Young adults in SUD treatment: Characteristics and long-term course of service utilization, criminality, and socioeconomic factors

Abstract

Substance use among young adults is widely acknowledged as a key priority in global health agendas. There is limited research on following young adults entering residential SUD treatment over time. The overarching aim of this thesis was to comprehensively investigate the characteristics, long-term course, and outcomes of young adults entering residential SUD treatment between 2011 and 2016. Three papers were written to focus on different aspects of this issue, including the identification of the initial status or characteristics of the young clinical cohort when entering residential SUD treatment (Paper 1), longitudinal patterns of treatment use and their association with sociodemographic factors (Paper 2), and long-term outcomes related to education, employment, and mortality (Paper 3). The sample comprised former patients who received treatment for SUDs in residential treatment facilities in Stiftelsen Fossumkollektivet between 2011 and 2016. The overall study was a combination of a cross-sectional design (Paper 1) and a historical prospective cohort study with multiple measurement points over an observation period of six years (Papers 2 and 3). High levels of psychosocial issues among participants were revealed, including poor societal functioning and significant mental health problems. Early initiation of substance use and polysubstance use were prevalent. Results demonstrated significant variation in trajectories of treatment use in this young group. Females reported more severe substance use, more severe mental health problems, and higher treatment use. Males were more likely to report convictions and had a higher percentage of individuals who died during the three-year follow-up. This study suggests varying capacities and abilities in these young people. Only two-fifths were in education and/or employment three years after entering residential SUD treatment. In conclusion, our study revealed poor social and health outcomes in this clinical cohort. This may suggest that the combined efforts of individual services failed to offer the comprehensive support needed for this group of patients.Denne studien har oppmerksomheten på en populasjon som er spesielt utsatt for sammensatte og langvarige problemer: unge voksne som er i døgnbehandling for rusbrukslidelse (inkludert skadelig bruk og avhengighet). Fra før av finnes det få langtidsstudier av denne kliniske gruppen. Det overordnede formålet med avhandlingen var å undersøke kjennetegn, langtids forløp og utfall hos unge voksne som kommer i døgnbasert behandling i TSB i perioden 2011 til 2016. Tre artikler er publisert for å fokusere på ulike aspekter ved formålet, inkludert hva som kjennetegner de unge ved innleggelse i døgnbehandling (Artikkel 1), langtids bruk av spesialisthelsetjenester og tjenestebrukens sammenheng med sosiodemografiske faktorer (Artikkel 2), i tillegg til utfall knyttet til utdanning, sysselsetting og dødelighet tre år etter behandling (Artikkel 3). Utvalget besto av tidligere pasienter som mottok behandling for rusbrukslidelse i døgninstitusjoner tilknyttet Stiftelsen Fossumkollektivet mellom 2011 og 2016. Studien var en kombinasjon av en tverrsnittsdesign (Artikkel 1) og en historisk prospektiv kohortstudie med flere målepunkter over en observasjonsperiode på 6 år (Artikkel 2 og 3). Det ble funnet indikasjoner på store psykososiale vansker, inkludert lav samfunnsdeltakelse og betydelige psykiske helseproblemer hos de unge som kom til behandling ved Fossumkollektivet i perioden 2011 til 2016. Tidlig debut av rusmiddelbruk og blandingsbruk var utbredt hos denne gruppen. Resultatene viste stor variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester. Kvinnene rapporterte mer alvorlig rusmiddelbruk, mer alvorlige psykiske helseproblemer og hadde en høyere bruk av spesialisthelsetjenester. Mennene hadde en høyere sannsynlighet for å rapportere domfellelser og prosentandel individer som døde i løpet av de tre første årene etter inntak i døgnbehandling. Denne studien antyder at ressursene til disse unge menneskene er forskjellige. Bare to femtedeler var i utdanning og/eller arbeid tre år etter innleggelse i behandling av rusbrukslidelse. Oppsummert tyder hovedfunnene i avhandlingen på at mange av de unge fortsatt strever tre år etter døgnbasert rusbehandling. Fortsatt vansker med rusbruk og redusert sosial fungering kan indikere at helse- og velferdstjenestene ikke klarte å tilby nødvendig støtte og hjelp for denne gruppen unge pasienter.publishedVersio