Elevers Opplevelse av Helsekompetanse i Kvinnehelse: Rollen til Naturfagundervisning og Digitale Informasjonskilder

Abstract

Denne studien undersøker elevers helsekompetanse i kvinnehelse og hvilken rolle skolen og naturfaget har i deres utvikling av denne kompetansen. Studien har som formål å undersøke hvordan elever vurderer sin egen helsekompetanse og helseundervisning, og hvilke informasjonskilder de bruker i søk etter helseinformasjon. Basert på dette har jeg formulert følgende problemstilling: «Hvordan opplever elever at naturfagundervisningen, sammen med andre informasjonskilder, bidrar til deres helsekompetanse omkring kvinnehelse?». Studien baserer seg på en kombinert metode av datainnsamling, der et digitalt nettskjema samler inn både kvantitative og kvalitative data fra elever på 7. trinn, 10. trinn og 2. året på videregående. Totalt har studien 192 respondenter. For å analysere datamaterialet er det brukt en utvidet versjon av Nutbeams (2000) modell for helsekompetanse, som inkluderer scientific health literacy som et nivå for helsekompetanse. Studien vektlegger også effekten av et mer digitalisert informasjonslandskap, og hvordan dette krever utvikling av ungdommens evne til kritisk tenkning og kildekritikk. Funnene fra studien viser at elevene i liten grad opplever at skolen bidrar til helsekompetanse i kvinnehelse, og det er et større behov for å tydeliggjøre kjønnsperspektivet i naturfagets helseundervisning. Videre viser studien at ungdom i større grad mottar informasjon fra digitale ressurser, og har mer tillit til hjemmet og medier enn helsevesenet og skolen i søk etter helseinformasjon. Nøkkelord: Helsekompetanse, kvinnehelse, scientific literacy, informasjonskilder, naturfagundervisning.This study investigates students´ health literacy in women´s health and the role of school and science education in their development of health literacy. The study aims to examine how students assess their own health literacy and health education, and which information sources they use when searching for health information. Based on this, I have formulated the following thesis statement: “How do students perceive that science education, along with other information sources, contributes to their health literacy regarding women´s health?” This study employs a mixed-method approach to data collection, where a digital survey gathers both quantitative and qualitative data from students in 7th grade, 10th grade and the 2nd year of upper secondary school. In total, the study has 192 respondents. To analyze the data, an extended version of Nutbeam´s (2000) model for health literacy is used, which includes scientific health literacy as a level of health literacy. The study also emphasizes the effect of a more digitized information landscape how this necessitates the development of adolescents´ ability for critical thinking and source criticism. Findings from the study show that students rarely perceive the school as contributing to health literacy in women´s health, and there is a greater need to clarify the gender perspective in the health education of science subjects. Furthermore, the study indicates that adolescents increasingly receive information from digital resources and have more trust in the home and media than in the healthcare system and school when seeking health information. Keywords: Health literacy, women´s health, scientific literacy, information sources, science education