Pengembangan Kualitas ProdukRendang Sintesis Texturized Vegetable Protein (TVP) Dengan Bahan Baku Dasar Jantung Pisang, Jamur Tiram Dan Daun Singkong Sebagai Bahan Penganti Daging

Penelitian ini dilakukan untuk menguji pengunaan jantung pisang, jamur tiram, dan daun singkong sebagai bahan penganti daging pada rendang dengan sembilan perlakuan konsentrasi yang berbeda pada setiap produk. Metode penelitian mengunakan pendekatan kuantitatif, jenis penelitian ini adalah penelitian eksperimen, meliputi tahap(1) pembuatan rendang sintetis(2) pengujian kualitas produk dengan pengujian organoleptik pada 20 panelis terlatih dan 30 konsumen mumum dengan mengunakan pengujian ANOVAdan LSD. (3) uji hedonik dua sampel menggunakan uji Turkey, (4) uji daya tahan simpan. (5) uji daya terima konsumen dan(6) uji gizi berdasarkan DKBM (daftar komposisi bahan makanan). Hasil penelitian menujukan bahwa perlakuan pada rendang sintetis TVP untuk jantung pisang, jamur tiram dan daun singkong disukai oleh panelis. Dinilai dari lima karakteristik yakni warna, aroma, rasa, testur dan dan penampilan produk dengan skala 5.Dengan penambahan TVP pada jantung pisang, jamur tiram dan daun singkong sebagai bahan penganti daging sintetis dapat menghasilkan produk rendang yang layak secara kualitas produ

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health -Scientific Opinion of the Panel on biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/.Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio

Inferring neutral winds in the ionospheric transition region from atmospheric-gravity-wave traveling-ionospheric-disturbance (AGW-TID) observations with the EISCAT VHF radar and the Nordic Meteor Radar Cluster

Atmospheric gravity waves and traveling ionospheric disturbances can be observed in the neutral atmosphere and the ionosphere at a wide range of spatial and temporal scales. Especially at medium scales, these oscillations are often not resolved in general circulation models and are parameterized. We show that ionospheric disturbances forced by upward-propagating atmospheric gravity waves can be simultaneously observed with the EISCAT very high frequency incoherent scatter radar and the Nordic Meteor Radar Cluster. From combined multi-static measurements, both vertical and horizontal wave parameters can be determined by applying a specially developed Fourier filter analysis method. This method is demonstrated using the example of a strongly pronounced wave mode that occurred during the EISCAT experiment on 7 July 2020. Leveraging the developed technique, we show that the wave characteristics of traveling ionospheric disturbances are notably impacted by the fall transition of the mesosphere and lower thermosphere. We also demonstrate the application of using the determined wave parameters to infer the thermospheric neutral wind velocities. Applying the dissipative anelastic gravity wave dispersion relation, we obtain vertical wind profiles in the lower thermosphere.</p

Risk assessment on import of Australian redclaw crayfish to Norway. Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

Source at https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/assessmentofriskstoanimalhealthandbiodiversityfromimportandfarmingofaustralianredclawcrayfish.4.2375207615dac0245aee2789.html.Main message: It seems unlikely that the Australian red claw clayfish will establish reproductive populations under Norwegian climate conditions, but hitchhiker organisms and infectious agents could potentially follow the import, and unless managed, may pose risks to biodiversity and aquatic animal health. This is the conclusion in a risk assessment from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM)

Risk assessment on import of Australian redclaw crayfish to Norway. Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

publishedVersio

The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio