Behavioural and welfare implications of a new slipping methodology for purse seine fisheries in Norwegian waters

The release of unwanted fish from purse seines whilst still in the water is termed slipping and may lead to significant mortality following release. The objective of this study was to determine the fish welfare implications of a new slipping methodology in which fish are released via a discharge opening formed in the bunt end of the purse seine net. Video analyses of collective and individual level fish behaviour were undertaken in the Norwegian mackerel and herring purse seine fisheries, to quantitively describe slipping behaviour and to determine its driving factors. The majority of fish escaped the purse seine with the schooling structure intact as part of large groups towards the end of slipping process, increasing their speed following escape. However, there was also a tendency (24% of all escapes) to escape in a manner likely to impact negatively upon their welfare, with a breakdown in schooling structure and physical contact with the fishing gear and conspecifics. The tendency to express such welfare compromising behaviour was higher for mackerel than for herring, but was also influenced by the vessel releasing the fish, the amount of fish being slipped, how long the discharge opening had been open and the particular slipping event. These results provide important information for future science-based development of welfare friendly slipping practises.publishedVersio

Effects on individual level behaviour in mackerel (Scomber scombrus) of sub-lethal capture related stressors: Crowding and hypoxia

Stress to fish during harvest in wild capture fisheries is known to negatively influence subsequent survival in catches that are released. Therefore, if fisheries are to be conducted sustainably, there is a need to promote good fish welfare during the capture process. Purse seine fishing is a widespread and efficient fishing method. However, capture and release of fish from purse seines (a process called “slipping”) can result in extremely high mortality in small pelagic schooling species. The objective of this study was to establish behavioural indicators of sub-lethal stress in Atlantic mackerel (Scomber scombrus) that may be used to set safe threshold limits for use in commercial purse seine fishing, in order to ensure good fish welfare and thereby minimise slipping mortality. Controlled mesocosm scale experiments with schools of mackerel in net pens were undertaken to determine behavioural responses to simulated purse seine capture stressors of “crowding”, “hypoxia” and “crowding & hypoxia”. Crowding (at 30 kg.m-3) was achieved by reducing the volume of the net pen, while hypoxia (to 40% oxygen saturation) was achieved by surrounding the net pen with a tarpaulin bag to prevent water exchange. Using video analysis, we investigated behavioural responses in nearest neighbour distances, nearest neighbour angular deviations, tail beat amplitude and tail beat frequency (TBF). Of the metrics considered, only TBF showed a response; a significant increase to “crowding” (42% increase) and “crowding & hypoxia” (38% increase) was found. The increase in TBF in response to “hypoxia” alone (29% increase) was not significant. We therefore conclude that increases in tail beat frequency may be used as an indicator of sub-lethal purse seine capture stress in mackerel that may have utility in minimising post slipping mortality.publishedVersio

Tokt med FF Sjarmør 12 – 17 februar 2015: Tester av ”beste praksis” for slipping fra not, ny flåsnurpe og lys på fløytlina

Under et tokt med FF ”Sjarmør” i februar 2015 langs kysten av Sogn og Fjordane og Møre ble det gjort forsøk med følgende problemstillinger under notfiske etter NVG-sild: 1. Funksjonaliteten til ”beste praksis” for slipping fra not 2. Brukervennligheten til ”ny flåsnurpe” i sildefiske 3. Funksjonaliteten til to utgaver av lys på flålina Under testingen av ”beste praksis” for slipping ble notbrystets rigging funnet funksjonell og enkel å håndtere og regulere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av dimensjoner av utslippsåpningen, og gjennom over- og undervannsfotografering. Video viste at fisken svømte rolig og strukturert ut av nota. Den ”nye” flåsnurpa hadde liten misjon i toktet da det var få og små sildefangster. Det ble også konkludert med at den nåværende konstruksjonen har mange svakheter, og at man derfor bør utarbeide et nytt design før videre forsøk. De to typene av lys for flåline (1. Koreansk linelys innmontert i en vanlig fløyt; 2. LED-lys montert i en stål/PE-ramme) viste seg å tåle påkjenningene de utsettes for gjennom et notkast. Lysene som var innmontert i en fløyt viste seg å være enklest å håndtere

Development of a fish trap for catching mackerel- a preliminary study

I fisket etter makrell kan settenot være et alternativt redskap til dorg og not for deler av den minste kystflåten. Effektiviteten til mange settenøter er imidlertid lav, og det er lite systematisk tilgjengelig kunnskap på feltet. I dette brukerstyrte forprosjektet er det gjort fiskeforsøk med ei tradisjonell settenot. Første års forsøk viste at mange stim på vei inn i nota snudde i kileområdet. Før andre sesong ble nota modifisert med stramt notlin i kileområdet og et lengre, sentralt montert ledegarn. Dette ga en markert økning i inngangssannsynlighet. Sonar-observasjoner i andre sesong viste at fisk som kom inn i det rektangulære fangstkammeret med inngang på langsiden rask snudde og gikk ut igjen etter å ha truffet notveggen på motsatt side av inngangen. Fangstkammeret bør derfor fortrinnsvis gjøres større og inngangen monteres på kortsiden, slik at det blir lengst mulig fri svømmeavstand for stimer som kommer inn i nota. En slik rigging forenkler også håndtering. For ytterligere å redusere rømming, bør fiske ledes inn i et sekundærkammer ved hjelp av et kilesystem. Sekundærkammeret monteres i direkte tilknytning til hovedkammeret.Utvikling av kilenot til fangst av makrell – ForstudiepublishedVersio

Tester av «beste praksis for slipping fra not» i 2015

Forslaget til «Beste praksis for slipping fra not» som man ble enige om ved Workshop’en som ble avholdt på Gardermoen desember 2014, ble testet ut på fire tokt i 2015. To av disse ble gjennomført på et kystnotfartøy og to på et ringnotfartøy. Geila i bryst-enden av noten ble strukket til 18 m på kystnotfartøyet og 21 m på ringnotfartøyet, og innfellingsgraden redusert til 25 %. Begge fartøyene hadde et støttetau fra en vinsj på bakken til notas øre for å kunne regulere utslippsåpningens bredde og dybde. Forsøkene viste at denne riggingen var funksjonell og enkel å håndtere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen (dybdeloggere og lasermåler), og gjennom over- og undervannsfotografering ved hjelp av GoPro kameraer plassert på geila. Målingene viste at den reelle utslippsåpningen til enhver tid var mindre enn det teoretiske maksimum beregnet ut ifra lengden på geiltauet og avstanden fra fartøy til notøret. Dette skyldtes mest sannsynlig at flere krefter enn tyngdekraften virker inn på utformingen av utslippsåpningen, slik som for eksempel vind, strøm, avdrift av fartøyet og bruk av sidepropeller. Atferdsobservasjonene viste store forskjeller fra kast til kast og det var også forskjeller mellom fartøyene. Man antar at svømmeatferden gir en indikasjon på fiskens stressnivå gjennom at den normale polariserte stimatferden oppløses under sterk stresspåvirkning. I en del kast der fisken ble hardt presset i nota, ble andelen av fisk som svømte ut på en strukturert og velordnet måte lavere, og andelen som forlot nota uten å vise normal stimatferd økte. Dette antas å være lite heldig for fiskens velferd. En del av faktorene som påvirker fiskens atferd er utenfor fiskernes kontroll, men deres håndtering av fartøy og not kan trolig tilpasses noe for å maksimere overlevingen

Utvikling og erfaringer med sekkeåpner - Delrapport til FHF

Noen av snurrevadbåtene som leverer levende fisk og har brukt fangstbegrensningssystem, har meldt at fisken blir veldig tettpakket i sekken, som igjen resulterer i dårligere overlevelse ved levendelagring av torsk. Dette prosjektet omfatter utvikling av en teknisk innretning for å åpne overknytingen på sekken før den kom til overflaten, for å få til bedre overlevelse og lette arbeid for mannskap. Sekkeutløseren fungerer etter hensikten, åpner overknytingen på sekken før den treffer overflaten, reduserer fare for å miste fisk ut i overflaten gjennom fangstbegrensningssystemet og letter arbeid for mannskap. Tilbakemeldinger fra fiskere er at de får bedre overlevelse med sekkeutløser enn uten, ved bruk av fangstbegrensning. Utløseren er dessuten robust og letthåndterlig.publishedVersio

Vitality as a measure of animal welfare during purse seine pumping related crowding of Atlantic mackerel (Scomber scrombrus)

The impacts of wild capture fishing on animal welfare are poorly understood. During purse seine fishing for Atlantic mackerel (Scomber scrombrus), catches are crowded to high densities to facilitate pumping onboard. This study aimed to monitor fish welfare during crowding events in the Norwegian purse seine fishery, and to identify relevant drivers. We first correlated a suite of neuro-endocrine, physiological and physical stress responses (integrated into a single measure of welfare using multivariate analysis) to the behavioural vitality of individual mackerel in controlled crowding trials in aquaculture cages. Vitality was found to be a useful measure of welfare. We then assessed individual fish vitality onboard a commercial purse seiner. Catch welfare, measured using vitality, was observed to be negatively impacted during pumping related crowding. Larger catches and longer crowding exposure times resulted in greater negative impacts. Vitality was not significantly impacted by crowding density or dissolved oxygen concentrations inside the net, although methodological limitations limited accurate measurement of these parameters. Blood lactate levels correlated negatively with vitality, suggesting that high-intensity anaerobic locomotory activity was associated with the reduction in welfare. Based on these findings, catch welfare could be improved by targeting smaller schools to minimise crowding exposure times.publishedVersio

Beste praksis for slipping fra not. Utvikling av standard slippemetode for makrell og sild i fiske med not

Ved en Workshop som ble avholdt på Gardermoen desember 2014 ble fiskere, forskere og forvaltning enige om et forslag til «Beste praksis for slipping fra not», dvs. et sett av retningslinjer som skulle beskrive en god slippemetode som var akseptable både sett fra fiskernes og forvaltningens synsvinkel. Metoden ble testet ut på fire tokt i 2015 og fire i 2016 om bord på kystnotfartøyet «Sjarmør» og ringnotfartøyet «Fiskebas». Geila i bryst-enden av nota ble strukket til 18 m på kystnotfartøyet og 21 m på ringnotfartøyet, og innfellingsgraden redusert til 25 %. Begge fartøyene hadde et støttetau fra en vinsj på bakken til notas øre for å kunne regulere utslippsåpningens bredde og dybde. Forsøkene viste at denne riggingen var funksjonell og enkel å håndtere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen (dybdeloggere og lasermåler), og gjennom over- og undervannsfotografering ved hjelp av GoPro kameraer plassert på geila og utenfor utslippsåpningen. Målingene viste at den reelle utslippsåpningen til enhver tid var mindre enn det teoretiske maksimum beregnet ut ifra lengden på geiltauet og avstanden fra fartøy til not-øret. Dette skyldtes mest sannsynlig at flere krefter enn tyngdekraften virker inn på utformingen av utslippsåpningen, slik som for eksempel vind,strøm, avdrift av fartøyet og bruk av sidepropeller. Atferdsobservasjonene viste store forskjeller fra kast til kast og det var også forskjeller mellom fartøyene. Vi kan sammenfatte de viktigste atferdsobservasjonene slik: − Det meste av tidsrommet som utslippshullet var åpnet var det ingen fisk som svømte ut. De stimet rundt inne i nota. Dette kan være enten fordi de ikke fant åpningen, eller fordi de fant det tryggest å forbli inne i nots. − Masseutslipp har en tendens til å skje mot slutten av slippesekvensen. De er trolig motvillige til å slippe ut før de presses til det. − Ustrukturert unnslippelse skjer nesten alltid etter en periode med strukturert utslipp. − Den vanlige sekvensen i en slippeprosess er ingen slipping > rømming av små grupper > strukturer rømming av større grupper > som kan utvikle seg til ustrukturert atferd. Det siste var særlig vanlig for makrell. − De fleste fisk som unnslipper gjør det i én stor stim, selv om det i noen kast var «pulser» av stimer som svømte ut. − Makrell viste en større andel av ustrukturert atferd enn sild. − Det var en større andel av uønsket kaotisk atferd ved slipping av store kast enn ved små og middelstore kast, særlig under makrellfiske. Man antar at svømmeatferden gir en indikasjon på fiskens stressnivå gjennom at den normale polariserte stimatferden oppløses under sterk stresspåvirkning. I en del kast der fisken ble hardt presset i nota, ble andelen av fisk som svømte ut på en strukturert og velordnet måte lavere, og andelen som forlot nota uten å vise normal stimatferd økte. Dette antas å være lite heldig for fiskens velferd. En del av faktorene som påvirker fiskens atferd er utenfor fiskernes kontroll, men deres håndtering av fartøy og not kan trolig tilpasses noe for å maksimere overlevingen. Metoden som er foreslått som «Beste praksis» for slipping av sild og makrell fra not fungerer godt til fangstregulering av små til mellomstore kast. Ved svært store kast, når slippebehovet er størst, er denne metoden utilstrekkelig, og vil måtte kombineres med andre metoder som å senke ringer, og svært ofte vil fisk også unnslippe over flåa når denne går ned på grunn av tyngde i nota. «Beste praksis»-metoden er derfor en god slippemetode under visse forhold, men kan ikke fungere som eneste slippemetode. Vi vil imidlertid anbefale at utøvelsesforskriftene for fiske fortsatt skal inneholde en bestemmelse om at nota skal være klargjort for slipping ved 7/8 not under makrellfiske, og at man da skal ha en utslippsåpning i noten slik at fisk kan svømme uhindret ut. Våre atferdsobservasjoner viser at nota godt kan åpnes relativt tidlig i et notkast uten at man mister fangsten, og at det bare er helt på slutten av en slippeprosess at fisken virkelig svømmer ut av nota. Man må imidlertid være klar over at metoden som er beskrevet i denne rapporten ikke vil gi en tilstrekkelig utslippsåpning ved svært store kast

Fish intake and pre-frailty in Norwegian older adults - a prospective cohort study: the Tromsø Study 1994–2016

Background Pre-frailty is an intermediate, potentially reversible state before the onset of frailty. Healthy dietary choices may prevent pre-frailty. Fish is included in most healthy diets, but little is known about the association between long-term habitual fish intake and pre-frailty. We aimed to elucidate the longitudinal association between the frequency of fish intake and pre-frailty in a cohort of older adults in Norway. Methods 4350 participants (52% women,≥65 years at follow-up) were included in this prospective cohort study. Data was obtained from three waves of the population-based Tromsø Study in Norway; Tromsø4 (1994–1995), Tromsø6 (2007–2008) and Tromsø7 (follow-up, 2015–2016). Frailty status at follow-up was defined by a modifed version of Fried’s phenotype. Fish intake was self-reported in the three surveys and assessed as three levels of frequency of intake: low (0–3 times/month), medium (1–3 times/week) and high (≥4 times/week). The fsh–pre-frailty association was analysed using multivariable logistic regression in two ways; (1) frequency of intake of lean, fatty and total fish in Tromsø6 and pre-frailty at follow-up, and (2) patterns of total fsh intake across the three surveys and pre-frailty at follow-up. Results At follow-up, 28% (n=1124) were pre-frail. Participants with a higher frequency of lean, fatty and total fish intake had 28% (odds ratio (OR)=0.72, 95% confidence interval (CI)=0.53, 0.97), 37% (OR=0.63, 95% CI=0.43, 0.91) and 31% (OR=0.69, 95% CI=0.52, 0.91) lower odds of pre-frailty 8 years later compared with those with a low intake, respectively. A pattern of stable high fish intake over 21 years was associated with 41% (OR=0.59, 95% CI=0.38, 0.91) lower odds of pre-frailty compared with a stable low intake. Conclusions A higher frequency of intake of lean, fatty and total fish, and a pattern of consistent frequent fish intake over time, were associated with lower odds of pre-frailty in older community-dwelling Norwegian adults. These results emphasise the important role of fish in a healthy diet and that a frequent fish intake should be promoted to facilitate healthy ageing