Hvordan skal vi kunne si noe allment om verden vi lever i på bakgrunn av studier av spesifikke forhold? Hvordan kan vi for eksempel påstå
at vi har etablert vitenskapelig kunnskap på bakgrunn av å ha snakket med noen? Hvordan kommer vi oss i det hele tatt fra intervjudata til
vitenskapelig kunnskap? Svaret er at vi kan gjøre dette hvis vi følger en logikk om hvordan kunnskap dannes gjennom språkliggjøring av vår verden og den eller de fortolkningene som er en del av språkliggjøringen. Vi skal i det følgende forsøke å forfølge en logikk om hvordan vi skal gå fram for å få tak i slik kunnskap. Det skal vi gjøre ved først å ta utgangspunkt i enkelte vitenskapsfilosofiske betraktninger, for så å presentere skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning. Deretter skal vi gi en introduksjon til konstruktivistisk og fortolkende samfunnsteori, for til slutt å ende opp i en mer konkret beskrivelse av noen sentrale prinsipper for kvalitativ samfunnsforskning.
Det viktigste prinsippet for kvalitativ forskning som presenteres er knyttet til Herbert Blumers begrep om Sensitizing Concepts (Blumer 1954).1 Begrepet viser til en analyseteknikk innenfor kvalitativ forskning som tar utgangspunkt i menneskers egen forståelse av sin verden og er et analyseredskap for utvikling av vitenskapelige teorier og begreper. Selv om logikken bak begrepet er kjent innenfor kvalitativ samfunnsforskning, er det forbausende få referanser til Sensitizing Concepts innenfor metodelitteraturen, og det kan nesten se ut til at begrepet enten har blitt glemt, eller at det er blitt så selvsagt at det bare har glidd inn i den kvalitative forskningsmetoden for så og blitt usynlig. Uansett skal det her hentes fram igjen og settes lys på
