Choral Societies and Nationalism in Europe (Volume 9)

This wide-ranging contribution to the study of nationalism and the social history of music examines the relationship between choral societies and national mobilization in the nineteenth century. From Norway to the Basque country and from Wales to Bulgaria, this pioneering study explores and compares the ways choral societies influenced and reflected the development of national awareness under differing political and social circumstances. By the second half of the nineteenth century, organized communal singing became a primary leisure activity that attracted all layers of society. Though strongly patriotic in tone, choral societies borrowed from each other and relied heavily on prominent German or French models. This volume is the first to address both the national and transnational significance of choral singing. Contributors are: Carmen De Las Cuevas Hevia, Jan Dewilde, Tomáš Kavka, Anne Jorunn Kydland, Krisztina Lajosi, Joep Leerssen, Sophie-Anne Leterrier, Jane Mallinson, Tatjana Marković, Fiona M. Palmer, Karel Šima, Andreas Stynen, Dominique Vidaud, Ivanka Vlaeva, Jozef Vos, Gareth Williams, Hana Zimmerhaklová

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

Posthumanistiske muligheter og transhumanistiske blindspor i det antropocene

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.publishedVersio

Intonasjon i norsk som framandspråk : tyske studentars realisasjon av intonasjon i norsk

Masteroppgave i nordisk språk og litteratur- Universitetet i Agder, 2012Dette er ei oppgåve som er skriven om intonasjon i norsk som framandspråk. Målet med oppgåva har vore å forsøka å seia noko om kva tyske studentar som studerer norsk ved eit tysk universitet, gjer intonasjonsmessig sett når dei snakkar norsk. Materialet som er analysert, består av lydopptak av 4 tyske studentar som les om lag 60 på førehand utarbeidde norske rammesetningar som inneheld ulike testord. I oppgåva har eg ved hjelp av tre forskingsspørsmål forsøkt å seia noko meir om intonasjonen til informantane: 1. Kva slags intonasjonskonturar produserer tyske studentar i møte med norsk? 2. Finst det nokon sams trekk ved intonasjonskonturane i materialet til den einskilde informanten eller på tvers av informantane? 3. Korleis samsvarar det dei gjer med det norske systemet slik det faktisk er? Eg har nytta ein analyse som har teke utgangspunkt i AP-ar, aksentfrasar. Ein AP strekk seg frå ei hovudtrykkstaving fram til neste hovudtrykkstaving. Ved å ta utgangspunkt i ein analyse basert på ei inndeling i AP-ar, var eg ute etter å få språklege storleikar som gjorde at eg kunne samanlikna likt med likt. I arbeidet med denne oppgåva fann eg at det er skilnad på kva slags intonasjonskonturar informantane produserer (L*H-, H*L-,L*HL-,H*LH- og flate konturar), og at det kan vera ulike årsaker til variasjonen i intonasjonen til informantane. Vidare fann eg tendensar i den einskilde informanten sitt materiale, samstundes som eg fann tendensar i materialet på tvers av informantane. Eit viktig funn var at det som skjer i intonasjonen hjå informantane ofte må studerast på ytringsplan og ikkje berre på AP-plan. Dette gjeld særleg i møte med dei flate konturane. Det er vanskeleg å seia korleis det informantane gjer, korresponderer med det norske systemet slik det er, men trekk ved intonasjonen til informantane gjer at me assosierer dei med trekk frå vestnorsk/ nordnorsk eller austnorsk. Eg har i denne oppgåva teke for meg eit fagfelt som ikkje er særleg utforska. Arbeidet er på den måten eit nybrotsarbeid, og kan nok til tider kanskje bera preg av dette. Likevel er det eit arbeid som eg meiner har synt interessante funn ved intonasjon i norsk som framandspråk, og peika på visse teoretiske utfordringar i møte med eit slikt materiale

I felt so white : Sámi racialization, indigeneity, and shades of whiteness

Author's accepted version (postprint). This is an Accepted Manuscript of an article published by University of Minnesota Press in NAIS Journal of the Native American and Indigenous Studies Association. Available online: https://www.jstor.org/stable/10.5749/natiindistudj.6.2.0110?seq=1This article explores how whiteness and race are understated, but still relevant, categories of identification in Sápmi today. I use autoethnography in combination with qualitative data as a strategy to challenge the silence around whiteness and critically investigate its status as unmarked majority position. With concepts from feminist, post-colonial, and anti-racist theory, I discuss how the social construction, categorization, and embodied practices of “race” are part of being Sámi even today. I argue that the old ideologies about the Sámi as a distinct race still are implicit in everyday life as well as in research, and that there is a need for a theoretical debate about these issues both in academia and in society in general. Whiteness studies is a field of research that has emerged, where researchers focus on the social identity and location of whiteness, and the often taken-for granted privilege of whiteness ((Frankenberg 1993, McIntosh 2004, Roediger 1992, Lipsitz 1995, Berg, Flemmen, and Gullikstad 2010, Dyer 2016, Rothenberg 2008, Bonds and Inwood 2016) sharing some perspectives with critical race theory (Crenshaw 1995, Delgado and Stefancic 2012). Whiteness in this perspective is more than a skin color. It is a political and cultural term that signifies status, power, and character (Perkins 2004), a place from which people look at themselves, at other and at society, and a cultural practice (Frankenberg 1993), and a social and historical identity and an epistemically and salient and ontologically real entity that have survived it constantly changing boundaries (Alcoff 2006, 2015). The topic of race and racism is an ambiguous and complex issue in Sápmi today. On the one hand, there is a history of colonization and racialization of the Sámi people, with race biology and racist politics starting from the mid 1800s to mid 1900s, defining the Sámi as a primitive and exotic race of Asian origin, rather than as white Europeans (Kyllingstad 2012).acceptedVersio

Les principals aportacions feministes a l'anàlisi de la tecnologia

Resumen En aquest article s'analitzen els diferents corrects d'anàlisi de la teconologia junt amb i es aportacions que han fet les feministes a les diferents interpretacions i es destaca com les seves contribucions han ajudat a construir una visió més compelta de la realitat social, a la egada que han fet avançar la corrent dominant

Kønsforskellens monstrøsitet - Kønsbarrierer i Akademia, et ugyldigt problem

The article discusses the problem of gender barriers in Danish Academia suggesting that this might not be a problem at all or at least not a problem pre-existing interpretations of it. By using a discourse-oriented approach to the problem, the article shows how gender barriers become an invalid problem in Academia - leaving attempts to solve the problem illegitimate or even incomprehensible

Unfolding the Landscape of Conflict

This study aims to examine the role of the United Nations Fund for Women (UNIFEM) in upholding women's rights by helping victims of sexual violence in the Darfur region of Sudan. By extension, it explores whether the organisation provided an effective example of a feminist groups in the face of this issue. This research is descriptive, using qualitative methods. The data taken is based on relevant books, academic journals, and online material. The analytical tools used are the concepts of feminism and international cooperation. The results of this research show that, when attempting to solve the problem of sexual violence in Darfur, UNIFEM came to the aid of victims, collaborating with local institutions in the area. This resulted in positive outcomes for sexual violence victims in Darfur, though UNIFEM continues to face several challenges.   Keywords: Feminism, Sexual Violence, Conflict, UNIFE