THE REPRESENTATION OF BALI NINE EXECUTION CASE

This study investigates the representation of Bali Nine Execution Case in The Jakarta Post and The ABC by employing ideological square which is proposed by Van Dijk (2000). The analysis focuses on two semantic macro-strategies of positive self-presentation and negative other-presentation which are realized through the use of discursive strategies. Qualitative descriptive method is used to analyze how the Bali Nine Execution Case is represented in the two newspapers. Two articles from each newspaper become the sample of analysis to conduct the study. The findings show that The ABC and The Jakarta Post represent the same issue differently. The use of discursive strategies plays fundamental role in the representation of Bali Nine Execution Case. In representing the issue, The ABC uses a lot of discursive strategies, such as hyperbole, victimization and dramatization as the most frequent strategies to form the positive self-presentation and negative other-presentation. On the other hand, only several discursive strategies are found in The Jakarta Post’s articles, such as disclaimer and vagueness as the most frequent strategies. Moreover, The Jakarta Post only creates the form of positive self-presentation, which is different from how The ABC represents the issue. Another finding reveals that there is ideology implied behind the representation of Bali Nine Execution Case in each newspaper. Partiality is found in The ABC, while neutrality is found in The Jakarta Post.; Penelitian ini bertujuan untuk menginvestigasi bagaimana representasi dari kasus eksekusi Bali Nine dalam koran The Jakarta Post dan The ABC dengan menggunakan teori ideological square dari Van Dijk (2000). Penelitian ini berfokus pada dua semantic makro strategi, yaitu positive self-presentation dan negative other-presentation yang terlihat melalui penggunaan discursive strategy. Metode deskriptif kualitatif digunakan untuk menganalisis bagaimana kasus eksekusi Bali Nine direpresentasikan di dalam kedua koran tersebut. Dua artikel dari masing-masing koran menjadi sampel penelitian ini. Dari hasil penelitian, terlihat bahwa The ABC dan The Jakarta Post merepresentasikan isu yang sama secara berbeda. Penggunaan discursive strategy menjadi hal yang penting dalam merepresentasikan kasus eksekusi Bali Nine. Dalam merepresentasikan isu ini, The ABC menggunakan banyak discursive strategy seperti hyperbole, victimization dan dramatization untuk membuat positive self-presentation dan negative other-presentation. Sementara itu, The Jakarta Post hanya menggunakan beberapa discursive strategy seperti disclaimer dan vagueness. The ABC hanya menggunakan bentuk positive self-presentation dalam merepresentasikan isu eksekusi, hal ini berbeda dari bagaimana The ABC merepresentasikan isu ini. Hasil lain dari penilitian ini ialah ditemukannya ideologi dari masing-masing koran yang didapat dari representasi kasus eksekusi Bali Nine

Designing a surveillance program for early detection of alien plants and insects in Norway

Naturalized species of alien plants and animals comprise < 3% of biodiversity recorded in Norway but have had major impacts on natural ecosystems through displacement of native species. Encroachment of alien species has been especially problematic for coastal sites close to transport facilities and urban areas with high density housing. The goal of our field project was to design and test a surveillance program for early detection of alien species of vascular plants and terrestrial insects at the first phase of establishment in natural areas. In our 3-year project (2018–2020), we sampled 60 study plots in three counties in the Oslofjord region of southern Norway. Study plots (6.25 ha) were selected by two criteria: manual selection based on expert opinion (27 plots) or by random selection based on weights from a hotspot analysis of occurrence of alien species (33 plots). Vascular plants were surveyed by two experienced botanists who found a total of 239 alien species of vascular plants in 95 rounds of surveys. Insects and other invertebrates were captured with a single Malaise trap per site, with 3–4 rounds of repeated sampling. We used DNA-metabarcoding to identify invertebrates based on DNA extractions from crushed insects or from the preservative media. Over 3500 invertebrate taxa were detected in 255 rounds of sampling. We recorded 20 alien species of known risk, and 115 species that were new to Norway, including several ‘doorknocker’ species identified by previous risk assessments. We modeled the probabilities of occupancy (ψ) and detection (p) with occupancy models with repeated visits by multiple observers (vascular plants) or multiple rounds of sampling (insects). The two probabilities covaried with risk category for alien organisms and both were low for species categorized as no known or low risk (range = 0.052–0.326) but were higher for species categorized as severe risk (range = 0.318–0.651)... Arthropods · DNA-metabarcoding · Early detection · Invasive · Invertebrates · Occupancy models · Rapid response · Study design · Vascular plantsDesigning a surveillance program for early detection of alien plants and insects in NorwaypublishedVersio

Stakeholders' perspectives on the operationalisation of the ecosystem service concept : Results from 27 case studies

The ecosystem service (ES) concept is becoming mainstream in policy and planning, but operational influence on practice is seldom reported. Here, we report the practitioners' perspectives on the practical implementation of the ES concept in 27 case studies. A standardised anonymous survey (n = 246), was used, focusing on the science-practice interaction process, perceived impact and expected use of the case study assessments. Operationalisation of the concept was shown to achieve a gradual change in practices: 13% of the case studies reported a change in action (e.g. management or policy change), and a further 40% anticipated that a change would result from the work. To a large extent the impact was attributed to a well conducted science-practice interaction process (>70%). The main reported advantages of the concept included: increased concept awareness and communication; enhanced participation and collaboration; production of comprehensive science-based knowledge; and production of spatially referenced knowledge for input to planning (91% indicated they had acquired new knowledge). The limitations were mostly case-specific and centred on methodology, data, and challenges with result implementation. The survey highlighted the crucial role of communication, participation and collaboration across different stakeholders, to implement the ES concept and enhance the democratisation of nature and landscape planning. (C) 2017 Published by Elsevier B.V.Peer reviewe

Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune

Endrestøl, A. & Often, A. 2022. Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune. NINA Rapport 2074. Norsk institutt for naturforskning. Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune er et nasjonalt verdifullt område, både hva gjelder kultur- og naturhistorie. Eikehagen inneholder blant annet 20 gravhauger fra jernalderen (19 rundhauger og 1 rundrøys). Eikehagen ved Søndre Berg er sannsynligvis nasjonalt sett en av de mest verdifulle lokalitetene for den utvalgte naturtypen «hule eiker». Eikehagen ved Søndre Berg ble tidlig betraktet som en potensiell lokalitet for eremitt Osmoderma eremita etter at denne ble gjenfunnet i Norge i 2008. Enten som en faktisk lokalitet, historisk eller som potensiell utsettingslokalitet. Eremitt er en stor, brunsvart bille i familien skarabider, som lever i gamle, hule løvtrær. Arten er vurdert som truet i store deler av Europa. Det er søkt etter eremitt på lokaliteten fra 2012 til 2017, men uten at den er påvist. I 2017 ble det besluttet å introdusere eremitt til Søndre Berg. Individer er siden satt ut der årlig, og arten er nå trolig etablert der. Den vil forhåpentligvis også kunne spre seg til andre trær på lokaliteten. For å presist kunne beskrive skjøtselstiltak for hvert enkelt tre og artens eventuelle spredning, var det nødvendig å merke alle trærne, samt å kartlegge trærne basert på standardisert eikeovervåking. Dermed kan man også følge utviklingen av disse eiketrærne over tid. Totalt ble det merket og kartlagt 99 levende sommereik (Quercus robur) ved Søndre Berg. I tillegg ble det koordinatfestet 82 ask (hvorav tre var antatt døde eller døende), 10 osp, sju seljer, to svartor, én spisslønn, fem døde stående eik, og tre stående døde grantrær. Totalt ble det kartlagt 86 trær med 200 cm i omkrets eller mer, samt tre trær over 95 cm i omkrets og hule, noe som gir hele 89 eiketrær som faller innenfor forskriften om «hule eiker» som utvalgt naturtype, og som da gis A-verdi i denne undersøkelse. Totalt 41 trær ble ansett som hule. 59 av trærne anses som vitale - for de resterende 29 trærne var i underkant av 50 % av kronen ansett som vital. Kartlegging av eikehagen ved Søndre Berg har bekreftet tidligere undersøkelsers konklusjoner om at dette er en svært verdifull lokalitet. Det anbefales at de enkelte eiketrærne følges opp med nødvendig skjøtsel for å hindre brekkasje og vindfall, og at lokaliteten sikres rekruttering av eik via inngjerding av småtrær for å hindre at de beites

Planter i Slottsparken, Oslo

Often, A. 2011. Planter i Slottsparken, Oslo. - NINA Rapport 751. 47 s.Sommer og høst 2011, på oppdrag for Det kongelige hoff, ble plantelivet i Slottsparken, Oslo kart-lagt (225 dekar). Dette skjedde i forbindelse med at deler av parken denne sommeren ble skjøttet som blomstereng. Nitten plenområder ble ikke slått før ut i august. Dermed kunne floraen på hver flekk registreres noenlunde fullstendig. Hvert område ble undersøkt flere ganger i løpet av sommeren for å få mest mulig fullstedige plantelister. Det ble funnet 185 taksa (det vil si arter, underarter og varieteter) av karplanter. Slottsparken er ganske godt dokumentert med gamle planteinnsamlinger, noe som muliggjorde en sammenligning av dagens artsmangfold med hva som har vokst her tidligere – tilbake til ca 1850. I alt 27 tidligere funne taksa ble ikke gjenfunnet i 2011. Til sammen er det dermed dokumentert 212 tak-sa av karplanter i parken. Sommeren 2011 ble det funnet gode forekomster av en bartegrasart Polypogon cf. viridis. Denne arten er tidligere knapt funnet i Norge. Det ble i 2011 funnet én rød-listet art, nemlig smånesle Urtica urens (vurdert som VU i siste rødliste). Fra gammelt av er det funnet fire andre rødlistede arter: Bulmeurt Hyoscyamus niger (EN Sterkt truet, sist sett 1951), muserumpe Myosurus minimus (NT Nær truet, sist sett 1914), vårveronika Veronica verna (VU Sårbar, siste sett 1900) og småvasskrans Zannichellia palustris ssp. palustris (EN Sterkt truet, sist sett ca 1900). Den sjeldne arten rosekattost Malva alcea ble gjenfunnet i Slottsparken. Den ble registrert her i perioden 1889-1926, men var ikke påvist de siste 85 år. Det er noen spesielle, plantede trær i Slottsparken. De botanisk mest interessante er fransklønn Acer monspessulanum, tempeltre Ginko biloba, begge på nordsiden av Slottet, samt en svært gammel parkhagtorn Crataegus laevigata og en gedigen, trolig plantet skogalm Ulmus glabra ssp. glabra, begge de to siste i Dronningparke

Kartlegging og forslag til skjøtselsplan for strandmaurløve, strandmurerbie, og strandtorn på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune.

Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Kartlegging og forslag til skjøtselsplan for strandmaurløve, strandmurerbie, og strandtorn på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune. NINA Rapport 1550. Norsk institutt for naturforskning. Sandbakken på Jomfruland i Kragerø kommune har lenge vært anerkjent som en spesiell lokalitet med et spesielt artssamfunn av sjeldne og rødlistede karplanter og insekter knyttet til spesielt rik sanddynemark. I de seinere år er det også registrert flere tilsvarende, rødlistede sopparter her. Sandbakken ble vernet som naturreservat i 2006. Naturreservatet er senere opphevet, da området ble innlemmet i Jomfruland nasjonalpark i 2016. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i 2018 i oppdrag av styret for Jomfruland nasjonalpark å gjøre supplerende kartlegging av strandmaurløve Myrmeleon bore, strandmurerbie Osmia maritima og strandtorn Eryngium maritimum på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune, samt å utarbeide et forslag til skjøtselsplan for disse tre artene der. Sandbakken ble besøkt 13. juni 2018. I tillegg ble det gjort en liten supplerende undersøkelse 8. juli 2018. Alle individer av de over nevnte artene ble plottet ved hjelp av Qfield (for Android) og enkelte fotodokumentert. Det ble også utarbeidet en kryssliste av samtlige karplanter innenfor tidligere Sandbakken naturreservat. Hele 1230 fangstgroper av strandmaurløve ble registrert innenfor et område på omkring 7,6 daa. Noen delområder utmerker seg med svært høy tetthet av fangstgroper. Vi klarte ikke å påvise noen individer av strandmurerbie. Totalt påviste vi 21 individer av strandtorn innenfor området fra Øytangen (fra det inngjerdtede beitet) til og med Sandbakken. Helt generelt kan man si at tilstanden for strandmaurløve er meget god, tilstanden for strandmurerbie er ukjent, og tilstanden for strandtorn er dårlig. Vi anbefaler ingen konkrete tiltak for strandmaurløve på det nåværende tidspunkt, gitt at situasjonen for denne arten må anses som meget bra på Sandbakken. Derimot er det spesielt viktig å få avklart situasjonen for strandmurerbie, og gjort både tiltak for og kartlegging av, den arten. Tiltak for den vil trolig også gagne strandmaurløve. Vi anbefalinger også videre overvåking, ex-situ bevaring, samt habitatforbedrende tiltak (herunder luking rundt eksisterende planter) og utplanting av strandtorn. Vi anbefaler videre å overvåke gjengroingen av sanddynemarka. Spesielt viktig er det å bekjempe spredningen av fremmede arter, som rynkerose og balsampoppel, men også naturlige arter som osp.Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Mapping and a proposed management plan for Myrmeleon bore, Osmia maritima and Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality. NINA Report 1550. Norwegian Institute for Nature Research. Sandbakken at Jomfruland in Kragerø municipality has long been recognized as a special site with a special species community of rare and redlisted plants and insects, associated with the rich sand dune-sandy grassland habitats. Recently, also redlisted fungi have been documented from here. Sandbakken was protected as a nature reserve in 2006. The nature reserve was subsequently abolished when the area was incorporated into the Jomfruland National Park in 2016. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) was commissioned by the board of Jomfruland National Park in 2018 to do supplementary mapping of two insects and one vascular plant; the antlion Myrmeleon bore, the bee Osmia maritima and the plant sea holly (seaside eryngo) Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality and to suggest a management plan for these three species there. Sandbakken was visited on 13. June 2018. In addition, a small supplementary survey was conducted on 8. July 2018. All individuals of the above mentioned species were plotted using Qfield (for Android) and some individuals photo-documented. A list of all the vascular plants at the former Sandbakken nature reserve was also noted. A total of 1230 pits of Myrmeleon bore were recorded within an area of about 7.6 daa. Some sub-areas are characterized by very high density of pits. We were unable to find any individuals of Osmia maritima. In total, we detected 21 individuals of Eryngium maritimum in the area from Øytangen (south of the fence) to (including) Sandbakken. In general, it can be concluded that the condition for Myrmeleon bore is very good, the condition for Osmia maritima is unknown and the condition for Eryngium maritimum is poor. We do not recommend any concrete measures for Myrmeleon bore now, given that the situation for this species must be considered very good at Sandbakken. On the other hand, it is particularly important to clarify the situation for Osmia maritima and initiate both measures and surveys of that species. Measures for Osmia maritima will probably also benefit Myrmeleon bore. For Eryngium maritimum, we recommend further monitoring, ex-situ conservation, as well as habitat enhancing measures (including weeding around existing individuals) and supplementary planting of Eryngium maritimum. We further recommend monitoring the overgrowing of the beach meadow. It is particularly important to fight the spreading of alien species, such as Rosa rugosa and Populus balsamifera, but and natural species such as Populus tremula

Planter i Slottsparken, Oslo

Often, A. 2011. Planter i Slottsparken, Oslo. - NINA Rapport 751. 47 s.Sommer og høst 2011, på oppdrag for Det kongelige hoff, ble plantelivet i Slottsparken, Oslo kart-lagt (225 dekar). Dette skjedde i forbindelse med at deler av parken denne sommeren ble skjøttet som blomstereng. Nitten plenområder ble ikke slått før ut i august. Dermed kunne floraen på hver flekk registreres noenlunde fullstendig. Hvert område ble undersøkt flere ganger i løpet av sommeren for å få mest mulig fullstedige plantelister. Det ble funnet 185 taksa (det vil si arter, underarter og varieteter) av karplanter. Slottsparken er ganske godt dokumentert med gamle planteinnsamlinger, noe som muliggjorde en sammenligning av dagens artsmangfold med hva som har vokst her tidligere – tilbake til ca 1850. I alt 27 tidligere funne taksa ble ikke gjenfunnet i 2011. Til sammen er det dermed dokumentert 212 tak-sa av karplanter i parken. Sommeren 2011 ble det funnet gode forekomster av en bartegrasart Polypogon cf. viridis. Denne arten er tidligere knapt funnet i Norge. Det ble i 2011 funnet én rød-listet art, nemlig smånesle Urtica urens (vurdert som VU i siste rødliste). Fra gammelt av er det funnet fire andre rødlistede arter: Bulmeurt Hyoscyamus niger (EN Sterkt truet, sist sett 1951), muserumpe Myosurus minimus (NT Nær truet, sist sett 1914), vårveronika Veronica verna (VU Sårbar, siste sett 1900) og småvasskrans Zannichellia palustris ssp. palustris (EN Sterkt truet, sist sett ca 1900). Den sjeldne arten rosekattost Malva alcea ble gjenfunnet i Slottsparken. Den ble registrert her i perioden 1889-1926, men var ikke påvist de siste 85 år. Det er noen spesielle, plantede trær i Slottsparken. De botanisk mest interessante er fransklønn Acer monspessulanum, tempeltre Ginko biloba, begge på nordsiden av Slottet, samt en svært gammel parkhagtorn Crataegus laevigata og en gedigen, trolig plantet skogalm Ulmus glabra ssp. glabra, begge de to siste i Dronningparke

Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune

Endrestøl, A. & Often, A. 2022. Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune. NINA Rapport 2074. Norsk institutt for naturforskning. Eikehagen ved Søndre Berg i Tønsberg kommune er et nasjonalt verdifullt område, både hva gjelder kultur- og naturhistorie. Eikehagen inneholder blant annet 20 gravhauger fra jernalderen (19 rundhauger og 1 rundrøys). Eikehagen ved Søndre Berg er sannsynligvis nasjonalt sett en av de mest verdifulle lokalitetene for den utvalgte naturtypen «hule eiker». Eikehagen ved Søndre Berg ble tidlig betraktet som en potensiell lokalitet for eremitt Osmoderma eremita etter at denne ble gjenfunnet i Norge i 2008. Enten som en faktisk lokalitet, historisk eller som potensiell utsettingslokalitet. Eremitt er en stor, brunsvart bille i familien skarabider, som lever i gamle, hule løvtrær. Arten er vurdert som truet i store deler av Europa. Det er søkt etter eremitt på lokaliteten fra 2012 til 2017, men uten at den er påvist. I 2017 ble det besluttet å introdusere eremitt til Søndre Berg. Individer er siden satt ut der årlig, og arten er nå trolig etablert der. Den vil forhåpentligvis også kunne spre seg til andre trær på lokaliteten. For å presist kunne beskrive skjøtselstiltak for hvert enkelt tre og artens eventuelle spredning, var det nødvendig å merke alle trærne, samt å kartlegge trærne basert på standardisert eikeovervåking. Dermed kan man også følge utviklingen av disse eiketrærne over tid. Totalt ble det merket og kartlagt 99 levende sommereik (Quercus robur) ved Søndre Berg. I tillegg ble det koordinatfestet 82 ask (hvorav tre var antatt døde eller døende), 10 osp, sju seljer, to svartor, én spisslønn, fem døde stående eik, og tre stående døde grantrær. Totalt ble det kartlagt 86 trær med 200 cm i omkrets eller mer, samt tre trær over 95 cm i omkrets og hule, noe som gir hele 89 eiketrær som faller innenfor forskriften om «hule eiker» som utvalgt naturtype, og som da gis A-verdi i denne undersøkelse. Totalt 41 trær ble ansett som hule. 59 av trærne anses som vitale - for de resterende 29 trærne var i underkant av 50 % av kronen ansett som vital. Kartlegging av eikehagen ved Søndre Berg har bekreftet tidligere undersøkelsers konklusjoner om at dette er en svært verdifull lokalitet. Det anbefales at de enkelte eiketrærne følges opp med nødvendig skjøtsel for å hindre brekkasje og vindfall, og at lokaliteten sikres rekruttering av eik via inngjerding av småtrær for å hindre at de beites.Endrestøl, A. & Often, A. 2022. The oak forest at Søndre Berg in Tønsberg municipality. NINA Report 2074. Norwegian Institute for Nature Research. The oak forest at Søndre Berg in Tønsberg municipality is an area of national value, both regarding its cultural and natural history. The oak forest contains, among other things, 20 burial mounds from the Iron Age. The oak forest at Søndre Berg is probably one of the most valuable localities for the selected nature type «hollow oaks» nationally. The oak forest at Søndre Berg was quickly considered a potential locality for the Hermit beetle Osmoderma eremita after the species was rediscovered in Norway in 2008. Either as an actual locality, historical locality or as a potential introduction site. The Hermit beelte is a large, brownish-black beetle in the scarab family, which lives in old, hollow deciduous trees. The species is considered endangered in large parts of Europe. The oak forest at Søndre Berg has been surveyed in regards to the Hermit beetle in the period 2012-2017, without it being detected. In 2017, it was decided to introduce the Hermit beetle to Søndre Berg. Additional individuals have been released there annually since then, and the species is now probably established on the site. It will hopefully spread to other trees there. To be able to accurately describe management measures for individual trees and the species' possible expansion, there was a need to register and permanently mark all the trees. Based on this, it was decided to mark all the oaks, as well as to survey these trees based on a standardized oak monitoring scheme. This will also allow for monitoring the development of these oaks over time. A total of 99 living common oaks (Quercus robur) were marked and mapped at Søndre Berg. In addition, 82 ash trees were mapped (three of which were assumed to be dead or dying), 10 aspens, seven willows, two alders, one maples, five dead standing oaks, and three dead standing Norway spruce. A total of 86 trees were 200 cm in circumference or more, and three trees were over 95 cm in circumference and hollow, which gives a total of 89 oaks that fall within the definition given in the regulation for the selected nature type «hollow oaks», and therefore given an A-value in this survey. A total of 41 trees were considered hollow. 59 of the trees were considered vital - the remaining 29 trees were considered to have less than 50 % vital crowns. The survey of the oak forest at Søndre Berg has confirmed previous studies concluding that this is a very valuable locality. It is recommended that the individual oaks are followed up with necessary management measures to prevent breakage and windfall, and that the site is ensured recruitment of oaks through fencing of small trees to prevent them from being grazed

Kartlegging og overvåking av fremmede skadelige arter i Norge

Å kartlegge og overvåke fremmede skadelige arter medfører ulike utfordringer avhengig av om man opererer i terrestrisk, limnisk eller marint miljø. Målet med prosjektet har vært å peke på hva som er hovedutfordringene i de tre naturmiljøene når introduksjoner av fremmede arter skal registreres og senere overvåkes. For hvert naturmiljø er de to viktigste vektorene for introduksjoner valgt ut til grundigere behandling. Forslag til registrerings- og overvåkings­aktiviteter knyttet både opp mot eksisterende overvåkingsprogrammer og forslag til nye aktiviteter er presentert. Handlingsplaner og tiltak er kun kommentert i generelle vendinger

Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Nedre Reindøl, Reindølsætrin og Svartdalsætrin i Lesja kommune

Jordhøy, P. & Often, A. 2015. Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Nedre Reindøl, Reindølsætrin og Svartdalsætrin i Lesja kommune. NINA Rapport 1188. 25 s.+ vedlegg. I samband med ivaretaking av naturbeitemark inngår biologisk kartlegging for å ha oversyn over utvikling og trong for skjøtsel. Områda vart kartlagt fyrste gong i 1996 og 2007. Setrane i Lesja er elles skildra i Einbu og Kjelland (1988). På grunn av ein kald og fuktig forsommar var blomstringa i 2015 relativt sein, slik at tidspunktet for feltkartlegginga av karplanter, 11.-12. au-gust, var etter måten gunstig. Artslister for karplanter for kvart område vart utarbeidd på grunn-lag av funne artar. Områda som vart kartlagt består av naturbeitemark med vekslande grad av attgroing, men betydelege areal er halde i hevd grunna kontinuerleg beiting frå husdyr over lang tid. Naturbeitemarka er heilt avhengig av tradisjonell husdyrbeiting for å bli halde i hevd frametter. Der det er mest attgroing tilrår vi noko rydding av einer og bjørk, slik kan ein ta vare på mest mogleg av det opphavelege preget på seternær naturbeitemark. Lesja kommune, Oppland fylke, flora, naturbeitemark, kartlegging av biologisk mangfal