Analyzing stage and duration of Anglo-Chinese business-to-business relationships

This is the post-print version of the final paper published in Industrial Marketing Management. The published article is available from the link below. Changes resulting from the publishing process, such as peer review, editing, corrections, structural formatting, and other quality control mechanisms may not be reflected in this document. Changes may have been made to this work since it was submitted for publication. Copyright @ 2010 Elsevier B.V.The manuscript reports on a study aimed at analyzing a series of relational variables derived from the Western industrial buyer–seller relationship and Chinese guanxi literature. The findings based on data collected from over 200 Taiwanese trading firms reveal that buyer's perceptions of organizational trust, communication, cooperation, social bonding and the saving of face are higher in Anglo-Chinese relationships that venture beyond the short-term. It is also found that cooperation, social bonding and performance are greater in those b2b relationships surveyed that are relatively more mature than in emerging states. The findings also reveal that relationship duration and stage have a significant moderating effect on various Inter-organizational and Interpersonal–Outcome relationships. Several managerial implications are extracted to help Western firms better manage their international relations, as well as help new exporting firms penetrate such well-established guanxi networks

What makes outsourcing effective - a transaction-cost economics analysis

This study extends the discussion of Transaction Cost Economics (TCE) and outsourcing to the selection of governance mechanisms for an effective outsourcing transaction. Specifically, our objective is to provide a better understanding as to how firms follow up on their outsourcing decisions to enhance manufacturing competitiveness through the governance mechanism, such as contract and relational adaptation (buyer-supplier cooperation). A TCE-based outsourcing model is developed to depict the relationships among key TCE variables, transaction attributes, governance mechanisms, and manufacturing competitiveness. Based on the data collected from 969 manufacturing plants in 17 countries, we found significant mediated effects from contractual clauses and relational adaptation. Firms in our sample rely on either or both types of governance mechanisms to safeguard uncertainties and opportunism inherent in outsourcing, which enhances manufacturing competitiveness. The important managerial and research implication is that, for making an outsourcing decision, it is insufficient to merely examine the transaction attributes without recognising how various forms of governance mechanisms can be implemented to enhance outsourcing effectiveness

God ledelsespraksis i endringsprosesser : Eksempler på hvordan ledere har gjort endringsprosessen til en positiv erfaring for de ansatte

I 2005 startet prosjektet "Gode ledere i offentlig sektor" i regi av Nordisk Ministerråd og SINTEF Teknologi og samfunn, Ny praksis. Målsettingen med prosjektet var å få mer kunnskap om hva som kjennetegner godt lederskap i en vellykket omstillingsprosess, dvs en omstillingsprosess som de ansatte opplever som hensiktsmessig, positiv, og utviklende for arbeidsmiljøet og daglig arbeidssituasjon. I denne rapporten presenteres seks læringshistorier, som hver beskriver en omstillingsprosess, de ansattes opplevelse av lederens rolle og lederens egne refleksjoner om sitt lederskap. Dataene i læringshistoriene er hentet fra i alt 59 dybdeintervjuer av ledere og deres medarbeidere. Noen av de mest tydelige funnene var at de gode lederne i disse casene - samtidig som de implementerer endringen - benytter seg av anledningen til å fokusere på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og dyrker de positive sidene ved de ansattes arbeidshverdag. Den gode lederen bevisstgjør og involverer de ansatte i det som skjer via flere ulike kanaler, samtidig som hun eller han beskytter dem fra unødvendig støy, slik at de får både tid og energi til å utføre de ordinære arbeidsoppgavene sine. Lederne i disse læringshistoriene trives godt med omstilling, og har klare mål og visjoner med den omstillingsprosessen de gjennomfører

Koronakrisen og kultursektoren: endringer i aktivitet i mars og april 2020

Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner