Efficacy of a TAP block versus an anterior QLB for laparoscopic inguinal hernia repair: A randomised controlled trial

Background Both the transversus abdominis plane (TAP) block and the anterior quadratus lumborum block (QLB) have been shown effective in reducing postoperative pain after laparoscopic inguinal hernia repair. Our hypothesis was that there is no difference in analgesic effect between the two blocks for this procedure. Methods In this prospective, double-blind, randomised controlled study, 60 adult patients undergoing laparoscopic inguinal hernia repair were equally randomly assigned to either a preoperative TAP block or an anterior QLB. The primary outcome was oral morphine equivalent (OME) consumption at 4 h postoperatively. Secondary outcomes were OME consumption at 24, 48 h and 7 days, pain scores at rest and when coughing, nausea, and level of sedation measured at 1, 2, 3, 24, and 48 h and 7 days postoperatively. Results Fifty-three patients completed the study. There was no significant difference in OME consumption at 4 h postoperatively, TAP group (10.3 ± 7.85 mg) (mean ± SD) versus the anterior QLB group (10.9 ± 10.85 mg) (p = .713). The pain scores were similar at rest and when coughing during the 7 day observation period, as were the level of sedation and incidence of nausea. There were no cases of serious side-effects or muscle weakness of the thigh on the same side as the block. Conclusion There is no difference in OME consumption, pain, nausea or sedation between the TAP and the anterior QLB. Thus, the choice between the two blocks in a clinical setting of laparoscopic inguinal hernia repair should be based on other aspects, such as skills, practicalities, and potential risks.publishedVersio

Spread of local anesthetics after erector spinae plane block: an MRI study in healthy volunteers

Background Erector spinae plane block (ESPB) is a truncal fascial block with a disputed mechanism and anatomical site of effect. This study aimed to perform a one-sided ESPB and use MRI to investigate the spread of the local anesthetic (LA) and the corresponding cutaneous loss of sensation to pinprick and cold. Methods Ten volunteers received a right-sided ESPB at the level of the seventh thoracic vertebra (Th7), consisting of 30 mL 2.5 mg/mL ropivacaine with 0.3 mL gadolinium. The primary outcome was the evaluation of the spread of LA on MRI 1-hour postblock. The secondary outcome was the loss of sensation to cold and pinprick 30–50 min after the block was performed. Results All volunteers had a spread of LA on MRI in the erector spinae muscles and to the intercostal space. 9/10 had spread to the paravertebral space and 8/10 had spread to the neural foramina. 4/10 volunteers had spread to the epidural space. One volunteer had extensive epidural spread as well as contralateral epidural and foraminal spread. Four volunteers had a loss of sensation both posterior and anterior to the midaxillary line, while six volunteers had a loss of sensation only on the posterior side. Conclusion We found that LA consistently spreads to the intercostal space, the paravertebral space, and the neural foramina after an ESPB. Epidural spread was evident in four volunteers. Sensory testing 30–50 min after an ESPB shows highly variable results, and generally under-represents what could be expected from the visualized spread on MRI 60 min after block performance. Trial registration number NCT05012332.publishedVersio

Changes in health complaints after removal of amalgam fillings

The aim of the present study was to investigate whether removal of all amalgam fillings was associated with long-term changes in health complaints in a group of patients who attributed subjective health complaints to amalgam fillings. Patients previously examined at the Norwegian Dental Biomaterials Adverse Reaction Unit were included in the study and assigned to a treatment group (n = 20) and a reference group (n = 20). Participants in the treatment group had all amalgam fillings replaced with other restorative materials. Follow-ups took place 3 months, 1 and 3 years after removal of all amalgam fillings. There was no intervention in the reference group. Subjective health complaints were measured by numeric rating scales in both groups. Analysis of covariance was used to compare changes in health complaints over time in the two groups. In the treatment group, there were significant reductions in intra-oral and general health complaints from inclusion into study to the 3-year follow-up. In the reference group, changes in the same period were not significant. Comparisons between the groups showed that reductions in intra-oral and general health complaints in the treatment group were significantly different from the changes in the reference group. The mechanisms behind this remain to be identified. Reduced exposure to dental amalgam, patient-centred treatment and follow-ups, and elimination of worry are factors that may have influenced the results

Rheumatoid arthritis, gold therapy, contact allergy and blood cytokines

OBJECTIVE: To study the clinical and biochemical effects of a low starting dose for gold therapy in rheumatoid arthritis patients with a contact allergy to gold. METHODS: Serum cytokines were assayed before and 24 h after the first injection of gold sodium thiomalate (GSTM). RESULTS: Contact allergy to gold was found in 4 of 19 patients. Compared to gold-negative patients (starting dose: 10 mg GSTM), there was a larger increase in serum TNFalpha (p < 0.05), sTNF-R1 (NS), and IL-1 ra (p < 0.05) in gold-allergic patients. CONCLUSIONS: Cytokines are released in blood by GSTM in RA patients with gold allergy. To minimize the risk of acute adverse reactions the starting dose of GSTM should be lowered to 5 mg. Alternatively, patients should be patch-tested before gold therapy; in test-positive cases, 5 mg is recommended as the first dose

"Det motsatte av en optimist er en seilbåt" - : 7 år gamle internasjonalt adopterte barns vokabularkunnskap

I de senere årene har det blitt gjennomført flere større studier om internasjonalt adopterte barn i Norge og i utlandet. Undersøkelsene viser at mange av disse barna klarer seg godt. De internasjonalt adopterte barna har en annen start i livet enn mange andre barn. De opplever et brått skifte av kultur og omsorgspersoner. De møter også et nytt språk. Selv om de fleste mestrer denne overgangen godt, viser det seg at en del barn også opplever utfordringer på det språklige området. Norske undersøkelser viser at internasjonalt adopterte barn som gruppe har en større spredning i sine språklige kunnskaper enn jevnaldrende. Noen barn mestrer språket bedre enn norskfødte jevnaldrede. Andre har svakere prestasjoner. Gruppen internasjonalt adopterte barn som strever er større enn gruppen norskfødte barn som strever med språket (Dalen & Rygvold, 2008). Undersøkelsene i Norge viser at det ser ut til at evnen til å mestre det abstrakte og situasjonsuavhengige språket er en utfordring for de internasjonalt adopterte barna som strever på det språklige området. Barnas dagligspråk fremstår som godt (Dalen, 1999; Dalen & Rygvold, 2004). Jeg ønsket å få innsikt i hvordan vokabularkunnskap kommer til uttrykk hos internasjonalt adopterte barn. Ved å få delta på prosjektet ”internasjonalt adopterte barns språkutvikling 4-11 år” til Anne-Lise Rygvold ved Universitetet i Oslo, fikk jeg gode muligheter til å studere både de 7 år gamle internasjonalt adopterte barna, og de norskfødte barnas vokabularkunnskap. Følgende problemstilling ble laget: ”Hvordan fremstår 7 år gamle internasjonalt adopterte barns vokabularkunnskap sammenlignet med norskfødte barn?” Masteroppgaven er en kvantitativ oppgave. I denne oppgaven vil de målbare variablene være ulike språklige tester standardisert for norske forhold. Metoden som benyttes i masteroppgaven, er et ikke-eksperimentelt design. Slike undersøkelser kalles også deskriptive studier. Jeg benytter meg av dette fordi jeg ønsker å se på vokabularferdighetene og belyse funn hos en gruppe barn på et gitt tidspunkt sett i forhold til en annen gruppe. Dataene benyttes til kvantitative beskrivelser og analyser. De adopterte barnas resultater grupperes, presenteres og sammenlignes med kontrollutvalgets resultater. Undersøkelsen vil se på kjønnskforskjeller, ankomstalder og adopsjonslands betydning for vokabularkunnskap hos de utenlandsadopterte barna. Det vil bli sett på variabler som beskriver impressivt og ekspressivt vokabular fra følgende tester; SPRÅK 6-16, BPVS2 og WISC-III; ordforståelse. Funn drøftes i lys av teori og empiri omkring barns generelle språkutvikling og internasjonalt adopterte barns språk og språkutvikling. Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at de adopterte barna som gruppe har aldersadekvate ferdigheter når det gjelder vokabularkunnskap sammenlignet med den norskfødte jevnaldergruppen. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom utvalgene. Samtidig viser testresultatene, i likhet med annen forskning, at spredningen i testresultatene var noe større hos de adopterte barna enn hos kontrollgruppen av norskfødte barn

HOLD AVSTAND : 1001 - 1002 - 1003

I kandidatoppgaven ”Hvordan kan vi bidra til at trafikanter holder avstand i trafikken?” ønsker vi å minne trafikanter på hvor viktig det er med god nok avstand til forankjørende. Man ser daglig eksempler på at trafikanter holder for liten avstand til forankjørende, og tall fra forsikringselskaper viser at påkjørsler bakfra er en av de vanligste ulykkesårsakene. Det virker som at mange ikke er klar over at det finnes en lov som omhandler det å holde avstand. Vi har valgt å bruke en holdningskampanje / film for å få frem vårt budskap. Filmen har en varighet på i overkant av ett minutt, noe vi mener er nok til å bevisstgjøre trafikanter på deres handlinger i trafikken. Vi har tatt utgangspunkt i kampanjene til Statens Vegvesen Stopp og sov og Husk bilbelte, og ønsket å lage en tilsvarende kampanje. Vi valgte et tema som engasjerer oss. For å få oppgaven gjennomførbar har vi fått hjelp til filming og redigering av studenter på Multimedielinja på Høgskolen i Steinkjer. Vi føler vi har fått frem budskapet vårt bra gjennom filmen, og håper at den kan komme til nytte også i andre sammenhenge