Digital bildung: Norwegian students´understanding of teaching and learning with ict

Nordic Journal of Digital Literacy er et vitenskapelig tidsskrift med åpen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle og finnes kun digitalt på internett. Alle artikler publiseres i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0.The aim of this paper is to elaborate on how students perceive their own learning and democratic development in relation to their digital interactions and competencies. This paper seeks an understanding of students’ perspectives on digital Bildung. We investigate these issues by comparing different notions of Bildung perspectives among young students from four Norwegian schools. The study consists of interviews with 12 focus groups of 3 students in each. The results indicate that the students experienced unwanted interference by the teachers during the school day, and that they felt a lack of democratic involvement in social conflicts, digital usages and other daily forms of decision-making. Further, the interviews indicated that students perceived their teachers as biased when it came to helping students in situations of bullying or other relationship challenges. In investigating digital interactions and competencies among Norwegian students, we identified a visible gap in the notion of Bildung and identity development between the students and the teachers. This finding suggests a need to further discuss the role of students in creating a better school system based on democratic ideals.publishedVersio

Overlapping Patterns of Rapid Evolution in the Nucleic Acid Sensors cGAS and OAS1 Suggest a Common Mechanism of Pathogen Antagonism and Escape

A diverse subset of pattern recognition receptors (PRRs) detects pathogen-associated nucleic acids to initiate crucial innate immune responses in host organisms. Reflecting their importance for host defense, pathogens encode various countermeasures to evade or inhibit these immune effectors. PRRs directly engaged by pathogen inhibitors often evolve under recurrent bouts of positive selection that have been described as molecular ‘arms races.’ Cyclic GMP-AMP synthase (cGAS) was recently identified as a key PRR. Upon binding cytoplasmic double-stranded DNA (dsDNA) from various viruses, cGAS generates the small nucleotide secondary messenger cGAMP to signal activation of innate defenses. Here we report an evolutionary history of cGAS with recurrent positive selection in the primate lineage. Recent studies indicate a high degree of structural similarity between cGAS and 2’-5’-oligoadenylate synthase 1 (OAS1), a PRR that detects double-stranded RNA (dsRNA), despite low sequence identity between the respective genes. We present comprehensive comparative evolutionary analysis of cGAS and OAS1 primate sequences and observe positive selection at nucleic acid binding interfaces and distributed throughout both genes. Our data revealed homologous regions with strong signatures of positive selection, suggesting common mechanisms employed by unknown pathogen encoded inhibitors and similar modes of evasion from antagonism. Our analysis of cGAS diversification also identified alternately spliced forms missing multiple sites under positive selection. Further analysis of selection on the OAS family in primates, which comprises OAS1, OAS2, OAS3 and OASL, suggests a hypothesis where gene duplications and domain fusion events result in paralogs that provide another means of escaping pathogen inhibitors. Together our comparative evolutionary analysis of cGAS and OAS provides new insights into distinct mechanisms by which key molecular sentinels of the innate immune system have adapted to circumvent viral-encoded inhibitors

Har økt minstestraff i straffeloven § 192 første ledd bokstav b medført utilsiktede virkninger?

Oppgaven har til hensikt å belyse virkningen av økt minstestraff i straffeloven § 192 første ledd bokstav b med hensyn til disse fire underspørsmålene: (i) Har det blitt færre domfellelser i rettspraksis? (ii) Er det en økning av nedsubsumsjoner i rettspraksis sammenlignet med tiltalene? (iii) Blir det i flere dommer avsagt frifinnende dom strafferettslig, men domfellelse med hensyn til erstatningsansvar? (iv) Er terskelen for å reise påtale i disse sakene høyere i dag sammenlignet med ti år tilbake

«Er Flekkefjord kommune i stand til å håndtere økt nedbør og havnivåstigning, og er det slik at kommunen tar risikoene for klimaendringer på alvor?».

Klimaendringer er allerede i gang og risikoene som vil medføres vil være alvorlige. Dersom det iverksettes tiltak nå, kan en unngå de største og mest alvorlige konsekvensene av et endret klima (Naturvernforbundet, u.å.). Dette gjør at samfunnet har nødt til å omstille seg, og kommunenes posisjon blir sentrale i dette arbeidet. Funnene viser at verdier, risikoer, risikoforståelse og prioriteringer er sentrale elementer som påvirker beslutningstakernes forståelse om tematikkens kritikalitet. For å undersøke problematikken nærmere, har prosjektet sett på Flekkefjord kommunes håndtering av økt nedbør og havnivåstigning. I den sammenheng er problemstillingen for prosjektet: «Er Flekkefjord kommune i stand til å håndtere økt nedbør og havnivåstigning, og er det slik at kommunen tar risikoene for klimaendringer på alvor?». For å svare på problemstillingen, har det blitt gjennomført en kvalitativ undersøkelse med en abduktiv forskningsstrategi. Det har blitt innhentet informasjon fra både politikere og ansatte i Flekkefjord kommune. Prosjektet har konkludert med at Flekkefjord kommune i stor grad har lite fokus på klimatilpasning og klimarisiko. Dette kan skyldes at risikopersepsjon har resultert i en relativ lav opplevelse av risikoer relatert til klimaendringer. Det kommer frem at mye av klimaarbeidet som gjennomføres i Flekkefjord kommune, kommer som et indirekte resultat av andre tiltak som blir iverksett i kommunen. Et eksempel på hvordan kommunens klimaarbeid foregår, har det blant annet blitt vedtatt at det skal installeres solcellepanel på enkelte kommunale bygg. Det kommer frem at hovedmotivasjonen var økonomisk, og at tiltaket som et biprodukt også påvirker klimaarbeidet i kommunen positivt. Informantene på sin side etterspør flere krav for hvordan arbeidet skal gjøres i kommunene

Teacher education in Norway and Finland compared : what can Norway learn from the Fininnish teacher education about curriculum, recruitment and attitude to globalization?

The purpose of this thesis is to investigate if Norway can learn from the Finnish teacher education system, with focus on curriculum, recruitment and attitude to globalization. The study compares the teacher education systems in the two countries. The research is based on qualitative research approach, with content analysis of documents and literature. To explain globalizations influence on the two countries teacher education systems, central concepts in globalization and reform theory are presented. The curriculum of the Finnish teacher education provides students with the opportunity to specialize on specific grade levels and subjects in the compulsory school. Further, the education offers the students an education with profound knowledge. The Norwegian education does not offer the opportunity to specialize on subjects or grade levels in the compulsory school, although it provides the students with insight in all subjects. The Finnish teacher education recruits the nations best secondary school graduates, while the recruitment to the Norwegian teacher education is described as low quality. Further, there is a more complex admission and selection procedure for entering the teacher education in Finland than in Norway. Globalization has produced common educational reforms in Norway, contrary to Finland, that has implemented other types of educational reforms. It is possible to conclude that there is a lesson to be learned from Finland’s organization of the content and structure of their teacher education. In addition, Norway can gain knowledge from the procedures of admission and selection for recruitment to the Finnish teacher education. Norway can also learn from how Finland has managed the pressure for educational reforms as a result of globalization

Fra mottakelse av instrukser til deltakelse i dialogen : Hvordan kan partnerne bidra til at en person med medfødt døvblindhet kan få bedre mulighet til å mestre dialogen?

Sammendrag Bakgrunn og formål Jeg husker enda det første møte med Malene. Døvblindhet var helt ukjent for meg og det å møte et menneske som verken kunne se eller høre gjorde et sterkt inntrykk på meg. På denne tiden hadde personalet omtrent det tegnforrådet som trengtes for at Malene skulle utføre sine daglige rutiner. Dagene var mer styrt av rutiner som mat, tur og dusj enn ved kommunikasjon. Jeg husker at det sentrale på den tiden var å utføre alle gjøremål etter faste og strukturerte handlingskjeder. Målet var at personalet skulle gjøre alle handlinger så likt som mulig og at Malene skulle utføre handlingene på den måten personalet i fellesskap hadde bestemt. Bakgrunnen for at jeg har valgt å skrive denne oppgaven er at jeg har fått være med på en prosess fra der en person med medfødt døvblindhet bare kunne motta instrukser om hva hun skulle gjøre (spise, sove, gå tur) til selv å kunne klare å formidle hvordan hun har det, hva hun vil ha eller gjøre og å se hennes glede ved å kunne dele en opplevelse med andre. Denne endringen fra å motta instrukser til selv å kunne delta i en dialog med sine kommunikasjonspartnere har ført til at hun har større mulighet til å kunne påvirke, og dermed få mer selvbestemmelse over eget liv og få mulighet til en bedre livskvalitet. Det kan enda være en utfordring for partnerne å finne det passende tidspunktet for å inngå i dialog med Malene. Mange forsøk på å finne ut av hva hun har lyst til å gjøre, spise eller snakke om hva hun har gjort før, eller hva hun har lyst å gjøre senere, har vært forgjeves på grunn av brudd som oppstår i forhandlingene om felles mening. Det virker av og til som vi ikke har samme fokus eller klarer å få henne interessert til å inngå i dialog. Til tross for det dialogiske perspektivet som har gitt oss kunnskap om hvordan dialogen kan foregå, og selv om vi har kommet et langt skritt videre i utviklingen av dialogen, så er det som om en bit mangler for å få det til å fungere i praksis. Det er en utfordring å få henne motivert til å inngå i dialog og finne den meningsfull. Dette har fått meg til å rette søkelyset mot salutogenisk perspektiv. Kan vi tilrettelegge ved å finne og ta i bruk de mestringsressursene hun allerede har? Vil fokus på salutogenese kunne være til nytte for å bedre dialogen mellom personer med medfødt døvblindhet og deres partnere? Med dette som bakgrunn laget jeg en hypotese om at dersom partneren kan finne ressurser hos den døvblinde og hos seg selv og benytte disse slik at dialogen oppleves begripelig, håndterbar og meningsfull, så vil personen med medfødt døvblindhet få en opplevelse av sammenheng i dialogen. Dersom partneren kan bidra til dette kan personen med medfødt døvblindhet få bedre mulighet til å mestre dialogen. Problemstilling Hvordan kan partnerne bidra til at en person med medfødt døvblindhet kan få bedre mulighet til å mestre dialogen? Metode Denne oppgaven er basert på en kasus studie av en person med medfødt døvblindhet. For å søke svar på problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ tilnærming med intervju og videoobservasjon. Personene som er intervjuet er hennes nærmeste kommunikasjonspartnere. Intervjuene har fokus på hva partnerne tenker rundt forskningsspørsmålene: Hvilke ressurser har Malene og partnerne som kan ha betydning for å mestre dialogen? Hvordan kan partnere bidra til å gjøre dialogen begripelig, håndterbar og meningsfull for personen med medfødt døvblindhet? Hvordan har opplevelse av sammenheng betydning for dialogen? Videoobservasjonen er utdrag fra en dialog mellom personen med medfødt døvblindhet og hennes partner i en situasjon der jeg tenker at hun har en opplevelse av mestring. Resultat og konklusjon Undersøkelsen viser at personen med medfødt døvblindhet har flere mestringsressurser, sosio – økologiske mestringsressurser og mestringsstrategier som kan ha betydning for muligheten til å kunne mestre dialogen. Resultater som er avdekket i forhold til hvilken betydning mestringsressurser har for partene i dialogen er: • Partnerens fokus på mestring har ført til at flere egenskaper hos personens med medfødt døvblindhet blir sett på som ressurser i dialogen. • Ved at partnerens fokus er rettet mot både det salutogene - og det dialogiske perspektivet når han tilrettelegger for en person med medfødt døvblindhet, kan det føre til at det avdekkes flere mestringsressurser enn når man bare har fokus på ett av perspektivene. • Det er sentralt at partneren selv er oppmerksom på at egne ressurser er avgjørende for en person med medfødt døvblindhet sin mulighet til å mestre dialogen. Undersøkelsen viser at personen med medfødt døvblindhet har flere tilgjengelige mestringsressurser som partneren kan benytte for å bidra til at dialogen blir begripelig, håndterbar og meningsfull som vil gi en opplevelse av sammenheng. Undersøkelsen viser også at for en person med medfødt døvblindhet vil opplevelse av sammenheng være avhengig av underkategorier som felles språk, partnerens vilje, forutsigbarhet for at dialogen kan bli begripelig, verdighet, trygghet og rollemodeller for at dialogen skal bli håndterbar og medbestemmelse og verdt å engasjere seg i for at dialogen skal bli meningsfull. Denne undersøkelsen gir grunn til å tro at underkategoriene felles språk, partnernes vilje, forutsigbarhet, verdighet, trygghet og rollemodeller, medbestemmelse og verdt å engasjere seg i, er tilstede i en situasjon der Malene mestrer å være i dialog med sin partner. Et resultat av undersøkelsen er derfor at opplevelse av sammenheng har betydning for at Malene kan få bedre mulighet til å mestre dialogen og dette har ledet til denne konklusjonen: For at partneren skal kunne bidra til at en person med medfødt døvblindhet kan få bedre mulighet til å mestre dialogen, må partneren benytte de ressursene den døvblinde personen har tilgjengelig slik at hun får en opplevelse av sammenheng i dialogen. Dette krever partnere som har vilje til å inngå i dialog og utvikle et felles språk sammen med den døvblinde personen og samtidig bidra til at dialogen blir forutsigbar slik at den oppleves begripelig. Videre må partneren bidra til at den døvblinde personen opplever verdighet og trygghet i sine forsøk på å mestre dialogen. Hun må ha partnere som kan være rollemodeller slik at hun kan få bedre mulighet til å håndtere dialogen. Partneren må også bidra til at dialogen kan bli meningsfull ved at den døvblinde personen får mulighet til medbestemmelse og ved at dialogen føles verdt å engasjere seg i

Impact of Government’s Support, Competitive Environment of Business and Customer-oriented Business on Intention to Adopt Information Technology (IT) in Micro-Small Enterprises (MSEs) in Padang

This research investigated “Impact of Government’s Support, Competitive Environment of Business and Customer-oriented Business on Intention to Adopt Information Technology (IT) in Micro-Small Enterprises (MSEs) in Padang”. The data obtained through questionnaire. The samples were drawn from 200 MSEs in Padang. The data analyzed empirically by using SPSS software in testing three hypotheses. In this research there are four variables, those are intention to adopt IT as independent variable, government’s support, competitive environment of business and customer-oriented business as dependent variable. The findings indicated that all hypotheses are not significant. Keywords: Intention to adopt IT, government’s support, competitive environment, and customer-oriented busines