Renewable energy and electricity prices: indirect empirical evidence from hydro power

Many countries have introduced policies to stimulate the production of electricity in a sustainable or renewable way. Theoretical and simulation studies provide evidence that the introduction of renewable energy promotion policies lead to lower electricity prices as sustainable energy supply as wind and solar have very low or even zero marginal costs. Empirical support for this result is relatively scarce. The motivation for this study is to provide additional empirical evidence on how the growth of low marginal costs renewable energy supply such as wind and solar influences power prices. We do so indirectly studying Nord Pool market prices where hydro power is the dominant supply source. We argue that the marginal costs of hydro production varies depending on reservoir levels that determine hydro production capacity. ..

Using Machine Learning to Profit on the Risk Premium of the Nordic Electricity Futures

This study investigates the use of several trading strategies, based on Machine Learning methods, to profit on the risk premium of the Nordic electricity base-load week futures. The information set is only composed by financial data from January 02, 2006 to November 15, 2017. The results point out that the Support Vector Machine is the best method, but, most importantly, they highlight that all individual models are valuable, in the sense that their combination provides a robust trading procedure, generating an average profit of at least 26% per year, after considering trading costs and liquidity constraints. The results are robust to the different data partitions, and there is no evidence that the profitability of the trading strategies has decreased in recent years. We claim that this market allows for profitable speculation, namely by using combinations of non-linear signal extraction techniques.JEL Codes - G13; G14; Q4

Genetic population structure in Norway lobster (Nephrops norvegicus): management regime under panmixia

Investigations of genetic stock structure sometimes reveal a mismatch between management units and biological units. In Scandinavian waters, Norway lobster (Nephrops norvegicus) is divided into two management units (the Skagerrak–Kattegat and the Norwegian Deep). We have tested the population genetic structure of Nephrops within this region using microsatellite DNA markers, and compared the structure with the present management units. Our study suggests no population genetic structure of Nephrops within the Skagerrak, Kattegat, and Norwegian Deep region, whereas a shallow genetic structure was detected on a larger geographical scale when comparing outgroup samples from Scotland and Iceland. We found indications of sex-biased dispersal as the overall genetic differences were larger for females. Ocean current patterns suggest that Nephrops stocks in the region may be connected by larval drift. The two areas differ in fishing pressure, monitoring, assessment, and regulations, which is an argument for maintaining the present two-areas management regime despite the evidence for one biological population.publishedVersio

The NOVO network: A Research and Development Platform with the Vision of a Nordic Model for Sustainable Systems in Health Care

Musculoskeletal and psychological/mental disorders are major causes of sick leave, threatening the welfare of individuals and the economics of companies and societies. The prevailing research and development (R&D) of ergonomic interventions show minimal long-term effects on health and wellbeing while interventions to improve production seem to have a dominant negative effect, particularly in the health-care sector. Scientific evidence suggests that improved partnership is needed between stakeholders with different and often opposing aims, i.e., organizational productivity vs. worker wellbeing. In 2006 a Nordic R&D network, the NOVO Network, was established highlighting the need for a new approach, integrating work environment and production needs in intervention R&D. Our hypothesis is that such an integration is more readily established in the Nordic countries, largely due to their leading positions in the world in terms of social capital. Through annual symposia and other activities, the NOVO Network brings together scholars and practitioners to share knowledge and experience and to suggest and develop new areas of collaboration towards increased organizational sustainability in health care. A multicenter study conducted within the framework of the NOVO network resulted in a new, practical tool. This tool aims to facilitate partnership instead of the prevalent domination orientation, thereby combining consideration of work environment and production needs. Based on our experiences so far, this article highlights some key future challenges. As a result, we hope to see development of a stronger Nordic R&D tradition towards increased organizational sustainability in health care

Farming of Atlantic cod Gadus morhua in the vicinity of major spawning sites for Norwegian coastal cod populations - is it hazardous?

Waters along and adjacent to the coast of northern Norway are unique in housing two major populations of Atlantic cod with very di erent life histories. The Northeast Arctic cod (NEAC) has its nursery and feeding grounds in the Barents Sea but migrates to the coast of northern Norway to spawn. Norwegian coastal cod (NCC) is more stationary, spawns mainly at local sites in individual ords but to some degree also overlap with the spawning sites of NEAC (Fig.1). These distinctive patterns in life history are re ected in a clear-cut genetic divergence between the two populations. Various molecular genetic markers (scnDNA, microsatellites and SNPs) have displayed genetic di erences between NEAC and NCC which are remarkable for marine sh with a comparable gene ow potential (cf. Sarvas and Fevolden 2005, Wennevik et al. 2008, and Westgaard and Fevolden 2008 for recent updates)

Kan kreativitet planlegges? Undervisning som trigger for kreative prosesser

I denne masteroppgaven har jeg satt søkelyset på hvordan undervisning i musikkfaget kan bidra til at ungdomsskoleelever får utfolde seg kreativt. Samfunnet vårt har gjennomgått store endringer den siste tiden, og i møte med fremtiden har vi behov for mennesker som kan tenke problemløsninger og arbeide innovativt. Læreplanen LK20 vektlegger kreativitet som et viktig element for elevers læring og danning, men uten å definere hva kreativitet er og hvordan dette gir seg til kjenne og utføres i praksis. Forskningsprosjektet har forsøkt å nærme seg kreativitetsbegrepet ved å presentere teori fra ulike kreativitetsforskere, og videre forsøkt å spore hvilke avgjørende faktorer som ligger til grunn for å fremme kreativitet i klasserommet, og også hemmende faktorer for kreativ utfoldelse. Som metodiske tilnærming har oppgaven tatt utgangspunkt i kvalitative intervjuer og observasjoner av et didaktisk design-basert undervisningsopplegg som foregikk over seks skoletimer. To ulike intervjurunder ble gjennomført med seks ulike bandgrupper fra et 10.klassetrinn. Målet med intervjuene var i første omgang å undersøke hvordan elevene oppfatter kreativitetsbegrepet, for deretter å undersøke hvilke faktorer de erfarte som påvirkere av eget kreativitetsnivå. Observasjonene mine hadde som mål å søke etter disse faktorene fra en undervisende lærers perspektiv. Resultatene i oppgaven er strukturert ut fra forskningsarbeidet til Spencer et al. (2012), hvor de arbeidet frem et vurderingsverktøy for å spore utvikling av unges kreativitet i skolen. Funnene i min oppgave viser generelt til at konstruksjon av læring skjer i individet, men at dette skjer i en sosial konstruksjonistisk samhandling. Her er det mange faktorer som spiller inn på hverandre. For å sikre en undervisning som støtter kreativitet, kan det argumenteres for at det er viktig at lærere er bevisste på disse faktorene.In this master’s thesis, I have focused on how the teaching in music as a subject might contribute to foster creativity amongst middle school students. Our society has gone through some big changes recently, and as we are facing the future, we need people who can be innovative and problem solvers. The Norwegian curriculum LK20 focuses on how creativity is an important element for student’s learning and formation, without defining what creativity is and how this should be implemented. The research project has aimed to provide a closer definition of the term “creativity” by presenting theory from different researchers on creativity, and further tried to track what factors who can challenge creative unfolding. For the methodical approach, this thesis is based on qualitative interviews and observations of a didactic-based teaching plan which took place over six lessons. Two different rounds of interviews were held, with six different band-groups from a class in the 10th grade. The first conducted round of the interviews aimed to find how the students understand the term “creativity”. Secondly, after the students have finished the teaching plan, understanding what factors the students consider affecting their own level of creativity. The goal of my observations was to look for these factors from a teacher’s point of view. The result in this thesis is structured from the research work by Spencer et al. (2012), where they made an assessment tool to track the development of young people’s creativity in school. My findings show generally that construction of teaching occurs within the individual, but also that it may occur in a social constructionist interaction. There are a lot of factors that influence and effect each other, and to make sure that different teaching plans support creativity, one can argue that it is important that teachers are aware of these factors

The response of denervated muscle to long-term electrical stimulation

Not available

Trafikksikkerhet - Hvordan kan trafikksikkerhetsinspeksjoner og -revisjoner bidra til et mer trafikksikkert vegnett?

Master's thesis in Risk managementI denne oppgaven rettes søkelys mot trafikksikkerhet i Norge, og hvordan Statens vegvesen bidrar til å bedre trafikksikkerheten på norske veger. En form å gjøre dette på er å gjennomføre trafikksikkerhetsinspeksjon og/eller -revisjon. En trafikksikkerhetsinspeksjon er en systematisk gjennomgang av et nytt veganlegg eller en eksisterende veg, mens en trafikksikkerhetsrevisjon er en systematisk og uavhengig gransking av trafikksikkerhetsforhold i en veg- og trafikkplan. Fokus er hovedsakelig på trafikksikkerhetsinspeksjon. I løpet av 2011 er det planlagt en revisjon av håndboken som benyttes hvor prosedyre for utførelse av trafikksikkerhetsinspeksjoner og –revisjoner beskrives. En del av formålet med oppgaven er å bidra med enkelte momenter til denne revisjonen. Det som er interessant er om de tiltak man utfører for å bedre trafikksikkerheten har en betydning? Benyttes penger og ressurser på riktig måte, og hvilke verktøy er tilgjengelige for å øke sannsynligheten for dette? Dette er noen tema som blir berørt i denne oppgaven. Fra innledningen av oppgaven blir vi ledet til en historisk fremstilling av hvordan utviklingen har vært med arbeid på feltet trafikksikkerhet. Videre presenterer teorikapittelet relevant teori fra risikostyring. Noe om hvordan Statens vegvesens praksis er i dag presenteres også. Neste steg av oppgaven belyser hvilken metode som er benyttet. Ved hjelp av kvalitativ metode, og da i stor grad i form av samtaler med ansatte og undersøkelse av relevant litteratur, viser dette sitt resultat i analysen. Her presenteres og evalueres ulike relevante metoder og teorier som anses gunstige. Videre presenteres en case, hensikten her er å belyse hvorvidt de tiltak som er utført på to ulike vegstrekninger i Rogaland har hatt effekt. Analysedelen blir videre evaluert i en drøfting som tar for seg ulike faser og tema. Dette leder til slutt frem til konklusjonen. Kort fortalt er mye av dagens praksis fornuftig, og trafikksikkerhetstiltak har sin nytteverdi. Dette betyr at metoden de benytter i dag har forankring i gode analysemodeller, og dette kan samtidig ses i sammenheng med at tallet på antall omkomne eller hardt skadde i trafikken er redusert i senere år. Det skal derimot nevnes at det ikke er gitt at dette kun er grunnet tiltak som utføres etter en inspeksjon/revisjon – andre typer tiltak kan også være medvirkende årsak til dette. Det eksisterer likevel et forbedringspotensial. Ved å føre prosessen ytterligere et steg i forhold til dagens praksis er det rimelig å anta at dette vil gi høyere grad av kvalitetssikring. Dette gjelder både de tiltak som utføres, samt metoden som i dag benyttes

Municipal duties and opportunities to protect biodiversity : a case study of four municipalities in Vestfold

I oppgaven forsøker jeg å belyse hvordan noen av kommunene i Vestfold ivaretar naturmangfoldet i planleggingen etter plan- og bygningsloven.Lovverket knyttet til naturverdier og arealforvaltning har endret seg mye gjennom tiden. I dag er det blant annet naturmangfoldloven (NML) og plan- og bygningsloven (PBL) som skal sikre naturverdier og at arealene forvaltes på en bærekraftig måte. I lovene følger det en rekke plikter og muligheter som vil være viktig for å ivareta naturmangfoldet i planleggingen. Den største trusselen mot naturmangfoldet er arealbruk. I Norge er det er i stor grad kommunene som styrer arealbruken gjennom arealplanlegging. Jeg har derfor valgt fire casekommuner (Sandefjord, Nøtterøy, Tønsberg og Larvik) i Vestfold med høyt utbyggingspress, for å undersøke hvordan kommunene ivaretar naturmangfoldet i saksbehandlingen av planer behandlet etter PBL. For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å utføre kvalitative forskningsintervjuer i kommunene, med en på forhånd utarbeidet intervjuguide. De mest sentrale resultatene fra intervjuet er at PBLs bestemmelser, som kan være viktige for å ivareta naturmangfoldet, i noen grad tas inn i planene i kommunene som overordnede retningslinjer, dette gjelder særlig ”bærekraftig utvikling”. Ellers inkluderer kommunene naturhensyn i planbeskrivelser og konsekvensutredninger. Kommunene har videre i begrenset grad benyttet seg av de mulighetene PBL gir når det gjelder å ivareta naturmangfoldet. De har blant annet arealformålene landbruks-, natur- og friluftsformål og grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Mens det kun er Larvik av kommunene som har hensynssoner som er viktige for naturmangfoldet. Samtidig har ingen av kommunene planbestemmelser som sikter på å ivareta naturmangfoldet. Når det gjelder den generelle betydningen av NML for planleggingen var det enighet i kommunene om at loven har ført til mer fokus på naturmangfoldet, og har endret saksbehandlingen av planene ved at NML §§ 8-12 skal inngå i beslutningsgrunnlaget. Videre forsto jeg informantene slik at det er gjennomførbart å ivareta bestemmelsene i naturmangfoldlovens kapittel II om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, men at det var litt usikkerhet om hvordan NML §§ 8-12 skulle drøftes og vektlegges i planleggingen. Det har også vært en utfordring å bygge opp kunnskap om naturmangfoldloven, og å avgjøre hvor mye som skal vurderes i den enkelte sak. Kommunene prioriterer naturmangfoldet forskjellig. Hensynet til naturmangfoldet blir for eksempel høyt prioritert i Larvik kommune, mens i Nøtterøy kommune prioriterer de ikke naturmangfoldet mer enn loven pålegger kommunen. Grunnlaget for hvordan hensynet til naturmangfoldet blir vektlagt i planleggingen og egeninteressen av å ta vare på naturen, vil variere og påvirkes av flere faktorer, som blant annet faglig bakgrunn. Laws relating to natural resources and land management have changed a lot over time. Today it is the Nature Conservation Act (NCA) and the Planning and Building Act (PBA) that secure natural resources and areas that are managed in a sustainable manner. The legislation follows a number of duties and opportunities that will be important to protect biodiversity in the planning. The greatest threat to biodiversity is use of land. In Norway it is mainly the municipalities that control the use of land through planning. I have therefore chosen four case municipalities (Sandefjord, Nøtterøy, Tønsberg and Larvik) in Vestfold with high development pressure, in order to examine how municipalities protect biodiversity in the proceedings of plans processed by PBA. To illustrate this issue, I decided to conduct qualitative research interviews in municipalities, with a pre-prepared interview guide. The most important results of the interview is that PBA’s provisions, that may be important to protect biodiversity, only in some extend are included in the plans of municipalities as general guidelines, especially "sustainable development". In other cases the municipalities include nature conservation by use of the plan review and environmental impact assessment. Furthermore, the municipalities have in limited extend taken advantage of the opportunities PBA provides when it comes to protect biodiversity. They include agricultural, natural and recreational purposes regarding use of land and green areas, in the municipal area plan. Larvik is, however, the only municipality which has regard zones that are important for biodiversity. Meanwhile, none of the municipalities have any plan provisions that aim to protect biodiversity. When it comes to the overall signification of the NCA for the planning, it was agreed that the law has led to more focus on biodiversity, and has changed the proceedings of the plans by including the NCA §§ 8-12 in the decision-making. Furthermore, the informants gave me the impression that it is feasible to safeguard biodiversity provisions of Chapter II relating to general provisions on sustainable use, but it was a little uncertainty regarding how NCA §§ 8-12 were to be discussed and emphasised during planning. It has also been a challenge to build up knowledge about NCA, and to determine the amount to be assessed in each case. The municipalities prioritize biodiversity differently. The consideration of biodiversity has a high priority in Larvik municipality, while in Nøtterøy they don’t prioritize biodiversity more than the law requires of the municipality. The basis of how the interests of biodiversity will be emphasized in planning and the self-interest to preserve nature, will vary and are influenced by several factors, as for example academic background

Konseptualiseringer av profesjonalitet. En Deleuze-inspirert utforsking av barnehagelæreres profesjonalitet og det barokke

De senere årene har konseptet profesjon fått en sterkere posisjon i det norske barnehagefaglige feltet. Der en tidligere snakket om arbeidet barnehagelærere utøver som et yrke, har det de senere årene blitt mer vanlig å sette barnehagelæreres arbeid inn i en profesjonsteoretisk sammenheng. En slik teoretisk innramming kan se ut til å følges av forestillinger om profesjonalitet, som noe som kan uttrykkes i klarhet og som skal kunne gjenkjennes og identifiseres. I denne avhandlingen skrives imidlertid en annen mulig måte å tenke om profesjonalitet fram; som det vi ikke nødvendigvis ser eller kan uttrykke klart, men kanskje allikevel kan fornemme eller kjenne. Her tenkes profesjonalitet som noe som blir til og skapes gjennom samvirkninger av barnehagelæreres kroppslig kjente oppfatninger i møter medomgivelsene i vid forstand og i hennes tenkning. Fra en slik synsvinkel blir profesjonalitet noe som kommer til i prosesser av konseptualiseringer. Studien gjøres fra en vitenskapelig innfallsvinkel inspirert av Isabelle Stengers, der det som blir viktig når barnehagelærere, gjennom medskapende samtaler, uttrykker og konseptualiserer profesjonalitet vektlegges. Med iterasjoner fra barnehagelærere tar avhandlingen form som en empirisk-filosofisk utforsking under overskriften konseptuell innovasjon, der hensikten er å forsøke å løse opp i noen begrepslige strukturer som binder konseptet profesjonalitet sammen. Men å løsne i strukturene er ikke i seg selv nok, en nødvendig del av arbeidet handler også om å koble strukturene sammen med andre og kanskje mer ukjente og uvanlige, for å se hva dette kan åpne for av nye tankemuligheter. I dette tilfellet fungerer det barokke som filosofisk konsept som det ukjente som profesjonalitet settes sammen med; et konsept lånt fra den franske filosofien Gilles Deleuze, der sansning og tenkning ses som to sider av samme sak, og der folden, som produktiv og prosessuell kraft,inngår som sentralt konsept. En slik tilnærming til profesjonalitet kan kanskje oppfattes som å dra i motsatt retning av hva som ellers etterspørres av en profesjon. I en tilsiktet bevegelse bort fra et epistemologisk og ontologisk landskap som relaterer profesjonalitet til klarhet og tydelige identifikasjon, åpner denne studien for en tenkning innen en kompleks logikk, for utforsking av kompleksitet, med muligheter for å tenke videre med og skape nye konseptualiseringer for, av, med og om barnehagelæreres profesjonalitet.Abstract: In recent years, the concept of profession has gained a stronger position in the Norwegian kindergarten field. When one previously talked about kindergarten teachers performed work as an occupation, it has recently become more common to relate kindergarten teachers' work with a theoretical framework relaying on the sociology of profession. Such a framework seems to be followed by notions of professionalism, as something that can be expressed in clarity and that can be recognizable and identified. However, in this dissertation another possible way of thinking about professionalism is presented; as something we do not necessarily see or express clearly but may still be able to sense or feel. Here, professionalism is thought of as something that becomes through and with kindergarten teachers’ encounters with the environment in a broad sense and in her thinking. From such a point of view, professionalism becomes in a process of conceptualisation. It is about what becomes important when kindergarten teachers express and conceptualize professionalism. The study evolves from a scientific approach inspired by Isabelle Stengers, where what emerges as important when kindergarten teachers express and conceptualize professionalism, is emphasized. Furthermore, the study is an empirical-philosophical exploration under the heading conceptual innovation. The purpose is to loosen the common, conceptual structures that tie the concept of professionalism together. But loosening the structures is not in itself enough, a necessary part of the work is also about connecting with other and perhaps more unknown and unusual perspectives as an entry for new and other conceptualisations. In this case, the baroque works as the unknown philosophical concept with which professionalism is put together; a concept borrowed from the French philosophy Gilles Deleuze, where perception and thinking are seen as two sides of the same coin and where the fold, as a productive and processual force, is included as a central concept. Such an approach to professionalism may perhaps be perceived as going in the opposite direction of what is otherwise demanded of a profession. In a deliberate move away from an epistemological and ontological landscape that relates professionalism to clarity and clear identification, this study opens for thinking within a complex logic, for theorizing complexity, with opportunities to experiment with and create new conceptualizations for, by and with the professionalism of kindergarten teachers.publishedVersio