Festivalproduksjon og -opplevelse under Covid-19-pandemien

Oppdragsgiver: Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane I VinjeRapporten er resultat av et forsprosjekt som Telemaksforskning og Høgskolen i Innlandet gjorde for oppdragsgiveren Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane i Vinje. Vi ser på hvordan mindre festivaler tilpasset seg Korona-pandemien i 2020 og hvordan deltakere i disse festivalene opplevde tilbudet. De fire festivalene som vi undersøkte (Amandusfestivalen, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet og Littearurdagane i Vinje) viste seg å ha svært forskjellige tilbud i 2020. De to første festivalene, Amandus og Digitale festspel 2020, ble i hovedsak gjort om til on-line festivaler, mens de to andre kombinerte fysisk oppmøte med digital formidling. Mens Amandusfestivalen i stor grad beholdt de planlagte programelementene og den samme tidsperioden for avvikling av sitt digitale tilbud ble programelementene for Digitale festspel 2020 lagt på nett fordelt over en tre måneder lang periode. I tillegg til dette arrangerte Digitale festspel to studioproduksjoner i den opprinnelige festivalperioden samt flere innslag utover høsten. Litteraturdagene i Vinje holdt seg til den opprinnelige festivalperioden, men reduserte antall innslag, som nesten alle ble formidlet direkte. Peer Gyntstemnet la om programmet sitt til en minifestival i de helgene der forestillingene egentlig skulle foregå og utvidet med digitale tilbud lokalisert i Gudbrandsdalen. De fire aktørene hentet inn ekstern kompetanse for å ta seg av den tyngste delen av formidlingen, men tilbudet omfattet også noen egenproduserte videoer. Vi ser at alle i første omgang brukte lokal videokompetanse til å stå for produksjon av mer avanserte flerkameraopptak, men de aller mest ressurskrevende delene ble gjennomført i Oslo. Estetisk beholder strømming mye av sceneopptredenen sin karakter, med vekt på å vise fram utøvere og deres budskap. Man kan snakke om en sakte/minimalistisk estetikk med få sceniske elementer, lite bruk av lys som virkemiddel, lange takninger, og ytterst forsiktige kameravekslinger og -bevegelser. Den andre delundersøkelsen ser på hvordan publikum opplevde de digitale arrangementene under Digitale Festspel 2020 og Litteraturdagane i Vinje. Empirien ble hentet inn gjennom en spørreundersøkelse til deltakerne samt intervju av et mindre utvalg. Studien viser først og fremst at langt færre deltok på festivalen når formatet var digitalt. Informantene oppgir at de oppfatter det digitale formatet som et alternativ til det fysiske i en spesiell tid, ikke som et framtidig substitutt. Et fåtall deltar på festivalen fordi den er digital, de aller fleste deltar på tross av at den er digital. Undersøkelsen viser også at festivalen som paraplyarrangement synes å miste sin betydning når plattformen blir digital, det er det enkelte arrangement som blir viktig. Et annet sentralt funn er at informantene i liten grad klarer/ønsker å sammenligne den fysiske festivalen med den digitale. Det indikerer at publikum opplever dette som to helt forskjellige opplevelser. Flere sier at de opplever at den digitale festivalen mest av alt ligner en TV-sending. Undersøkelsen er imidlertid basert på en liten informantgruppe, konklusjonen bør først og fremst brukes som pekepinner for hva som er relevant å undersøke i framtidige prosjekter.Abstract: This report is the result of a preliminary project carried out by Telemark Research Institute and the Inland Norway University of Applied Sciences commissioned by Nynorskkultursentrum/ Litteraturdagane i Vinje. In it we analyse how small festivals in Norway adjusted to the Covid-19 pandemic in 2020 and how the participants experienced their moving online. The investigation focused on four festivals: the Amandus film festival, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet and Litteraturdagane i Vinje. The festivals adapted to the situation differently. The two festivals that took place first (Amandus and Digtale festspel 2020) were largely online, while the later ones combined on-location with offline performances. While the Amandus festival to a large extent retained its original programme and timetable, Digitale festspel 2020 spread its online offering over three months, as well as arranging two streamed multi-camera studio productions for the original festival timespan. Litteraturdagane i Vinje retained its original time schedule but the programme which was streamed online was reduced. Peer Gynt was also slimmed down so that it became a mini festival over the weekends of the festival period. In addition, they developed on-location-based digital offerings with sound tours and a hologram with experts of the Peer Gynt performance. The four festivals produced some videos that were available online themselves, but all brought in local video production firms to produce the more complicated parts of the productions. Some of the more resource-heavy parts of the production (multicamera production) were carried out in Oslo. The streaming productions were used for stage-based items, focusing on the actors and their performances. Aesthetically, these were minimalist productions with few scenic elements, little use of lighting, a slow editing pace and little obvious camera movement. The second part of the study examines how the audience experienced the digital events arranged by Digitale Festspel 2020 and Litteraturdagane i Vinje. The empirical material was collected through a survey and through interviews with a smaller group. The study shows first of all that considerably fewer people attended to the festival when digitized, and that the audience experience the digital format primarily as an alternative during a special time – not as a substitute for future festivals. Only a very few informants say they attend to the festival because it is digital and easily accessible, most of them attend in spite of it being digitized. The study also demonstrated how the festival as such loses its meaning when its digital, it is the specific events that matters. Another important finding is that the respondents are reluctant to compare the digital and the physical festival, implying that the audience experience this as two completely different things – incomparable. Many of the informants reports that they experience the digital events as a TV-show. However, the study is based on a small group of informants, the conclusions should therefore be regarded as preliminary and first and foremost useful for further studies.publishedVersio

The W,ZW,Z scale functions kit for first passage problems of spectrally negative Levy processes, and applications to the optimization of dividends

First passage problems for spectrally negative L\'evy processes with possible absorbtion or/and reflection at boundaries have been widely applied in mathematical finance, risk, queueing, and inventory/storage theory. Historically, such problems were tackled by taking Laplace transform of the associated Kolmogorov integro-differential equations involving the generator operator. In the last years there appeared an alternative approach based on the solution of two fundamental "two-sided exit" problems from an interval (TSE). A spectrally one-sided process will exit smoothly on one side on an interval, and the solution is simply expressed in terms of a "scale function" $W$ (Bertoin 1997). The non-smooth two-sided exit (or ruin) problem suggests introducing a second scale function $Z$ (Avram, Kyprianou and Pistorius 2004). Since many other problems can be reduced to TSE, researchers produced in the last years a kit of formulas expressed in terms of the "$W,Z$ alphabet" for a great variety of first passage problems. We collect here our favorite recipes from this kit, including a recent one (94) which generalizes the classic De Finetti dividend problem. One interesting use of the kit is for recognizing relationships between apparently unrelated problems -- see Lemma 3. Last but not least, it turned out recently that once the classic $W,Z$ are replaced with appropriate generalizations, the classic formulas for (absorbed/ reflected) L\'evy processes continue to hold for: a) spectrally negative Markov additive processes (Ivanovs and Palmowski 2012), b) spectrally negative L\'evy processes with Poissonian Parisian absorbtion or/and reflection (Avram, Perez and Yamazaki 2017, Avram Zhou 2017), or with Omega killing (Li and Palmowski 2017)

Repatriation of museum objects from national collections to local communities in Norway

In this article, I examine ongoing debates in Norway on repatriation of cultural heritage in the form of antiquities. The focus is however not on international debates regarding colonial looting or indigenous’ rights to manage their own heritage as is usually the case within this topic, but rather on local claims for the return of cultural treasures from national museums. In cases such as those examined here, local institutions (museums and churches) have requested central museums to return cultural antiquities to the local community claiming that this is where they originally were in use and therefore belong. In this article I take a closer look at the arguments given by the local and the central stakeholders in heritage management. The arguments and practice reveal ideologies and ethical principles at work within the sector, but also show how these are constantly shifting. Further on, I discuss this practice in relation to Norwegian heritage politics

Hvorfor er det ikke et regionalt kunstmuseum i Telemark? Regional kunst- og kulturpolitikk i praksis

Sammendrag Artikkelen tar utgangspunkt i det faktum at det ikke finnes et regionalt kunstmuseum i Telemark, og søker svar på hva som er grunnene til det. Siden 1980-årene har det vært flere initiativ til å etablere et slikt museum, og i artikkelen gjøres det rede for hvilke aktører som har engasjert seg, med hvilke begrunnelser og hvorfor planene ikke har blitt noe av. I analysen brukes casen fra Telemark til å diskutere hvordan regional kulturpolitikk kan utspille seg i praksis. Case-undersøkelsen synliggjør hva som skjer i møtet mellom den sektorielle nasjonale politikken og den mindre sektorielle fylkespolitikken, og at kulturpolitikken kan bli mer instrumentell på fylkesnivå. Dermed kan også den opprinnelige begrunnelsen for politikken forsvinne. Undersøkelsen viser imidlertid at ikke bare politikere bruker instrumentelle argumenter; det kan også kunstnermiljøene selv gjøre

Priseffekter som følge av Utenlandskabler En empirisk analyse av import- og eksport av kraft mot utlandet sin påvirkning på pris i det norske engrosmarkedet

Denne oppgaven undersøker i hvilken grad import og eksport av elektrisk kraft mellom Norge og utlandet påvirker prisene i det norske engrosmarkedet. Norge har de tre siste årene (2019-2021) hatt stor variasjon i kraftpriser inkludert en kraftig økning i prisnivået mot slutten av 2021. Samtidig har eksponeringsgraden mot utlandet økt i to omganger i forbindelse med åpningen av mellomlandsforbindelser for kraftutveksling til Tyskland og Storbritannia. Problemstillingen undersøkes ved å benytte minste kvadraters metode på tidsseriedatasett med tidsoppløsning timer for de siste tre årene (2019-2021). Datasettet er laget spesielt for det norske prisområdet NO2 og tilknyttede prisområder. Instrumentvariabler er benyttet for å begrense endogenitet. Oppgaven utnytter prisområde NO2 sin høye grad av eksponering tilknyttet import og eksportstrømmer, både når det kommer til norske og utenlandske prisområder. Nye mellomlandsforbindelser mellom NO2 og Tyskland, og mellom NO2 og Storbritannia, åpnes i løpet av perioden datasettet strekker seg over, noe som utnyttes til å undersøke hvilken effekt økt grad av nettoeksport har å si for pris i NO2. Resultatet viser tydelig at det er en signifikant sammenheng mellom endringer i pris i land NO2 handler med og pris i NO2. Det er ikke et 1:1 forhold. De utenlandske prisene ligger over de norske, og eksponeringsgraden til NO2 fører til økte priser, men overføringskapasiteter forhindrer at pris i NO2 blir lik de utenlandske prisnivåene. I tillegg slår økningen av nettoeksport, som følge av åpningen av mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia, positivt ut på pris