Promoting Cultural Diversity and Citizenship Through Multicultural Texts in Norwegian Upper Secondary Schools: An Analysis of Teacher Practices and Student Perceptions

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan lærere i videregående skole kan bruke flerkulturelle tekster for å undervise elever om identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medborgerskap. Gjennom intervjuer med to lærere og en mindre gruppe elever, samt en spørreundersøkelse blant engelsklærere og norsklærere, undersøkes hvilke kriterier lærerne benytter ved valg av tekster, og hvordan disse tekstene kan påvirke elevenes oppfatninger av identitet, likeverd og demokrati. Oppgavens hovedspørsmål er: Hvordan velger lærere i videregående skole tekster som fremmer kulturelt mangfold, og hvilken innvirkning kan dette ha på elevenes oppfatninger av identitet, demokrati og medborgerskap? Teorier om hvordan litteratur kan fungere som speil, vinduer og skyvedører for å fremme empati og forståelse for ulike kulturelle perspektiver danner en sentral del av analysen. I tillegg diskuteres hvordan flerkulturell undervisning kan bidra til å skape en mer inkluderende og demokratisk skolehverdag, hvor elevene får mulighet til å reflektere kritisk over samfunnsmessige spørsmål. Funnene indikerer at lærerne viser interesse for å fremme kulturelt mangfold, men at det finnes utfordringer knyttet til valg av tekster som fanger elevenes interesse og passer deres leseferdigheter. Lærere benytter også i økende grad kortere tekster og digitale ressurser som filmer, NDLA og YouTube, noe som kan føre til en mer homogen undervisningspraksis. Elevene som ble intervjuet, ga uttrykk for varierende interesse for skjønnlitteratur i skolen, og flere opplevde at tekstene de leste ikke var relevante for dem. Studien antyder at en mer systematisk bruk av mangfoldslitteratur kan bidra til at elevene får større mulighet til å reflektere over komplekse sosiale spørsmål, samtidig som det kan styrke deres deltakelse i demokratiske prosesser og utvikle deres medborgerskap i et flerkulturelt samfunn.Abstract This master’s thesis explores how teachers in upper secondary school can use multicultural texts to teach students about identity, cultural diversity, democracy, and citizenship. Through interviews with two teachers and a small group of students, as well as a survey among English and Norwegian teachers, the study examines the criteria teachers use when selecting texts and how these texts may influence students' perceptions of identity, equality, and democracy. The central research question is: How do upper secondary school teachers select texts that promote cultural diversity, and what impact can this have on students' perceptions of identity, democracy, and citizenship? The analysis draws on theories about how literature can function as mirrors, windows, and sliding doors to foster empathy and understanding of diverse cultural perspectives. Additionally, this analysis explores how multicultural education can contribute to creating a more inclusive and democratic classroom, where students are encouraged to critically reflect on societal issues. The findings suggest that while teachers show an interest in promoting cultural diversity, there are challenges related to selecting texts that engage students and match their reading abilities. Teachers also increasingly use shorter texts and digital resources such as movies, NDLA and YouTube, which may lead to more homogeneous teaching practices. The students interviewed expressed varying levels of interest in reading fiction at school, and many felt that the texts had little relevance for them. The study suggests that a more systematic use of diverse literature could give students greater opportunities to reflect on complex social issues while also enhancing their participation in democratic processes and developing their sense of citizenship in a multicultural society

Broen mellom fag og identitet: opplæringskontorets støtte til lærlingers vekst

Denne masteroppgaven undersøker hvordan opplæringskontorene i restaurant- og matfagene bidrar til lærlingenes faglige og personlige utvikling gjennom en balansert tilnærming mellom formell og uformell vurdering. Studien utforsker problemstillingen «Hvordan bidrar opplæringskontorene til formell og uformell vurdering av lærlinger i restaurant- og matfagene?». Autoetnografi og dokumentanalyse kombineres for å gi en helhetlig forståelse av hvordan både de tekniske og sosiale dimensjonene ved læring blir støttet og utviklet gjennom opplæringskontorenes arbeid. Funnene viser at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige utvikling ved å følge de formelle kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Disse målene inkluderer både tekniske ferdigheter som matlaging, hygiene og sikkerhet, samt mellommenneskelige ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Dette reflekterer kompleksiteten i yrket og de høye kravene som stilles til lærlingene. Ansatte på opplæringskontorene, som ofte har solid fagkompetanse og bred bransjeerfaring, fungerer som viktige veiledere og støttespillere for lærlingene. De gir lærlingenes opplæring en praktisk forankring ved å koble de formelle kompetansemålene til reelle situasjoner som lærlingene vil møte i arbeidslivet. Denne praksisnære tilnærmingen gjør læringen både relevant og meningsfylt for lærlingene, samtidig som den hjelper dem med å utvikle både tekniske ferdigheter og en dypere forståelse for yrkesrollen. Studien avdekker også hvordan uformelle sosiale læringsprosesser er en viktig komponent i lærlingenes utvikling. Gjennom daglige interaksjoner med kollegaer og veiledning i uformelle settinger får lærlingene verdifulle tilbakemeldinger og muligheter til å reflektere over egne erfaringer. Dette bidrar til utviklingen av deres yrkesidentitet, en prosess som ikke bare handler om å tilegne seg tekniske ferdigheter, men også om å lære de sosiale kodene og forventningene i bransjen. Autoetnografien viser hvordan denne typen uformell læring foregår i praksis, der lærlingene observerer, imiterer og får løpende tilbakemeldinger fra mer erfarne kolleger, noe som hjelper dem med å tilpasse seg yrkesrollen. Denne uformelle veiledningen knyttes til Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, som fremhever betydningen av sosial interaksjon i læring, og Goffmans «frontstage» og «backstage»-teori, som illustrerer hvordan lærlingene utvikler sin profesjonelle selvforståelse gjennom både formelle læringssituasjoner og uformelle arenaer der de kan reflektere over rollen sin. Et annet viktig funn i studien er bruken av teknologi i vurderingsprosessen. Digitale verktøy gir opplæringskontorene muligheten til å gi hyppigere og mer strukturerte tilbakemeldinger til lærlingene, samtidig som det gir en bedre oversikt over deres progresjon. Studien understreker imidlertid viktigheten av å finne en balanse i bruken av teknologi. Hvis teknologien oppleves som for kontrollerende, kan den hindre lærlingenes selvstendighet og refleksjonsevne. En balansert bruk av teknologi kan derimot støtte læringsprosessen og gi lærlingene rom for selvstendig utvikling. Studien viser hvordan opplæringskontorene spiller en viktig rolle i lærlingenes kompetanseutvikling. Samtidig reiser de spørsmål om hvordan disse kontorene kan videreutvikle sine metoder for å møte varierende behov blant lærlinger og bedrifter. Særlig viktig er det å undersøke hvordan praksis mellom opplæringskontorer kan påvirke lærlingenes opplevelse av rettferdighet og likeverd. Videre forskning bør fokusere på hvordan mer standardiserte rammer kan gjennomføres uten å miste fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte lærlingens unike utviklingsvei. Studien konkluderer med at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige og personlige utvikling innen restaurant- og matfagene. Gjennom en balansert tilnærming som kombinerer formell vurdering, uformell veiledning og refleksjon, skaper opplæringskontorene et læringsmiljø som støtter helhetlig læring. Samtidig reiser den spørsmål om hvordan ulike arbeidsplasser sikrer en enhetlig og rettferdig læringsopplevelse for alle lærlinger. Variasjoner i ressursbruk, veilederkompetanse og bedriftskultur kan utfordre prinsippet om likeverdig opplæring. Fremtidige tiltak bør derfor fokuseres på å utvikle felles retningslinjer og styrke samarbeidet mellom aktørene i opplæringssystemet. Videre forskning kan belyse hvordan slike tiltak kan gjennomføres og måles i praksis.This master’s thesis examines how training offices in the restaurant and food service fields contribute to apprentices' professional and personal development through a balanced approach of formal assessment and informal guidance. The study addresses the research question: «How do training offices contribute to the formal and informal assessment of apprentices in the restaurant and food service fields?» Combining autoethnography and document analysis, the study provides a comprehensive understanding of how both the technical and social dimensions of learning are supported and developed through the work of training offices. The findings reveal that training offices play a crucial role in apprentices’ professional development by aligning their training with the formal competency goals set in the curriculum. These goals encompass both technical skills, such as cooking, hygiene, and safety, and interpersonal skills, including communication and teamwork. This reflects the complexity of the profession and the high demands placed on apprentices. Employees in training offices, who often possess extensive professional expertise and broad industry experience, act as key mentors and supporters for apprentices. They anchor the apprentices’ training in practical realities by connecting formal competency goals with real-life situations that apprentices will encounter in the workplace. This practice-oriented approach makes learning both relevant and meaningful for apprentices, helping them develop not only technical skills but also a deeper understanding of their professional roles. The study also highlights the importance of informal social learning processes in apprentices’ development. Through daily interactions with colleagues and informal guidance, apprentices receive valuable feedback and opportunities to reflect on their experiences. This contributes to the development of their professional identity, a process that involves not only acquiring technical skills but also understanding the social norms and expectations of the industry. The autoethnography illustrates how this type of informal learning unfolds in practice, with apprentices observing, imitating, and receiving continuous feedback from more experienced colleagues, which helps them adapt to their professional roles. This informal guidance is linked to Vygotsky’s sociocultural learning theory, which emphasizes the significance of social interaction in learning, and Goffman’s «frontstage» and «backstage» theory, which demonstrates how apprentices develop their professional self-understanding through both formal learning situations and informal settings for reflection. Another key finding of the study is the use of technology in the assessment process. Digital tools enable training offices to provide more frequent and structured feedback to apprentices while also offering better oversight of their progress. However, the study emphasizes the importance of balancing technology use. If perceived as overly controlling, technology could hinder apprentices’ independence and capacity for reflection. Conversely, a balanced use of technology can support the learning process and allow apprentices space for independent development. The thesis demonstrates how training offices play a vital role in apprentices’ competency development. It also raises questions about how these offices can further develop their methods to meet the diverse needs of apprentices and businesses. Of particular importance is examining how variations in practice among training offices might influence apprentices’ experiences of fairness and equity. Further research should explore how more standardized frameworks can be implemented without losing the flexibility required to support apprentices’ unique developmental paths. The thesis concludes that training offices are essential to apprentices’ professional and personal development in the restaurant and food service fields. Through a balanced approach that combines formal assessment, informal guidance, and reflection, training offices create a learning environment that fosters holistic development. At the same time, the study raises concerns about how different workplaces ensure a unified and equitable learning experience for all apprentices. Variations in resource allocation, mentor competence, and company culture may challenge the principle of equitable training. Future initiatives should focus on developing shared guidelines and strengthening collaboration among stakeholders in the training system. Further research could illuminate how such measures can be implemented and evaluated in practic

Institutional bias and Islamic burial space in France and the Netherlands

In both France and the Netherlands, the issue of Islamic burial has presented itself within a broader context of growing cultural and religious diversity resulting from immigration. This article investigates how institutional biases shape the ability of Muslim communities to have their burial needs met. It contributes by introducing a conceptualization and typology of institutional bias, offering a framework for understanding the skewed patterns of formal and informal structuration that affect groups and individuals based on markers of social identity, including ethnicity and religion. To better capture how biases operate, the article identifies three types of institutional bias: regulative, symbolic, and material. Against the backdrop of prevailing institutional frameworks governing burials, it examines how these biases shape opportunities for Muslim communities. The findings suggest that the Dutch context is more accommodating, as various collective solutions (such as confessional cemeteries and designated parcels) exist, and the burial domain is less burdened by symbolic bias in the form of secularist values and political imageries. In France, by contrast, the Republican principle that cemeteries are municipally owned and administered creates a regulative and symbolic bias in the form of structural obstacles to the establishment of Muslim cemeteries and the formal recognition of Islamic burial parcels. Nevertheless, pragmatic accommodations occur, often through reinterpretations of existing material biases, the bending of formal rules, or the de-symbolization of spatial arrangements that mark religious boundaries.Institutional bias and Islamic burial space in France and the NetherlandspublishedVersio

Fornemmelser for materialitet– Fragmentfortellinger fra forskning om materie, materialer, materialitet og skapende prosesser

Dette tidsskrift tilbyder øjeblikkelig Open Access til tidsskriftets indhold på baggrund af princippet om, at gratis offentlig adgang til forskning understøtter en større global udveksling af viden.I denne artikkelen utforsker vi materialitet som felles omdreiningspunkt for vår forskning. Gjennom en postkvalitativ tilnærming med fragmentfortellinger fra egne forskerliv søker vi i artikkelen å «sy sammen et lappeteppe» av våre tenkninger og gjøringer knyttet til materialitet og betydninger det kan ha for vår forskning knyttet til barn. Artikkelen er en form for kartlegging og avmerking av elementer som skiller seg ut som viktige i vår forskning i et utstrakt materialitetslandskap. Teoretisk beveger vi oss i posthumane og nymaterielle landskaper med koblinger til poststrukturalisme, prosessfilosofi, antropologi, kunst og estetikk. Med agentiske kutt som visuelle og språklige hendelser fra vår forskning søker vi å skape innsyn og samtidig folde ut noe av kompleksiteten i materialitetsforskning. Artikkelen er også en eksperimentering med artikkelformatet i akademisk kontekst.publishedVersio

Researchers’ reflections on values, mechanisms, and dynamics of knowledge and information sharing in international academic projects

Introduction. Knowledge/information sharing is among the vital necessities of effective scholarly collaborations. This study investigates the role of knowledge/information sharing among project members in international academic projects through the lens of Structuration Theory. Method. The study is based on semi-structured interviews with 28 academicians and researchers from India, Norway, Poland, and South Africa, who have been involved in international academic projects. Analysis. The transcriptions were imported into F4Analyse software (version 3.4.5) and were coded. Results. The study reveals three main themes: 1) the significance and value of sharing, 2) mechanisms and platforms for effective communication and sharing, and 3) interpersonal dynamics and challenges in sharing. Each theme highlights critical aspects of the dynamics in international academic collaborations. Conclusions. The findings underscore the complexities and challenges in these collaborations, such as power dynamics, the potential risks of sharing, and the possibility for exploitation. The study concludes that the process of sharing transcends mere dissemination of information, being deeply rooted in mutual respect, acknowledgment of contributions, and openness. This study contributes to a deeper understanding of the dynamics of information sharing in international academic collaborations.publishedVersio

Posttraumatic stress disorder symptoms in adults with congenital heart disease (ACHD) during the COVID-19 pandemic in Norway

The aims were to study symptom defined post-traumatic stress disorder, self-assessed anxiety and depression, and concerns about COVID-19 in Norwegian adults with congenital heart disease compared to the general population during the COVID-19 pandemic. Further, the aim was to compare simple vs. complex CHD on these measures.publishedVersio

Sleep problems were unrelated to social media use in the late COVID-19 pandemic phase: A cross-national study.

Sleep problems are commonly related to stress and mental health problems. However, social media use has become widespread in the general population during recent years, and their addictive potential may influence people’s sleep routine. In addition, the COVID-19 pandemic gave rise to substantial mental health problems in the population, and restrictions in social life gave social media a unique position as means for both entertainment and interpersonal contact. The aim of the study was to examine sleep problems in relationship to social media use in a cross-national sample two years after the COVID-19 outbreak. Participants were 1405 adults from four countries who completed a cross-sectional online survey. The data were analyzed with independent samples t-tests, Chi Squared tests of independence, and single and multivariable logistic regression analyses. Of the 858 (61.1%) participants who reported sleep problems during the past weeks, a substantial proportion (n = 353, 41.1%) related their sleep problems to their experience with COVID-19. With adjustments for age, gender, employment, and psychological distress, more hours of daily social media use was not significantly associated with sleep problems. However, higher age (OR: 1.13, p = 0.01), female gender (OR: 1.69, p<0.001), having employment (OR: 1.34, p = 0.04), and higher levels of psychological distress (OR: 1.20, p<0.001) were independently associated with sleep problems. While the debate about the pros and cons of social media use continue, this study suggests that higher levels of social media use was not of great concern for people’s sleep quality in the late COVID-19 pandemic phase. However, other aspects of social media use (eg, time of the day, content of interactions, associated stress experience) may be more relevant for understanding sleep problems and may be taken into consideration for people who experience such problems.publishedVersio

Undervisningsopplegg i programmering på mellomtrinnet

Denne entreprenørielle masteroppgaven utforsker hvordan programmering kan integreres i matematikkundervisningen på mellomtrinnet, med utgangspunkt i et elevaktivt læringsopplegg, der elevene lager sitt eget digitale stigespill i Scratch. Undervisnings-opplegget legger til rette for samarbeid og stillasbygging, med lærer som veileder for elevene. Gjennom pedagogisk designforskning utvikles og forbedres undervisningsopplegget over tre sykluser, hvor innsikt fra uttestingene og teori skaper videre utvikling. Det er laget seks designkriterier for å jobbe strukturert mot hensikten med produktet, som er å skape et undervisningsopplegg som kan støtte lærere i å integrere programmering i matematikkundervisning på mellomtrinnet. Undervisningsopplegget består av totalt 10 moduler som har en progressiv utvikling. Modulene kombinerer sentrale matematiske temaer som sannsynlighet og geometri med grunnleggende programmeringsforståelse. Modellen PRIMM (Predict, Run, Investigate, Modify, Make) er integrert i undervisningsopplegget, og dette danner grunnlaget for elevaktivitet og utvikling av programmeringsferdigheter gjennom utforskning, problemløsning og matematisk resonnering & argumentasjon. Ut ifra den systematiske innsamlingen av data i første syklus, gjennom observasjon, så kommer det frem at elevene viser høy grad av engasjement, samarbeidsvilje og utvikling av programmeringsferdigheter. Parprogrammering og lærerens rolle som veileder fremstår som sentrale faktorer for å utvikle programmeringsferdigheter og argumentasjon. Den andre syklusen belyser at matematisk argumentasjon og resonnering krever klasseromsnormer og øvelse, for å kunne utvikle mer generelle argumenter fremfor grunnleggende argumenter. Masteroppgaven viser at bruk av programmering i matematikkundervisningen kan styrke faglig forståelse og motivasjon, så lenge den pedagogiske utformingen og tilpasninger for elevene er tatt hensyn til. Likevel er det behov for flere uttestinger og videreutvikling for å kunne nå produktets fulle potensial.This master's thesis examines how programming can be incorporated into mathematics education at the upper primary school level through a student-centered learning program, where students create their own digital ladder game using Scratch. The teaching plan emphasizes collaboration and scaffolding, with the teacher acting as a guide. Using a design-based research methodology, the teaching plan evolves and improves over three cycles, with insights gained from testing and theory informing its development. Six design principles were established to structure the plan in alignment with its goal: creating a teaching framework that supports teachers in integrating programming into upper primary mathematics education. The teaching plan consists of 10 modules, each building upon the previous one. These modules combine key mathematics topics like probability and geometry with fundamental programming concepts. The PRIMM (Predict, Run, Investigate, Modify, Make) model is incorporated into the plan, forming the foundation for student activities and fostering programming skills through exploration, problem-solving, and argumentation. Data gathered in the first cycle, through observation, indicates that students are highly engaged, collaborative, and show improvement in their programming skills. Pair programming and the teacher's guiding role are identified as key factors in developing both programming skills and argumentation. The second cycle highlights that developing strong mathematical argumentation skills requires classroom norms and practice to encourage more sophisticated reasoning. The thesis concludes that using programming in mathematics education can enhance both academic understanding and motivation, provided that the pedagogical design and student needs are considered. Further testing and development are necessary to fully realize the potential of the product

Young adults in SUD treatment: Characteristics and long-term course of service utilization, criminality, and socioeconomic factors

Substance use among young adults is widely acknowledged as a key priority in global health agendas. There is limited research on following young adults entering residential SUD treatment over time. The overarching aim of this thesis was to comprehensively investigate the characteristics, long-term course, and outcomes of young adults entering residential SUD treatment between 2011 and 2016. Three papers were written to focus on different aspects of this issue, including the identification of the initial status or characteristics of the young clinical cohort when entering residential SUD treatment (Paper 1), longitudinal patterns of treatment use and their association with sociodemographic factors (Paper 2), and long-term outcomes related to education, employment, and mortality (Paper 3). The sample comprised former patients who received treatment for SUDs in residential treatment facilities in Stiftelsen Fossumkollektivet between 2011 and 2016. The overall study was a combination of a cross-sectional design (Paper 1) and a historical prospective cohort study with multiple measurement points over an observation period of six years (Papers 2 and 3). High levels of psychosocial issues among participants were revealed, including poor societal functioning and significant mental health problems. Early initiation of substance use and polysubstance use were prevalent. Results demonstrated significant variation in trajectories of treatment use in this young group. Females reported more severe substance use, more severe mental health problems, and higher treatment use. Males were more likely to report convictions and had a higher percentage of individuals who died during the three-year follow-up. This study suggests varying capacities and abilities in these young people. Only two-fifths were in education and/or employment three years after entering residential SUD treatment. In conclusion, our study revealed poor social and health outcomes in this clinical cohort. This may suggest that the combined efforts of individual services failed to offer the comprehensive support needed for this group of patients.Denne studien har oppmerksomheten på en populasjon som er spesielt utsatt for sammensatte og langvarige problemer: unge voksne som er i døgnbehandling for rusbrukslidelse (inkludert skadelig bruk og avhengighet). Fra før av finnes det få langtidsstudier av denne kliniske gruppen. Det overordnede formålet med avhandlingen var å undersøke kjennetegn, langtids forløp og utfall hos unge voksne som kommer i døgnbasert behandling i TSB i perioden 2011 til 2016. Tre artikler er publisert for å fokusere på ulike aspekter ved formålet, inkludert hva som kjennetegner de unge ved innleggelse i døgnbehandling (Artikkel 1), langtids bruk av spesialisthelsetjenester og tjenestebrukens sammenheng med sosiodemografiske faktorer (Artikkel 2), i tillegg til utfall knyttet til utdanning, sysselsetting og dødelighet tre år etter behandling (Artikkel 3). Utvalget besto av tidligere pasienter som mottok behandling for rusbrukslidelse i døgninstitusjoner tilknyttet Stiftelsen Fossumkollektivet mellom 2011 og 2016. Studien var en kombinasjon av en tverrsnittsdesign (Artikkel 1) og en historisk prospektiv kohortstudie med flere målepunkter over en observasjonsperiode på 6 år (Artikkel 2 og 3). Det ble funnet indikasjoner på store psykososiale vansker, inkludert lav samfunnsdeltakelse og betydelige psykiske helseproblemer hos de unge som kom til behandling ved Fossumkollektivet i perioden 2011 til 2016. Tidlig debut av rusmiddelbruk og blandingsbruk var utbredt hos denne gruppen. Resultatene viste stor variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester. Kvinnene rapporterte mer alvorlig rusmiddelbruk, mer alvorlige psykiske helseproblemer og hadde en høyere bruk av spesialisthelsetjenester. Mennene hadde en høyere sannsynlighet for å rapportere domfellelser og prosentandel individer som døde i løpet av de tre første årene etter inntak i døgnbehandling. Denne studien antyder at ressursene til disse unge menneskene er forskjellige. Bare to femtedeler var i utdanning og/eller arbeid tre år etter innleggelse i behandling av rusbrukslidelse. Oppsummert tyder hovedfunnene i avhandlingen på at mange av de unge fortsatt strever tre år etter døgnbasert rusbehandling. Fortsatt vansker med rusbruk og redusert sosial fungering kan indikere at helse- og velferdstjenestene ikke klarte å tilby nødvendig støtte og hjelp for denne gruppen unge pasienter.publishedVersio

A supervised model to identify wolf behavior from tri-axial acceleration

Background In wildlife studies, animal behavior serves as a key indicator of the impact of environmental changes and anthropogenic disturbances. However, wild animals are elusive and traditional GPS studies only provide limited insight into their daily activities. To address this issue, behavior classification models have increasingly been used to detect specific behaviors in wildlife equipped with tri-axial accelerometers. Such models typically need to be trained on data from the target species. The present study focuses on developing a behavioral classification model tailored to the grey wolf (Canis lupus) and encompassing a variety of ecologically relevant behaviors. Methods We collected data from nine captive wolves equipped with collar-mounted tri-axial accelerometers recording continuous acceleration at 32 Hz (“fine-scale”) and averaged acceleration over 5-min intervals (“activity”). Using simultaneous video observations, we trained Random Forest models to classify wolf acceleration data into specific behaviors. We investigated the potential limits to the generalizability of these models to unlabeled data through individual-based cross-validation. Results We present: (1) a model classifying fine-scale acceleration data (32 Hz) into 12 distinct behaviors (lying, trotting, stationary, galloping, walking, chewing, sniffing, climbing, howling, shaking, digging and jumping) with a class recall of 0.77–0.99 (0.01–0.91 in cross-validation), (2) a model classifying activity data (5-min averages) into 3 behavior categories (static, locomotion and miscellaneous) with a class recall of 0.43–0.91 (0.39–0.92 in cross-validation). Although classification performance decreased following cross-validation, recall scores for lying, trotting, stationary, galloping, walking and chewing individual behaviors (as well as static and locomotion categories) remained above 0.6. Classification performance was consistently poorer for rare behaviors, which constituted less than 1.1% of the training dataset. Conclusions We demonstrate the use of collar-mounted accelerometer to distinguish between 12 behaviors and 3 behavior categories in captive wolves, at fine-scale (32 Hz) and averaged 5-min resolutions, respectively. We also discuss the generalizability of the two models to free-ranging settings. These models can be employed to support future behavioral studies examining questions such as conflict mitigation, wolf responses to human disturbances, or specific activity budgets.publishedVersio