Shape optimisation of the sharp-heeled Kaplan draft tube: Performance evaluation using Computational Fluid Dynamics

A methodology to assess the performance of an elbow-type draft tube is outlined. This was achieved using Computational Fluid Dynamics (CFD) to evaluate the pressure recovery and mechanical energylosses along a draft tube design, while using open-source and commercial software to parameterise and regenerate the geometry and CFD grid. An initial validation study of the elbow-type draft tube is carriedout, focusing on the grid-regeneration methodology, steady-state assumption, and turbulence modelling approach for evaluating the design’s efficiency. The Grid Convergence Index (GCI) technique was used to assess the uncertainty of the pressure recovery to the grid resolution. It was found that estimating the pressure recovery through area-weighted averaging significantly reduced the uncertainty due to the grid. Simultaneously, it was found that this uncertainty fluctuated with the local cross-sectional area along the geometry. Subsequently, a study of the inflow cone and outer-heel designs on the flowfield and pressure recovery was carried out. Catmull-Rom splines were used to parameterise these components, so as torecreate a number of proposed designs from the literature. GCI analysis is also applied to these designs,demonstrating the robustness of the grid-regeneration methodology

Å bli ergoterapeut : Dannelse av faglig identitet i ergoterapeututdanningen.

Å være student på en ergoterapeututdanning innebærer å tilegne seg og utvikle kompetanse i ergoterapi. Det handler om etter hvert å oppleve seg kompetent til å starte en yrkeskarriere som ergoterapeut. Det handler om å inneha en opplevd identitet i form av trygghet på egen kompetanse, innsikt i faget og opplevelse av tilhørighet til faggruppen ergoterapeuter. Forskning på opplevelse av faglig identitet hos ergoterapeutstudenter og ergoterapeuter har fokus på at ergoterapeuter/-studenter opplever seg kompetent i pasientsituasjoner, men at de har vansker med å formulere det fagspesifikke i egen kompetanse. Dette tas til inntekt for at ergoterapeuter har en utydelig identitet. Når faglig usikkerhet og svak faglig identitet ble definert som problemområder for ergoterapeutstudentene ved Høgskolen i Tromsø, ble dette mitt utgangspunkt for denne studien. Problemstillingen i denne oppgaven fokuserer på hvordan ergoterapeutstudenter opplever dannelsen av sin faglige identitet og hvilke faktorer i studietida som har hatt betydning i dannelsesprosessen. Retrospektivt kvalitativt intervju er gjort med fire nyutdannede ergoterapeuter. Fokus for intervjuene var deres opplevelser i studietida knyttet til opplevelser av kompetanse og faglig identitet. Deres studiehistorier presenteres og er videre analysert innen en hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det empiriske materialet viser at studentene opplever forbilder som viktige for deres dannelsesprosess. Deres opplevelse av tilhørighet i faglige fellesskap gir trygghet og møter med studenter fra andre faggrupper er utfordrende. Erfaringslæring er grunnlag for kompetanseutvikling i ergoterapi og studentenes læreprosess knyttes til forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. Dannelsesprosessen drøftes med Meads teori om identitet (self) og teori om handlingskunnskap som teoretiske perspektiv. Avslutningsvis reflekteres det rundt tema som ble opplevd som vanskelige i studietida; forvirringen ved studiestart, problemer med å definere ergoterapi, opplevelsen av devaluering og læreprosessen. Stikkord: Ergoterapi, faglig identitet, ergoterapeutstudent, utdanning, erfaringslæring

Trygg hjemme - Ansattes erfaringer med deltakelse i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet

Artikkelen beskriver erfaringene til ansatte i to kommuner som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med et felles prosjekt. Formålet er å undersøke erfaringene til de ansatte i et prosjekt der tjenesteinnovasjon, gevinstrealisering og prosessveiledning var sentralt. Artikkelen bygger på datamateriale fra fokusgruppeintervjuer med ansatte på ulike nivå. Skriftlige dokumenter som prosjektplan og møtereferater har vært brukt som bakgrunnsmateriale. I prosjektperioden ble nye systemer og rutiner innført. Man utviklet kunnskap, rutiner og verktøy for kartlegging og tildeling av tjenester der en tok utgangspunkt i brukers behov. Men nye systemer, rutiner og metodikk ble ikke etablert i alle ledd i organisasjonene. De praktiske erfaringene vil bli diskutert med utgangspunkt i en modell fra organisasjonsteori og begrepet «motstand». En helhetlig tilnærming er nyttig ved innføring av velferdsteknologi for å planlegge og dimensjonere ressurser slik at en når målene for et prosjekt. Begrepet motstand kan være et utgangspunkt for å forstå og reflektere over negativitet hos ansatte, og for å kunne håndtere denne