Economic and biological figures from Norwegian fisheries – 2023

Fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv har stor merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla også i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt samstundes som norske fiskarar får ein rettvis del av bestandar som vi forvaltar saman med andre land. Vidare er det naturleg nok heilt sentralt at verdien av den fisken som vert henta ut av havet kan aukast samstundes som fangstkostnadene vert redusert. Vi får ofte spørsmål om korleis vi forventar at verdiskapinga frå fisket vil bli i framtida. Dette er det vanskeleg å seie noko eksakt om, men ved å studere fortida kan vi i alle høve sjå om det finnes trendar eller utviklingslinjer i dei tilhøva som påverkar verdiskapinga. Innleiinga gir ei oversikt over korleis heftet er sett saman.publishedVersio

Forvaltningen av sjøkreps i Norge

Rapport fra arbeidsgruppe med medlemmer fra Havforskningsinstituttet, Møreforsking AS og FiskeridirektoratetSjøkreps, Nephrops norvegicus, er en nær slektning av vanlig hummer med utbredelse langs kysten av Norge fra svenskegrensen og nord til Troms. Fisket etter sjøkreps er i stor grad uregulert. Den fangstes kommersielt med teiner og trål, og blir i økende grad fangstet av fritidsfiskere med teiner. Det er begrenset kunnskap om bestandssituasjonen, særlig i nordlige deler av Nordsjøen og langs kysten, og det er usikkert hvordan økt uttak og interesse for sjøkreps påvirker sjøkrepsressursen. For å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag til en bærekraftig forvaltning av sjøkreps, har Fiskeridirektoratet nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å kartlegge status for bestand og fiskeri, samt å vurdere behovet for eventuelle reguleringstiltak. Resultatet fra gruppens arbeid presenteres i denne rapporten med følgende oppsummering og tilrådninger: Videoundersøkelser fra Skagerrak viser en nedgang i bestanden for sjøkreps, mens tre bestandsindekser for norsk økonomisk sone i Nordsjøen viser motstridende trender. Tettheten av kreps er lavere i Skagerrak og Norskerenna sammenlignet med norskekysten nord for Stad. Sjøkrepsen er også mindre i det førstnevnte området. Dette tyder på at bestanden nord for Stad er i god forfatning. Kunnskapsgrunnlaget for bestanden i norsk sone i Nordsjøen samt i de norske kystarealene er imidlertid begrenset; kystbestanden overvåkes ikke og det gis ikke forvaltningsråd. Norske trålfangster av sjøkreps ligger på et lavt nivå. Det kommersielle teinefisket, særlig i Møre og Romsdal, er derimot økende og det samme gjelder sannsynligvis for fritidsfisket med teiner, men her mangler det data. Gitt det økende fiskepresset langs kysten bør det innføres bedre overvåking av bestand og fiskeri. En slik overvåking er imidlertid komplisert og arbeidskrevende. I rapporten vurderer arbeidsgruppen mulige tiltak som kan innføres for å øke kunnskapen om innsats og fangst, begrense redskapskonflikter og påfølgende tap av redskap, og å begrense bi-dødelighet. Noen tiltak vurderes kun for fritidsfiskere, noen kun for yrkesfiskere og noen felles for begge grupper. Kort oppsummert tilrår gruppen at det innhentes mer data fra fritidsfisket etter sjøkreps og at det innføres krav til bruk av fluktåpninger i teiner som er satt for fangst av sjøkreps. Tiltak som redskapsbegrensning er et virkemiddel som kan vurderes dersom oppdaterte data viser høyere beskatningstrykk. Lokale reguleringer kan være virkemidler som kan innføres med høyt konfliktnivå, men at dagens situasjon krever oppdatert kunnskap om dette skal innføres.publishedVersio

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2023

Rapporten gir kortfattet informasjon om norsk akvakulturproduksjon. Informasjon om samtlige arter presenteres i heftet. Opplysningene er gruppert, der laks og regnbueørret er en gruppe, andre fiskearter er en gruppe, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder er en gruppe og alger en gruppe.publishedVersio

Kartleggingsmetodikk for sårbar natur ved søknad om akvakultur i sjø

publishedVersio

Lønnsomhetsundersøkelser for laks og regnbueørret 2022

I rapporten presenteres viktige lønnsomhetsmål som driftsmargin, fortjeneste og produksjonskostnader. Resultatene er gruppert på henholdsvis selskap med settefiskproduksjon og selskap med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret. Rapporten presenterer kun gjennomsnittsresultater.publishedVersio

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2022

Kortfattet informasjon om norsk akvakulturproduksjon. Informasjon om samtlige arter presenteres i heftet. Opplysningene er gruppert, der laks og regnbueørret er en gruppe, andre fiskearter er en gruppe, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder er en gruppe og alger er en gruppe.publishedVersio

Economic and biological figures from Norwegian fisheries – 2022

Fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv har stor merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla også i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt samstundes som norske fiskarar får ein rettvis del av bestandar som vi forvaltar saman med andre land. Vidare er det naturleg nok heilt sentralt at verdien av den fisken som vert henta ut av havet kan aukast samstundes som fangstkostnadene vert redusert. Vi får ofte spørsmål om korleis vi forventar at verdiskapinga frå fisket vil bli i framtida. Dette er det vanskeleg å seie noko eksakt om, men ved å studere fortida kan vi i alle høve sjå om det finnes trendar eller utviklingslinjer i dei tilhøva som påverkar verdiskapinga. Innleiinga gir ei oversikt over korleis heftet er sett saman.publishedVersio

Fiskeriaktivitet i havbruk til havs- områdene Trænabanken, Frøyabanken nord og Norskerennen sør

I 2019 fikk Fiskeridirektoratet bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet om å i samarbeid med Havforskningsinstituttet kartlegge og identifisere aktuelle områder for havbruk til havs. Av totalt 27 områder som ble vurdert i 2019 ble 11 områder pekt på som aktuelle kandidater for konsekvensvurdering. Høsten 2021 ga Nærings- og fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet i oppgave å, på bakgrunn av de 11 områdene som ble pekt på i 2019, om å foreslå tre områder for konsekvensvurdering for havbruk til havs. I juli 2022 anbefalte Fiskeridirektoratet konsekvensvurdering av områdene Trænabanken, Frøyabanken nord og Norskerennen sør. Disse områdene ble så vedtatt i Statsråd i november samme år. Fiskeridirektoratet ble så bedt om å levere et utredningsprogram for områdene og i den forbindelse er det besluttet å lage en rapport som beskriver fiskeriene på disse områdene.publishedVersio

Evaluering av tilsyn med virksomhetenes risikostyring ved avlusingsoperasjoner

Fiskeridirektoratet startet i 2021 en kampanje i hele landet med tilsyn med virksomhetenes risikostyring i forbindelse med avlusingsoperasjoner. Denne evalueringsrapporten oppsummerer resultater fra de 15 tilsynene som var utført per september 2022 og en vurdering av om målene som var satt for kampanjen er nådd på en god og effektiv måte. Det er enighet i at dette har vært et omfattende og komplekst tilsyn som har krevd en del ressursbruk. Det er enighet om at kartleggingsspørsmålene burde vært gjennomført på en annen måte, både med tanke på tidsbruk og behov for kompetanse. Resultatene fra tilsynene viser at det ble gitt avvik på alle forskriftskravene i IK-Akva § 5 tredje ledd, totalt 48 avvik. De to som skiller seg ut med flest avvik er kravene gitt i IK-Akvakultur § 5 tredje ledd bokstav e «fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene», der to tredjedeler av tilsynene gav avvik og bokstav f «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene» der nesten ni av ti gav avvik. Tilsynene viser at det er behov for forbedring og kompetanseheving i virksomhetenes risikostyring.publishedVersio

Tareproblem kystnært

Formålet med toktet var finne løsninger for å redusere problemet med tang og tare som kan blokkere sorteringsristene ved fiske etter reker. Det rapporteres fra fiskerne som fisker på kysten av Nordsjøen og Skagerrak at de mister reke under vinterfisket pga. tare som fester seg i risten og reduserer seleksjonseffekten. Fiskeridirektoratet gir dispensasjoner fra å benytte sorteringsrist i områder og perioder på grunn av dette problemet. Under toktet ble det gjort undervanns filmopptak av sorteringsristene for å bekrefte/avkrefte hvorvidt tang og tare var et problem under fiske. Det ble testet ut forskjellige vinkler på ristene. Forsøkene ble gjort om bord i reketråleren M/S «Brattholm» (avbildet over) både med dobbeltrål og enkeltrål. Funnene blir presentert i rapporten.Erfaringene fra dette toktet viser oss at det var nødvendig å innhente kunnskap om det kystnære rekefisket i sør. Resultatene fra forsøkene viser at tareproblematikken ikke er av et omfang som tilsier at det er noen gode grunner for å gi fritak fra bruk av rist. En kan selvfølgelig ikke utelukke at det kan være områder som er verre enn andre mht. tare, men vi klarte ikke å finne noen områder hvor taren skapte problemer for fangsteffektiviteten. Forsøket ble gjennomført i områder som det har vært rapportert problemer med tang/tare. Vi gjennomførte alle trålhal med kamera montert for filming av ristene under fiske. Observasjonene vi gjorde viser at tang/tare ikke kommer bak på risten før etter fangstoperasjonen er ferdig og trålen er på vei til overflaten. Dette kan være grunnen til at mange fiskere tenker at de har hatt tang/tare på risten gjennom hele trålhalet når det i realiteten ikke kommer på risten før i slutten av halet. Toktet har også vist at det kan gjøres mye forbedringer på ristseksjonen for å optimalisere fangsteffektiviteten. Blant annet er ledepanelet ikke utformet for å kunne gi maksimal effekt av seleksjonsflaten til sorteringsristen. Det har også vist seg at maksimum vinkel som er satt i henhold til gjeldende regelverk er optimal i forhold til å holde tilbake reker og samtidig slippe ut fisk o.a. som kan legge seg på ristene. Seleksjonsfordelen en tenker en får ved å ha for bratt vinkel på ristene får lett motsatt effekt når fisk o.a. legger seg på risten. Alt i alt et vellykket tokt!publishedVersio