Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk.

Fra innledningen: Dette essayet tar utgangspunkt i et tidligere gjennomført prosjekt i emnet «praksisnær forskning». Det tidligere prosjektet gikk ut på å undersøke hvordan min undervisningspraksis påvirket studentenes opplevelse av læring på mine seminarer. Hensikten med prosjektet var en forbedring av min undervisning, generere ny kunnskap som igjen skulle føre til en kritisk refleksjon av min undervisningspraksis. Metoden som ble valgt var fokusgruppeintervju. Gjennom å bruke et fokusgruppeintervju ønsket jeg å få innsikt i hvilke erfaringer studentene sitter inne med og som igjen kan bidra til at jeg som foreleser kan forbedre mine seminarer. Jeg spurte blant annet om hvordan studentene opplevde at seminarene bidro til læring og om hva som fremmer og hemmer læring i et seminar? For å få til en endring av praksis gikk jeg inn i et samspill med studentene, for å få opp ulike erfaringer, ideer og løsningsforslag som grunnlag for refleksjon over egen undervisningspraksis. Studiet av forskning på egen praksis ble en sosial interaksjon der både jeg som foreleser og studentene i fellesskap skulle utvikle ny kunnskap sammen i dialog. I denne oppgaven vil jeg redegjøre for Aksjonsforskning og metoden fokusgruppeintervju som jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt, for deretter å redegjøre for Hermeneutikken. Videre i oppgaven vil jeg drøfte ulikheter og likheter mellom disse retningene. Til slutt vil jeg drøfte sentrale begrep som kritisk subjektivitet opp mot Gadamers dialogbegrep. Gjennomgående vil jeg relatere teorien til mitt tidligere prosjekt. Hvordan kan hermeneutikken bidra til å klargjøre betingelser for en god, åpen og tillitsfull samtale mellom foreleser og student? Hvordan få til en vellykket samtale der studenter tør åpne seg- slik at vi sammen kan generere ny kunnskap? Hvordan kan jeg utvide min horisont og øke min forståelse for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Metoden jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt var aksjonsforskning og fokusgruppeintervju. Med aksjonsforskning og hermeneutikk som ramme så ønsker jeg å reflektere hvordan jeg kan utvide min horisont for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Hvordan kan jeg som foreleser utvikle min undervisningspraksis sammen med mine studenter? Gadamer er opptatt av samtalen, horisont, fordommer og det å stille spørsmål i samtalen. Gadamer antar videre at hermeneutikken, eller kunsten å fortolke, er en modell som ligger til grunn for all virkelighetsforståelse. Jeg vil vise at det er store likheter mellom aksjonsforskningen og hermenutikken

On the Thermodynamic Efficiency of Ca2+-ATPase Molecular Machines

AbstractExperimental studies have shown that the activity of the reconstituted molecular pump Ca2+-ATPase strongly depends on the thickness of the supporting bilayer. It is thus expected that the bilayer structure will have an impact on the thermodynamic efficiency of this nanomachine. Here, we introduce a nonequilibrium-thermodynamics theoretical approach to estimate the thermodynamic efficiency of the Ca2+-ATPase from analysis of available experimental data about ATP hydrolysis and Ca2+ transport. We find that the entropy production, i.e., the heat released to the surroundings under working conditions, is approximately constant for bilayers containing phospholipids with hydrocarbon chains of 18–22 carbon atoms. Our estimates for the heat released during the pump operation agree with results obtained from separate calorimetric experiments on the Ca2+-ATPase derived from sarcoplasmic reticulum. We show that the thermodynamic efficiency of the reconstituted Ca2+-ATPase reaches a maximum for bilayer thicknesses corresponding to maximum activity. Surprisingly, the estimated thermodynamic efficiency is very low, ∼12%. We discuss the significance of this result as representative of the efficiency of other nanomachines, and we address the influence of the experimental set-up on such a low efficiency. Overall, our approach provides a general route to estimate thermodynamic efficiencies and heat dissipation in experimental studies of nanomachines

Clinical and biochemical changes in 53 Swedish dogs bitten by the European adder - Vipera berus

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Every year many dogs in Sweden are bitten by <it>Vipera berus</it>, the only venomous viper in Sweden. This prospective study investigated clinical signs, some biochemical parameters, treatment, and progress of disease after snakebite in 53 dogs. Effects of treatment with and without glucocorticoids were evaluated.</p> <p>Methods</p> <p>All fifty-three dogs bitten by <it>Vipera berus </it>were examined the same day the dog was bitten and the next day. Two more examinations during 23 days post snake bite were included. Creatinine, creatine kinase (CK), alanine aminotransferase (ALT), glutamate dehydrogenase (GLDH), alkaline phosphatase (ALP) and bile acid results were followed through 3 to 4 samplings from 34 of the dogs.</p> <p>Results</p> <p>All dogs had variable severity of local swelling in the bite area and 73 per cent had affected mental status. Initial cardiac auscultation examination was normal in all dogs, but six dogs had cardiac abnormalities at their second examination, including cardiac arrhythmias and cardiac murmurs. All dogs received fluid therapy, 36 dogs were given analgesics, 22 dogs were treated with glucocorticoids, and ten dogs were treated with antibiotics. Evidence of transient muscle damage (increased CK) was seen one day after the snake bite in 15 (54%) of 28 sampled dogs. Moderate changes in hepatic test results occurred in 1 dog and several dogs (22 of 34) had transient, minor increases in one or more hepatic test result. No dog died during the observation period as a consequence of the snake bite.</p> <p>Conclusions</p> <p>Snake bite caused local swelling in all dogs and mental depression of short duration in most dogs. Some dogs had transient clinical signs that could be indicative of cardiac injury and some other had transient biochemical signs of liver injury. Treatment with glucocorticoids did not have any clear positive or negative effect on clinical signs and mortality.</p

Abnormal motor activity during anaesthesia in a dog: a case report

Seizures or convulsions that occur during anaesthesia in veterinary patients are infrequently reported in the literature. Consequently, the incidence of such events is unknown. Several drugs commonly used in clinical veterinary anaesthesia have been shown to induce epileptiform activity in both human clinical patients and experimental candidates. The present case report describes convulsions in a four-year old male Bernese mountain dog during maintenance of anaesthesia with isoflurane after premedication with acepromazine and methadone followed by co-induction with propofol and ketamine. The dog had no history of previous convulsions. The use of several sedative and anaesthetic drugs makes it difficult to find one single causative pharmaceutical

Scaling behaviour for the water transport in nanoconfined geometries

The transport of water in nanoconfined geometries is different from bulk phase and has tremendous implications in nanotechnology and biotechnology. Here molecular dynamics is used to compute the self-diffusion coefficient D of water within nanopores, around nanoparticles, carbon nanotubes and proteins. For almost 60 different cases, D is found to scale linearly with the sole parameter theta as D(theta)=DB[1+(DC/DB-1)theta], with DB and DC the bulk and totally confined diffusion of water, respectively. The parameter theta is primarily influenced by geometry and represents the ratio between the confined and total water volumes. The D(theta) relationship is interpreted within the thermodynamics of supercooled water. As an example, such relationship is shown to accurately predict the relaxometric response of contrast agents for magnetic resonance imaging. The D(theta) relationship can help in interpreting the transport of water molecules under nanoconfined conditions and tailoring nanostructures with precise modulation of water mobility

Belediye Müzesi

Taha Toros Arşivi, Dosya No: 114-Müzelerİstanbul Kalkınma Ajansı (TR10/14/YEN/0033) İstanbul Development Agency (TR10/14/YEN/0033

Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk.

Fra innledningen: Dette essayet tar utgangspunkt i et tidligere gjennomført prosjekt i emnet «praksisnær forskning». Det tidligere prosjektet gikk ut på å undersøke hvordan min undervisningspraksis påvirket studentenes opplevelse av læring på mine seminarer. Hensikten med prosjektet var en forbedring av min undervisning, generere ny kunnskap som igjen skulle føre til en kritisk refleksjon av min undervisningspraksis. Metoden som ble valgt var fokusgruppeintervju. Gjennom å bruke et fokusgruppeintervju ønsket jeg å få innsikt i hvilke erfaringer studentene sitter inne med og som igjen kan bidra til at jeg som foreleser kan forbedre mine seminarer. Jeg spurte blant annet om hvordan studentene opplevde at seminarene bidro til læring og om hva som fremmer og hemmer læring i et seminar? For å få til en endring av praksis gikk jeg inn i et samspill med studentene, for å få opp ulike erfaringer, ideer og løsningsforslag som grunnlag for refleksjon over egen undervisningspraksis. Studiet av forskning på egen praksis ble en sosial interaksjon der både jeg som foreleser og studentene i fellesskap skulle utvikle ny kunnskap sammen i dialog. I denne oppgaven vil jeg redegjøre for Aksjonsforskning og metoden fokusgruppeintervju som jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt, for deretter å redegjøre for Hermeneutikken. Videre i oppgaven vil jeg drøfte ulikheter og likheter mellom disse retningene. Til slutt vil jeg drøfte sentrale begrep som kritisk subjektivitet opp mot Gadamers dialogbegrep. Gjennomgående vil jeg relatere teorien til mitt tidligere prosjekt. Hvordan kan hermeneutikken bidra til å klargjøre betingelser for en god, åpen og tillitsfull samtale mellom foreleser og student? Hvordan få til en vellykket samtale der studenter tør åpne seg- slik at vi sammen kan generere ny kunnskap? Hvordan kan jeg utvide min horisont og øke min forståelse for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Metoden jeg benyttet i mitt tidligere prosjekt var aksjonsforskning og fokusgruppeintervju. Med aksjonsforskning og hermeneutikk som ramme så ønsker jeg å reflektere hvordan jeg kan utvide min horisont for å forbedre min daglige undervisningspraksis? Hvordan kan jeg som foreleser utvikle min undervisningspraksis sammen med mine studenter? Gadamer er opptatt av samtalen, horisont, fordommer og det å stille spørsmål i samtalen. Gadamer antar videre at hermeneutikken, eller kunsten å fortolke, er en modell som ligger til grunn for all virkelighetsforståelse. Jeg vil vise at det er store likheter mellom aksjonsforskningen og hermenutikken