Lindåsprosjektet

INNOVASJON I LINDÅS KOMMUNE Demografiske endringar med fleire yngre brukarar, fleire med kroniske sjukdommar og eit aukande tal eldre skaper nye utfordringar for helse og omsorgstenestene. Politiske føringar legg opp til at behandling, pleie- og omsorgsoppgåver i aukande grad blir flytta frå spesialisthelsetenesta til dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Auka bruk av teknologi som støtte for omsorgstenestene opnar for nye mogelegheiter i utforming av tenestetilbodet. Lindås kommune vart med i forskingsprosjektet initiert av Tunstall gjennom invitasjon frå Høgskolen i Bergen. Finansiering frå Regionalt Forskingsfond, Vestlandet gjorde forskingsprosjektet mulig. Kommunen fekk seinare økonomisk stønad frå Husbanken, Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland, samt at stipendiaten fekk støtte frå Norsk Sykepleier Forbund. Kommunen har i prosjektperioden individuelt tilpassa og installert omsorgsteknologi i om lag 260 heimar. Forskinga og kommunens erfaringar viser at prosjektet har ført til positiv effekt for brukarane, pårørande og tilsette. Samstundes med at kvaliteten på tenesta oppfattast å vere betre, har også dei kommunale utgiftene til pleie- og omsorgstenesta blitt redusert. Prosjektet er i tråd med Lindås kommune sin samfunnsvisjon «Der draumar blir røyndom» og er med på å gjere kommunen framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig. Vi erfarte at teknologien som kommunen tok i bruk og som har fungert godt i Storbritannia, ikkje utan vidare kunne overførast til norske forhold. Dette gjaldt tekniske forhold og infrastruktur, men også kunnskap om bruk av teknologien. Partnarane fann i samarbeid fram til løysingar på desse utfordringane. Brukarane har i all hovudsak vore eldre. Resultat frå forsking og interne undersøkingar tyder på at både brukarane og pårørande er nøgde med omsorgsteknologi som teneste og vil anbefale denne til andre. Både brukarane og pårørande opplever i stor grad at teknologien bidreg til at dei føler seg trygge i heimen. Dei tilsette meiner at teknologi er viktig for framtidas helse- og omsorgsteneste, og dei blir trygge når dei opplever at omsorgsteknologi skaper tryggleik for brukarane. Dei tilsette seier at dei har eit kontinuerleg behov for opplæring, sidan dette er ein ny måte å gje tenester på som krev samarbeid med nye aktørar internt og eksternt. Netto driftsutgifter for helse- og omsorgstenesta i kommunen vart redusert i 2015 – i forhold til 2014. Samstundes blei tal på utskrivingsklare pasientar frå sjukehus redusert, fleire sjukeheimsplassar blei avvikla, og helse- og omsorgstenestene blei i større grad heimetenesteorientert. I lag med omsorgsteknologi gjev dette reduserte utgifter til helse- og omsorgstenestene og gjev fleire brukara mogelegheit til å bu i eigen heim

Enhancement of wave damping within metamaterials having embedded negative stiffness inclusions

The wave dissipation properties of layered periodic structures are modelled by FE as well as analytical approaches. A linear oscillator incorporating a negative stiffness element and having exceptional energy dissipation properties is exhibited and incorporated within the modelled structures. The structural dynamic stability of both the oscillator and the modelled waveguides is discussed and ensured. The numerical results provide evidence of a drastic increase of several orders of magnitude for the damping ratio of the flexural waves propagating within the structures

Cancer survivors' experiences of using survivorship care plans: a systematic review of qualitative studies

Purpose: Cancer survivorship care plans (SCPs) are currently used in care settings to assist survivors during the transition from treatment to survivorship. In this paper, the experiences of cancer survivors are examined to provide their perspective of how survivorship care plans are used in practice. Methods: A systematic review and critical review of the qualitative literature regarding the experiences of cancer survivors using survivorship care plans was completed. Databases reviewed included CINAHL, AMED, Embase, MEDLINE, Informit, ProQuest, PsycINFO, ScienceDirect, Wiley Online Library, Scopus and Web of Science from 2000 to 2014.ResultsEleven qualitative studies were appraised for methodological quality and content. They revealed four key themes: stakeholders agreed that SCPs should be used as a key strategy for cancer survivors; there was a lack of consensus on the format, content and who should develop the SCP; cancer survivors do not consistently receive SCPs; and there was a lack of evidence to support the use of SCPs in practice. Conclusions: There is great potential for SCPs to assist cancer survivors and this is supported by the range of qualitative literature examined in this study. Further research is required to examine the many practical issues relating to the delivery of SCPs and how they may be used across a variety of care contexts as well as providing further evidence to support their use. Implications for Cancer Survivors: With further research, refinement and contributions made by survivors, health researchers and health care professionals, the survivorship care plan is proposed to be a useful and practical tool aimed at supporting the survivorship continuum of care