"Jeg er jo ingen karriereveileder; jeg er studieveileder." Studieveilederes opplevelse av egen profesjonsidentitet i et karriereveiledningsperspektiv

Denne masteroppgaven undersøker hvordan studieveiledere i høyere utdanning forstår og forhandler sin profesjonsidentitet i lys av karriereveiledning som fagfelt. Studien springer ut av en interesse for hvordan karriereveiledning foregår i praksis, også i roller der det ikke nødvendigvis er eksplisitt formulert som en del av mandatet. Med utgangspunkt i fire kvalitative intervjuer med studieveiledere ved et norsk universitet, analyseres hvordan karriereveiledning inngår i deres arbeid, hvordan grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning trekkes, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes for videre profesjonalisering. Funnene viser at karriereveiledning i stor grad skjer implisitt og integrert i studieveiledernes daglige arbeid, ofte uten at det kalles karriereveiledning. Samtalene berører like fullt sentrale temaer som valg, overganger, livsmestring og fremtidsrefleksjon. Grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning er flytende, og studieveilederne gjør løpende vurderinger av hva som hører til deres rolle. Samtidig uttrykker flere usikkerhet rundt forventninger, begrepsbruk og hva slags kompetanse som kreves. Denne grensetilstanden preger profesjonsidentiteten, som fremstår som sårbar og fragmentert. Studien viser også at studieveilederrollen preges av manglende formalisering og anerkjennelse. Det finnes ingen nasjonal utdanning for studieveiledere, og stillingstittelen og arbeidsoppgavene varierer betydelig mellom institusjoner. Dette vanskeliggjør utviklingen av en felles profesjonsidentitet og kan forstås som en barriere for profesjonalisering. Samtidig uttrykker informantene behov for utviklingsmuligheter, kollegiale fellesskap og en tydeligere faglig plattform – noe som tyder på at det finnes et ønske om profesjonalisering nedenfra. Oppgaven konkluderer med at studieveilederrollen rommer et uutnyttet potensial som karriereveilederrolle. Profesjonalisering bør ikke nødvendigvis innebære rigid standardisering, men kan handle om å gi økt anerkjennelse, tilgang til utvikling og rom for refleksjon i praksis. Studien bidrar med ny kunnskap om et lite belyst yrkesfelt og peker på behovet for videre forskning, særlig knyttet til studentenes perspektiver og institusjonelle rammevilkår.This master's thesis explores how study counsellors in higher education understand and negotiate their professional identity in light of the field of career guidance. The study arises from an interest in how career guidance is practiced in roles where it is not necessarily defined as part of the formal mandate. Based on four qualitative interviews with academic advisors at a Norwegian university, the thesis analyses how career guidance is integrated into their work, how boundaries between academic and career advising are drawn, and what possibilities and challenges exist for further professionalization. The findings show that career guidance is often provided implicitly and integrated into the study counsellor’s daily work, even if it is not explicitly labelled as such. The conversations frequently touch upon key themes such as decision-making, transitions, life mastery, and future reflection. The boundaries between academic advising and career guidance are fluid, and advisors continuously assess what belongs within their role. At the same time, several express uncertainties about expectations, terminology, and the competencies required. This boundary situation influences their professional identity, which appears vulnerable and fragmented. The study also highlights a lack of formalization and recognition of the advisor role. There is no national education or training specifically for academic advisors, and job titles and responsibilities vary widely between institutions. This makes it difficult to develop a shared professional identity and can be seen as a barrier to professionalization. However, the interviewees also express a desire for development opportunities, collegial communities, and a clearer professional platform—indicating that there is a wish for bottom-up professionalization. The thesis concludes that the role of study counsellors contains an untapped potential as a site of career guidance. Professionalization should not necessarily involve rigid standardization but could instead focus on increasing recognition, providing development opportunities, and supporting reflective practice. The study contributes new knowledge to an underexplored professional field and points to the need for further research—particularly into students’ perspectives and institutional frameworks

Vårdnadshavares upplevelser av synhabilitering En kvalitativ intervjustudie för att undersöka hur vårdnadshavare upplever sin delaktighet i sina barns habilitering och hur de önskar vara delaktiga

Under senare år har hälso- och sjukvården både i styrande dokument samt rekommenderade dokument ett arbetssätt som innebär att deras förhållningssätt ska vara patient och familjecentrerat. Under senare tid har Socialstyrelsen i Sverige ändrat sin beskrivning till att habiliteringen ska arbeta personcentrerat/familjecentrerat. Barnet/vårdnadshavaren ska ges möjlighet till delaktighet i sin synhabilitering. För att kunna arbeta familjecentrerat är förutsättningarna att det finns kunskap om hur vårdnadshavare upplever sin delaktighet i sitt barns/ungdoms synhabilitering. Syften med denna studien var att få en större förståelse hur vårdnadshavare upplevde sin delaktighet i sitt barns/ungdoms synhabilitering samt om de kunnat påverka sitt barns/ungdomshabilitering. För att få svar på dessa frågeställningar valdes en kvalitativ studie med narrativ inriktning ur ett hermeneutiskt perspektiv. Åtta intervjuer med vårdnadshavare till barn/ungdomar med synnedsättning genomfördes. Resultatet visade stor skillnad på vårdnadshavare som haft mycket insatser och deras upplevelser av delaktighet av synhabiliteringen, jämfört med de som haft färre insatser från synhabiliteringen. Resultatet visade att vårdnadshavare till barn/ungdomar som haft färre insatser beskrev delaktighet i mera praktiska termer där det kunde handla om att de var delaktiga i att bestämma när nästa besök på synhabiliteringen skulle ske eller val av glasögonbågar till sitt barn/ungdom. Medan de som haft mer insatser från synhabiliteringen beskrev delaktighet på ett ”djupare” plan där det handlade mer om relationen, kommunikation med personal på syncentralen eller delaktighet i insatser kring deras barn. Delaktighet uttrycktes alltså olika beroende på antalet genomförda insatser på syncentralen. Andra resultat som framkom var att vårdnadshavare upplevde det som mycket känslosamt att få besked om sitt barns/ungdoms synnedsättning. Att få information om sitt barns/ungdoms synnedsättning var viktigt för vårdnadshavare.In recent years, the health and medical services, both in governing documents and recommended documents, have a working method that means that their approach should be patient and family-centred. Recently, Socialstyrelsen in Sweden has changed its description to state that habilitation should work in a person-centred/family-centred manner. The child and guardian should be given the opportunity to participate in their visual habilitation. The purpose of this study therefore was to gain a greater understanding of how the guardian experienced their participation in their child/youth’s visual habilitation and whether they were able to influence their child or youth´s habilitation. To get answers to these questions, a qualitative study with a narrative focus from a hermeneutic perspective was chosen. Eight interviews with guardians of children/youths with visual impairment were conducted. The results showed a large difference between guardians of children and youths who had many interventions compared to those who had fewer visits. Those with a lower amount of interventions described participation in more practical terms such as, being involved in deciding when the next visit low vision-clinic would take place or choosing spectacle frames for their child or youth. While those who had more interventions from the vision rehabilitation unit described participation on a deeper level where relationship, communication with the staff at the vision centre or participation in interventions around their child were in focus. Participation was thus expressed differently depending on the number of interventions carried out at the vision centre. Other results that emerged were that guardians experienced it as very emotional to receive the news about their child or youth’s visual impairment. Nevertheless, receiving information’s and strategies to move forward and learn more about their childs/youth’s visual impermeant was therefore important for the guardian

Lederatferd og turnoverintensjon

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan ulike typer lederatferd påvirker ansattes indre motivasjon og turnoverintensjon i elektronikkbransjen, med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien (SDT). Jeg gjennomførte en kvantitativ studie blant 55 ansatte og analyserte hvordan behovsstøttende, behovshindrende og likegyldig lederatferd relaterer seg til de tre grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet, samt til indre motivasjon og turnoverintensjon. Resultatene viser at behovsstøttende lederatferd har en positiv sammenheng med behovstilfredsstillelse og indre motivasjon, og at dette indirekte reduserer turnoverintensjon. Behovshindrende og likegyldig lederatferd har motsatt effekt, gjennom økt behovsfrustrasjon og lavere motivasjon. Indre motivasjon viser seg å være en sentral medierende mekanisme i relasjonen mellom lederatferd og turnoverintensjon, og tilhørighet fremstår som spesielt viktig i denne sammenhengen. Funnene gir støtte til selvbestemmelsesteoriens sentrale antakelser, og har viktige praktiske implikasjoner. Organisasjoner bør særlig vektlegge å utvikle lederatferd som tilfredsstiller de grunnleggende psykologiske behovene, og skape arbeidsmiljøer som styrker ansattes indre motivasjon. Dette er avgjørende for å redusere turnoverintensjon og sikre bærekraftig bemanning i en konkurransepreget bransje.This master’s thesis investigates how different forms of leadership behavior influence employees’ intrinsic motivation and turnover intention within the electronics retail industry. Grounded in Self-Determination Theory (SDT), the study examines how need-supportive, need-thwarting, and indifferent leadership styles relate to the satisfaction of employees’ basic psychological needs autonomy, competence, and relatedness and how these factors, in turn, affect motivation and intention to leave the organization. The study is based on a quantitative survey of 55 employees, analyzing direct and indirect effects through correlation and mediation analyses. The findings indicate that need-supportive leadership is positively associated with psychological need satisfaction and intrinsic motivation, which subsequently lowers turnover intention. Conversely, need-thwarting and indifferent leadership behaviors are linked to increased need frustration, lower motivation, and stronger turnover intentions. Intrinsic motivation emerges as a key mediating variable, underscoring its role as both a protective factor and a central indicator of organizational health. The results support the theoretical propositions of SDT and highlight the importance of leadership behaviors that foster employees’ psychological growth. From a practical perspective, the study suggests that organizations should invest in leadership development and workplace environments that promote self-determination, mastery, and a sense of belonging, as a strategy to reduce employee turnover and enhance long-term engagement

Fysisk aktivitet og inkluderende læringsmiljø: Prosjektrapport

Bakgrunn: Den negative utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter, samt økt forekomst av mobbing, ensomhet og utenforskap i skolen, krever tiltak for at flere elever skal lære mer samt oppleve skolen som mer inkluderende. Fysisk aktiv læring er en læringsaktivitet som har stort potensiale for å møte begge disse behovene hos elevene, men lærere rapporterer at forståelsen for og opplæringen i konseptet må bedres. Formål: videreutvikle FAL som læringsprosess i teorifag i grunnskolen for å bidra til mer inkluderende klassemiljø og styrkede relasjoner elev-elev og lærer-elev. Metode: To skoler med lærere som hadde mer enn fire års erfaring i bruk av FAL ved prosjektstart, ble inkludert i studien. Aktivitetsnivå og innhold av FAL i 37 FAL-økter i 1.klasse, 5.klasse og 8.klasse (n=58) ble kartlagt gjennom akselerometer og strukturert observasjon. Elevers opplevelse av FAL ble observert gjennom deltakende observasjon og feltnotater om fire 2.klassingers kroppslige uttrykk i FAL-økter fra en to-ukersperiode. Empiri på lærernes perspektiver på FAL og skolevegring (n=3) ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervju. I tillegg ble det benyttet samarbeidsbasert aksjonsforskningsdesign med «det tredje rommet» som tilnærming for å utvikle en helhetlig forståelse for FAL. I dette arbeidet deltok tre lærere, en skoleleder og to forskere på møter mellom mars 2022 og mars 2023. Resultater: Kartleggingen av fysisk aktivitet viste at cirka 68% av FAL-øktene var uten bevegelse, mens 23% var lavintensiv fysisk aktivitet og 19% var moderat-til-høyintensiv fysisk aktivitet. Den høyeste intensiteten på FAL-øktene ble målt når aktivitetene ble gjennomført utendørs, i gymsal og/eller i trapper. Hovedbevegelsen i FAL var gange og løp, og majoriteten av aktivitetene ble organisert som ikke-kompetitive gruppeoppgaver. Observasjoner av elevers kroppslige uttrykk i FAL-øktene ble beskrevet i narrativ om kroppslige, romlige og relasjonelle opplevelser. Intervjuer med lærere viste at de anerkjente at deres tilrettelegging i FAL kunne øke motivasjon for deltakelse i undervisningen blant elever som sliter med skolevegring, og at lærerne gjennom FAL kunne understøtte autonomi, kompetanse og tilhørighet blant særlig disse elevene. Feltobservasjoner viste uklare skillelinjer mellom pedagogikk benyttet i FAL og pedagogikk benyttet ved andre undervisningsformer, men det er særlig strukturen i “teacher-learning” prosessen som er det sentrale pedagogiske aspektet i FAL. Gjennom seks møter i “det tredje rommet” ble en modell for FAL utviklet. Denne modellen består av 12 aspekter fordelt på de tre områdene “planlegging”, “organisering” og “evaluering”. Selv om FAL generelt oppleves som inkluderende for både elever og lærere, observerte vi at særlig elever i store kropper og som tydelig viser kroppslig utrygghet og misnøye ofte trakk seg vekk fra FAL-øvelsene. Blikk og vurderinger på kropp fra medelever, ofte ikke synlig for lærer, fremsto også som en katalysator for at disse elevene trakk seg vekk fra læringssituasjonen. Diskusjon og konklusjon: Funn fra studien viste at selve intensitetsfokuset på den fysiske aktiviteten kan tones ned og at fag og pensum bør ligge til grunn for valg av bevegelsesformer, intensitetsnivå, organiseringsformer og arena for FAL. Til tross for høy kompetanse i FAL blant lærerne, er det viktig å ha mer oppmerksomhet rundt de elevene som per i dag ikke opplever FAL som inkluderende og trygge læringsaktiviteter. FAL-modellen som ble utviklet i prosjektet må testes ut og evalueres i et variert utvalg av barne- og ungdomsskoler, slik at den kan optimaliseres som verktøy for lærere.publishedVersio

Limt til fortida, Ein studie i mellomaldersk steinlim med tjære, harpiks og bivoks

I denne avhandlinga prøver eg å gjenopplive ein utdøydd tradisjon, gjennom å rekonstruere dei synlege og usynlege sidene som utgjer grunnlaget i handverket. Arbeidet er basert på kjeldestudier og handverkeksperiment. Konserveringsarbeida utførde på mellomalderkonstruksjonar som inneber liming av stein, vert i dag hovudsakleg utførde ved bruk av epoxy eller akrylbaserte lim. Både Riksantikvaren og Bygghytta NDR (Nidarosdomens restaureringsarbeider) har uttrykt eit ønskje om å kunne nytta meir tradisjonelle metodar til limingsarbeida på mellomalderkonstruksjonar. Under restaureringarbeidene som vart utførde i forbindelse med Stavanger by og Stavanger domkyrkje sitt 900-årsjubileum, vart det oppdaga limingarbeid utførde på kleberstein, som vart datert attende til oppføringa av domkyrkja. Limrestar vart sende til analyse, der dei fant at limet mest truleg var laga av ei blanding av tjære, harpiks, bivoks og uorganisk materiale (truleg knust kleberstein). Tjærelimfunnet resulterte i at det vart oppretta eit forskingsprosjekt kalla STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR prosjektnummer 344868). Prosjektet går over 4 år, 2024 til 2028. Målet med prosjektet er å drive pionerforsking, ved å undersøkje kjelder, knytt til den historiske bruken av tjære som steinlim og å deretter å undersøkje tjæra/tjæreblandinga si potensielle bruk i steinkonservering, restaurering eller rekonstruksjon. Mitt bidrag til prosjektet i denne avhandlinga er ein forundersøking av ulike oppskrifter og blandingsforhold, påføringsmetodar og vraking av ulike tjære og/eller harpiksbaserte lim til bruk på kleberstein. Mi avhandling høyrer til handverksforskingsfeltet og tradisjonskunstfeltet. Min metode fell innanfor eksperimentell handverksforsking. I tillegg til dei praktiske forsøka, vert utfordringane med rådande krav og kriteria til lim nytta ved konserveringarbeida i Noreg diskutera utifrå moderne kulturvernsteori.In this thesis, I try to revive an extinct tradition by reconstructing the visible and invisible aspects that form the basis of the craft. The work is based on documentary studies and craft experiments. Conservation work carried out on medieval structures involving the use of adhesives is today mainly carried out using epoxy or acrylic-based adhesives. Both The Norwgian Drectorate for Cultural Heritage and Bygghytta NDR (Nidaros Cathedral's restoration work) have expressed a desire to be able to use more traditional methods for bonding work on medieval structures. During the restoration work carried out in connection with the 900th anniversary of the city of Stavanger and Stavanger Cathedral, an old kind of stone adhesive was discovered that dated back to the construction of the cathedral. The glue residue was sent for analysis, where it was found that the glue most likely consisted of a mixture of tar, resin, beeswax and inorganic material (probably crushed soapstone). The tar glue discovery resulted in the establishment of a research project called STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR project number 344868). The project runs over 4 years, from 2024 to 2028. The aim of the project is to conduct pioneering research by investigating sources related to the historical use of tar as a stone adhesive and then to investigate the potential use of the tar/tar mixture in stone conservation, restoration or reconstruction. My contribution to the project and what is described in this thesis is a preliminary investigation of different recipes and mixing ratios, application methods and labelling of various tar and/or resin-based adhesives for use on soapstone. My thesis belongs to the field of craft research and traditional arts and crafts. My method falls within experimental craft research. In addition to the practical experiments, the challenges of prevailing requirements and criteria for adhesives used on conservation works in Norway are discussed from the perspective of contemporary theory of conservation

Hvordan forsto norske leger årsaken til sykdom i det 19. århundret - en studie av norske tidsskrift i perioden 1840-1880

Oppdagelsen av bakterien Mycobacterium tuberculosis som direkte årsak til sykdommen tuberkulose, av Robert Koch i 1882, endret forståelsesrammene for sykdom så drastisk at endringen ofte blir omtalt som den bakteriologiske revolusjon. Forståelsen av sykdom før denne endringen, baserte seg på medisinske tradisjoner som ofte kan spores tilbake til antikken. Behandlingsmetoder, teorier om hvordan sykdom forplantet og hvordan sykdom spredte seg, fulgte tydelige tradisjonelle medisinske forståelsesrammer som kan gjenkjennes fra antikken. Mot slutten av 1700-tallet begynner tradisjonelle forståelsesrammer å bli utfordret. Forståelsen av verden, skulle begrunnes i vitenskap og rasjonelle analyser. Innenfor medisinhistorie kan 1800-tallet omtales som en slags overgangsperiode. Samtidig som nye teorier om årsaken til sykdom ble presentert og diskutert, var mye av de tradisjonelle sykdomsforståelsene til stede. Det er derfor av interesse å undersøke akkurat disse teoriene og debattene, i tiden hvor de største endringene i medisinsk historie tok plass. Kartleggingen av norsk medisinsk praksis er krevende. Mangelen på norske institusjoner for utdanning og praksis, gjorde at norsk medisinsk fagmiljø var lite. I første halvdel av 1800-tallet ser man tendenser til et voksende fagmiljø. Etableringen av et norsk universitet med et eget medisinsk fakultet, og byggingen av Rikshospitalet, la til rette for utviklingen av et helnorsk medisinsk fagmiljø med sterke internasjonale relasjoner. Et spørsmål som er relativt lite utforsket, er hvordan dette fagmiljøet forsto årsaken til sykdom. Ved å gjennomgå publikasjoner i landets viktigste, og eneste medisinske tidsskrift fra 1840-1884, Norsk Magazin for Lægevidenskapen, er det tydelig at årsaken til sykdom ikke er entydig. Teorier om soppsporer, arvelighet, smitte og miasma forteller om de mange utfordringene 1800-tallets leger sto ovenfor i sin samtid. Det fremkommer også at Norsk fagmiljø må anses som etablert mot midten av 1800-tallet. Publikasjoner i Magazinet, viser til et fagmiljø som baserte sine teorier på egen empiri og forskning. Selv om mye av forståelsesrammene for sykdom kom fra utlandet, var norske leger selvstendige i konklusjonene sine. Man kan derfor snakke om en sykdomsforståelse som kan omtales som særegen for Norge. Sykdomsforståelse i det 19. århundret, må forstås på premissene som var aktuelle i samtiden. Identiteten til en sykdom, kan derfor ikke sammenlignes før og etter bakteriologiens gjennombrudd, selv om det er snakk om samme sykdom. Det er dermed grunnlag for å hevde at for eksempel spedalskhet, som vi i dag omtaler som en bakteriell infeksjonssykdom, ble forstått som, og dermed hadde en identitet som, en arvelig sykdom i Norge på 1800-tallet.The discovery of the bacterium that causes tuberculosis by Robert Koch in 1882 transformed the conceptual frameworks of disease so profoundly that the change is often referred to as the bacteriological revolution. Prior to Koch’s discoveries, understandings of disease were rooted in medical traditions that can be traced back to antiquity. Approaches to treatment, and theories about how diseases developed and spread, were largely shaped by long-standing medical traditions rooted in antiquity. Toward the end of the 18th century, however, these traditional frameworks began to face increasing challenges. A growing emphasis on science and empirical investigation began to reshape how the natural world, and by extension, disease was understood. In the history of medicine, the 19th century can be seen as a period of transition: while new ideas about the causes of disease emerged and were actively debated, older explanatory models continued to hold sway. This makes it especially relevant to study the competing theories and ongoing debates during a time of profound transformation in medical thought. Mapping Norwegian medical practice during this period is challenging. The lack of institutions for education and clinical practice in Norway meant that the country had a limited medical professional environment. However, in the first half of the 19th century, signs of a growing professional community began to emerge. The establishment of a Norwegian university with a medical faculty, along with the construction of the national hospital (Rikshospitalet), laid the foundation for the development of a distinctly Norwegian medical profession capable of competing with other "enlightened" nations. One question that remains relatively unexplored is how this professional community understood the causes of disease. A review of publications in the country’s most important, and only, medical journal between 1840 and 1884, Norsk Magazin for Lægevidenskaben, reveals that the causes of disease were understood in highly ambiguous terms. Theories involving fungal spores, heredity, contagion, and miasma illustrate the numerous challenges 19th-century physicians faced in their time. The sources also suggest that by the mid-19th century, the Norwegian medical profession had become well established. Publications in Magazinet reflect a professional environment that based its theories on empirical observation and independent research. While much of the conceptual framework for understanding disease was influenced by developments abroad, Norwegian physicians arrived at their own conclusions. One can therefore speak of an understanding of disease that was, in some respects, unique for the Norwegian medical professional community. Understanding disease in the 19th century must be framed by the contemporary conditions of the time. The identity of a disease cannot be directly compared across the pre- and post-bacteriological eras, even when referring to the same condition. It is thus reasonable to argue that, for example, leprosy which today is classified as a bacterial infectious disease is regarded as a hereditary condition in 19th century Norway

Performance Analysis of Advanced Wells in Reservoirs Using CO2 Enhanced Oil Recovery; Simulations and Cost Estimation

This thesis encompasses the study of advanced wells applications in reservoirs using immiscible CO2 for enhanced oil recovery. The goal of this thesis is to analyze the performance of advanced wells in different simulated reservoir conditions and figure out the suitable option with high performance ability and cost effectiveness for real life implementation. The research begins with a detailed literature review of the methods, mechanisms, and fundamental parameters related to immiscible CO2 enhanced oil recovery. The literature review further explains the types and working principles of different advanced wells. The succeeding chapter contains the reservoir model, well model and simulation cases. The details of the parameters and completion scenarios has been documented in the chapter. With varying parameters, the difference in the oil recovery performance and impact on it by different advanced wells was assessed. The outcome of the computer aided simulations demonstrates that the oil recovery is heavily depend on the permeability and injection rate of CO2 in the reservoir. Furthermore, AICVs have been seen to have better performance in terms of oil extraction and cost effectiveness

Experiences of a Humanoid Robot-Led Physical Training Program for Home-Living Older Persons - A Qualitative Pilot Study

Maintaining good physical condition throughout life might reduce the risk of disease and improve older persons’ physical and mental health. Several positive outcomes in the care of home-living older persons have been linked to technological solutions such as humanoid robots. The aim of this study was to develop a humanoid robot-led physical exercise training program for home-living older persons and to explore eleven home-living older persons’ experiences of the program. Semi-structured interviews was held with the home-living older persons after their testing the program and transcribed interviews were analyzed by thematic analysis. The home-living older persons experienced the program as easy to follow and that the program might improve their mental well-being and social interactions. To positively influence older persons’ physical condition, more person-centered exercises and a more suitable robot should be included. Further development of humanoid robot-led physical exercise training programs is needed to ensure the usability of a similar programs in the context of older persons.publishedVersio

Kollegaveiledning for karriereveiledere. Aksjonsforskning i et oppfølgingstiltak

Karriereveiledere i oppfølgingstiltak møter på ulike problemstillinger, og veisøkere med varierte utfordringer. Kollegaveiledning er allikevel ofte tilfeldig og lite systematisert, noe som kan føre til at karriereveilederne står alene i krevende saker. Denne oppgaven undersøker hvordan kollegaveiledning kan bidra til å styrke det faglige fellesskapet blant karriereveiledere i et oppfølgingstiltak. Tittelen på oppgaven er «Kollegaveiledning for karriereveiledere», og denne aksjonsforskningen vil prøve å gi noen svar på hvordan karriereveilederne sammen kan utvikle et faglig fellesskap gjennom kollegaveiledning. Gjennom et aksjonsforskningsprosjekt har vi sett nærmere på hvordan strukturert kollegaveiledning kan styrke refleksjon, erfaringsdeling og profesjonell identitet blant karriereveilederne. Denne oppgaven tar utgangspunkt i et utviklingsprosjekt på en spesifikk arbeidsplass, der målet har vært å etablere en mer systematisk praksis for kollegaveiledning. Forskningen involverer reflekterende team, arbeid med SØT-modellen, refleksjonsnotater, logger, observasjonsskjemaer og samtaler med karriereveilederne for å belyse både muligheter og utfordringer ved kollegaveiledning. Funnene viser at kollegaveiledning kan være et nyttig verktøy for å bidra til utvikling og læring, både individuelt og i kollegiet. Kollegaveiledning kan bidra til økt trygghet i yrkesrollen, mer systematisk kunnskapsutvikling og et sterkere fellesskap på arbeidsplassen. Samtidig peker funnene på behovet for å utvikle en felles forståelse for hvorfor man jobber med kollegaveiledning, og et behov for struktur og organisering for å få gjennomført kollegaveiledning på arbeidsplassen. Oppgaven gir innsikt i hvordan aksjonsforskning kan brukes som metode for utvikling av praksis for karriereveiledere i et oppfølgingstiltak. Videre undersøker oppgaven hvordan arbeidsplassen har arbeidet med å sette kollegaveiledning på dagsordenen for å styrke det faglige fellesskapet.Career counselors in follow-up support programs encounter various challenges and meet clients who face difficult life situations. However, peer counseling is often incidental and lacks systematic structure, which again can leave career counselors alone in the decision making when handling demanding cases alone. This study explores how a more structured approach to peer counseling can strengthen the professional community amongst career counselors in a follow-up support program. The title of the study is «Peer counseling for the career counselors», and this dissertation seeks to find meaningful answers to how career counselors can collectively build a professional community through peer supervision. Through a research project, we have examined how structured peer counseling can enhance reflection and the sharing of knowledge and strengthen professional identity among career counselors. This study is based on a developmental project at a specific workplace, aiming to establish a more systematic practice for peer counseling. The research involves reflective teamwork, working with the “SWIT” model, reflection notes, logs, observation forms, and conversations with career counselors to highlight both the opportunities and challenges of this specific form of peer counseling. The findings indicate that peer counseling can be a valuable tool for fostering development and learning, both individually and within the team. It can contribute to increased confidence in the professional role, more systematic knowledge development, and a stronger sense of community in the workplace. At the same time, the study highlights the need for a shared understanding of the goal of peer counseling, as well as the necessity of structure and organization to implement it effectively. This study provides insight into how this form of research can be used as a method for developing career counseling practices in a follow-up support program. The study also explores how the workplace collaborated to prioritize peer counseling with an aim to enhance its professional community

Movement-Centred Pedagogy: Conceptualising physically active learning in Norwegian education

Background: Advancements in the field of physically active learning (PAL) during the past two decades have set the stage for this thesis. From an initial focus on physical activity levels and health outcomes, some parts of the PAL field have become oriented towards educational outcomes, such as pupils' cognitive performance and academic achievement (Norris et al., 2018; Watson et al., 2017). However, the field continues to be led by researchers with predefined parameters of interest, which can limit teachers' perspectives, pedagogy, and educational contexts (Donnelly et al., 2016; Vazou, 2019; Vazou et al., 2020). Against this background, this thesis was positioned in the educational part of the PAL field and aims to explore what forms PAL in primary schools in Norway. Furthermore, the thesis also aims to conceptualise a pedagogy with opportunities and purposes for integrating PAL into teaching. Conclusion: This thesis proposes that PAL is not a set of rigid rules that can be followed but one teaching method that centres pupils' education on physical activity and movement and can reprioritise the broader purposes of education. Moreover, the thesis also proposes that PAL is constantly renegotiated in the interface between policy, research and practice and is constituted for various purposes and processes. As such, the thesis concludes that there is a need to move beyond the previously predefined parameters of interests in health and the narrow vision of learning. Indeed, this conclusion supports that PAL could be renewed with the term “movement-centred pedagogy” to reflect better the broader perspectives of education and foreground teachers' pedagogical practices (Chalkley et al., 2023). To continue conceptualising PAL in the future, this thesis serves as a benchmark for foregrounding education and pedagogy as part of the PAL field and understanding PAL in the nexus between theory and practice and between researchers and teachers. Future research should continue to explore the pedagogical aspects of PAL and give more attention to pupils' perspectives of PAL as pedagogy.publishedVersio