Organic and conventional public food procurement for youth in Denmark – a national overview

This report is a mapping of the activities within public procurement of organic food for youth in Denmark, with a special focus on school meals. In Denmark, it is voluntary whether local municipalities or schools arrange school meals or not. Over time, more and more schools or municipalities choose to establish school meal systems, but these vary extensively in the way they are organized, what kind of food is served, and how they are financed. This report includes an overall mapping of the different ways of organizing school meals and their dissemination. Organic food has also been increasingly debated in relation to public procurement for children and youth. Whether the subject of organic food is discussed and implemented depends on the local values, goals, resources and politics. Hence there are municipalities and institutions with no organic food at all, while others have an organic share of more than 90 %. This is particularly in the municipalities situated in the Greater Copenhagen area, and the Green cities cooperation. These cases are briefly described in the report, along with a short mapping of other municipalities using organic food in meals for daycare institutions or schools. The report was produced in the iPOPY project, “innovative Public Organic food Procurement for Youth”. Similar reports have been produced for the other iPOPY countries; Norway, Finland and Italy

Säkrare vård och omsorg. Handbok i grundläggande patientsäkerhetsarbete

Svensk håndbok som beskriver risikoområder innen pleie og omsorg, samt grunnleggende metoder og arbeidsmåter for å forebygge pasientskader.Trots att den svenska vården håller hög kvalitet, skadas människor varje dag. Det är skador som i många fall hade kunnat undvikas. Vårdskadorna leder också till ett slöseri med samhällets resurser. Att öka patientsäkerheten är att försöka minska dessa vårdskador och minska det onödiga lidandet för dem som drabbas. Ofta är det brister i organisationen som är orsaken till att en individ skadas. Det kan vara brister i rutiner, teknik, kommunikation och information. Exempel på vårdskador är fallskador, undernäring, trycksår, läkemedelsmisstag och vårdrelaterade infektioner. Denna handbok vill ge en bild av riskerna i vården och omsorgen liksom de grundläggande metoderna och arbetssätten för att minska vårdskador. Handboken förespråkar genomgående förebyggande arbetssätt

ROBEK: Effekten av statlig kontroll

For kommuner i økonomisk ubalanse skal vedtak om låneopptak og langsiktig leie godkjennes av Fylkesmannen. I denne masteroppgaven har jeg analysert hvordan (og i hvilken grad) registrering i ROBEK påvirker en kommunes økonomiske utvikling. Jeg benytter regresjonsanalyser som ser på endringer i ulike økonomiske resultatstørrelser fra regnskapsåret 2003 til regnskapsåret 2012. Kommunene er delt inn i tre grupperinger; kommuner uten historikk i ROBEK, kommuner registrert i ROBEK over 2 år og kommuner registrert i ROBEK i til sammen mindre enn 2 år. Gjennomførte analyser viser korrelasjon mellom den uavhengige variabelen tilknytning til ROBEK, og de utvalgte resultatstørrelsene analysene tar for seg. Analysene viser at kommuner registrert i ROBEK over 2 år har hatt mindre vekst i brutto driftsinntekter og langsiktig gjeld i perioden 2003-2012 enn kommuner uten historikk i ROBEK. Videre avdekker analysene trender om at kommuner registrert i ROBEK over 2 år marginal har styrket sitt brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter i perioden 2003-2012 sammenlignet med kommuner uten historikk i ROBEK. Det er også en tendens som peker i retning av at kommuner registrert i ROBEK over 2 år har hatt lavere vekst i langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter enn kommuner uten historikk i ROBEK. For resultatstørrelsene endring i arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 2003-2012, endring rentekostnader i % av langsiktig gjeld 2003-2012 og endring i avdragskostnader i % av langsiktig gjeld 2003-2012 er det kun avdekket marginale endringer, men disse tendensene anses som usikre.Master i styring og ledels

Att mäta patientsäkerhetskulturen. Handbok för patientsäkerhetsarbete

Svensk håndbok som gir en innføring i metoder for måling av pasientsikkerhetskultur.Patientsäkerhetskulturen är de värderingar, attityder och beteenden som påverkar patientsäkerheten på en arbetsplats. Med goda kunskaper i patientsäkerhetskulturfrågor i vården och genom aktivt samarbete med patienter och närstående ökar förutsättningarna för att skapa en säkrare vård. Patientsäkerhetskulturen mäts genom enkäter. Syftet är att kartlägga styrkor och förbättringsområden. Handboken och enkäten riktar sig till hälso- och sjukvårdens sluten- och öppenvård och är en ny version av den handbok som 2008 togs fram i samarbete mellan sex landsting och Socialstyrelsen

Balansert målstyring i kommuner: En casestudie av 12 kommuner.

Formålet for denne studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan balansert målstyring (BMS) brukes i norske kommuner og om hvilke forhold som kan forklare ulike virkninger. Denne casestudien bygger på data fra 12 kommuner. Kritikk de senere år om feil fokus og dysfunksjonelle virkninger, spesielt knyttet til statlige etaters mål- og resultatstyring, utfordrer også kommunenes praksis. Likevel blir samfunnet stadig mer resultatorientert og kommunene møter økende krav og forventninger fra statlige myndigheter og egne innbyggere. BMS forblir derfor et aktuelt styringsverktøy. Studien bygger på en innhenting av kommunenes oppfatninger gjennom bruk av elektronisk spørreskjema, analyse av styringsdokumenter, sekundærdata fra offentlige kilder og direkte kontakt med casekommunene. I studien har vi sett på hvordan størrelse, politiske forhold, økonomisk utvikling, administrativ stabilitet og organisering knyttet til den enkelte kommune påvirker virkingene kommunen har av BMS. Våre funn indikerer at små og mellomstore kommuner får mer ut av BMS enn de store kommunene. Hvem som utgjør største politiske konstellasjon i en kommune er også av betydning for virkningen av BMS. Kommuner med dårligst økonomisk utvikling oppgir klart størst virkning. Videre så ser vi at kommuner som har tonivåmodell vurderer at de oppnår mer med BMS enn kommuner med flere ledernivåer. Det er vanskelig å se samme sammenheng mellom antall rådmannsskifter og virkning av BMS. Kommunene har til en viss grad fått til aktiv bruk av resultatinformasjon i enhetene, men i liten grad erfaringsutveksling mellom enheter. BMS brukes i liten grad til å stille krav om omstilling. Strategi- og målekart er sentralt i teorien som ligger bak balansert målstyring. Bruk av strategi-kart er svært lite utbredt i casekommunene, og 4 av 12 kommuner bruker heller ikke målekart. Flere av casekommunene innførte BMS på begynnelsen av 2000-tallet. Etter ca. 10 års drift står mange kommuner nå ved et veiskille, hvor de bør vurdere hva de har fått til så langt og hva som er veien videre. Det er få fellesnevnere mellom hva kommunene legger i BMS og hvordan dette praktiseres. Flertallet av kommunene har et opplegg som er et godt stykke unna «idealmodellen» i teorien om balansert målstyring til Kaplan og Norton. Vårt inntrykk, ut i fra hvordan BMS praktiseres i flere av casekommunene, er at kommunene i for stor grad gjør en «rituell tilpasning» til bruk av et verktøy som BMS.The purpose of this study is to contribute to increased knowledge about how balanced scorecard (BSC) is used in Norwegian municipalities and about the factors that may explain the different effects. This case study is based on data from 12 municipalities. Criticism during the last years concerning wrong focus and dysfunctional effects, particularly related to the government agencies' goals and results, also challenges the practice in local municipalities. Nevertheless, society is becoming more results-oriented and municipalities face increasing demands and expectations from government authorities and citizens. BSC therefore remains an appropriate management tool. Our study is based on data collection through the use of electronic questionnaires, analysis of policy documents, secondary data from public sources and direct contact with the municipalities. In the study we looked at the following factors; size, political conditions, economic development, administrative stability and organization. Our findings indicate that small and medium-sized municipalities benefit more from BSC than the large municipalities. The political constellation in a municipality is also of importance for the effect of BSC. Municipalities with the poorest economic development specified clearly the greatest effect. Furthermore, we see that municipalities that have a two-level organizational model report that they achieve more with BSC than municipalities with multiple levels of management. It is difficult to see any clear correlation between changes of chief municipal executive and outcome of BSC. We see that the municipalities to some extent have achieved the active use of performance information in each unit. But little is done in order to exchange knowledge between the units and to design requirements for further development. Strategy and measurement maps are central to the theory underlying the balanced scorecard. The use of strategy maps is not widespread in the case municipalities, and 4 of the 12 municipalities do not use measuring maps. Several of the case municipalities introduced BSC early in the 2000s. After approximately 10 years of operation, many municipalities are now at a crossroad, where they should evaluate the achievements so far and consider the way forward. We have found few common denominators between what municipalities put into BSC and how it is practiced. Our main impression is that the majority of municipalities have a practice that is not in accordance with the model of Kaplan and Norton. Our impression, based on how BSC is practiced in several of the case municipalities, is that the use to a large extent is a "ritual adaptation".Master i styring og ledels

ØKOLOGISK AREAL I NORDLAND FYLKE - HVORFOR SÅ STORE FORSKJELLER MELLOM KOMMUNENE?

Det er 44 kommuner i Nordland fylke, og omlagt areal i 2008 (inkludert areal i karens) varierer fra 0 % til 24 % mellom de ulike kommunene. Derfor ønsket Fylkesmannens landbruksavdeling å undersøke nærmere hvilke faktorer som ligger bak og som kan bidra til å forklare disse ulikhetene. Det ble valgt ut kommuner med lite eller mye omlagt økologisk areal. Kommuner med lite omlagt areal hadde under 2.5 % av jordbruksarealet i drift som omlagt eller i karens, mens kommuner med mye omlagt areal hadde mer enn 10 %. Totalt omfatter undersøkelsen åtte kommuner med mye økologisk (MØ) og 13 kommuner med lite økologisk (LØ) jordbruksareal, dvs. nesten halvparten av kommunene i fylket. Med bakgrunn i dette ble det høsten 2008 gjennomført telefonintervju med to til tre informanter fra utvalgte kommuner. Informantene var både offentlig ansatte (OA) og bønder(B). MØ-kommunene har erfarne øko-bønder og behjelpelige fagfolk og ressurspersoner som formidler kunnskap om økologisk landbruk på en god måte. Dette gir en god smitteeffekt, og det blir lettere å oppfylle den nasjonale målsetningen. Kommunens rolle varierer i MØ-kommuner, men det er klart at kommunen er en viktig pådriver. Kommunene som har klare målsetninger om å fremme økologisk landbruk og som har oppfylt kravet om 15% økologisk areal, kan med sin erfaring være behjelpelig overfor andre kommuner. Kommuner uten klare målsetninger er svært avhengig av bondens og andre organisasjoner sin interesse for økologisk landbruk. Er det et godt øko-miljø til stede, har en bedre forutsetning for å lykkes med å nå målsettingen. I kommuner hvor det er omlagt bare økologisk areal og ingen husdyr kan det være en utfordring å få økologisk matproduksjon. Resultatene tyder på at LØ-kommunene preges av stor passivitet på det økologiske området. OA-informanter fra flere av disse kommunene mener at det ikke er kommunens oppgave å fremme økologisk landbruk og derfor ikke behov å utarbeide målsetninger, mens bøndene mener at interessen fra kommunen er fraværende og at det derfor er uaktuelt å drive økologisk. Det betyr at begge parter venter på hverandre og dette resulterer i lav aktivitet. I LØ-kommuner er kunnskapen om økologisk landbruk generelt lav og kjennskap til MØ-kommuner er også liten. Dette avspeiler behovet for fagmøter og seminarer hvor LØ-kommunene henter kompetanse fra ressurspersoner, faglag, Landbruksrådgivning (tidl. økoringene), Fylkesmann og FoU-institusjoner som har lang erfaring med økologisk landbruk. Undersøkelsen klargjør at det er en kombinasjon av faktorer som utgjør årsaken til de store forskjellene i økologisk areal mellom kommuner. De viktigste sammenhenger synes å være mellom - omlagt areal og kommunal innsats; - omlagt areal og øko-miljø i kommunen (naboeffekt); - omlagt areal og holdning/interesse for økologisk landbruk blant bønder, lokale organisasjoner og myndigheter; -omlagt areal og tilgang til ledig areal Det framkom ikke gjennom svarene noe som tydet på sammenheng mellom omlagt areal og naturgitte forhold eller omlagt areal og nærhet til marked/mottaker

Insurance company financial management by optimising premium level: the case of Poland

The article, which falls within the terms of reference of insurance risk analysis, presents research on the death risk regional differentiation and its influence on the level of insurance and social security premiums. The article is divided into four parts. The first one describes probability of death as a measure of calculated death risk and presents synthetic results of death probability estimates for individual Polish voivodships. In the second part net life insurance premiums calculated separately for individual voivodships and premiums calculated with the average death risk factor for the entire territory of Poland are compared. Part three discusses the effect of the regional premium and death risk differentiation method on financial management of insurance companies indicating the value of the insurance fund established. The said fund has been calculated on the basis of the method presented and without the application of the regional premium differentiation method. In conclusion, recommendations are made concerning the possible application of the regional premium differentiation by insurance companies

Internal Migration and Regional Population Dynamics in Europe: Norway Case Study

This paper reports on internal migration and regional population dynamics in Norway. It examines internal migration patterns and trends in two years, 1984 and 1994, and compares them. Norway's population maintains relatively high population growth by European standards, fuelled by continuing natural increase and net migration from outside the country. About half of Norway's municipalities lost population in aggregate over the 1984 to 1994. These municipalities are concentrated in the Centre-North and interior of southern Norway. There is evidence that communities with the lowest densities and least centrality are losing population through internal migration. Although the direction of migration is towards denser and more central places, this is a product mainly of the migration of young people when the migration streams are broken down by age, the resulting tales show that the largest urban areas are experiencing net losses from middle age and upwards. There is little direct evidence of net positive migration flows to rural remote areas for the population as a whole. Migration flows out of the Oslo region are to other municipalities within commuting range. This deconcentration should therefore be identified as extended suburanisation rather than counter-urbanisation. Throughout the current report the role of life course stage in influencing the direction of migration has been stressed. Most often the overall pattern of population shifts conceal very different flow structures for family migrants, young adults, older workers, retirees and the elderly. In this respect internal migration dynamics in Norway strongly resemble those in other West European countries. Economic factors have an important influence on migration patterns. Municipalities with an economic concentration in service industries attract internal migrants while those specialised in primary industry suffer migration outflows consequent on the decline of or productivity improvements in their economic activities. There is a strong gradient of increasing net outflows with increasing levels of unemployment

Public and Private Law in the Global Adjudication System: Three Questions to the Panelists

Studien syftar till att undersöka Norrköping och Finspångs kommuns kommunikationsprocesser gällande hållbar avfallshantering. Genomintervjuer med tjänstemän från Norrköping och Finspångs kommun klarläggs kommunernas uppfattning samt tillvägagångssätt förkommunikationen av avfallshantering till sina invånare. En textanalys på kommunernas kommunikativa material om avfallshantering utredervidare vilka strategier som används för att nå ut till invånarna. Studien klargör även hur kommunerna definierar och förmedlar en hållbaravfallshantering. För att sätta studien i ett större perspektiv diskuteras studiens analys sedan i förhållande till tidigare forskning. Resultatet av studien visar bland annat att Norrköping och Finspångs kommuns planering av kommunikationen börjar i olika skeden avkommunikationsprocessen. Det klargörs även att kommuners organisering påverkar kommunikationen med invånarna. En tidig strategisk planering av kommunikation till invånarna underlättar för kommuners kommunikationsprocess. I Norrköping och Finspångs kommuns kommunikativa material används det tydliga strategier för att nå ut till invånarna, dessa strategier anses också vara bra utifrån tidigare forskning. Kommuner bör därmed använda sig av en kommunikation som är målgruppsanpassad, involverar individen, har ett lokalt perspektiv, samt har en positiv framtoning. Gällande hållbar avfallshantering finns det i båda kommunerna ett fokus på tredje steget i EU:s avfallshierarki, återvinning. Studiens resultat kan användas av andra kommuner för att förbättra kommunikationen till invånarna