"Jeg er jo ingen karriereveileder; jeg er studieveileder." Studieveilederes opplevelse av egen profesjonsidentitet i et karriereveiledningsperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan studieveiledere i høyere utdanning forstår og forhandler sin profesjonsidentitet i lys av karriereveiledning som fagfelt. Studien springer ut av en interesse for hvordan karriereveiledning foregår i praksis, også i roller der det ikke nødvendigvis er eksplisitt formulert som en del av mandatet. Med utgangspunkt i fire kvalitative intervjuer med studieveiledere ved et norsk universitet, analyseres hvordan karriereveiledning inngår i deres arbeid, hvordan grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning trekkes, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes for videre profesjonalisering. Funnene viser at karriereveiledning i stor grad skjer implisitt og integrert i studieveiledernes daglige arbeid, ofte uten at det kalles karriereveiledning. Samtalene berører like fullt sentrale temaer som valg, overganger, livsmestring og fremtidsrefleksjon. Grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning er flytende, og studieveilederne gjør løpende vurderinger av hva som hører til deres rolle. Samtidig uttrykker flere usikkerhet rundt forventninger, begrepsbruk og hva slags kompetanse som kreves. Denne grensetilstanden preger profesjonsidentiteten, som fremstår som sårbar og fragmentert. Studien viser også at studieveilederrollen preges av manglende formalisering og anerkjennelse. Det finnes ingen nasjonal utdanning for studieveiledere, og stillingstittelen og arbeidsoppgavene varierer betydelig mellom institusjoner. Dette vanskeliggjør utviklingen av en felles profesjonsidentitet og kan forstås som en barriere for profesjonalisering. Samtidig uttrykker informantene behov for utviklingsmuligheter, kollegiale fellesskap og en tydeligere faglig plattform – noe som tyder på at det finnes et ønske om profesjonalisering nedenfra. Oppgaven konkluderer med at studieveilederrollen rommer et uutnyttet potensial som karriereveilederrolle. Profesjonalisering bør ikke nødvendigvis innebære rigid standardisering, men kan handle om å gi økt anerkjennelse, tilgang til utvikling og rom for refleksjon i praksis. Studien bidrar med ny kunnskap om et lite belyst yrkesfelt og peker på behovet for videre forskning, særlig knyttet til studentenes perspektiver og institusjonelle rammevilkår.This master's thesis explores how study counsellors in higher education understand and negotiate their professional identity in light of the field of career guidance. The study arises from an interest in how career guidance is practiced in roles where it is not necessarily defined as part of the formal mandate. Based on four qualitative interviews with academic advisors at a Norwegian university, the thesis analyses how career guidance is integrated into their work, how boundaries between academic and career advising are drawn, and what possibilities and challenges exist for further professionalization. The findings show that career guidance is often provided implicitly and integrated into the study counsellor’s daily work, even if it is not explicitly labelled as such. The conversations frequently touch upon key themes such as decision-making, transitions, life mastery, and future reflection. The boundaries between academic advising and career guidance are fluid, and advisors continuously assess what belongs within their role. At the same time, several express uncertainties about expectations, terminology, and the competencies required. This boundary situation influences their professional identity, which appears vulnerable and fragmented. The study also highlights a lack of formalization and recognition of the advisor role. There is no national education or training specifically for academic advisors, and job titles and responsibilities vary widely between institutions. This makes it difficult to develop a shared professional identity and can be seen as a barrier to professionalization. However, the interviewees also express a desire for development opportunities, collegial communities, and a clearer professional platform—indicating that there is a wish for bottom-up professionalization. The thesis concludes that the role of study counsellors contains an untapped potential as a site of career guidance. Professionalization should not necessarily involve rigid standardization but could instead focus on increasing recognition, providing development opportunities, and supporting reflective practice. The study contributes new knowledge to an underexplored professional field and points to the need for further research—particularly into students’ perspectives and institutional frameworks