18 research outputs found
Hvordan etablere vitenskaplig kunnskap om samfunnet?
Hvordan skal vi kunne si noe allment om verden vi lever i pÄ bakgrunn av studier av spesifikke forhold? Hvordan kan vi for eksempel pÄstÄ
at vi har etablert vitenskapelig kunnskap pÄ bakgrunn av Ä ha snakket med noen? Hvordan kommer vi oss i det hele tatt fra intervjudata til
vitenskapelig kunnskap? Svaret er at vi kan gjÞre dette hvis vi fÞlger en logikk om hvordan kunnskap dannes gjennom sprÄkliggjÞring av vÄr verden og den eller de fortolkningene som er en del av sprÄkliggjÞringen. Vi skal i det fÞlgende forsÞke Ä forfÞlge en logikk om hvordan vi skal gÄ fram for Ä fÄ tak i slik kunnskap. Det skal vi gjÞre ved fÞrst Ä ta utgangspunkt i enkelte vitenskapsfilosofiske betraktninger, for sÄ Ä presentere skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning. Deretter skal vi gi en introduksjon til konstruktivistisk og fortolkende samfunnsteori, for til slutt Ä ende opp i en mer konkret beskrivelse av noen sentrale prinsipper for kvalitativ samfunnsforskning.
Det viktigste prinsippet for kvalitativ forskning som presenteres er knyttet til Herbert Blumers begrep om Sensitizing Concepts (Blumer 1954).1 Begrepet viser til en analyseteknikk innenfor kvalitativ forskning som tar utgangspunkt i menneskers egen forstÄelse av sin verden og er et analyseredskap for utvikling av vitenskapelige teorier og begreper. Selv om logikken bak begrepet er kjent innenfor kvalitativ samfunnsforskning, er det forbausende fÄ referanser til Sensitizing Concepts innenfor metodelitteraturen, og det kan nesten se ut til at begrepet enten har blitt glemt, eller at det er blitt sÄ selvsagt at det bare har glidd inn i den kvalitative forskningsmetoden for sÄ og blitt usynlig. Uansett skal det her hentes fram igjen og settes lys pÄ
Samfunnsforskning i verdens rikeste land
Tittelen pÄ denne antologien, I verdens rikeste land, kan fremstÄ som en
floskel, et surt oppstĂžt eller et uttrykk for en grunnleggende kritikk
av tiden vi lever i. Utsagnet kommer gjerne fra den som vil beklage seg
over at et eller annet ikke er som det burde vÊre i dagens Norge: «⊠og
sÄ i verdens rikeste land, da!». Slik kunne tittelen vise til noe mange vil
oppfatte som et «typisk norsk» sÊrtrekk i vÄr tid: Det Ä klage pÄ alt og
alle, til tross for at vi de facto lever i et av verdens rikeste land. Det er
imidlertid ikke poenget i denne antologien.
Boken inneholder ti artikler som behandler ulike sider ved det
norske samfunnet slik det framstÄr i dag. Temaene for denne antologien
faller inn under noen hovedomrÄder som delvis overlapper hverandre:
Kommunikasjon, kultur, offentlighet og demokrati. OmrÄdene synes
ikke umiddelbart Ä vÊre spesifikt «norske», men det sÊregne fÄr en ny
dimensjon nÄr vi ser det i relasjon til vÄr globale samtid. Blant forskere
innenfor kommunikasjonsfeltet er det en tilnĂŠrmet implisitt viten at
«noe» fÞrst fÄr betydning nÄr det ses opp mot «noe annet». Begrepet
mann mÄ for eksempel ses i forhold til begrepet kvinne for at hele dets
mening skal komme til uttrykk. Likeledes oppfattes et vi bedre nÄr det
settes i relasjon til de andre. Identitet, knyttet enten til sted eller person,
er lokalt forankret. Samtidig tilkommer det automatisk ogsÄ et globalt
perspektiv (Turtinen 2006). Oppsvinget i interessen for det lokale kan
tolkes som en konsekvens av den tiltagende globaliseringen, samtidig
som det vi vanligvis oppfatter som tegn pÄ globalisering, egentlig blir
skapt i lokale sammenhenger. Det globale og det lokale er rett og slett to sider av samme sak ved at «den lilla vĂ€rldensâ attraktioner nu lanseras och
finns tillgÀngliga för alla» (Jönsson 2006:31).
FÞrst nÄr vi plasserer Norge i relasjon til resten av verden, fÄr tittelen
sin rette mening. I verdens rikeste land handler om Ä anerkjenne vÄrt eget
utgangspunkt hvor tema med lokal og nasjonal forankring fÄr sin fulle
betydning i relasjon til det globale og internasjonale. Fellesnevneren for
artiklene i denne antologien er at de med sine respektive, hĂžyst forskjellige
utgangspunkt undersĂžker lokale og nasjonale sammenhenger samtidig
som disse sammenhengene relaterer seg til stĂžrre globale og internasjonale
forhold. Bidragene i antologien representerer pÄ denne mÄten
ulike kjennetegn og uttrykk for det nasjonale ved at bidragene plasseres
inn i en norsk samtidskontekst samtidig som de betegner ulike sider ved
det globale. Bidragene kan med en samlebetegnelse sies Ă„ vĂŠre glokale.
Forholdet mellom det globale og det lokale har mange dimensjoner.
For det fĂžrste vil det globale overskride det eksklusivt nasjonale
rammeverk, enten det handler om politiske forhold, kulturelle forhold
eller Þkonomiske forhold, eller om vi fokuserer pÄ det globale som en
institusjon eller som en prosess (Sassen 2007). Dette innebĂŠrer fĂžrst og
fremst at vi stÄr i et avhengighetsforhold til verden omkring oss. Videre
er antakelsen om at sosiale prosesser fĂžrst og fremst finner sted innenfor
nasjonalstatens territorium ikke like gjeldende nÄ som tidligere (ibid.).
Nasjonale prosesser mÄ tvert i mot sees som uttrykk for bÄde nasjonale
og globale prosesser og sammenhenger.
Et raskt blikk pÄ dagens norske virkelighet bekrefter dette. Norge
deltar i internasjonale politiske og militĂŠre operasjoner, vi har gjennom
oljefondet omfattende Ăžkonomiske interesser i internasjonale markeder,
vi er gjennom transnasjonale organisasjoner som FN, NATO, EĂS,
OECD og en rekke andre tilsvarende institusjoner knyttet opp mot forpliktende
internasjonale avtaler, direktiver og lovverk. Det synes umulig
Ă„ tenke seg den norske samtiden uten Ă„ se den i relasjon til og innenfor
konteksten av den globale samtiden.
Konsekvensene av at det globale overskrider det lokale og at det
globale er situert i det lokale, gir oss imidlertid ikke noe bestemt svar
pÄ hvordan forholdet mellom det globale og det lokale ser ut eller kommer
til uttrykk. Det viser heller ikke til noen bestemt metodologi eller
analyseverktĂžy til hvordan vi skal undersĂžke dette forholdet. Imidlertid
gir det en inngang til at mange ulike temaer kan undersÞkes med et slikt utgangspunkt. Bidragene i denne antologien kan alle leses som et uttrykk for eller konsekvens av disse to pÄstandene: At det globale overskrider det lokale, og at det globale er situert i det lokale
«I verdens rikeste land»: Festskrift til Knut Gabrielsen
Festskrift til Knut GabrielsenForord: Hemmeligheten - et forord. I det knappe Äret vi har jobbet med denne bokutgivelsen, har den gÄtt
under benevnelsen «Hemmeligheten». FagmiljÞet ved HÞgskolen i
Hedmarks Institutt for organisasjon og ledelse har bÄret pÄ hemmeligheten
med et sterkt Ăžnske om Ă„ overraske og hedre en kjĂŠr kollega
som i sitt syttiende Är gÄr over i pensjonistenes rekker. Vi, redaktÞrer
og bidragsytere, synes det er stor stas Ä kunne gjÞre Êre pÄ fÞrstelektor
Knut Gabrielsen med denne boken.
Knut har vĂŠrt en klippe i fagmiljĂžet ved Institutt for organisasjon og
ledelse i de 16 Ă„rene han har arbeidet ved HĂžgskolen i Hedmark. Hans
store og vide interesse for ulike samfunnsspÞrsmÄl sÄ vel som den tÞrre,
treffende humoren, har gitt ham en ufrivillig status som lunsjkrokens
ubestridte, men likevel beskjedne midtpunkt. Som kolleger har vi alle
nytt godt av Knuts alltid tilstedevĂŠrende faglige raushet og skikkelighet.
Han har lagt ned en stor innsats i undervisning innenfor omrÄder som
informasjon og samfunnskontakt, statsvitenskap, offentlig politikk og
politisk kommunikasjon. Dette gjenspeiles ogsÄ i hans publisistiske virke.
Knut har sĂŠrlig interessert seg for etiske problemstillinger knyttet
til informasjonsbransjen, noe han blant annet adresserer i artikkelen
«Loyalty versus conflict in Norwegian practitioners» som ble publisert
i Public relations review 30/2004. InformatĂžrenes virksomhet tangerer
ogsÄ et annet av Knuts interesseomrÄder, nemlig offentlighet og politisk
kommunikasjon. I «Lobbying â et egnet begrep?» i Norsk statsvitenskapelig
tidsskrift nr. 1/17 i 2000 drĂžftes behovet for Ă„ skille ut den Ăžkende
bruken av profesjonelle, betalte lobbyister fra andre henvendelser som som sto pÄ trykk i Nytt norsk tidsskrift nr. 1/2000, tar opp den iboende
spenningen mellom interne lojalitetskrav og varslerrollen i kjĂžlvannet
av Ytringsfrihetskommisjonens forslag til lovendringer i 1999. Knut
har dessuten vĂŠrt blant de fremste leverandĂžrene til institusjonens egen
rapportserie hvor han har drÞftet bÄde samfunnsvitenskapelige metodespÞrsmÄl
og skrevet om politisk kommunikasjon og nye medier.
Knut ledet det viktige utviklingsarbeidet av Internasjonalt Ă„rsstudium
for Telemark Bataljon i samarbeid med Forsvaret og VoksenopplĂŠringen
i Rena leir. Han var ogsÄ ansvarlig for undervisningen pÄ
enkelte emner i dette studiet i en Ă„rrekke. Internasjonalt studium for
Telemark Bataljon var forgjengeren til det internasjonale studiet som
ble en del av den ordinĂŠre studieportefĂžljen ved avdelingen. For den
samme mÄlgruppen utviklet han ogsÄ enkeltemner innenfor Norsk bistandspolitikk
og Internasjonal politikk, og Knut har dermed bidratt til
at norske elitesoldater er utrustet med langt mer enn bare skarpladde
vÄpen nÄr de kommanderes ut i komplekse, internasjonale oppdrag. I
tillegg har Knut vĂŠrt en ivrig leverandĂžr av kronikker og andre meningsytringer
i dagspressen, og gjennom dette har han bidratt til at sentrale
funn fra egen og andres forskning ble gjort tilgjengelig ogsÄ utenfor de
vitenskapelige institusjonenes fagmiljĂž.
Den oppmerksomme leser vil kunne konstatere at mange av de temaene
som Knut har arbeidet med, ogsÄ adresseres i de bidragene som antologien
inneholder. RedaktĂžrene har med disse bidragene Ăžnsket Ă„ framheve
at arven etter Knut lever i beste velgÄende i instituttets fortsatte virksomhet.
SÄ har det da ogsÄ vÊrt en uvanlig enkel oppgave Ä fylle denne
antologien. VÄrt initiativ ble varmt mottatt i fagmiljÞet, og nÄvÊrende
og tidligere kolleger sto nĂŠrmest i kĂž for Ă„ bidra. En stor takk til alle
bidragsyterne, for uten dem hadde det ikke blitt noen gave Ă„ overrekke. Videre vil vi takke Magni MelvĂŠr ved hĂžgskolens bibliotek som har
bistÄtt oss med praktisk hjelp, samt Alf Riise ved Nordby handelssted
for velvillig tillatelse til bruk av fotografiet som pryder bokens forside.
En varm takk ogsÄ til forlaget som umiddelbart tente pÄ ideen, og en
sÊrlig takk til vÄr kontaktperson Lars Anders Kulbrandstad. Takk ogsÄ
til Avdeling for Ăžkonomi og ledelse, samt Institutt for organisasjon og
ledelse som har stĂžttet utgivelsen Ăžkonomisk. Hemmeligheten er ikke lenger hemmelig. NĂ„r overraskelsen har lagt
seg og festen er over, er det vÄrt hÄp at denne utgivelsen skal kunne
bidra til hverdagslige innsikter og gleder for kolleger og studenter i Ă„rene
som kommer. Helt til slutt vil vi gratulere Knut med 70-Ă„rsdagen, og
samtidig rette en stor og varm takk for hans mangeÄrige innsats ved
Institutt for organisasjon og ledelse ved HĂžgskolen i Hedmark.
Oktober 2011
Jens Petter Madsbu og Mona Pederse
The GjĂžrv Report: National therapy and administrative legitimacy
22. juli-kommisjonens rapport ble mÞtt med noe nÊr samstemt begeistring i media, fra hÞringsparter og i det politiske miljÞet da den ble lansert i 2012. Rapporten framsto som grundig og Êrlig, men etter nÊrlesing i enkelte politiog fagmiljÞer ble det etter hvert avdekket noen klare analytiske svakheter. Kan en rapport vÊre bÄde god og dÄrlig pÄ en gang, og betyr det noe? Svaret pÄ begge spÞrsmÄlene er ja. VÄrt utgangspunkt er Ä skille mellom de emosjonelle og de administrative behovene som oppstÄr etter en nasjonal katastrofe: terapeutisk sorgbearbeiding versus forvaltningspolitisk lÊring. VÄr pÄstand er at slik kommer ett dilemma og ett paradoks til syne. Dilemmaet er at hvis en utredning skal fungere terapeutisk, kan den ikke samtidig inneha alle de kvalitetene som kreves av en treffsikker forvaltningspolitisk analyse. Paradokset er at rapportens terapeutiske suksess ga den en forvaltningspolitisk legitimitet dens analytiske kvaliteter ikke gjÞr den fortjent til.English summary The report of the public investigative commission was extremely well received by media, interest organizations and political bodies when released one year after the terrorist attacks of 22 July 2011. Upon closer reading, however, students of policing and public administration have argued that although meticulous and convincing in its depiction of events, it suffers from serious analytical deficiencies. How to make sense of this? Our point of departure is to distinguish between the emotional and the administrative needs that arise after a national disaster and trauma: Collective therapy versus administrative and political reform. Thus, a dilemma and a paradox emerge. The dilemma is that in order to work therapeutically and contribute to reconciliation, investigations of this kind must renounce analytical clarity somewhat. The paradox is that its therapeutic success conferred an administrative legitimacy on the report that its analytical deficiencies did not merit.publishedVersio
Digital ledelse for synergier mellom brukermĂžter og digitale kanaler: Sluttrapport fra et NAV FoU-prosjekt 2017-2020
Oppdragsgiver: NAV KunnskapsavdelingenDette er sluttrapporten fra et FOU-prosjekt finansiert av NAV sin Kunnskapsavdeling. Hovedproblemstillingen for prosjektet er: «Hva er suksessfaktorer og utfordringer ved implementering av NAVs kanalstrategi?» Prosjektets formÄl har vÊrt Ä fÄ fram kunnskap, erfaringer og betingelser for suksess, slik som lederkompetanse, brukerdialoger samt lokal lÊring og tilpasning. Prosjektet ble startet vÄren 2017 og avsluttet vinteren 2020.
Datainnsamlingen har bestÄtt av dokumentstudier og kvalitative intervjuer og har vÊrt gjennomfÞrt i hovedsak i 2017 og 2019. Gjennom over 70 intervjuer av ledere, veiledere og brukere finner vi at digitalisering og ny kanalstrategi er kjent og akseptert blant de aller fleste av vÄre informanter. Digitalisering har hatt stort fokus de siste Ärene, og har vÊrt basis for sentrale prioriteringer i NAV. Motivasjonen blant ledere og medarbeidere for Ä ta i bruk digitale tjenester oppleves som meget hÞy, fordi de digitale tjenestene betraktes som enkle og nyttige forbedringer sammenlignet med tidligere lÞsninger. Det virker som det er lite motstand mot endringene, og lederne spiller en viktig rolle som endringsleder og translatÞr. Vi ser nye og viktige roller hos enkelte ledere med inspirasjon fra digital transformasjonsledelse. De nye rollene for lederne er knyttet til datastÞttet ledelse, balansering av ambideksteriteter og nyere form for endringsledelse der endringer skjer kontinuerlig og med stÞrre grad av usikkerhet.
Veilederrollen er ogsÄ i endring, grunnet at brukerne i stÞrre grad skal ta eget ansvar for Ä lage en plan for Ä komme i arbeid. Dette stÞttes av at aktivitetsplanen er digital. I aktivitetsplanen kan brukerne fÄ tid til Ä formulere sin egen situasjon og egne mÄl pÄ sÄ god mÄte som mulig. Dette fremmer brukerretting , ansvarliggjÞring av brukeren og kan vÊre et godt grunnlag for felles refleksjon om muligheter med veileder. Siden brukerens situasjonsbeskrivelse og Þnsker kommer tydeligere frem, blir kommunikasjonen mellom bruker og veileder rikere.
Det er behov for videre kompetanseutvikling for bÄde ledere og veiledere knyttet til mer strategisk bruk av digitale tjenester, og mer bevissthet om kombinasjoner av ulike medier, dvs. kanalsynergier. Noen av suksessfaktorene er derfor; effektiv informasjon, transformasjonsmotiverte ledere og medarbeidere, nye digitale tjenester med opplevd brukervennlighet og fordeler, og god oversetting til lokal kontekst. Noen av utfordringene i implementeringen er Ä fÄ med alle medarbeidere og alle kontorene i en digital transformasjon og ikke kun betrakte det som automatisering av enkelttjenester.
En annen utfordring er Ä fÄ mer systematiske og dokumenterte gevinstrealiseringer der reduksjon i ressursbruk blir frigjort og brukt pÄ de mer ressurssvake brukerne. For sistnevnte er det ogsÄ behov for Ä se hvordan de digitale tjenestene effektivt kan kombineres med personlig kommunikasjon. En utfordring er ogsÄ knyttet til noe uklare forventninger mellom sentrale enheter i NAV og de lokale enhetene, spesielt knyttet til smidig utvikling.
Rapporten avsluttes med noen korte og punktvise anbefalinger til NAV. Anbefalingene er knyttet til kompetanseutvikling om digital transformasjon, relasjoner og kommunikasjon, og retter seg mot de tre mÄlgruppene ledere, veiledere og sÄrbare brukere
Black Screens
In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories â âthe social contextâ, âwindow mirrorâ and the ânoisy classroomâ â to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and âdigital fatigueâ. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting âblack screensâ create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students
Hvordan etablere vitenskaplig kunnskap om samfunnet?
Hvordan skal vi kunne si noe allment om verden vi lever i pÄ bakgrunn av studier av spesifikke forhold? Hvordan kan vi for eksempel pÄstÄ
at vi har etablert vitenskapelig kunnskap pÄ bakgrunn av Ä ha snakket med noen? Hvordan kommer vi oss i det hele tatt fra intervjudata til
vitenskapelig kunnskap? Svaret er at vi kan gjÞre dette hvis vi fÞlger en logikk om hvordan kunnskap dannes gjennom sprÄkliggjÞring av vÄr verden og den eller de fortolkningene som er en del av sprÄkliggjÞringen. Vi skal i det fÞlgende forsÞke Ä forfÞlge en logikk om hvordan vi skal gÄ fram for Ä fÄ tak i slik kunnskap. Det skal vi gjÞre ved fÞrst Ä ta utgangspunkt i enkelte vitenskapsfilosofiske betraktninger, for sÄ Ä presentere skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning. Deretter skal vi gi en introduksjon til konstruktivistisk og fortolkende samfunnsteori, for til slutt Ä ende opp i en mer konkret beskrivelse av noen sentrale prinsipper for kvalitativ samfunnsforskning.
Det viktigste prinsippet for kvalitativ forskning som presenteres er knyttet til Herbert Blumers begrep om Sensitizing Concepts (Blumer 1954).1 Begrepet viser til en analyseteknikk innenfor kvalitativ forskning som tar utgangspunkt i menneskers egen forstÄelse av sin verden og er et analyseredskap for utvikling av vitenskapelige teorier og begreper. Selv om logikken bak begrepet er kjent innenfor kvalitativ samfunnsforskning, er det forbausende fÄ referanser til Sensitizing Concepts innenfor metodelitteraturen, og det kan nesten se ut til at begrepet enten har blitt glemt, eller at det er blitt sÄ selvsagt at det bare har glidd inn i den kvalitative forskningsmetoden for sÄ og blitt usynlig. Uansett skal det her hentes fram igjen og settes lys pÄ
Coordination, efficiency and simplification : A sociological analysis of the rationales for digitalization processes in Norwegian public administration
This thesis examines the arguments used by politicians and civil servants to justify the implementation of digitalisation processes to modernise and reform the Norwegian public sector. The research questions are âWhat arguments are used within the Norwegian public administration to justify the implementation of digitalisation processes?â and âHow can these arguments be understood in relation to ideas about modernisation and ongoing reforms within the administration more generally?â. Three studies of digitalisation and reform processes within the Norwegian public administration have been carried out to answer the research questions. The first study is of the Minside public electronic communications service from its inception in 2004 until the service was discontinued in 2012. The second study is an analysis of governmental documents on the role and importance of digitalisation reforms in the Norwegian public sector from the mid-1980âs to today. The third outlines how digitalisation is related to a reform process within the public sector, widely referred to as New Public Management (NPM). The analysis shows that justifications for the implementation of Minside and for digitalisation in the Norwegian public administration are generally focused on the simplification, coordination and rationalisation of the public sector. These justifications are closely connected to key normative ideas of NPM on how and why modernisation and reform processes should be carried out within the public sector in general. Despite high expectations, many digitalisation and electronic service implementations aimed at the population do not achieve the effects expected. This does not, however, appear to have had any impact upon these seemingly deeply entrenched expectations. They continue to be as widely held and as high as they have always been, despite widespread evidence to the contrary.  Hvordan begrunner aktĂžrer innenfor norsk offentlig forvaltning digitaliseringsprosesser? Hvordan kan disse begrunnelsene forstĂ„s i forhold til ideer om modernisering og pĂ„gĂ„ende reformer innenfor forvaltningen mer generelt? For Ă„ svare pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene presenteres tre historier: FĂžrst studeres den offentlige digitale tjenesten Minside, deretter undersĂžkes offentlige dokumenter som omhandler digitaliseringsprosessers rolle og betydning for modernisering i forvaltningen fra 1987 opp til i dag. Til slutt analyseres ideene bak moderniseringen av offentlig sektor, New Public Management, som har hentet ideer og inspirasjon for hvordan offentlig sektor skal organiseres fra privat sektors markedstenkning. Funnene viser at begrunnelsene for digitalisering er Ă„ nĂ„ mĂ„l som forenkling, samordning og effektivisering. Disse mĂ„lene stĂ„r i et nĂŠrt forhold til normative idealer innenfor New Public Management for hvordan reformer og modernisering begrunnes mer generelt. Avhandlingens viser ogsĂ„ at forventningene til fordelene ved digitalisering synes Ă„ vĂŠre robuste. Til tross for at en rekke digitaliseringsprosesser ikke har oppnĂ„dd de Ăžnskede resultater, sĂ„ synes ikke de omfattende og sterke forventningene til hva som kan oppnĂ„s gjennom digitalisering Ă„ avta
Realisme og relativisme innenfor sosial konstruktivisme
Norsk: I foreliggende notat Ăžnsker jeg Ă„ drĂžfte relevansen og fruktbarheten av begrepet sosial konstruktivisme for empiriske teknologistudier innen temaet «Digital kommunikasjon i tjenesteformidling» â et doktorgradsprosjekt innen sosiologi ved HĂžgskolen i Hedmark og Karlstads universitetet. Fokuset ligger pĂ„ begrepene relativisme og realisme innen sosial konstruktivisme. En forelĂžpig problemstilling lyder: Hvordan kan en forstĂ„ begrepene relativisme og realisme innenfor sosial konstruktivisme?
FĂžrst vil jeg gi en kortfattet redegjĂžrelse for det jeg oppfatter som to sentrale begreper innenfor sosial konstruktivisme, begrepene om relativisme og realisme. Her er Jon Hellesnesâ forstĂ„else sentral (Hellesnes 2001), sammen med SĂžren KjĂžrups forstĂ„else. Deretter vil jeg presentere sosial konstruktivisme - eller noen innspill til forstĂ„else av begrepet sosial konstruktivisme - og prĂžve Ă„ vise et skille mellom begrepene konstruksjonisme og konstruktivisme slik SĂžren KjĂžrup forklarer dette skillet (KjĂžrup 2001). Jeg vil deretter drĂžfte hvordan realisme og relativismebegrepet kan forstĂ„es innenfor sosial konstruktivisme, og hvilke vitenskapsfilosofiske problemer som er heftet ved begrepene
Coordination, efficiency and simplification : A sociological analysis of the rationales for digitalization processes in Norwegian public administration
This thesis examines the arguments used by politicians and civil servants to justify the implementation of digitalisation processes to modernise and reform the Norwegian public sector. The research questions are âWhat arguments are used within the Norwegian public administration to justify the implementation of digitalisation processes?â and âHow can these arguments be understood in relation to ideas about modernisation and ongoing reforms within the administration more generally?â. Three studies of digitalisation and reform processes within the Norwegian public administration have been carried out to answer the research questions. The first study is of the Minside public electronic communications service from its inception in 2004 until the service was discontinued in 2012. The second study is an analysis of governmental documents on the role and importance of digitalisation reforms in the Norwegian public sector from the mid-1980âs to today. The third outlines how digitalisation is related to a reform process within the public sector, widely referred to as New Public Management (NPM). The analysis shows that justifications for the implementation of Minside and for digitalisation in the Norwegian public administration are generally focused on the simplification, coordination and rationalisation of the public sector. These justifications are closely connected to key normative ideas of NPM on how and why modernisation and reform processes should be carried out within the public sector in general. Despite high expectations, many digitalisation and electronic service implementations aimed at the population do not achieve the effects expected. This does not, however, appear to have had any impact upon these seemingly deeply entrenched expectations. They continue to be as widely held and as high as they have always been, despite widespread evidence to the contrary.  Hvordan begrunner aktĂžrer innenfor norsk offentlig forvaltning digitaliseringsprosesser? Hvordan kan disse begrunnelsene forstĂ„s i forhold til ideer om modernisering og pĂ„gĂ„ende reformer innenfor forvaltningen mer generelt? For Ă„ svare pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene presenteres tre historier: FĂžrst studeres den offentlige digitale tjenesten Minside, deretter undersĂžkes offentlige dokumenter som omhandler digitaliseringsprosessers rolle og betydning for modernisering i forvaltningen fra 1987 opp til i dag. Til slutt analyseres ideene bak moderniseringen av offentlig sektor, New Public Management, som har hentet ideer og inspirasjon for hvordan offentlig sektor skal organiseres fra privat sektors markedstenkning. Funnene viser at begrunnelsene for digitalisering er Ă„ nĂ„ mĂ„l som forenkling, samordning og effektivisering. Disse mĂ„lene stĂ„r i et nĂŠrt forhold til normative idealer innenfor New Public Management for hvordan reformer og modernisering begrunnes mer generelt. Avhandlingens viser ogsĂ„ at forventningene til fordelene ved digitalisering synes Ă„ vĂŠre robuste. Til tross for at en rekke digitaliseringsprosesser ikke har oppnĂ„dd de Ăžnskede resultater, sĂ„ synes ikke de omfattende og sterke forventningene til hva som kan oppnĂ„s gjennom digitalisering Ă„ avta