Hoel, Bernt

Persson, Tomas

Seehusen, Till

Strand, Einar

Uhlen, Anne Kjersti

Waalen, Wendy

Norwegian

NIBIO Brage

14Seehusen et al. / NIBIO BOK 2 (1)InnledningI Norge er det betydelige variasjoner i klima og vær mellom og innen ulike landsdeler. Generelt er tempe-raturene høyere sammenliknet med andre områder på samme breddegrader på grunn av luft- og havstrøm-mer. Likevel er forholdene for kornproduksjon i Norge marginale, den korte vekstsesongen er den viktigste begrensningen. Det dyrkes tidlige sorter som utvikler seg raskt og når modning i en kort vekstsesong. Av-lingsnivået er relativt lavt og driftskostnadene høye sammenliknet med andre europeiske land. Kornproduksjonen i Norge er preget av synkende areal og stagnerende avlinger, noe som har resultert i avta-gende selvforsyningsgrad på korn i de senere årene. I følge klimamodellene er Norge blant de få områ-dene i Europa der en forventer en positiv sumeffekt av klimaendringene på landbruksproduksjonen, men økt nedbør og mer ekstremvær i framtiden vil bli utfordringer som må håndteres. Denne artikkelen gir en kortfattet oversikt over forventede effekter av klimaendringene og behov for tilpasninger i norsk korndyrking. Forventede klimaendringer  og konsekvenser for korn- produksjonKlimaets utvikling er i stor grad avhengig av i hvilken grad verdenssamfunnet klarer å håndtere klima-gassutslippene. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et middelsscenario som er basert på stabile/ svakt økende klimagassutslipp fram til 2040 og deretter reduserte utslipp som vil stabilisere seg mot slutten av århundret. På global skala betyr dette en tempera-turøkning på ca. 2,5°C. Økt CO2- nivåDen forventede økningen av CO2-innholdet i atmo-sfæren kommer til å påvirke plantenes vekst direkte (fotosyntese) og indirekte via klimaeffekter (for eksempel oppvarming). CO2 er en nøkkelfaktor i fotosyntesen og en dobling av CO2-nivået kan øke biomasseproduksjonen for de mest relevante jord-bruksvekstene med om lag 10-30 %. Denne økningen i biomasseproduksjon kan imidlertid også ha negative konsekvenser for mat- og fôrkvalitet.Økt temperatur Årsmiddeltemperaturen i Norge forventes å øke med ca. 2°C (år 2060). Temperaturøkningen blir størst om vinteren, og minst om sommeren. Vintertemperatu-ren er forventet å øke med ca. 2,1°C (Trøndelag og Østlandet), og sommertemperaturen med ca. 0,9°C (Østlandet) og ca. 1,2°C (Trøndelag). En viktig konse-kvens av temperaturøkningen er at vekstsesongen vil bli opp til to måneder lengre enn i dag i de viktigste kornområdene (år 2100). Temperaturøkningene vil føre til at potensielt produk-sjonsareal for korn utvides. Videre vil det gi mulighet for tidligere såing om våren, tidligere modning og innhøsting og/eller dyrking av arter/sorter som mod-ner seinere og har høyere avlingspotensial. Når i se-songen det blir høyere temperaturer vil ha betydning for effekten på vekst og avling. For eksempel, kan økt temperatur i kornfyllingsfasen redusere avlingene, grunnet kortere kornfyllingsfase. Temperaturendringene er forventet å forlenge perio-den for såing av høstkorn. Økt arealandel med høst-korn, som har et høyere avlingspotensial enn vårkorn, vil øke den totale kornproduksjonen. Varmere vær om høsten kan imidlertid bety kortere herdingsperio-der for planter og føre til økt ånding slik at plantene Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjonTill Seehusen1, Wendy Waalen1, Bernt Hoel1, Anne Kjersti Uhlen2, Tomas Persson3 og Einar Strand1,41NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 3NIBIO Systemanalyse og  landbruksteknologi, Særheim, 4Norsk Landbruksrådgiving till.seehusen@nibio.no15VekstforholdSeehusen et al. / NIBIO BOK 2 (1)forbruker en større del av opplagsnæringen. Dette kan gi dårligere overvintring og svekkede planter om våren. Plantestress knyttet til langvarig lav tempera-tur forventes å minske i fremtiden. Økt temperatur vil føre til at antall dager med sammenhengende snødekke reduseres. Kortere varighet av eller mangel på snødekke gjør høstkorn mer utsatt for tempera-tursvingninger. Isdekke kan bli et større problem i de områdene som tidligere hadde stabile snøforhold. Endret nedbørsmengde og intensitetSom følge av klimaendringene vil årsnedbøren for Norge øke med ca. 8 % (år 2100). For Østlandet er det varslet størst økning om vinteren og om våren, mens i Trøndelag blir forandringen størst om sommeren og høsten. Det er varslet en økning i antall dager med kraftig nedbør, og økningen vil særlig skje om vinte-ren på Østlandet og om høsten i Trøndelag. For kornplantene kan for mye vann være like skade-lig som tørke. Under vannmettet tilstand er røttenes oksygentilgang i jorda begrenset. Skadeomfanget er avhengig av varigheten av vannmetning, temperatur-forholdene og plantens utviklingsstadium når vann-metning oppstår. Risikoen for skader på plantene er bl.a. avhengig av nedbørsmengder, dreneringstilstand og jordas vannledningsevne og ikke minst toleranse hos kornsorter mot perioder med vannmetning. For korndyrkingen er også hyppigheten og fordelingen av nedbøren innen vekstsesongen av interesse. Antall dager med lagelig forhold for feltarbeid reduseres når det kommer større nedbørsmengder både vår og høst. Allerede i dag er de tørre perioden kortere og det fal-ler mer regn om høsten enn tidligere, slik at det kan være vanskelig å utføre tresking under gunstige for-hold. I hvilken grad de positive effektene av en lengre vekstsesong kan realiseres er avhengig av hvordan nedbørforholdene blir. TilpasningerTilpasninger for å håndtere klimaendringene inklu-derer en rekke punkter (agronomiske, tekniske, øko-nomiske) som varierer mellom gårdsbruk og regioner og forutsetter et samspill mellom forskjellige aktører (gårdbrukere, sekundær sektor og politikk). Hensik-ten med tilpasningene vil være å begrense negative og forsterke positive effekter av klimaendringen. I mange tilfeller vil økonomiske og politiske rammebe-tingelser være avgjørende for om tiltak settes i gang eller ikke. Tilpasninger til klimaendringene omfatter noen tiltak uten store systemendringer. De vil i mange tilfeller åpne for forbedret driftsresultat og redusert miljøpå-virkning. Andre tilpasninger krever større endringer i dagens dyrkningssystemer. Det kan dreie seg om stør-re grep der beredskaps- og samfunnsmessige hensyn, politiske vegvalg, ambisjoner og målsettinger vil være førende. I denne sammenheng vil det ofte være snakk om endringer i regelverket og tilskuddsordninger for å sikre nødvendige tilpasninger. Noen tiltak bør iverk-settes allerede nå for å holde følge med utviklingen og tilpasse seg utfordringene som kommer. Tilpasnin-ger og tiltak bør planlegges i et helhetlig perspektiv, da ikke bare enkeltfaktorer justeres, men hele drifts-systemet forandres. Jordvern og nydyrkingDet er viktig at irreversible inngrep vurderes nøye opp mot behovet for framtidig matproduksjon. Nydyrking bør vurderes kritisk i forhold til balansen mellom pro-duksjonshensyn og faren for negative miljøkonsekven-ser. Dersom det skal dyrkes opp areal, bør dette skje strategisk med hensyn til arrondering (mekanisering, transportavstand) og framtidig arealbruk. Jordvern og nydyrking er særdeles viktige problemstillinger i Norge som har et svært lavt dyrket areal per innbyg-ger og en relativt raskt økende befolkning. Bilde 1. Overvann etter store nedbørmengder etter  oppspiring. Foto: Unni Abrahamsen.16Seehusen et al. / NIBIO BOK 2 (1)DreneringDårlig grøftetilstand fører til sein og ujevn opptør-king. Dette gir redusert bæreevne, fare for pakke-skader og redusert luftveksling. Konsekvensen er lavt avlingsnivå på grunn av dårlig rotvekst, redusert næ-ringsopptak og nitrogeneffektivitet og dårlig plante-vekst. I vannmettet jord omdannes nitrogen gjennom denitrifikasjon til N2O (lystgass) som er uheldig både for klimaet og for utnyttelsen av N til plantevekst. Seinere opptørking reduserer antall dager det er mu-lig å gjøre våronn, og kan gi forsinket såtid. Drenering er et kostbart tiltak, men et vinn- vinn tiltak i forhold til både produksjon og miljø. Det er et betydelig et-terslep med hensyn til oppgradering av grøftetilstand. Gamle grøftesystemer må vedlikeholdes og fornyes fortløpende. Organisk materialeNedbryting av organisk materiale er avhengig av både temperatur og CO2-konsentrasjon. Høyere temperatur fører til raskere nedbryting av organisk materiale og dermed redusert jordfruktbarhet. Økt nedbrytning kan føre til større CO2-utslipp og dermed en fare for økt oppvarming av atmosfæren. Samtidig vil økt CO2- innhold i lufta øke planteproduktiviteten og dermed føre til høyere innhold av organisk materiale i jorda. Jordarbeiding og erosjonJordarbeiding påvirker jordstrukturen som har betyd-ningen for rotvekst, vanninfiltrasjon og lagringsevne for vann og næringsstoffer. Redusert jordarbeiding kan øke jordstabiliteten, men også andre tiltak som fører til bedre aggregering og vanninfiltrasjon som f.eks. grøfting, kalking eller tilførsel av organisk ma-teriale, kan forbedre jordstrukturen. Dette er viktig for å kunne håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstrem nedbør. De lokale forholdene er avgjørende for valg av hensiktsmessig jordarbeiding. Det er spesielt kombinasjonen av høstpløying og vår-sådde vekster som øker risikoen for erosjon, dette fordi jorda ligger udekket ved avrenningsepisoder om høsten og vinteren og i snøsmeltingen. Dersom det kommer kraftig nedbør før plantedekket er etablert, vil også erosjonsrisikoen forbundet med høstkorndyr-king generelt øke. Redusert jordarbeiding er derfor fremmet som et effektivt tiltak mot erosjon, siden en høy andel planterester bevares på jordoverflaten. Hvilke arealer som benyttes til høstkorn og tidspunk-tet for etablering vil ha betydning for erosjonsrisi-koen.Jordpakking, kjøretidspunkt og maskinkapasitetØnske om økt produktivitet/kapasitet fører til bruk av større maskiner som kan føre til betydelige pak-keskader, spesielt i dypere jordlag. Siden jordas bæ-reevne er svakest når jorda er fuktig, bør kjøring på for fuktig jord absolutt unngås. Hvordan tidspunktet for jordarbeiding vil påvirkes av klimaendringer er vanskelig å forutsi. Trenden mot tidligere snøsmel-ting/telegang gir flere laglige jordarbeidingsdager og åpner for tidligere såing om våren. Økt nedbør om våren/høsten kan derimot føre til ugunstige fuktig-hetsforhold og dermed begrense antall dager med laglige forhold for jordarbeiding. I slike tilfeller vil tilstrekkelig maskinkapasitet gjøre det mulig å utføre arbeidet ved et gunstig tidspunkt og bidra til både god planteetablering og redusert fare for jordpakking og kvalitetstap på grunn av sein innhøsting. Større kapasitet koster penger, så her må det tas en vurde-ring om hva som koster mest, maskinkapasitet eller kvalitetstap/jordpakking. Det er en utfordring å gjøre feltarbeidet til riktig tidspunkt og samtidig forebygge skader på jordstrukturen. God planlegging av arbeidet med hensyn til både kjøretidspunkt og antall kjøringer, bruk av lettere maskiner eller kun deler av lastekapasiteten og unngå kjøring på de fuktigste plassene forebygger skader. Videre vil tekniske faktorer som redusert maskinvekt, lavt lufttrykk og brede dekk, være viktige bidrag for å ivareta jordstrukturen.VekstskifteVariert vekstskifte med ulike vekster kan gi redusert sjukdomssmitte og forbedret næringstilgang og jord-struktur. Dette kan virke positivt på både avlinger, kvalitet, og ikke minst økonomi. Valget av vekstene i et vekstskifte bør ikke bare skje med kortsiktig fokus på dekningsbidrag og lønnsomhet, men bør også ba-seres på mer langsiktige agronomiske og økonomiske vurderinger.Arter og Sorter Målrettet kornforedling er nødvendig for å utvikle kornsorter som kan utnytte potensialet i en lengre vekstsesong. Forandringer i nedbørsfordeling gjør det 17VekstforholdSeehusen et al. / NIBIO BOK 2 (1)nødvendig med sorter som har robust og kraftig rot-system og rotvekst for å utnytte vekstpotensialet godt og være sterke mot både tørke og vannmettet jord. Sortene bør også være tilpasset en endret sopp- og skadedyrsituasjon. Mer ekstremt vær øker faren for legde og det blir enda viktigere med korte, stråstive sorter og med høy spiretreghet for å unngå groskader.GjødslingTilpasset gjødsling er viktig for avling, produktkvali-tet, økonomi og miljø. Lengre vekstsesong, endring i nedbørsforhold og dyrking av nye arter/sorter vil skape behov for videreutvikling av gjødslingsstrate-gier. Nye og videreutviklede gjødseltyper, justering av gjødslingstidspunkt, justering av normer/anbefalinger og optimalisering av gjødselplassering kan være tiltak for å sikre høy næringsstoffutnyttelse. PlantevernKlimaendring vil føre til at en del ugrasarter, plante-patogener og skadeinsekter sprer seg til nordlige om-råder, mens andre vil kunne utnytte en lengre vekst-sesong og oppformere seg raskere enn før. Skadedyr og sykdommer følger kulturplantene og en endring i plantebestanden vil føre til en forandring i forekom-sten av sykdommene og muligens nye vert-parasitt samspill. Miljørelaterte faktorer som temperatur, nedbør og vind kan ha både positive og negative ut-slag på effektiviteten av plantevernmidler. En lengre vekstsesong med større angrep av skadegjørere kan medføre behov for bruk av mer plantevernmidler. Klimaendringene krever derfor nye og/eller optimali-serte plantevernstrategier, både i forhold til midlene, bruksmåte og brukstidspunktet. Det er innført krav om bruk av integrert plantevern for å redusere de negative miljøkonsekvensene, faren for resistensdan-nelse og kostnadene ved bruk av plantevernmidler.BeslutningsstøtteverktøyDyrkingsstrategier må kontinuerlig oppdateres for å tilpasses de gjeldende forutsetninger. Betydelig sat-sing på forskning og rådgiving framover er en forut-setning for både utvikling av nye og videreutvikling av eksisterende varslings- og beslutningsstøttemodeller. OppsummeringPå grunn av økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2- konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong vil klimaendringene mest sannsynlig ha en positiv sumeffekt på vekstvilkårene og gi muligheter for å øke kornproduksjonen i Norge. Men økt nedbør og mer ekstremvær i framtiden gir utfordringer som må håndteres. For å realisere potensialet for økt produksjon er det behov for agronomiske, tekniske og politiske tilpasninger og tiltak, som kan bidra til å dempe po-tensielle negative og forsterke potensielle positive effekter av et sannsynlig framtidig klima. Utvikling og implementering av integrerte plantevernstrategier vil være nødvendig for å unngå et økt behov for plante-vernmidler. Robuste sorter og tilpasset agronomi til et endret klima må også til for å kunne utnytte de nye klimatiske forholdene. I tillegg vil det være essensi-elt med tiltak som minsker faren for jordpakking og jordtap. Som skissert i denne artikkelen finnes det en rekke tilpasningsmuligheter for å minske de negative ef-fektene av klimaforandringer og samtidig øke korn-produksjonen i Norge. Tilpasningene og tiltakene vil styrke landbrukets robusthet mot klimaendring. Målet må være å ivareta og videreutvikle produksjonskapa-sitet gjennom en bærekraftig intensivering og forster-ket fokus på vinn-vinn strategier/løsninger i forhold til avling, kvalitet, lønnsomhet og miljø.KornFUTH   Fra Utredning Til Handling –  et veiledningsprosjekt finansiert av  Fondet for forskningsavgift for landbruk og matindustri   Mål: Kjent kunnskap tas i bruk i praksis - markdager - demofelt: gjødsling, jordpakking og løsning, høstkorndyrking og   vekstskifte - pilotprosjekter innen rådgiving - utvikling av beslutningsstøttemodeller (VIPS) - prøving av kornsorter med og uten soppbehandling - prøving av vårrapssorter - prøving av ny dyrkingsteknikk   Prosjektperiode:  mars 2014 – februar 2018   Samarbeidspartnere:     

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

Brage NMBU

Norwegian Bokmål

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2577328/1/3_EndretKlima_EffekterOgBehov.pdf

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage

Brage NMBU