Fysisk aktivitet og inkluderende læringsmiljø: Prosjektrapport

Abstract

Bakgrunn: Den negative utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter, samt økt forekomst av mobbing, ensomhet og utenforskap i skolen, krever tiltak for at flere elever skal lære mer samt oppleve skolen som mer inkluderende. Fysisk aktiv læring er en læringsaktivitet som har stort potensiale for å møte begge disse behovene hos elevene, men lærere rapporterer at forståelsen for og opplæringen i konseptet må bedres. Formål: videreutvikle FAL som læringsprosess i teorifag i grunnskolen for å bidra til mer inkluderende klassemiljø og styrkede relasjoner elev-elev og lærer-elev. Metode: To skoler med lærere som hadde mer enn fire års erfaring i bruk av FAL ved prosjektstart, ble inkludert i studien. Aktivitetsnivå og innhold av FAL i 37 FAL-økter i 1.klasse, 5.klasse og 8.klasse (n=58) ble kartlagt gjennom akselerometer og strukturert observasjon. Elevers opplevelse av FAL ble observert gjennom deltakende observasjon og feltnotater om fire 2.klassingers kroppslige uttrykk i FAL-økter fra en to-ukersperiode. Empiri på lærernes perspektiver på FAL og skolevegring (n=3) ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervju. I tillegg ble det benyttet samarbeidsbasert aksjonsforskningsdesign med «det tredje rommet» som tilnærming for å utvikle en helhetlig forståelse for FAL. I dette arbeidet deltok tre lærere, en skoleleder og to forskere på møter mellom mars 2022 og mars 2023. Resultater: Kartleggingen av fysisk aktivitet viste at cirka 68% av FAL-øktene var uten bevegelse, mens 23% var lavintensiv fysisk aktivitet og 19% var moderat-til-høyintensiv fysisk aktivitet. Den høyeste intensiteten på FAL-øktene ble målt når aktivitetene ble gjennomført utendørs, i gymsal og/eller i trapper. Hovedbevegelsen i FAL var gange og løp, og majoriteten av aktivitetene ble organisert som ikke-kompetitive gruppeoppgaver. Observasjoner av elevers kroppslige uttrykk i FAL-øktene ble beskrevet i narrativ om kroppslige, romlige og relasjonelle opplevelser. Intervjuer med lærere viste at de anerkjente at deres tilrettelegging i FAL kunne øke motivasjon for deltakelse i undervisningen blant elever som sliter med skolevegring, og at lærerne gjennom FAL kunne understøtte autonomi, kompetanse og tilhørighet blant særlig disse elevene. Feltobservasjoner viste uklare skillelinjer mellom pedagogikk benyttet i FAL og pedagogikk benyttet ved andre undervisningsformer, men det er særlig strukturen i “teacher-learning” prosessen som er det sentrale pedagogiske aspektet i FAL. Gjennom seks møter i “det tredje rommet” ble en modell for FAL utviklet. Denne modellen består av 12 aspekter fordelt på de tre områdene “planlegging”, “organisering” og “evaluering”. Selv om FAL generelt oppleves som inkluderende for både elever og lærere, observerte vi at særlig elever i store kropper og som tydelig viser kroppslig utrygghet og misnøye ofte trakk seg vekk fra FAL-øvelsene. Blikk og vurderinger på kropp fra medelever, ofte ikke synlig for lærer, fremsto også som en katalysator for at disse elevene trakk seg vekk fra læringssituasjonen. Diskusjon og konklusjon: Funn fra studien viste at selve intensitetsfokuset på den fysiske aktiviteten kan tones ned og at fag og pensum bør ligge til grunn for valg av bevegelsesformer, intensitetsnivå, organiseringsformer og arena for FAL. Til tross for høy kompetanse i FAL blant lærerne, er det viktig å ha mer oppmerksomhet rundt de elevene som per i dag ikke opplever FAL som inkluderende og trygge læringsaktiviteter. FAL-modellen som ble utviklet i prosjektet må testes ut og evalueres i et variert utvalg av barne- og ungdomsskoler, slik at den kan optimaliseres som verktøy for lærere.publishedVersio