Can variation in standard metabolic rate explain context-dependent performance of farmed Atlantic salmon offspring?

Escaped farmed Atlantic salmon interbreed with wild Atlantic salmon, leaving offspring that often have lower success in nature than pure wild salmon. On top of this, presence of farmed salmon descendants can impair production of wild‐type recruits. We hypothesize that both these effects connect with farmed salmon having acquired higher standard metabolic rates (SMR, the energetic cost of self‐maintenance) during domestication. Fitness‐related advantages of phenotypic traits associated with both high SMR and farmed salmon (e.g., social dominance) depend on environmental conditions, such as food availability. We hypothesize that farmed offspring have an advantage at high food availability due to, for example, dominance behavior but suffer increased risks of starvation when food is scarce because this behavior is energy‐demanding. To test these hypotheses, we first compare embryo SMR of pure farmed, farmed‐wild hybrids and pure wild offspring. Next, we test early‐life performance (in terms of survival and growth) of hybrids relative to that of their wild half‐siblings, as well as their competitive abilities, in semi‐natural conditions of high and low food availability. Finally, we test how SMR affects early‐life performance at high and low food availability. We find inconclusive support for the hypothesis that domestication has induced increased SMR. Further, wild and hybrid juveniles had similar survival and growth in the semi‐natural streams. Yet, the presence of hybrids led to decreased survival of their wild half‐siblings. Contrary to our hypothesis about context‐dependency, these effects were not modified by food availability. However, wild juveniles with high SMR had decreased survival when food was scarce, but there was no such effect at high food availability. This study provides further proof that farmed salmon introgression may compromise the viability of wild salmon populations. We cannot, however, conclude that this is connected to alterations in the metabolic phenotype of farmed salmon

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2021 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslakshar vurdert innslaget av rømt oppdrettslaks i 195 vassdrag i 2022. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 122 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 131 elver.Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt OppdrettslakspublishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio

Escape history and proportion of farmed Atlantic salmon Salmo salar on the coast and in an adjacent salmon fjord in Norway

To gain more knowledge about escaped farmed salmon Salmo salar in the wild, we investigated the proportion of escapees, body length at escape, proportion escaped as smolts/post-smolts (≤300 mm) and number of winters in the wild (winter zones in the growth pattern in the scale samples) in catches on the Norwegian coast and in an adjacent fjord from 2013 to 2017. The mean proportion of escapees was higher on the coast (26%) than in the fjord (4%), and escapees caught on the coast had a slightly larger mean body length at escape (607 mm) than in the fjord (557 mm). However, the mean proportion escaped as smolts/post-smolts did not differ significantly be tween the coast (8%) and the fjord (11%). There was also no significant difference in the mean proportion of farmed salmon with 1 or more winter zones after escape (50% on the coast and 56% in the fjord). The proportions of escapees with 1, 2, 3 or 4 winter zones after escape were 28, 20, 2 and 0.4% in catches on the coast and 30, 21 and 4% in catches in the fjord, respectively. This study found that the proportion of escapees was considerably higher in coastal waters than in the fjord. Escapees consisted of farmed salmon from several escape events over several years, and approximately 50% of the escapees had one or more winter zones after escape. Thus, escaped farmed salmon may pose a threat to wild salmon populations for several years after the escape event. Atlantic salmon · Escapees · AquaculturepublishedVersio

Overvåking av rømt oppdrettsfisk i elver om høsten 2013

Det uveide gjennomsnittet for innslaget av rømt oppdrettslaks var 17,7 % i prøver fra 33 elver høsten 2013. Dette er noe opp fra 2012 men ikke signifikant forskjellig i en test mot samme elver undersøkt i 2012 og heller ikke i tilsvarende tester mot ett og ett av årene 2006-2011. I årene siden 2006 har det uveide gjennomsnittet av andelen rømt oppdrettslaks i de 25-42 vassdragene vi har prøver fra, ligget på 11-18 %. Våre undersøkelser siden 1989 viser at andelen rømt oppdrettslaks om høsten i elvene lå over 20 % (uveid gjennomsnitt over elver) fra 1989 til 1998, og at det siden 1999 har vært forholdvis stabilt i intervallet 11-18 %. Medianverdien, dvs. den verdien hvor halvparten av elvene har høyere andel rømt oppdrettslaks, og resten har lavere andel, var 8,6 % i 2013. Medianverdiene lå med to unntak over 15 % i årene fra 1989 til og med 1997, og har med to unntak ligget under 10 % i årene fra 1998 til og med 2013

vig operette 3 felvonásban - írták Haffner és Geneé Richard - zenéjét szerzette Strausz János

Városi Szinház. Debreczen, 1911 május 13-án, szombaton. Komlóssy Emma fellépte.Debreceni Egyetem Egyetemi és Nemzeti Könyvtá

Overvåkning av rømt oppdrettslaks i Trøndelag og Nordmøre etter rømminger fra lokalitetene Håbranden, Hofsøya, Omsøyholman og Edøya II høsten 2020

Ambjørndalen, V., Aronsen, T. & Næsje T.F. & 2021. Overvåkning av rømt oppdrettslaks i Trøndelag og Nordmøre etter rømminger fra lokalitetene Håbranden, Hofsøya, Omsøyholman og Edøya II høsten 2020. NINA Rapport 2015. Norsk institutt for naturforskning. På grunn av rømming av oppdrettslaks (27.08) og mistanke om rømming (13.09) fra Ocean Far-ming AS (Håbranden) og rømming fra Lerøy Midt AS (Hofsøya 16.08., Omsøyholman 22.08. og Edøya II 28.08.) høsten 2020, ble det igangsatt overvåkning i en rekke vassdrag og ved tre sjølokaliteter i Midt-Norge. Ved første rømming var gjennomsnittsstørrelsen på fisken fra lokalitet Håbranden 5,3 kg. Fra andre rømmingsepisode forelå det ingen informasjon om fiskens størrelse. Størrelsen på fisken som rømte fra lokalitetene Hofsøya, Omsøyholman og Edøya II var i snitt mellom 1 til 2,1 kilo. Variasjonen i størrelsen på fisken er ikke kjent, og det er forventet at gjennomsnittslengde og vekt vil variere og trolig overlappe mellom lokalitetene. Antall rømte laks fra rømmingen(e) ved Håbranden er ukjent, men det ble meldt inn gjenfangst av 39 individer fra selskapet. Antallet rømt fisk fra Lerøy Midt AS sine lokaliteter er foreløpig ukjent, men det er meldt om gjenfangst av 95 og 3 individer fra henholdsvis Omsøyholman og Edøya II. På grunnlag av de nevnte rømmingene påla Fiskeridirektoratet miljøovervåking i følgende 17 vassdrag: Teksdalselva, Oldenelva, Stordalselva, Norddalselva, Steinsdalselva, Namsen, Årgårdselva, Bogna, Oksdøla, Salvassdraget, Grytelva, Lakselva, Orkla, Gaula, Nidelva, Nordelva og Skauga. Det ble utarbeidet en overvåkningsplan for regionen og totalt ble det undersøkt og rapportert fra 35 vassdrag og tre overvåkningslokaliteter i sjøen. I forkant av pålegget fra Fiskeridirektoratet, hadde NINA planlagte aktiviteter i flere vassdrag, blant annet i forbindelse med det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks og bestandsovervåkning med lys eller drivtelling som metoder. Disse vassdragene og aktivitetene ble inkludert i overvåkningsplanen, ettersom den rømte oppdrettslaksen kunne ha vandret opp i vassdragene høsten 2020. Det ble også satt i gang høstfiske med stang, overvåkningsundersøkelser ved lysfiske, drivtelling og garn i vassdrag der det ikke var planlagte aktiviteter før rømmingene. Det ble videre mottatt data fra andre aktører (Skandinavisk Naturovervåkning og Ve-terinærinstituttet), herunder videoovervåkning, drivtelling og skjellprøver fra sport- og høstfiske. Den årlige sjøovervåkningen med kilenot og krokgarn i Trondheimsfjorden, Namsfjorden og i Vikna ble i tillegg utvidet og inkludert i de aktuelle undersøkelsene. I forbindelse med det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks som koordineres av Havforskningsinstituttet, hadde NINA ansvaret for innsamlingen av skjellprøver fra Aursunda, Bogna, Gaula, Orkla, Namsen, Nordfolla, Salvassdraget, Steinsdalselva, Teksdalselva, Surna og Årgårdsvassdraget. Undersøkelsene i disse vassdragene ble styrket ved forlengelse av høstfiske eller ekstra innsats i høstfiske eller lysfiske. I tillegg til de allerede pågående høstfiskeundersøkelsene ble ytterligere fire vassdrag inkludert i høstfiskeovervåkningen; Oldenelva, Skauga, Steinkjervassdraget og Verdalselva. Det ble totalt fanget 116 oppdrettslaks i de overvåkede elvene høsten 2020. Disse oppdrettslaksene var fordelt på 13 vassdrag. Fra høstfiske ble det totalt samlet inn 674 skjellprøver av laks, og den totale andelen av rømt oppdrettslaks i høstfiske var 9,2 % (62 av 674). Totalt ble det ved drivtelling, overvåkningsfiske, lysfiske og videoovervåkning observert eller fanget 29 antatt oppdrettslaks (basert på visuell klassifisering fra drivtelling og videoovervåkning og skjellanalyse fra overvåkningsfiske og lysfiske) fordelt på 11 vassdrag blant de overvåkede elvene i 2020. Det ble også fanget totalt 22 oppdrettslaks under uttaksfiske fordelt på fire vassdrag. Antall vintre i sjøen etter rømming kunne bestemmes med skjellanalyse for 90 av de 116 oppdrettslaksene fanget i elvene. Majoriteten av disse (80 av 90) ble vurdert som nyrømte. Med forbehold om at kun gjennomsnittsvekten til fisken i merdene er kjent, ikke størrelsesvariasjonen, kan 30 av de nyrømte individene stamme fra Håbranden og 35 fra Lerøy Midt AS basert på fiskenes fangsttidspunkt, lengde og vekt. Resterende individer ble vurdert til å sannsynligvis ikke stamme fra de kjente rømmingene på grunnlag av fangsttidspunkt, rømmingstidspunkt og størrelse (lengde og/eller vekt). Det ble fanget totalt 11 oppdrettslaks i den perioden av sportsfiskesesongen som var aktuell med hensyn til rømmingene fra følgende elver: Gaula (n = 3), Nordfolla (n = 1), Salsvassdraget (n = 5), Teksdalselva (n = 2). Basert på fangsttidspunkt, lengde og vekt kan det ikke utelukkes at to av de nyrømte individene stammet fra Håbranden og én av dem fra Lerøy Midt AS. Rømt oppdrettslaks ble også undersøkt ved kilenotfiske i Trondheimsfjorden og ved kilenot og krokgarnfiske i Namsfjorden og ved Kvaløya i Vikna kommune. Antall og andel oppdrettslaks fanget i sjø ble bestemt ved skjellanalyse etter dato for første registrerte rømming (Hofsøya 16.08.2020) og utgjorde 44,9 % av fangsten (22 oppdrettslaks av totalt 49 laks). I Namsenfjorden ble det fanget 5 oppdrettslaks av totalt 11 laks (45,5 % rømt oppdrettslaks). I Trondheimsfjorden ble det fanget 14 oppdrettslaks av totalt 21 laks (66,7 % rømt oppdrettslaks). I Vikna ble det fanget totalt 5 oppdrettslaks av totalt 21 laks, men på grunn av manglende skjellprøver fra sep-tember og oktober, ble kun 3 oppdrettslaks av totalt 17 laks verifisert med skjellanalyse (17,6 % rømt oppdrettslaks). Basert på skjellanalysen hadde 18 av 22 oppdrettslaks fanget i sjøovervåk-ningen (f.o.m. 16.08) rømt inneværende år. Disse individene var fordelt på Namsenfjorden (n = 3), Trondheimsfjorden (n = 14) og Vikna (n = 1). Totalt kan 8 av disse, basert på fangsttidspunkt, lengde og vekt, ha stammet fra rømmingene fra Håbranden, mens 8 nyrømte oppdrettslaks med mindre kroppsstørrelse kan ha stammet fra rømmingene til Lerøy Midt AS. Fordi lengde og vekt kan variere mye mellom individ fra de ulike rømmingslokalitetene, vil det være relativt stor usikkerhet knyttet til vurderingene av hvilken lokalitet den enkelte fisken har rømt fra. Størrelsesfordelingen og rømmingstidspunktet vil imidlertid kun gi en indikasjon på mulig opphav

Sex in murky waters: algal induced turbidity increases sexual selection in pipefish

Algal-induced turbidity has been shown to alter several important aspects of reproduction and sexual selection. However, while turbidity has been shown to negatively affect reproduction and sexually selected traits in some species, it may instead enhance reproductive success in others, implying that the impact of eutrophication is far more complex than originally believed. In this study, we aimed to provide more insight into these inconsistent findings. We used molecular tools to investigate the impact of algal turbidity on reproductive success and sexual selection on males in controlled laboratory experiments, allowing mate choice, mating competition, and mate encounter rates to affect reproduction. As study species, we used the broad-nosed pipefish, Syngnathus typhle,a species practicing male pregnancy and where we have previously shown that male mate choice is impaired by turbidity. Here, turbidity instead enhanced sexual selection on male size and mating success as well as reproductive success. Effects from mating competition and mate encounter rates may thus override effects from mate choice based on visual cues, producing an overall stronger sexual selection in turbid waters. Hence, seemingly inconsistent effects of turbidity on sexual selection may depend on which mechanisms of sexual selection that have been under study. Significance statement Algal blooms are becoming increasingly more common due to eutrophication of freshwater and marine environments. The high density of algae lowers water transparency and reduces the possibility for fish and other aquatic animals to perform behaviors dependent on vision. We have previously shown that pipefish are unable to select the best partner in mate choice trials when water transparency was reduced. However, fish might use other senses than vision to compensate for the reduction in water transparency. In this study, we found that when fish were allowed to freely interact, thereby allowing competition between partners and direct contact between the fish, the best partner was indeed chosen. Hence, the negative effects of reduced water visibility due to algal blooms may be counteracted by the use of other senses in fish. Climate change . Eutrophication . Syngnathidae . Baltic Sea . Sex-role reversa