Når banken forsvinner fra distriktet: Eldre kunders svekkede kunderelasjon og opplevelse av digitalt utenforskap.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan bankenes digitale transformasjon, med særlig fokus på nedleggelsen av lokale bankfilialer i distrikts-Norge, påvirker eldre sin kunderelasjon til banken og opplevelse av digitalt utenforskap. Problemstillingen er formulert slik: «Hvordan opplever eldre bosatt i distrikts- Norge at nedleggelse av lokalbank og den digitale transformasjonen i banksektoren har påvirket deres kunderelasjon og opplevelse av digitalt utenforskap?». For å utforske problemstillingen benyttes en kvalitativ tilnærming, der datainnsamlingen gjennomføres ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Studien er basert på tre forskningsspørsmål som søker å gi dypere innsikt i informantenes personlige erfaringer og opplevelser. Funnene viser at mange eldre opplever en svekket relasjon til banken, redusert økonomisk selvstendighet og økt opplevelse av ekskludering. Flere informanter uttrykker at mangelfull opplæring og informasjon forsterker opplevelsen av å være ekskludert fra det digitale samfunnet. Overgangen til digitale banktjenester uten tilstrekkelig støtte og tilpasning skaper usikkerhet og økt avhengighet av andre, som igjen svekker eldre sin evne til å håndtere daglige økonomiske oppgaver. I tillegg viser studien at fraværet av personlig kontakt og mangel på tilpassede løsninger bidrar til betydelig svekkelse av kunderelasjonen. Studien konkluderer med et behov for at bankene revurderer sine strategier for digital inkludering, særlig overfor eldre i distriktene. En målrettet og praktisk implementering av bransjenormen Finansiell inkludering kan bidra til å redusere digitalt utenforskap, styrke økonomisk selvstendighet og forbedre kunderelasjon mellom bank og kunde. Dette vil kunne legge grunnlaget for en mer inkluderende banksektor.This master's thesis examines how banks' digital transformation, with a focus on the closure of bank branches in rural Norway, affects older customers' relationships with the banks and their sense of digital exclusion. The research question is as follows: «How do elderly residents of rural Norway experience that the closure of local banks and the digital transformation in the banking sector have affected their customer relations and sense of digital exclusion?». The study uses a qualitative method with semi-structured interviews. The study is based on three research questions that seek to provide deeper insight into the informants' personal experiences and experiences. The findings show that many older people experience a significantly weakened relationship with the bank, reduced financial independence and an increased sense of exclusion. Several informants express that inadequate training and information reinforces the experience of being excluded from the digital society. The transition to digital banking services without sufficient support and adaptation creates uncertainty and increased dependence on others, which in turn weakens the ability of older people to handle daily financial tasks. In addition, the study shows that the absence of personal contact and a lack of customized solutions contribute to a significant weakening of the customer relationship. The study concludes that there is a need for banks to reconsider their strategies for digital inclusion, especially towards older people in rural areas. A targeted and practical implementation of the industry standard «financial inclusion» can help reduce digital exclusion, strengthen financial independence and improve customer relationships for older people. This could lay the foundation for a more inclusive financial system

Verdi- og kompetansefremming i læreplanen i musikk tilhørende sju privatskoler

Denne masteroppgaven har til hensikt å trekke frem kompetanser og verdier ulike privatskoler i Norge fremmer gjennom sine læreplaner. Dette har jeg gjort for å belyse musikkpedagogiske praksiser som påvirker mange mennesker, men som jeg ikke hadde noen kunnskaper om fra før og som er lite behandlet i forskningslitteraturen. For å finne ut av dette har jeg valgt å bruke kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvilke kompetanser og verdier fremmes i musikkfaget i ulike læreplaner tilhørende private grunnskoler i Norge?» Mitt datamateriale består av et utvalg læreplaner og dokumenter tilhørende sju ulike privatskoler og institusjoner. Skolene jeg tar for meg er en gruppe på seks kristne grunnskoler som bruker samme læreplan, montessoriskolen, EnSpireskolen, steinerskolen, Frikult AS, Straumfjordnes skole og International Baccalaureate Organization. For å analysere privatskolenes styringsdokumenter, benytter jeg meg av kvalitativ dokumentanalyse som metode og Widéns (2015) tre analytiske dimensjoner for tekstanalyse. På grunn av mitt ønske om å se på hva disse skolene fremmer, og hvilke implikasjoner dette kan ha for elever og lærere, følger studien et hermeneutisk ståsted, noe som gir rom for min forutforståelse og tolkning. Gjennom analysen kommer det frem at skolene fordeler musikkfagets ars-, hverdags- og scientia-dimensjoner ulikt. Eksempelvis prioriterer enkelte skoler at elever skal kunne redegjøre for musikkens grunnelementer, mens andre skoler prioriterer elevers musikalske erkjennelser og opplevelser. Noen skoler skriver at deres verdigrunnlag ikke gir plass for dans i skolen, og velger å ikke bruke ordet «dans» i kompetansemål som går ut på at elever skal utføre dans. Mye av innholdet i de ulike læreplanene er dog like de vi finner i offentlig læreplan. Like fullt kan privatskolenes verdisyn påvirke musikkfaget, slik som eksempel at et kristent verdisyn skal prege all undervisning i de kristne grunnskolene denne oppgaven tar for seg. Alt peker til slutt mot at privatskolene tilbyr et liknende læringsutbytte som offentlig skole, hvor enkelte deler av faget virker til å bli prioritert høyere basert på de verdiene den enkelte privatskole ønsker å fremme.This master thesis aims to showcase the competencies and values different private schools in Norway exhibit through their curriculums. I have done this to shed light on a part of the music subject that affects a lot of people, but about which I didn’t have any previous knowledge. To find out about this, I decided to employ qualitative document analysis, using my problem statement: «Which competencies and values are promoted in the subject of music in different curriculums belonging to private primary and secondary schools in Norway?» My data consists of a selection of curriculums and documents belonging to seven different private schools and institutions. The schools I am going to present are a group of six Christian schools that use the same curriculum, the Montessori school, EnSpireskolen, the Steiner school, Frikult AS, Straumfjordnes school and the International Baccalaureate Organization. To analyze curriculums belonging to the private schools in question, I use qualitative document analysis as my method, and Widén’s (2015) three analytical dimensions for text analysis. Because I wish to look at what these schools promote, and what implications this might have for students and teachers, the study follows a hermeneutic lens, which gives leeway for my previous understanding and interpretation. The analysis points out that the schools prioritize the subject of music’s ars, ordinary and scientia dimensions differently. For example, certain schools wish for their students to be able to explain music’s basic elements, and other schools prioritize students’ musical acknowledgments and experiences. Some schools write that their foundational values don’t allow for dance and chooses not to use the word “dance” in learning outcomes that describes students’ performance of dance. Much of the contents in the different curriculums are the same as the ones we find in the public curriculum still. Nevertheless, private schools’ foundational values may affect the subject of music, for example Christian schools writing that Christian values have to affect every subject. In the end, private schools offer a similar learning outcome as public schools, where certain parts of the subject of music are prioritized over others based on the values the schools wish to promote

Animated film as a tool for intercultural competence in English education

Denne masteroppgaven undersøker hvordan animasjonsfilm kan brukes til å fremme interkulturell kompetanse (IK) i engelskundervisning som fremmedspråk (EFL) og andrespråk (ESL), med særlig fokus på læreplanen i LK20. Gjennom en kvalitativ casestudie av Turning Red (2022) og Elemental (2023) analyserer studien hvordan animerte narrativ tematiserer kulturell hybriditet, identitetsforhandling og samfunnsmessig integrering. Analysen setter søkelys på utvalgte scener som viser språkbruk, interkulturelle møter og symbolikk i ulike miljø, og drøfter hvordan disse kan fungere som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon knyttet til reelle erfaringer. Oppgaven bruker Michael Byram’s (2020) modell for interkulturell kommunikativ kompetanse og Darla K. Deardorff (2006) sin prosessmodell for utvikling av IK, og undersøker hvordan disse kan fremme elevenes empati, kritiske refleksjon og interkulturelle bevissthet. Videre vurderes hvordan innsiktene fra modellene samsvarer med og utfordrer LK20 læreplanens mål og verdigrunnlag, særlig med tanke på håndteringen av kulturelt mangfold og risikoen for vestlig sentrering. Funnene antyder at animasjonsfilmer, når de kombineres med strukturerte pedagogiske aktiviteter som identitetskartlegging, visuell analyse og rollespill, kan fungere som effektive verktøy for å integrere interkulturell læring i språkundervisningen. Oppgaven konkluderer med å fremheve behovet for inkluderende, reflekterte og kritisk orienterte undervisningspraksiser som gjør elever i stand til å håndtere kulturell kompleksitet i en stadig mer globalisert verden.This thesis explores how animated films can be used to foster intercultural competence in the EFL and ESL classrooms, with a particular focus on the Norwegian LK20 curriculum. Through a qualitative case study of Turning Red (2022) and Elemental (2023), the study examines how animated narratives portray themes such as cultural hybridity, identity negotiation, and societal integration. The analysis focuses on selected scenes involving language, intercultural encounters, and environmental symbolism, exploring how these can serve as entry points for real-world reflection and discussion. The thesis draws on Michael Byram’s (2020) model of intercultural communicative competence and Darla K. Deardorff’s (2006) process model of IC to analyse how such representations can promote students’ empathy, critical reflection, and intercultural awareness. It further evaluates how these insights align with and challenge the LK20 curriculum, particularly in relation to its treatment of cultural diversity and the risk of a Western-centric orientation. The findings suggest that, when supported by structured pedagogical activities such as identity mapping, visual analysis, and role-play, animated films can serve as effective tools for integrating intercultural learning into language education. The thesis concludes by advocating for inclusive, reflective, and critically oriented teaching practices that equip learners to navigate cultural complexity in an increasingly globalised world

I møte mellom offentlig sektor og Generasjon Z – hvem bør tilpasse seg? En kvalitativ studie av kommuner i Innlandet og deres perspektiv som arbeidsgivere

Det har vært økende antall diskusjoner om hvorvidt Generasjon Z utgjør en utfordring som arbeidstakere, noe som medfører et økt behov for forståelse av hvordan offentlig sektor kan rekruttere og beholde denne generasjonen. Skiller denne generasjonen seg fra tidligere generasjoner? I hvilken grad trenger arbeidsgivere å tilpasse seg Generasjon Zs forventninger til arbeidslivet? I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan kommuner i Innlandet tilpasser sine arbeidsgiverstrategier for å tiltrekke seg denne generasjonen. På bakgrunn av disse spørsmålene, samt den demografiske utviklingen i Innlandet, ble problemstillingen til studien følgende: I møte mellom offentlig sektor og Generasjon Z- hvem bør tilpasse seg? I denne studien har vi benyttet en kvalitativ metodetilnærming med semistrukturerte intervjuer av seks kommuner i Innlandet fylke. Vårt formål er å kartlegge kommunenes praksiser knyttet til rekruttering og ansettelsesprosesser, samt undersøke om de jobber aktivt for å tiltrekke seg yngre arbeidstakere. For å analysere dataene fra intervjuene har vi brukt en tematisk tilnærming, som har bidratt til en systematisk og strukturert prosess. Oppgavens teoretiske fundament er bygget opp på forståelsen av Generasjon Z og motivasjonsteori med vekt på tofaktormodellen. Videre bygger vi teorigrunnlaget på relevante HR-praksiser, inkludert rekruttering, onboarding, employer branding og jobbdesign. Dette kan bidra til en bedre forståelse av hvordan disse prosessene fungerer, hva som engasjerer og tiltrekker unge medarbeidere, samt om det burde gjøres tilpasninger til Generasjon Z. Funnene viser at mange kommuner mangler en strategisk forankret arbeidsgiverpolitikk, noe som kan gjøre et målrettet arbeid rundt rekruttering utfordrende. Vi har sett at Generasjon Z ikke fremstår som en eksplisitt målgruppe for kommunene, men at mange av endringene som gjøres samsvarer godt med forventningene hos yngre arbeidstakere. Kommunene vi har intervjuet fokuserer først og fremst på å møte generelle krav arbeidstakere har knyttet til work-life balance, meningsfulle arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter for alle ansatte, uavhengig hvilken generasjon de tilhører. Til tross for at det er begrenset med strategier rettet spesifikt mot Generasjon Z, gir våre funn nyttige og verdifulle innsikter i hvordan kommunene kan posisjonere seg som attraktive arbeidsgivere for fremtidens arbeidskraft. Det gjør også at kommunene kan bidra til å redusere den negative befolkningsutviklingen som er i Innlandet i dag.There has been an increasing discussion about whether Generation Z poses a challenge as employees, which raises the need for a deeper understanding of how the public sector can recruit and retain them. Does this generation differ from previous ones? To what extent do employers need to adapt to Generation Z's expectations of working life? In this master's thesis, we examine how municipalities in Innlandet adjust their strategies to attract this generation. Based on these questions, along with the demographic developments in Innlandet, the study's research question was formulated as follows: When Generation Z meets the public sector – who should adapt? In this study, we applied a qualitative methodological approach, conducting semi-structured interviews in six municipalities in Innlandet county. Our objective was to map municipal practices related to recruitment and hiring processes, as well as examine whether they actively worked to attract younger employees. To analyze the interview data, we employed a thematic approach, which contributed to a systematic and structured process. The theoretical foundation of this thesis is based on an understanding of Generation Z and motivation theory, with an emphasis on the two-factor model. Furthermore, we build the theoretical framework on relevant HR practices, including recruitment, onboarding, employer branding, and job design. This provides a better understanding of how these processes function, as well as what engages and attracts young employees. Our findings indicate that many municipalities lack a strategically anchored employer policy, which can make targeted recruitment efforts challenging. We found that Generation Z does not appear to be an explicit target group for the municipalities, but many of the changes being implemented align well with the expectations of younger employees. The municipalities we interviewed primarily focus on meeting general employee demands related to work-life balance, meaningful job tasks, and opportunities for professional development, regardless of generational affiliation. Despite the limited strategies specifically targeting Generation Z, our findings provide useful and valuable insights into how municipalities can position themselves as attractive employers for the workforce of the future. It also enables municipalities to help reduce the negative population development currently affecting Innlandet

Young adults in SUD treatment: Characteristics and long-term course of service utilization, criminality, and socioeconomic factors

Substance use among young adults is widely acknowledged as a key priority in global health agendas. There is limited research on following young adults entering residential SUD treatment over time. The overarching aim of this thesis was to comprehensively investigate the characteristics, long-term course, and outcomes of young adults entering residential SUD treatment between 2011 and 2016. Three papers were written to focus on different aspects of this issue, including the identification of the initial status or characteristics of the young clinical cohort when entering residential SUD treatment (Paper 1), longitudinal patterns of treatment use and their association with sociodemographic factors (Paper 2), and long-term outcomes related to education, employment, and mortality (Paper 3). The sample comprised former patients who received treatment for SUDs in residential treatment facilities in Stiftelsen Fossumkollektivet between 2011 and 2016. The overall study was a combination of a cross-sectional design (Paper 1) and a historical prospective cohort study with multiple measurement points over an observation period of six years (Papers 2 and 3). High levels of psychosocial issues among participants were revealed, including poor societal functioning and significant mental health problems. Early initiation of substance use and polysubstance use were prevalent. Results demonstrated significant variation in trajectories of treatment use in this young group. Females reported more severe substance use, more severe mental health problems, and higher treatment use. Males were more likely to report convictions and had a higher percentage of individuals who died during the three-year follow-up. This study suggests varying capacities and abilities in these young people. Only two-fifths were in education and/or employment three years after entering residential SUD treatment. In conclusion, our study revealed poor social and health outcomes in this clinical cohort. This may suggest that the combined efforts of individual services failed to offer the comprehensive support needed for this group of patients.Denne studien har oppmerksomheten på en populasjon som er spesielt utsatt for sammensatte og langvarige problemer: unge voksne som er i døgnbehandling for rusbrukslidelse (inkludert skadelig bruk og avhengighet). Fra før av finnes det få langtidsstudier av denne kliniske gruppen. Det overordnede formålet med avhandlingen var å undersøke kjennetegn, langtids forløp og utfall hos unge voksne som kommer i døgnbasert behandling i TSB i perioden 2011 til 2016. Tre artikler er publisert for å fokusere på ulike aspekter ved formålet, inkludert hva som kjennetegner de unge ved innleggelse i døgnbehandling (Artikkel 1), langtids bruk av spesialisthelsetjenester og tjenestebrukens sammenheng med sosiodemografiske faktorer (Artikkel 2), i tillegg til utfall knyttet til utdanning, sysselsetting og dødelighet tre år etter behandling (Artikkel 3). Utvalget besto av tidligere pasienter som mottok behandling for rusbrukslidelse i døgninstitusjoner tilknyttet Stiftelsen Fossumkollektivet mellom 2011 og 2016. Studien var en kombinasjon av en tverrsnittsdesign (Artikkel 1) og en historisk prospektiv kohortstudie med flere målepunkter over en observasjonsperiode på 6 år (Artikkel 2 og 3). Det ble funnet indikasjoner på store psykososiale vansker, inkludert lav samfunnsdeltakelse og betydelige psykiske helseproblemer hos de unge som kom til behandling ved Fossumkollektivet i perioden 2011 til 2016. Tidlig debut av rusmiddelbruk og blandingsbruk var utbredt hos denne gruppen. Resultatene viste stor variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester. Kvinnene rapporterte mer alvorlig rusmiddelbruk, mer alvorlige psykiske helseproblemer og hadde en høyere bruk av spesialisthelsetjenester. Mennene hadde en høyere sannsynlighet for å rapportere domfellelser og prosentandel individer som døde i løpet av de tre første årene etter inntak i døgnbehandling. Denne studien antyder at ressursene til disse unge menneskene er forskjellige. Bare to femtedeler var i utdanning og/eller arbeid tre år etter innleggelse i behandling av rusbrukslidelse. Oppsummert tyder hovedfunnene i avhandlingen på at mange av de unge fortsatt strever tre år etter døgnbasert rusbehandling. Fortsatt vansker med rusbruk og redusert sosial fungering kan indikere at helse- og velferdstjenestene ikke klarte å tilby nødvendig støtte og hjelp for denne gruppen unge pasienter.publishedVersio

A supervised model to identify wolf behavior from tri-axial acceleration

Background In wildlife studies, animal behavior serves as a key indicator of the impact of environmental changes and anthropogenic disturbances. However, wild animals are elusive and traditional GPS studies only provide limited insight into their daily activities. To address this issue, behavior classification models have increasingly been used to detect specific behaviors in wildlife equipped with tri-axial accelerometers. Such models typically need to be trained on data from the target species. The present study focuses on developing a behavioral classification model tailored to the grey wolf (Canis lupus) and encompassing a variety of ecologically relevant behaviors. Methods We collected data from nine captive wolves equipped with collar-mounted tri-axial accelerometers recording continuous acceleration at 32 Hz (“fine-scale”) and averaged acceleration over 5-min intervals (“activity”). Using simultaneous video observations, we trained Random Forest models to classify wolf acceleration data into specific behaviors. We investigated the potential limits to the generalizability of these models to unlabeled data through individual-based cross-validation. Results We present: (1) a model classifying fine-scale acceleration data (32 Hz) into 12 distinct behaviors (lying, trotting, stationary, galloping, walking, chewing, sniffing, climbing, howling, shaking, digging and jumping) with a class recall of 0.77–0.99 (0.01–0.91 in cross-validation), (2) a model classifying activity data (5-min averages) into 3 behavior categories (static, locomotion and miscellaneous) with a class recall of 0.43–0.91 (0.39–0.92 in cross-validation). Although classification performance decreased following cross-validation, recall scores for lying, trotting, stationary, galloping, walking and chewing individual behaviors (as well as static and locomotion categories) remained above 0.6. Classification performance was consistently poorer for rare behaviors, which constituted less than 1.1% of the training dataset. Conclusions We demonstrate the use of collar-mounted accelerometer to distinguish between 12 behaviors and 3 behavior categories in captive wolves, at fine-scale (32 Hz) and averaged 5-min resolutions, respectively. We also discuss the generalizability of the two models to free-ranging settings. These models can be employed to support future behavioral studies examining questions such as conflict mitigation, wolf responses to human disturbances, or specific activity budgets.publishedVersio

Elevers Opplevelse av Helsekompetanse i Kvinnehelse: Rollen til Naturfagundervisning og Digitale Informasjonskilder

Denne studien undersøker elevers helsekompetanse i kvinnehelse og hvilken rolle skolen og naturfaget har i deres utvikling av denne kompetansen. Studien har som formål å undersøke hvordan elever vurderer sin egen helsekompetanse og helseundervisning, og hvilke informasjonskilder de bruker i søk etter helseinformasjon. Basert på dette har jeg formulert følgende problemstilling: «Hvordan opplever elever at naturfagundervisningen, sammen med andre informasjonskilder, bidrar til deres helsekompetanse omkring kvinnehelse?». Studien baserer seg på en kombinert metode av datainnsamling, der et digitalt nettskjema samler inn både kvantitative og kvalitative data fra elever på 7. trinn, 10. trinn og 2. året på videregående. Totalt har studien 192 respondenter. For å analysere datamaterialet er det brukt en utvidet versjon av Nutbeams (2000) modell for helsekompetanse, som inkluderer scientific health literacy som et nivå for helsekompetanse. Studien vektlegger også effekten av et mer digitalisert informasjonslandskap, og hvordan dette krever utvikling av ungdommens evne til kritisk tenkning og kildekritikk. Funnene fra studien viser at elevene i liten grad opplever at skolen bidrar til helsekompetanse i kvinnehelse, og det er et større behov for å tydeliggjøre kjønnsperspektivet i naturfagets helseundervisning. Videre viser studien at ungdom i større grad mottar informasjon fra digitale ressurser, og har mer tillit til hjemmet og medier enn helsevesenet og skolen i søk etter helseinformasjon. Nøkkelord: Helsekompetanse, kvinnehelse, scientific literacy, informasjonskilder, naturfagundervisning.This study investigates students´ health literacy in women´s health and the role of school and science education in their development of health literacy. The study aims to examine how students assess their own health literacy and health education, and which information sources they use when searching for health information. Based on this, I have formulated the following thesis statement: “How do students perceive that science education, along with other information sources, contributes to their health literacy regarding women´s health?” This study employs a mixed-method approach to data collection, where a digital survey gathers both quantitative and qualitative data from students in 7th grade, 10th grade and the 2nd year of upper secondary school. In total, the study has 192 respondents. To analyze the data, an extended version of Nutbeam´s (2000) model for health literacy is used, which includes scientific health literacy as a level of health literacy. The study also emphasizes the effect of a more digitized information landscape how this necessitates the development of adolescents´ ability for critical thinking and source criticism. Findings from the study show that students rarely perceive the school as contributing to health literacy in women´s health, and there is a greater need to clarify the gender perspective in the health education of science subjects. Furthermore, the study indicates that adolescents increasingly receive information from digital resources and have more trust in the home and media than in the healthcare system and school when seeking health information. Keywords: Health literacy, women´s health, scientific literacy, information sources, science education

Reading Lists in Teacher Education: An Empirical Study of a “Very Prosaic” Genre.

The reading list in higher education has received little research attention, despite the widespread assumption that it is essential for student learning. To find out more about this apparently prosaic genre, we gathered reading lists from English didactics modules in teacher education at six universities. We then interviewed the teacher educators involved in compiling and using these lists in order to explore their perspectives on the list’s purpose, compilation and use. Our findings show that teacher educators take into account their students’ commitment and ability to read and make sense of didactic texts when they choose what to include on the reading list. Furthermore, they are concerned with developing a didactic design that promotes interaction with these texts. We discuss what types of texts are deemed appropriate to include and the use that is made of them as a mark of the teacher educators’ self-perceived competence within the field of English didactics.publishedVersio

Balansekunst – Samfunnsfagslæreres erfaringer med undervisning i sensitive temaer

Denne masteroppgaven har som sitt mål å undersøke hvordan samfunnsfaglærere håndterer og opplever undervisning om sensitive temaer i norsk grunnskole. Studien er bygd på kvalitative observasjoner og intervju med tre samfunnsfagslærere fra mellom- og ungdomstrinnet. Gjennom en analyse av resultat og teori, har jeg drøftet lærernes oppfatninger av sensitivitetsbegrepet, samt de faktorene studiedeltakerne utrykker at påvirker deres trygghet i sensitiv undervisning. Funnene i denne studien viser at sensitivitet ofte knyttes til temaer som identitet, mangfold, kultur og politikk. Lærerne oppfatter at sensitiviteten i undervisningstemaene både oppstår i dens innhold, samt responsene den bringer fra elever og andre lærere. Lærerne opplever å ofte måtte balansere kunnskapsformidling, egne oppfatninger og elevers trygghet, noe som kompliserer og utfordrer deres rolle som profesjonsutøver. Manglende faglig støtte, kombinert med frykt for sanksjoner fra både foresatte og andre lærere, fremstår som de mest hemmende og regulerende faktorene ovenfor lærernes praksis. Derimot fremstår faglig selvtillit, støttende profesjonsfelleskap og tydelige rammer som blant de mest styrkende elementene i deres praksis. Denne studien viser hvordan noen enkelte lærere navigerer et sammensatt fenomen, med faglige, emosjonelle og sosiale aspekter. Hvor deres profesjonelle skjønn konstant blir benyttet og utfordret. Funnene i studien vil kunne ha implikasjoner for både profesjonsfelleskap, skolers fokus på demokratisk danning og generell lærerutdanning i Norge.This master thesis examines how social studies teachers manage and experience teaching sensitive topics in Norwegian schools. This study is based on qualitative observations and interviews with three social studies teachers from primary and secondary schools. I have, through a combination of analysis of results and theory, discussed the teachers' perceptions of the concept of sensitivity, as well as the factors that the participants express affect their safety in sensitive teaching. The findings in this study show that sensitive topics are often associated with themes such as identity, diversity, culture and politics. The teachers consider the sensitivity that arises in these topics to be a result through both its content and the responses it brings from students and teachers. The teachers experience having to often balance knowledge dissemination, their own perceptions and students' safety. This balancing act complicates and challenges their role as professional teachers. Lack of professional support, combined with fear of sanctions from both guardians and other teachers, appear to be the most inhibiting and regulating factors for teachers' practice. On the other hand, professional confidence, a supportive community and clear frameworks empower teachers in their practices. This study shows how some individual teachers navigate a complex phenomenon, with professional, emotional and social factors, where their professional judgment is constantly challenged and activated. The findings in the study may have implications for both professional communities, schools' focus on democratic education and general teacher education in Norway

Aligning Organizational Orientations with Industry 4.0 for Climate Goals and Reduced Emissions

In recent years the fourth industrial revolution known as Industry 4.0 (I4.0) with cyber systems and smart technologies has entered the stage. Just as previous industrial revolutions it has disrupted the way we do things and provided us with new possibilities and opportunities (Jan et al., 2023; Zelbst et al., 2019) and organizations need to learn how to utilize these technologies in order to continue creating value. Not only are disruptive technologies affecting organizations, but environmental changes are also a factor for organizations to take into consideration. Therefore, organizations need to not only invest in I4.0 technologies and sustainability, but also in organizational learning (Ivaldi et al., 2021). Many organizations have set their own climate goals and are using I4.0 technologies while working towards their climate goals and reducing emissions. I4.0 is a young research field (Müller et al., 2018). So far most research has been focusing on how the industry sector are using I4.0, while less attention has been given to other industries (P. Kumar et al., 2025). There is also a need for future research on how technologies can be used to achieve carbon neutrality (Bhatia et al., 2024), other climate goals and reduced emissions. Bag (2023) highlights how important it is for managers to prioritize organizational learning and utilize I4.0 technologies to achieve a net zero economy. Hopefully this study enhances our understanding of how I4.0 technologies can be used to achieve climate goals and reduce emissions from an organizational learning perspective. This master thesis is an explorative phenomenology qualitative research method study. The purpose is to gain a deeper understanding of how Norwegian organizations perceive the role of emerging technologies while working towards their climate goals and reduced emissions. Nine interviews were conducted with people working in four different industries and sectors that are using I4.0 technologies and are working towards climate goals, helping other organizations achieve their climate goals or working towards reducing their emissions. This study is limited to interviewees from four different industries and sectors in Norway and the results show that the views seem coherent that Norwegian organizations perceive the role of I4.0 technologies as significant when working towards climate goals and reduced emissions. I4.0 technologies have a versatile role that keeps growing where new areas of use are constantly widening. The perception of I4.0 technologies from this study is that they are not the solution to reduce emissions, but rather a tool or an aid that can help organizations to reduce emissions. They can provide, for example, information which can contribute to better decision-making of where the organizations can optimize activities to reduce emissions. The interviewed organizations are mostly team-, learning- and system oriented. The findings suggest teamwork as a good working method, since working towards climate goals with I4.0 technologies requires that several different angles are considered, therefore many of the team were also described as interdisciplinary. The findings suggest being learning oriented, seeing the importance of learning and trying new things, not being afraid of mistakes and rather seeing them as a learning opportunity is important while working towards climate goals and reducing emissions with I4.0 technology. It is also important that the climate goal is anchored in the organization and the employees know how they are contributing towards the goal