Interning as an Outpatient Therapist: Developing a Comprehensive Training Manual Grounded in the Professional Knowledge Base

The purpose of this Capstone Project is to develop an intern orientation manual that is effective in training outpatient therapy interns. The manual needs to be supported by the literature in developing orientation training manuals and in the orientation needs of therapy interns. The manual needs to be easy to use and learn from, particularly when a supervisor is not available for training. A completed intern orientation manual will be presented to the stakeholders and directors of Counseling Services of Southern Minnesota to be used with future interns at their discretion

En sammenliknende studie av internasjonale forskningsresultater og kravsnivå i andre land for dimensjonering av tilgjengelighet og universell utforming i bygg og uteområder

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har gitt Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, HiG, i oppgave å gjøre litteratursøk på forskning om universell utforming som kan bidra i utviklingen av byggeforskrifter. Universell utforming er ikke et middel for å tilfredsstille personer med funksjonsnedsettelser men et middel for skape gode løsninger for alle. Dette er nedfelt i FN’s konvensjon om universell utforming (FN 2008), i menneskerettighetene (FN 1948) og også i norsk lovverk. Universell utforming kom inn i norsk lovverk i 2008 med Diskrimineringsloven (BLD 2008) og i 2010 med byggteknisk forskrift (KMD 2010). Det varierer fra land til land når universell utforming kom inn i deres lovverk og med det fokuset mot felles løsninger. Det preger også funnene i denne rapporten. Noen av studiene har åpenbar fokus på tilgjengelighet. De er likevel tatt med da funnene kan gi nyttig bidrag til byggeforskriftene. Litteraturstudiet avdekker at det er gjort lite av denne type forskning selv om man i mange år har jobbet med kriterier for universell utforming/design. Etter utallige søk i ulike databaser er konklusjonen at bruk av eksperimentell forskning er nesten fraværende. Forskningsmetodene spriker i alle retninger. I testene varierer antall testpersoner stort og noen av testene er gjort med bruk av personer uten funksjonsnedsettelser i rullestoler og rullestolene består av en eller to typer og gjenspeiler ikke dagens store utvalg osv. Dette har gjort det vanskelig å sammenlikne forskningsresultatene direkte. Mye av arbeidet som er gjort innenfor universell utforming er relatert til regelverket som finnes i de enkelte land. Man tester ut om det bygde miljø tilfredsstiller lover og regelverk og ikke motsatt. En viktig oppdagelse er at forskningsmetodene som er benyttet er svært forskjellige, noe som vanskeliggjør metastudier (Steinfeld, Maisel, Feathers og D'Souza 2010). Testene som er tatt med i denne rapporten omhandler ramper, arealbehov for rullestolbrukere, trapper og taktile flater. Studier av «alle» behov er fraværende. Det man finner er relatert til behov knyttet til personer med funksjonsnedsettelser. Ulike ramper er testet både utendørs med snø (Lemaire, O'Neill, Desrosiers og Robertson 2010) og innendørs (Kim, Lee, Lee, Kwon og Chung 2010; Nersveen og Olsen 2014). Anbefalte stigninger varierer fra 1:8 til 1:20 avhengig av om rampen er kort eller lang. Her finnes også forskjeller mellom ulike land og ulike klimaforhold skaper ulike behov. Det brukes noen ulike begreper som i enkelte tilfeller kan virke forvirrende. Snusirkler, snubredder og snuarealer er brukte begreper. Med snusirkler menes at rullestolen snur 360 grader, med snuareal menes arealet som trengs for å kunne snu 180 grader. Med snubredde mens breddebehovet for å kunne snu rullestolen 90 eller 180 grader. Kravet til en snusirkel i Norge er 150 cm. Resultatene fra testene på Norsk forskningslaboratorium for universell utforming viser at nødvendig snuareal er minimum 130 cm bredde og 180 cm lengde når rullestolen kjøres av personer med funksjonsnedsettelser og minimum 160 cm bredde og 200 cm lengde for ledsagerstyrte rullestoler (Nersveen og Olsen 2014). Krav til snusirkler er lik i mange land (Steinfeld, Maisel, Feathers og D'Souza 2010). Ulikhetene oppstår når man skiller mellom bolig og andre bygg, skiller bad fra resten av boligen samt klassifiserer funksjonsnedsettelsen. Det er foretatt noen tester med rullestolbrukere i baderom. Kravet til baderomsareal er 6m2 (Arbeidstilsynet 2006), men med uttesting av fem ulike baderom på noen helseinstitusjoner i Bergen fant man at et bad på 4,9m2 fungerer når det ellers er gjort tilpasninger i form av hev- og senkbart toalett og servant, armstøtter ved toalettet og i dusjen og støttehåndtak på skap og vegger ellers i rommet (Eek og Lunde 2014). En tilsvarende undersøkelse ble foretatt i England der resultatet ble et bad på 4,5m2 (Health 2006). Allerede i 1965 kom en japansk standard for ledelinjer og taktile overflater på bakken (Mizuno, Nishidate, Tokuda og Kunijiro 2008). Med denne som bakteppe ble ISO 23599:2012 utviklet og satt i kraft i 2012. Den brukes ulikt verden over, noe som begrunnes i ulike lands kulturer, miljø og klima (Aoki og Mitani 2012). Mange tester er utført i forhold til funksjon og flere rapporter beskriver at de taktile feltene bør bestå av flate kuleoverflater for å varsle eller gi oppmerksomhet og avlange forhøyninger med form som sinuskurver bør benyttes for å lede til ulike mål som f.eks. fotgjengerfelt (Chandler 2004; Ståhl, Almen og Wemme 2004; Barlow, Bentzen og Bond 2005; Ståhl, Newman, Dahlin-Ivanoff, Almén og Iwarsson 2010). Det er gjort noen enkle forsøk på å teste ut interaktive trapper for å vurdere sikkerhet og sammenlikne disse med en ordinær trapp (Zietz og Hollands 2009; KIM og Steinfeld 2014). Interaktive trapper er trapper som gir signaler, visuell eller akustisk, om hvordan man går i trappen. Man så på hvor brukerne festet blikket sitt når de testet de ulike trappene. Oppsummert viser denne testen at frekvensen for nøling, feiltrinn, ubalanse og fall var ganske lik for alle tre trappene. Men brukerne så mer på trinnene og brukte håndlistene mye oftere når de gikk i de interaktive trappene. En annen artikkel konkluderer med det samme om at det visuelle inntrykket av trappa og feltene foran og bak trappa er kritiske og er således svært viktig i forhold til sikkerhet (Zietz og Hollands 2009).Direktoratet for byggkvalite

An experimental study of cross sectional data

Master's thesis in International hospitality managementTechnology has become the new way of living, where we can do anything from our phones. The phenomenon of technology has had a great impact on global development, in all aspects. Through the years businesses have, and still do, use an extreme amount of money and resources on new technology features in order to be more efficient. This research aim to look at how technology in the workplace has an impact on the end-user “when the day is over”. This can give an indication on how businesses should go around technology to get a better value for their invested capital. The consequences of technology in the workplace that we address in this research are; work-family conflict, work stress and job satisfaction. We have based the research on the Unified Theory of Technology Acceptance, Technology overload and previous studies looking into the phenomenon of technology in the workplace. Our main findings suggest that there are several significant relationships between the measures variables in the conceptual framework. But further research should be done to validate these finding extensively. This master thesis can contribute to the understanding of how covid-19 has and will influence technology use in the workplace

An experimental study of cross sectional data

Master's thesis in International hospitality managementTechnology has become the new way of living, where we can do anything from our phones. The phenomenon of technology has had a great impact on global development, in all aspects. Through the years businesses have, and still do, use an extreme amount of money and resources on new technology features in order to be more efficient. This research aim to look at how technology in the workplace has an impact on the end-user “when the day is over”. This can give an indication on how businesses should go around technology to get a better value for their invested capital. The consequences of technology in the workplace that we address in this research are; work-family conflict, work stress and job satisfaction. We have based the research on the Unified Theory of Technology Acceptance, Technology overload and previous studies looking into the phenomenon of technology in the workplace. Our main findings suggest that there are several significant relationships between the measures variables in the conceptual framework. But further research should be done to validate these finding extensively. This master thesis can contribute to the understanding of how covid-19 has and will influence technology use in the workplace.submittedVersio

Torborg Zimmer and Else Collet : two of the first female landscape architects in Norway

Denne oppgaven er en undersøkelse av hagearkitektene Torborg Zimmer og Else Collet. Zimmer og Collet ble utdannet fra linjen for hagekunst ved Norges Landbrugshøgskole på Ås i 1934 som to av de første kvinnelige landskapsarkitektstudentene i Norge. Både Zimmer og Collet var praktikanter i den danske landskapsarkitekten C. Th. Sørensens tegnestue etter utdannelsen. Senere samarbeidet de begge med etablerte mannlige arkitekter. Torborg Zimmer samarbeidet med arkitekt Kåre Frölich og Else Collet fortsatte samarbeidet med C. Th. Sørensen. Oppgaven bruker arkivstudier som metode for å finne spor etter de to kvinnenes virke som hagearkitekter og deres selvstendig bidrag til hagekunsten. Hensikten er å undersøke hvilke begrensinger og mulighetsrom som fantes for kvinner i disiplinen i første halvdel av 1900-tallet.This master thesis investigates the landscape architects Torborg Zimmer and Else Collet. Zimmer and Collet wrote their majors in garden art at the Norwegian College of Agriculture in Aas in 1934 as two of the first female students of landscape architecture in Norway. Upon graduation, both Zimmer and Collet were interns in the architectural firm of the Danish landscape architect C. Th. Sørensen. Later, they both collaborated with established, male architects. Torborg Zimmer collaborated with architect Kåre Frölich and Else Collet continued a collaboration with C. Th. Sørensen. This thesis examines files from archives to obtain information of the women’s work as landscape architects and their independent contribution to the art of landscape architecture. The purpose is to investigate the limitations and opportunities for women in the discipline in the first half of the 20th century.M-L

Entreprenørens møte med Venture Kapital : en kvalitativ undersøkelse om forholdet mellom Venture Kapitalisten og Entrepenøren

Avsluttende prosjektoppgave i Innovasjon, entrepenørskap og foretaksutviklingI løpet av de siste 10-15 årene har venture kapital utviklet seg til en viktig arena innenfor den finansielle verden for små - og mellomstore bedrifter og grundere med forretningsideer som en kilde til å skaffe til veie kapital. Det norske markedet har vokst mye de senere år innenfor venture kapital, men fortsatt regnes det norske venture kapital markedet som det minst utviklede blant de nordiske landene. En av tingene som skiller venture kapital fra andre finansieringskilder er venture kapitalisters (VK) aktive rolle i selskapet/forretningsideen som det investeres i. Oppgavens problemstilling er: "Hvordan påvirker venture kapitalister et oppstartsselskap?" Denne oppgaven har vist at grundere generelt har et godt forhold til sine VK. Forholdet kjennetegnes ved et godt utviklet tillitsforhold i forhold til de respektive bedriftenes målsetninger. VK viktigste bidrag ved siden av kapital viste seg å være som en mentor og diskusjonspartner, skaffe til veie ytterligere kapitaltilførsel, prosessen gjennom å gå fra et oppstartsselskap til å bli et operativt større selskap, gi bedriften et positivt renomme og status og jobbe med å utarbeide en strategi for bedriften. VK evne til å bidra innenfor strategiområdet var derimot generelt avhengig av industri og markedsforståelse som VK innehadde. Denne oppgaven har kon1Cludert at venture kapitalister har en merverdi foruten å stille kapital til rådighet, men ikke kritisk for utviklingen av majoriteten av oppstartsselskapene

‘Banks 1 – Portugal 0’? Financial player entanglements in the Eurozone crisis

From SAGE Publishing via Jisc Publications RouterHistory: epub 2020-11-01Publication status: PublishedThe euro has been at the heart of the debate about the crisis in the Eurozone. For some, it represents a fixed exchange rate regime, which hampered peripheral countries’ competitiveness, and for others, the European Monetary Union has a ‘flawed institutional design’ and an insufficient degree of integration that engendered the crisis. The present article analyses monetary integration from a materialist perspective. It draws attention to political agency, power and crisis management. The article focuses on the case of Portugal and poses the question of how the country's authorities were compelled to request a rescue package from the International Monetary Fund, the European Central Bank and the European Commission in 2011. It shows that this decision was triggered by the political agency of a series of players within the world of finance, most notably Portugal’s domestic banks, the independent Bank of Portugal and the European Central Bank. Reflecting their material interconnection through the European monetary system, their agency was highly coordinated. The strategies for crisis management that came to deepen the recession were not the result of insufficient European integration – they rather reflected Portugal’s form of integration within the European Monetary Union at the specific moment of crisis