Limt til fortida, Ein studie i mellomaldersk steinlim med tjære, harpiks og bivoks

Abstract

I denne avhandlinga prøver eg å gjenopplive ein utdøydd tradisjon, gjennom å rekonstruere dei synlege og usynlege sidene som utgjer grunnlaget i handverket. Arbeidet er basert på kjeldestudier og handverkeksperiment. Konserveringsarbeida utførde på mellomalderkonstruksjonar som inneber liming av stein, vert i dag hovudsakleg utførde ved bruk av epoxy eller akrylbaserte lim. Både Riksantikvaren og Bygghytta NDR (Nidarosdomens restaureringsarbeider) har uttrykt eit ønskje om å kunne nytta meir tradisjonelle metodar til limingsarbeida på mellomalderkonstruksjonar. Under restaureringarbeidene som vart utførde i forbindelse med Stavanger by og Stavanger domkyrkje sitt 900-årsjubileum, vart det oppdaga limingarbeid utførde på kleberstein, som vart datert attende til oppføringa av domkyrkja. Limrestar vart sende til analyse, der dei fant at limet mest truleg var laga av ei blanding av tjære, harpiks, bivoks og uorganisk materiale (truleg knust kleberstein). Tjærelimfunnet resulterte i at det vart oppretta eit forskingsprosjekt kalla STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR prosjektnummer 344868). Prosjektet går over 4 år, 2024 til 2028. Målet med prosjektet er å drive pionerforsking, ved å undersøkje kjelder, knytt til den historiske bruken av tjære som steinlim og å deretter å undersøkje tjæra/tjæreblandinga si potensielle bruk i steinkonservering, restaurering eller rekonstruksjon. Mitt bidrag til prosjektet i denne avhandlinga er ein forundersøking av ulike oppskrifter og blandingsforhold, påføringsmetodar og vraking av ulike tjære og/eller harpiksbaserte lim til bruk på kleberstein. Mi avhandling høyrer til handverksforskingsfeltet og tradisjonskunstfeltet. Min metode fell innanfor eksperimentell handverksforsking. I tillegg til dei praktiske forsøka, vert utfordringane med rådande krav og kriteria til lim nytta ved konserveringarbeida i Noreg diskutera utifrå moderne kulturvernsteori.In this thesis, I try to revive an extinct tradition by reconstructing the visible and invisible aspects that form the basis of the craft. The work is based on documentary studies and craft experiments. Conservation work carried out on medieval structures involving the use of adhesives is today mainly carried out using epoxy or acrylic-based adhesives. Both The Norwgian Drectorate for Cultural Heritage and Bygghytta NDR (Nidaros Cathedral's restoration work) have expressed a desire to be able to use more traditional methods for bonding work on medieval structures. During the restoration work carried out in connection with the 900th anniversary of the city of Stavanger and Stavanger Cathedral, an old kind of stone adhesive was discovered that dated back to the construction of the cathedral. The glue residue was sent for analysis, where it was found that the glue most likely consisted of a mixture of tar, resin, beeswax and inorganic material (probably crushed soapstone). The tar glue discovery resulted in the establishment of a research project called STICKING STONES: Rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation (NFR project number 344868). The project runs over 4 years, from 2024 to 2028. The aim of the project is to conduct pioneering research by investigating sources related to the historical use of tar as a stone adhesive and then to investigate the potential use of the tar/tar mixture in stone conservation, restoration or reconstruction. My contribution to the project and what is described in this thesis is a preliminary investigation of different recipes and mixing ratios, application methods and labelling of various tar and/or resin-based adhesives for use on soapstone. My thesis belongs to the field of craft research and traditional arts and crafts. My method falls within experimental craft research. In addition to the practical experiments, the challenges of prevailing requirements and criteria for adhesives used on conservation works in Norway are discussed from the perspective of contemporary theory of conservation