Greenhouse Gas Emission Reduction Potential of European Union’s Circularity Related Targets for Plastics

Current rising concerns about environmental and climate impacts in production, consumption and end-of-life of plastics have led to efforts to switch from linear to circular economy of plastics in Europe. Greenhouse gas emissions are likely to decrease with a transition to a circular system; however, a systematic and integrated perspective on plastics and the carbon cycle is currently missing in the debate on plastics. In this study, a model to estimate greenhouse gas emissions of the current mostly linear plastics value chain of the EU in 2018 and a future scenario, 2025 model, were created. By 2025 if current policy targets are reached, the plastic packaging recycling rate should be 50%, PET-based drinking bottles should include 25% recycled content, 77% collection target for plastic bottles, 10 Mt recyclates should enter the markets, uptake of bio-based plastics is estimated by European bioplastics to increase from current 1 to 1.32% and landfilling will continue to decrease according to the current trend at 3.85%. Total greenhouse gas emissions caused by the current plastics value chain are estimated at 208 million tonnes of CO2-eq. The 2025 model estimates that total plastics value chain emissions will be 182 Mt of CO2-eq. Reduction potential is approximately 26 Mt of CO2-eq or 13%

A seven-octave-bandwidth echo sounding system for application to fish and zooplankton

Abstract only. Journal home page: http://scitation.aip.org/jasa

Simple, nonoptimal, real-time classifiers for euphausiid and copepod numerical density estimation

Abstract only. journal home page: http://scitation.aip.org/jasa

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2004 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2004

NIVA har siden 60-tallet overvåket vannkvaliteten både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker. Overvåkingen er utført på oppdrag for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til 2004, med hovedfokus på tilstanden i 2004. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2004 ligger i samme størrelsesområde som for 2003. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Dalsbekken har hatt en betydelig økning i konsentrasjonen av total-fosfor, noe som gjør at det er en endring fra tilstandsklasse IV "Dårlig" til klasse V "Meget dårlig" for denne parameteren. Gjersjøen hadde en reduksjon i middelkonsentrasjon av klorofyll fra 2003 til 2004 og har fått endret tilstandsklassen fra III "Mindre god" til II ”God” for denne parameteren. Det er svært høye konsentrasjoner av bård fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger fortsatt i tilstandsklasse V ”Meget Dårlig” for alle tre variable. De største tilførslene i 2004 kom fra Augestadbekken. Konsentrasjonene av termotolerante koliforme bakterier er fortsatt svært høye i tilløpsbekkene til Kolbotnvannet, selv om vi ser en liten forbedring både i Midtoddveibekken i forhold til 2003-sesongen. Både Augestadbekken og Skredderstubekken har markerte konsentrasjonstopper gjennom året. Dette er svært uheldig i forhold til at bekkene munner ut i Kolbotnvannet ved et mye brukt rekreasjonsområde. Alle tre bekker plasseres i dårligste tilstandsklasse (V ”Meget dårlig”) mhp. bakterietall, og i egnethetsklasse 4 – ”ikke egnet” – til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra siste undersøkelse i 2003, men det har vært en viss forbedring i siktedyp samt en økning i nitrogeninnhold fra 2003 til 2004. Dette medfører en tilbakegang ved at Kolbotnvannet har endret tilstandsklasse fra III ”Mindre god” til klasse IV ”Dårlig” for variabelen total-nitrogen. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2004, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi inviterer til dialog for å vurdere beste mulige løsninger for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet.Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VA

Exploring the effects of lifestyle on breast cancer risk, age at diagnosis, and survival: the EBBA-Life study

Purpose - Whether an unfavorable lifestyle not only affects breast cancer risk, but also influences age at onset of breast cancer and survival, is under debate. Methods - In a population-based cohort, the Energy Balance and Breast Cancer Aspects throughout life (EBBA-Life) study, a total of 17,145 women were included. During follow-up, 574 women developed invasive breast cancer. Breast cancer cases were followed for an additional 9.1 years. Detailed medical records were obtained. Cox’s proportional hazard regression models were used to study the association between pre-diagnostic lifestyle factors (weight, physical activity, alcohol use, smoking, and hypertension), breast cancer risk, age at diagnosis, and survival. Results - At study entry, 34.3% of the participating women were overweight and 30.7% were physically inactive. Mean age at breast cancer diagnosis was 58.0 years, and 78.9% of the tumors were estrogen receptor positive. Among menopausal women who did not use hormone therapy and had an unfavorable lifestyle (3–5 unfavorable factors), compared with women who had a favorable lifestyle, we observed a twofold higher risk for postmenopausal breast cancer (hazard ratio [HR] 2.13, 95% confidence interval [CI] 1.23–3.69), and they were 3.4 years younger at diagnosis (64.8 versus 68.2 years, P = 0.032). Breast cancer patients with an unfavorable lifestyle, compared with patients with a favorable lifestyle, had almost a two times higher overall mortality risk (HR 1.96, 95% CI 1.01–3.80). Conclusions - Our study supports a healthy lifestyle improving breast cancer prevention, postponing onset of disease, and extending life expectancy among breast cancer patients