Effect of temperature during flowering, pod set, and seed development on yield components and accumulation of protein, starch, and low molecular weight carbohydrates in two faba bean (Vicia faba L.) cultivars

The aim was to explore the impact of temperature during seed development on yield performance and seed quality in faba bean when grown at cool temperatures representative for high latitude regions. Two varieties, an early and a medium late maturing, were grown in climate chambers with three temperature regimes (day/night temperatures of 14°C/12°C, 19°C/12°C, and 24°C/12°C) from onset of flowering to maturation. Yield components were recorded, and the accumulation of protein, starch, and low molecular weight carbohydrates including the raffinose family oligosaccharides was followed during the accumulation phase until physiological maturity. The lower temperature regimes strongly delayed pod and seed development compared with 24°C/12°C. Temperature affected the number of pods per plant for the upper node group. Plants grown at 19°C had the highest total dry seed weight compared with plants grown at 14°C and 24°C. Temperature per se did not influence the content of starch, protein, and low molecular weight carbohydrates, while their accumulation followed the moisture content in the seed, and thus the seed development stage. The content of raffinose family oligosaccharides increased sharply when the seed moisture dropped below 70% and leveled off at about 40% and 50% moisture for verbascose and stachyose, respectively, coinciding with physiological maturity. The results provide more knowledge about the seed maturation and accumulation in faba bean under low temperatures, important for cultivation under high latitude regions.Effect of temperature during flowering, pod set, and seed development on yield components and accumulation of protein, starch, and low molecular weight carbohydrates in two faba bean (Vicia faba L.) cultivarspublishedVersio

Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon: Tilpasninger i klasseinndelingen for å øke utnyttelsen av norsk mathvete

Denne fagrapporten beskriver hvordan vi kan få en mer markedstilpasset mathveteproduksjon som legger til rette for økt norskandel, med 90% som det langsiktige målet. Arbeidet er gjennomført sammen med etterspørselssiden i kornverdikjeden (møller og bakerier). Rapporten beskriver bransjens behov for tilgang på mengde og kvaliteter av mathvete. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forslag til ny klasseinndeling som vil samsvare bedre med industriens behov og gi en bedre utnyttelse av norsk mathvete. Arbeidet er utført i nært samarbeid med verdikjeden for mathvete der faglige, men også strategiske og økonomiske vurderinger er lagt til grunn. Det er foreslått fire definerte klasser (A-D) for norsk mathvete med tydelige forskjeller i proteinkvalitet og proteininnhold, og som normalt vil kunne dekke de store volumene av industriens behov. I tillegg er det pekt på muligheter for å kunne sortere ut kvaliteter med svakt gluten og lavt proteininnhold eller svært sterkt gluten og høyt proteininnhold etter behov i den enkelte sesong. Det nye forslaget bygger fortsatt på klassetillegg/trekk og proteinbetaling som viktige verktøy for å oppnå markedstilpasning med hensyn til kvalitet og kvanta. Rapporten diskuterer også muligheter for å oppnå en god balanse mellom kvaliteter som blir produsert i forhold til behovet, og peker på viktige markeds- og prissignaler i verdikjeden.Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon: Tilpasninger i klasseinndelingen for å øke utnyttelsen av norsk mathvetepublishedVersio

Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon: Tilpasninger i klasseinndelingen for å øke utnyttelsen av norsk mathvete

Denne fagrapporten beskriver hvordan vi kan få en mer markedstilpasset mathveteproduksjon som legger til rette for økt norskandel, med 90% som det langsiktige målet. Arbeidet er gjennomført sammen med etterspørselssiden i kornverdikjeden (møller og bakerier). Rapporten beskriver bransjens behov for tilgang på mengde og kvaliteter av mathvete. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forslag til ny klasseinndeling som vil samsvare bedre med industriens behov og gi en bedre utnyttelse av norsk mathvete. Arbeidet er utført i nært samarbeid med verdikjeden for mathvete der faglige, men også strategiske og økonomiske vurderinger er lagt til grunn. Det er foreslått fire definerte klasser (A-D) for norsk mathvete med tydelige forskjeller i proteinkvalitet og proteininnhold, og som normalt vil kunne dekke de store volumene av industriens behov. I tillegg er det pekt på muligheter for å kunne sortere ut kvaliteter med svakt gluten og lavt proteininnhold eller svært sterkt gluten og høyt proteininnhold etter behov i den enkelte sesong. Det nye forslaget bygger fortsatt på klassetillegg/trekk og proteinbetaling som viktige verktøy for å oppnå markedstilpasning med hensyn til kvalitet og kvanta. Rapporten diskuterer også muligheter for å oppnå en god balanse mellom kvaliteter som blir produsert i forhold til behovet, og peker på viktige markeds- og prissignaler i verdikjeden.Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon: Tilpasninger i klasseinndelingen for å øke utnyttelsen av norsk mathvetepublishedVersio

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

publishedVersio

Sortsforsøk med erter og åkerbønner i 2021

publishedVersio

Gårdsstudier i Agropro‐prosjektet - Erfaringer fra gårdsstudier i korn og grovforbasert husdyrproduksjon

publishedVersio

Sortsforsøk i åkerbønner og erter

publishedVersio

SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhet

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.SWOT-analyse av det norske landbaserte matproduksjonssystemets bidrag til matsikkerhetpublishedVersio

Cereal yield gaps across Europe

peer-reviewedEurope accounts for around 20% of the global cereal production and is a net exporter of ca. 15% of that production. Increasing global demand for cereals justifies questions as to where and by how much Europe’s production can be increased to meet future global market demands, and how much additional nitrogen (N) crops would require. The latter is important as environmental concern and legislation are equally important as production aims in Europe. Here, we used a country-by-country, bottom-up approach to establish statistical estimates of actual grain yield, and compare these to modelled estimates of potential yields for either irrigated or rainfed conditions. In this way, we identified the yield gaps and the opportunities for increased cereal production for wheat, barley and maize, which represent 90% of the cereals grown in Europe. The combined mean annual yield gap of wheat, barley, maize was 239 Mt, or 42% of the yield potential. The national yield gaps ranged between 10 and 70%, with small gaps in many north-western European countries, and large gaps in eastern and south-western Europe. Yield gaps for rainfed and irrigated maize were consistently lower than those of wheat and barley. If the yield gaps of maize, wheat and barley would be reduced from 42% to 20% of potential yields, this would increase annual cereal production by 128 Mt (39%). Potential for higher cereal production exists predominantly in Eastern Europe, and half of Europe’s potential increase is located in Ukraine, Romania and Poland. Unlocking the identified potential for production growth requires a substantial increase of the crop N uptake of 4.8 Mt. Across Europe, the average N uptake gaps, to achieve 80% of the yield potential, were 87, 77 and 43 kg N ha−1 for wheat, barley and maize, respectively. Emphasis on increasing the N use efficiency is necessary to minimize the need for additional N inputs. Whether yield gap reduction is desirable and feasible is a matter of balancing Europe’s role in global food security, farm economic objectives and environmental targets.We received financial contributions from the strategic investment funds (IPOP) of Wageningen University & Research, Bill & Melinda Gates Foundation, MACSUR under EU FACCE-JPI which was funded through several national contributions, and TempAg (http://tempag.net/)

Analyses of Yield Gaps for the production of wheat and barley in Norway - Potential to increase yields on existing farmland

An increase in cereal production in Norway is important for national food security and fulfilling the aim of increased food production. Since the early 1990’s, both reduced cereal area and stagnating yields have been reported. A sustainable yield increase on existing arable land is an important strategy to increase cereal production globally, but also in Norway.publishedVersio