Nordic LifeWatch cooperation, final report: A joint initiative from Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden

The main goal of the present report is to outline the possibilities for an enhanced cooperation between the Nordic countries within eScience and biodiversity. LifeWatch is one of several ESFRI projects which aim to establish eInfrastructures and databases in the field of biodiversity and ecosystem research. Similarities between Nordic countries are extensive in relation to a number of biodiversity related issues. Most species in Nordic countries are common, and frequently the same challenges concerning biodiversity and ecosystem services are addressed in the different countries. The present report has been developed by establishing a Nordic LifeWatch network with delegates from each of the Nordic countries. The report has been written jointly by the delegates, and the work was organized by establishing working groups with the following themes: strategic issues, technical development, legal framework and communication. Written during two workshops, Skype meetings and emailing, the following main issues are discussed in the present report: * Scientific needs for improved access to biodiversity data and advanced eScience research infrastructure in the Nordic countries. * Future challenges and priorities facing the international biodiversity research community. * Scientific potential of openly accessible biodiversity and environmental data for individual researchers and institutions. * Spin-off effects of open access for the general public. * Internationally standardized Nordic metadata inventory. * Legal framework and challenges associated with environmental-, climate-, and biodiversity data sharing, communication, training and scientific needs. * Finally, some strategic steps towards realizing a Nordic LifeWatch construction and operational phase are discussed. Easy access to open data on biodiversity and the environment is crucial for many researchers and research institutions, as well as environmental administration. Easy access to data from different fields of science creates an environment for new scientific ideas to emerge. This potential of generating new, interdisciplinary approaches to pre-existing problems is one of the key features of open-access data platforms that unify diverse data sources. Interdisciplinary elements, access to data over larger gradients, compatible eSystems and eTools to handle large amounts of data are extremely important and, if further developed, represent significant steps towards analysis of biological effects of climate change, human impact and development of operational ecosystem service assessment techniques. It is concluded that significant benefits regarding both scientific potential, technical developments and financial investments can be obtained by constructing a common Nordic LifeWatch eInfrastructure. Several steps concerning organizing and funding of a future Nordic LifeWatch are discussed, and an action plan towards 2020 is suggested. To analyze the potential for future Nordic LifeWatch in detail, our main conclusion is to arrange a Nordic LifeWatch conference as soon as possible. This conference should involve Nordic research councils, scientists and relevant stakeholders. The national delegates from the participating countries in the Nordic LifeWatch project are prepared to present details from the report and developments so far as a basis for further development of Nordic LifeWatch. The present work is financed by NordForsk and in-kind contributions from participating institutions

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Progress report 2011: Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development

Hanssen, F., Mathur, V., Athreya, V., Bakkestuen, V., Chavan, V., Lindgaard, A., Mehlum, F., González-Talaván, A., Vang, R. & Valland, N. 2012. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Progress report 2011: Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 801. 24 pp. This report describes the activities and achievements in 2011 of the Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved conservation and sustainable development in India. The pilot project is initiated and funded by the Norwegian Ministry for Foreign affairs, the Norwegian Environmental Ministry and the Norwegian Directorate for Nature Management. The pilot project is also highly welcomed and explicitly supported by the Government of India. Capacity building has been identified as an essential component of IPBES. The Norwegian Government acknowledges the need for capacity building and has developed and initiated several projects addressing capacity building needs in partner countries. The Norwegian Institute for Nature research (NINA) were during the spring 2011 invited by the Norwegian Directorate for Nature Management to initiate and coordinate a pilot project on capacity building under IPBES. India was early identified as an ideal partner country for the realization of a capacity building pilot project both because of the rich biodiversity in the country and because of the recent development towards establishment of the Indian Biodiversity Information Facility (INBIF). Coordinated by the Wildlife Institute of India (WII), INBIF is the national node for linkage with the Global Biodiversity Information Facility (GBIF). In the context of INBIF, WII has the mandate from the Indian Ministry of Environment and Forests (MoEF) to build capacity for effective biodiversity information management. The main objective of the pilot project is to build capacity to enable free sharing, access and dissemination of biodiversity and ecosystem data in India to be used in policy and knowledge-based decision-making. This also includes a mapping of relevant biodiversity data originating from India and held in the Norwegian natural museum`s collections. The project is led, coordinated and partially executed by NINA and the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC). NINA will provide its expertise in managing camera-trap projects and together with NBIC and the Norwegian GBIF- node provide the expertise acquired from building the Norwegian biodiversity infrastructure. The Indian counterpart WII will be responsible for the implementation and progress of the project nationally within India. The GBIF Secretariat in Copenhagen will provide guidance about international data standards, training and capacity building on Biodiversity Informatics

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Progress report 2011: Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development

This report describes the activities and achievements in 2011 of the Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved conservation and sustainable development in India. The pilot project is initiated and funded by the Norwegian Ministry for Foreign affairs, the Norwegian Environmental Ministry and the Norwegian Directorate for Nature Management. The pilot project is also highly welcomed and explicitly supported by the Government of India. Capacity building has been identified as an essential component of IPBES. The Norwegian Government acknowledges the need for capacity building and has developed and initiated several projects addressing capacity building needs in partner countries. The Norwegian Institute for Nature research (NINA) were during the spring 2011 invited by the Norwegian Directorate for Nature Management to initiate and coordinate a pilot project on ca-pacity building under IPBES. India was early identified as an ideal partner country for the reali-zation of a capacity building pilot project both because of the rich biodiversity in the country and because of the recent development towards establishment of the Indian Biodiversity Infor-mation Facility (INBIF). Coordinated by the Wildlife Institute of India (WII), INBIF is the national node for linkage with the Global Biodiversity Information Facility (GBIF). In the context of INBIF, WII has the mandate from the Indian Ministry of Environment and Forests (MoEF) to build capacity for effective biodiversity information management. The main objective of the pilot project is to build capacity to enable free sharing, access and dissemination of biodiversity and ecosystem data in India to be used in policy and knowledge-based decision-making. This also includes a mapping of relevant biodiversity data originating from India and held in the Norwegian natural museum`s collections. The project is led, coordinated and partially executed by NINA and the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC). NINA will provide its expertise in managing camera-trap projects and together with NBIC and the Norwegian GBIF- node provide the expertise acquired from building the Norwegian biodiversity infrastructure. The Indian counterpart WII will be responsi-ble for the implementation and progress of the project nationally within India. The GBIF Secre-tariat in Copenhagen will provide guidance about international data standards, training and ca-pacity building on Biodiversity Informatics

LifeWatch Norge. Sluttrapport fra forprosjektet

LifeWatch er et europeisk initiativ med langsiktig fokus på utvikling av vitenskapelig baserte e-løsninger for biodiversitets- og økosystemforskning. LifeWatch er en del av det europeiske veikartet for infrastrukturutvikling (ESFRI- European Strategy for Research Infrastructure), og kom inn på det norske veikartet for e-infrastrukturutvikling i 2010. NINA ble i 2008 invitert av Forskningsrådet til å følge utviklingen av det europeiske LifeWatch prosjektet (finansiert gjennom EU sitt 7. Rammeprogram for forskning og infrastrukturutbygging) og til å initiere et norsk LifeWatch forprosjekt. Forprosjektet ble formelt oppstartet i januar 2011 med finansiell støtte fra Forskningsrådet. Konsortiet har vært koordinert av NINA i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (norsk node i Global Biodiversity Information Facility) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forprosjektets hovedformål har vært å utrede muligheter og utfordringer knyttet til realisering av en norsk e-infrastruktur for fri deling av biodiversitets- og miljødata på tvers av institusjons- og landegrenser. Forprosjektet LifeWatch Norge er tett integrert med LifeWatch Europa gjennom NINA sin deltagelse i LifeWatch Preparatory Phase (2008-2010) og observatørstatus i styringsgruppen for LifeWatch Europa. Med finansiering fra NordForsk har LifeWatch konsortiene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i samarbeid med Islands Naturhistoriske Museum nylig startet opp et nordisk LifeWatch forprosjekt for å utrede muligheten for å realisere en nordisk e-forskningsinfrastruktur. På sikt vil et nordisk tyngdepunkt innen LifeWatch være strategisk viktig for de nordiske forskningsmiljøene. En nordisk overbygning vil kunne danne en felles grenseflate mellom nasjonale prosjekter og det europeiske nivå. Forprosjektet har kartlagt brukerbehov og metadata, samt foretatt en gjennomgang av de mest sentrale prinsipper, lover og retningslinjer knyttet til deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Videre er sentrale utfordringer, barrierer og rammevilkår for deling og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata drøftet. Utgangspunktet er at det i dag eksisterer store mengder relevante miljø- og biodiversitetsdata som av ulike årsaker er lite, eller overhodet ikke tilgjengelig for samfunnet. Konsortiet kommer på bakgrunn av dette med relevante anbefalinger og tiltak for realisering av en nasjonal e-infrastruktur for deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Dette omfatter utvikling av kontraktmaler, strategier og handlingsplaner for bedre dataforvaltning, kapasitetsbygging, utvikling av datamobiliseringsverktøy, samt evaluering av gjeldende rammevilkår og virkemiddelbruk rettet mot instituttsektoren. For å kunne realisere en operativ norsk LifeWatch e-infrastruktur må en tverrsektoriell forankring og organisering sikres. Vi anbefaler at nåværende LifeWatch-konsortium i samarbeid med Norges Forskningsråd arrangerer en interdepartemental LifeWatch konferanse innen Juni 2013 med relevante fagdepartement. Dette bør være første fase i utvidelsen av det nasjonale LifeWatch konsortiet, hvor hovedformålet bør være å klarlegge potensialet for merverdi og effektivisering for forskning og forvaltning. Forskningsrådet ønsker å styrke sin innsats for innovasjon i offentlig sektor og har derfor nylig startet arbeidet med strategiutvikling hvor grunntanken er å styrke kunnskapsflyten mellom forskning, næringsliv/industri og utdanningssektoren. Vi mener at en nasjonal LifeWatch e-forskningsinfrastruktur for miljø- og biodiversitetsdata generelt kan bidra til økt kvalitet, innovasjon og effektivitet innen forskningsmiljøene, samt økt anvendelse og politikkutforming innen næringsliv og offentlig forvaltning.LifeWatch is a pan- European initiative with a long-term focus on the development of scientifically based e-solutions for biodiversity- and ecosystem research. LifeWatch is a part of the European roadmap for infrastructure development (ESFRI- European Strategy for Research Infrastructure), and came into the Norwegian roadmap for infrastructure development in 2010. NINA was in 2008 invited by the Research Council of Norway to follow the development in the European LifeWatch project (funded by the European FP7 program for research and einfrastructure development), and to initiate a Norwegian pilot project. The Norwegian LifeWatch pilot project was formally kicked-off in January 2011 with financial support from the Research Council of Norway. The national consortium has been coordinated by NINA in close cooperation with the Norwegian Institute on Marine Research (IMR), The Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), the Norwegian Institute for Freshwater Research (NIVA) and the Natural History Museum at the University of Oslo (which holds the Norwegian node in the Global Biodiversity Information Facility). The aim of this pilot project has been to investigate the possibilities and challenges related to the realization of a Norwegian e-infrastructure for free sharing of biodiversity and environmental data across institutional and national borders, The Norwegian LifeWatch pilot project is tightly integrated with LifeWatch Europe through the NINA participation in the European LifeWatch Preparatory Phase (2008-2010), and through the NINA observatory seat in the LifeWatch Board meetings. With financial support from NordForsk, the LifeWatch consortiums of Norway, Sweden, Denmark and Finland, together with the Icelandic Museum of Natural History recently initiated a Nordic LifeWatch pilot project to investigate the possibilities of realizing a Nordic research e-infrastructure. A strong Nordic cooperation within LifeWatch Europe could have a long-term strategic importance for Nordic research institutions. Also, the Nordic LifeWatch level could represent a common interface between the different national levels and the European level. The pilot project has mapped user needs and metadata, and considered the most relevant principles, laws and guidelines for sharing of public funded environmental and biodiversity data. Further on, main challenges, barriers, terms and conditions for sharing of public funded research data are considered. Today large amounts of relevant biodiversity data are only partly accessible for the public society. The Consortium addresses relevant recommendations and actions for the realization of a national infrastructure for sharing of public funded environmental and biodiversity data. This includes the development of contract templates, strategies and action plans for improved data management, capacity building, development of data mobilization tools, and an evaluation of current terms and conditions towards the research institute sector in Norway. An operative Norwegian LifeWatch infrastructure demands mandatory support from all relevant Ministries. We recommend that the current Norwegian LifeWatch Consortium in cooperation with the Research council of Norway organize a national inter-Ministerial LifeWatch conference within June 2013. This should be the first step towards extending the national LifeWatch Consortium. The main goal of this conference should be to investigate potential added values and how the research and management sector could benefit from these added values in terms of increased efficiency. The Research Council of Norway wants to increase its effort in public innovation and has therefore started to develop strategies on how to improve the flow of knowledge between research, industry and the educational sector. A national LifeWatch e-infrastructure for environmental and biodiversity data in general will contribute to increased quality, innovation and efficiency within these three sectors. At this stage it is hard to be specific on how a future national LifeWatch e-infrastructure should be organized. The specific needs for such an e-infrastructure should be scoped to satisfy the needs identified in this pre-project. Further on it is very important that this e-infrastructure will be sufficiently aligned with existing parallel initiatives at national, Nordic and international levels. The main components of a national LifeWatch e-infrastructure are established as a Distribution portal and an Analysis portal. The Distribution portal will be designed for users that want to search biodiversity data and link these with environmental data for further analysis in other tools. The Analysis portal will be designed for users that want WEB functionality for search, filtration, calculation, presentation, screen display and downloading. All involved data will be distributed online from the stakeholder’s primary databases using standardized WEB protocols and services. Concerning organization of a large scale LifeWatch project, the central support functions of LifeWatch Europe can guide and support a future national project. In addition, the Nordic LifeWatch cooperation and sharing of common experiences will be useful. It will be essential that the public management institutions actively participate in order to ensure the link between research and management when it comes to environmental data and long time series. The Norwegian LifeWatch Consortium recommends applying for funding from the Research Council of Norway for a large scale LifeWatch project as soon as possible. The next Infrastructure call will probably be in October 2014. Also the upcoming European program for Research and Innovation, HORIZON 2020 (to be started in 2014), could be an actual source of funding if the Norwegian consortium applies together with one or several other European partners such as for instance the Nordic countries.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

LifeWatch Norge. Sluttrapport fra forprosjektet

LifeWatch er et europeisk initiativ med langsiktig fokus på utvikling av vitenskapelig baserte e-løsninger for biodiversitets- og økosystemforskning. LifeWatch er en del av det europeiske veikartet for infrastrukturutvikling (ESFRI- European Strategy for Research Infrastructure), og kom inn på det norske veikartet for e-infrastrukturutvikling i 2010. NINA ble i 2008 invitert av Forskningsrådet til å følge utviklingen av det europeiske LifeWatch prosjektet (finansiert gjennom EU sitt 7. Rammeprogram for forskning og infrastrukturutbygging) og til å initiere et norsk LifeWatch forprosjekt. Forprosjektet ble formelt oppstartet i januar 2011 med finansiell støtte fra Forskningsrådet. Konsortiet har vært koordinert av NINA i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (norsk node i Global Biodiversity Information Facility) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forprosjektets hovedformål har vært å utrede muligheter og utfordringer knyttet til realisering av en norsk e-infrastruktur for fri deling av biodiversitets- og miljødata på tvers av institusjons- og landegrenser. Forprosjektet LifeWatch Norge er tett integrert med LifeWatch Europa gjennom NINA sin deltagelse i LifeWatch Preparatory Phase (2008-2010) og observatørstatus i styringsgruppen for LifeWatch Europa. Med finansiering fra NordForsk har LifeWatch konsortiene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i samarbeid med Islands Naturhistoriske Museum nylig startet opp et nordisk LifeWatch forprosjekt for å utrede muligheten for å realisere en nordisk e-forskningsinfrastruktur. På sikt vil et nordisk tyngdepunkt innen LifeWatch være strategisk viktig for de nordiske forskningsmiljøene. En nordisk overbygning vil kunne danne en felles grenseflate mellom nasjonale prosjekter og det europeiske nivå. Forprosjektet har kartlagt brukerbehov og metadata, samt foretatt en gjennomgang av de mest sentrale prinsipper, lover og retningslinjer knyttet til deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Videre er sentrale utfordringer, barrierer og rammevilkår for deling og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata drøftet. Utgangspunktet er at det i dag eksisterer store mengder relevante miljø- og biodiversitetsdata som av ulike årsaker er lite, eller overhodet ikke tilgjengelig for samfunnet. Konsortiet kommer på bakgrunn av dette med relevante anbefalinger og tiltak for realisering av en nasjonal e-infrastruktur for deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Dette omfatter utvikling av kontraktmaler, strategier og handlingsplaner for bedre dataforvaltning, kapasitetsbygging, utvikling av datamobiliseringsverktøy, samt evaluering av gjeldende rammevilkår og virkemiddelbruk rettet mot instituttsektoren. For å kunne realisere en operativ norsk LifeWatch e-infrastruktur må en tverrsektoriell forankring og organisering sikres. Vi anbefaler at nåværende LifeWatch-konsortium i samarbeid med Norges Forskningsråd arrangerer en interdepartemental LifeWatch konferanse innen Juni 2013 med relevante fagdepartement. Dette bør være første fase i utvidelsen av det nasjonale LifeWatch konsortiet, hvor hovedformålet bør være å klarlegge potensialet for merverdi og effektivisering for forskning og forvaltning. Forskningsrådet ønsker å styrke sin innsats for innovasjon i offentlig sektor og har derfor nylig startet arbeidet med strategiutvikling hvor grunntanken er å styrke kunnskapsflyten mellom forskning, næringsliv/industri og utdanningssektoren. Vi mener at en nasjonal LifeWatch e-forskningsinfrastruktur for miljø- og biodiversitetsdata generelt kan bidra til økt kvalitet, innovasjon og effektivitet innen forskningsmiljøene, samt økt anvendelse og politikkutforming innen næringsliv og offentlig forvaltning

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES.Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. This pilot project has been coordinated by The Norwegian Institute of Nature Research (NINA) in close collaboration with the Wildlife Institute of India (WII), the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), The Nature History Museum at the University of Oslo (NHM), the Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) and the Centre for Wildlife Studies (CWF) in India. The Norwegian Government has funded the project with support from the Indian Government. The project has collaborated with the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) and has implemented several of the capacity building tools, standards and services offered by GBIF. In addition, WII and NHM host the national GBIF- nodes of India and Norway. Furthermore, the project is closely linked to the Indian and international strategies on biodiversity infrastructure development. The project has focused on national user needs, camera trapping techniques, data management, open access and barriers towards open access. Six case studies demonstrate how biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization and access policies can contribute to improved decision making. This has led to a better understanding of camera trapping techniques, occupancy modelling, DNA-analysis, species distribution, human-wildlife conflicts, human disturbance effects on wild mammals, habitat recovery, tiger population management needs and investigation of tiger poaching. The project has conducted a minor data repatriation exercise at Norwegian natural history museums. The capacity-building component of this towards international legacy collections is in the description of how to mobilize data through GBIF. WII has developed a national database and a web-portal for mobilizing camera trap data. These developments are important steps towards a national, open biodiversity data management system for camera trap images and their axillary metadata. The project has developed a Best Practice Guide (BPG) for publishing of biodiversity data derived from camera trapping. This BPG will be maintained by GBIF in the future. This capacity-building pilot project has clearly proved relevance in addressing the capacity building needs identified by IPBES. As the project results show, there are many international synergies in capacity-building of biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization, data repatriation, data management and data sharing policy improvement. Finalizing the pilot project, the project partners have decided to look for new possibilities for collaboration under the IPBES.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

LifeWatch Norge. Sluttrapport fra forprosjektet

LifeWatch er et europeisk initiativ med langsiktig fokus på utvikling av vitenskapelig baserte e-løsninger for biodiversitets- og økosystemforskning. LifeWatch er en del av det europeiske veikartet for infrastrukturutvikling (ESFRI- European Strategy for Research Infrastructure), og kom inn på det norske veikartet for e-infrastrukturutvikling i 2010. NINA ble i 2008 invitert av Forskningsrådet til å følge utviklingen av det europeiske LifeWatch prosjektet (finansiert gjennom EU sitt 7. Rammeprogram for forskning og infrastrukturutbygging) og til å initiere et norsk LifeWatch forprosjekt. Forprosjektet ble formelt oppstartet i januar 2011 med finansiell støtte fra Forskningsrådet. Konsortiet har vært koordinert av NINA i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (norsk node i Global Biodiversity Information Facility) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forprosjektets hovedformål har vært å utrede muligheter og utfordringer knyttet til realisering av en norsk e-infrastruktur for fri deling av biodiversitets- og miljødata på tvers av institusjons- og landegrenser. Forprosjektet LifeWatch Norge er tett integrert med LifeWatch Europa gjennom NINA sin deltagelse i LifeWatch Preparatory Phase (2008-2010) og observatørstatus i styringsgruppen for LifeWatch Europa. Med finansiering fra NordForsk har LifeWatch konsortiene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i samarbeid med Islands Naturhistoriske Museum nylig startet opp et nordisk LifeWatch forprosjekt for å utrede muligheten for å realisere en nordisk e-forskningsinfrastruktur. På sikt vil et nordisk tyngdepunkt innen LifeWatch være strategisk viktig for de nordiske forskningsmiljøene. En nordisk overbygning vil kunne danne en felles grenseflate mellom nasjonale prosjekter og det europeiske nivå. Forprosjektet har kartlagt brukerbehov og metadata, samt foretatt en gjennomgang av de mest sentrale prinsipper, lover og retningslinjer knyttet til deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Videre er sentrale utfordringer, barrierer og rammevilkår for deling og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata drøftet. Utgangspunktet er at det i dag eksisterer store mengder relevante miljø- og biodiversitetsdata som av ulike årsaker er lite, eller overhodet ikke tilgjengelig for samfunnet. Konsortiet kommer på bakgrunn av dette med relevante anbefalinger og tiltak for realisering av en nasjonal e-infrastruktur for deling av offentlig finansierte miljø- og biodiversitetsdata. Dette omfatter utvikling av kontraktmaler, strategier og handlingsplaner for bedre dataforvaltning, kapasitetsbygging, utvikling av datamobiliseringsverktøy, samt evaluering av gjeldende rammevilkår og virkemiddelbruk rettet mot instituttsektoren. For å kunne realisere en operativ norsk LifeWatch e-infrastruktur må en tverrsektoriell forankring og organisering sikres. Vi anbefaler at nåværende LifeWatch-konsortium i samarbeid med Norges Forskningsråd arrangerer en interdepartemental LifeWatch konferanse innen Juni 2013 med relevante fagdepartement. Dette bør være første fase i utvidelsen av det nasjonale LifeWatch konsortiet, hvor hovedformålet bør være å klarlegge potensialet for merverdi og effektivisering for forskning og forvaltning. Forskningsrådet ønsker å styrke sin innsats for innovasjon i offentlig sektor og har derfor nylig startet arbeidet med strategiutvikling hvor grunntanken er å styrke kunnskapsflyten mellom forskning, næringsliv/industri og utdanningssektoren. Vi mener at en nasjonal LifeWatch e-forskningsinfrastruktur for miljø- og biodiversitetsdata generelt kan bidra til økt kvalitet, innovasjon og effektivitet innen forskningsmiljøene, samt økt anvendelse og politikkutforming innen næringsliv og offentlig forvaltning.LifeWatch is a pan- European initiative with a long-term focus on the development of scientifically based e-solutions for biodiversity- and ecosystem research. LifeWatch is a part of the European roadmap for infrastructure development (ESFRI- European Strategy for Research Infrastructure), and came into the Norwegian roadmap for infrastructure development in 2010. NINA was in 2008 invited by the Research Council of Norway to follow the development in the European LifeWatch project (funded by the European FP7 program for research and einfrastructure development), and to initiate a Norwegian pilot project. The Norwegian LifeWatch pilot project was formally kicked-off in January 2011 with financial support from the Research Council of Norway. The national consortium has been coordinated by NINA in close cooperation with the Norwegian Institute on Marine Research (IMR), The Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), the Norwegian Institute for Freshwater Research (NIVA) and the Natural History Museum at the University of Oslo (which holds the Norwegian node in the Global Biodiversity Information Facility). The aim of this pilot project has been to investigate the possibilities and challenges related to the realization of a Norwegian e-infrastructure for free sharing of biodiversity and environmental data across institutional and national borders, The Norwegian LifeWatch pilot project is tightly integrated with LifeWatch Europe through the NINA participation in the European LifeWatch Preparatory Phase (2008-2010), and through the NINA observatory seat in the LifeWatch Board meetings. With financial support from NordForsk, the LifeWatch consortiums of Norway, Sweden, Denmark and Finland, together with the Icelandic Museum of Natural History recently initiated a Nordic LifeWatch pilot project to investigate the possibilities of realizing a Nordic research e-infrastructure. A strong Nordic cooperation within LifeWatch Europe could have a long-term strategic importance for Nordic research institutions. Also, the Nordic LifeWatch level could represent a common interface between the different national levels and the European level. The pilot project has mapped user needs and metadata, and considered the most relevant principles, laws and guidelines for sharing of public funded environmental and biodiversity data. Further on, main challenges, barriers, terms and conditions for sharing of public funded research data are considered. Today large amounts of relevant biodiversity data are only partly accessible for the public society. The Consortium addresses relevant recommendations and actions for the realization of a national infrastructure for sharing of public funded environmental and biodiversity data. This includes the development of contract templates, strategies and action plans for improved data management, capacity building, development of data mobilization tools, and an evaluation of current terms and conditions towards the research institute sector in Norway. An operative Norwegian LifeWatch infrastructure demands mandatory support from all relevant Ministries. We recommend that the current Norwegian LifeWatch Consortium in cooperation with the Research council of Norway organize a national inter-Ministerial LifeWatch conference within June 2013. This should be the first step towards extending the national LifeWatch Consortium. The main goal of this conference should be to investigate potential added values and how the research and management sector could benefit from these added values in terms of increased efficiency. The Research Council of Norway wants to increase its effort in public innovation and has therefore started to develop strategies on how to improve the flow of knowledge between research, industry and the educational sector. A national LifeWatch e-infrastructure for environmental and biodiversity data in general will contribute to increased quality, innovation and efficiency within these three sectors. At this stage it is hard to be specific on how a future national LifeWatch e-infrastructure should be organized. The specific needs for such an e-infrastructure should be scoped to satisfy the needs identified in this pre-project. Further on it is very important that this e-infrastructure will be sufficiently aligned with existing parallel initiatives at national, Nordic and international levels. The main components of a national LifeWatch e-infrastructure are established as a Distribution portal and an Analysis portal. The Distribution portal will be designed for users that want to search biodiversity data and link these with environmental data for further analysis in other tools. The Analysis portal will be designed for users that want WEB functionality for search, filtration, calculation, presentation, screen display and downloading. All involved data will be distributed online from the stakeholder’s primary databases using standardized WEB protocols and services. Concerning organization of a large scale LifeWatch project, the central support functions of LifeWatch Europe can guide and support a future national project. In addition, the Nordic LifeWatch cooperation and sharing of common experiences will be useful. It will be essential that the public management institutions actively participate in order to ensure the link between research and management when it comes to environmental data and long time series. The Norwegian LifeWatch Consortium recommends applying for funding from the Research Council of Norway for a large scale LifeWatch project as soon as possible. The next Infrastructure call will probably be in October 2014. Also the upcoming European program for Research and Innovation, HORIZON 2020 (to be started in 2014), could be an actual source of funding if the Norwegian consortium applies together with one or several other European partners such as for instance the Nordic countries.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES