Leading inquiry-based learning with groups of children : A part of kindergarten teachers’ pedagogical practices in ECEC

Orchestrating inquiry-based learning (IBL) with children and teaching assistants in ECECs requires teacher leadership. This chapter connects leadership with inquiry, addressing the research question: How can kindergarten teachers’ leadership practices with children, during IBL processes, be understood in light of a theoretical IBL framework? Most Norwegian kindergarten teachers work closely with children as teacher leaders, holding the formal position of peda-gogical leaders. Within this context, pedagogical leadership concerns leading groups of children and co-workers towards children’s formative development through play, care and learning. Drawing upon practice-based and collective approaches to leadership, qualitative data from naturally occurring interaction between a group of two-year-old children, their teacher and teacher assistant have been generated through a micro-ethnographic study. Video data formed the basis for textual transcripts, and the development of what the researcher have named cartoon transcripts, which make sociomaterial practices visible. An abductive approach, moving back and forth between the empirical and theoretical dimensions of the study, has been fruitful, resulting in the author’s creation of a circuit model of inquiry-based leadership practices in teaching. The kindergarten teachers embodied leadership practices can be understood as part of a flexible cycle of leading and co-leading up to six inquiry phases.Leading inquiry-based learning with groups of children : A part of kindergarten teachers’ pedagogical practices in ECECpublishedVersio

Visuelle vendinger i videoanalyse : Transkripsjon i møte med barnehagens marginaliserte og målbundne materialiteter

Dette kapittelet er en metodologisk og etisk utforskning av følgende problemstilling: Hvordan transkribere og analysere tilstedeværelsen og praksisene til barnehagens yngste barn, og andre menneskelige og ikke-menneskelige aktører, på en måte som viser deres agentskap og bidrag? Innen samfunnsvitenskapelig forskning er videoopptak en vanlig metode for datagenerering, og det kan være utfordrende for forskere å bringe de rike audiovisuelle dataene inn i akademiske tekster. Tradisjonelt har videoopptak i stor grad blitt forvandlet til rene tekstlige representasjoner kalt transkripsjon. Ofte har det vært de hørbare talehandlingene som har blitt vektlagt i transkripsjon og analyse, på bekostning av det visuelle i videoopptakene. Det kroppslige, erfaringsbaserte, estetiske, materielle og multimodale kan være vanskelig å gjengi gjennom det skriftlige språket alene. Betydningen av materialitet, nonverbale handlinger og kroppslig interaksjon forsterkes med ett og to år gamle barn, som i stor grad uttrykker seg nonverbalt. Gjennom eksempler fra pedagogisk videoforskning i barnehagen utforskes det i dette kapittelet hvordan ulike måter å transkribere og analysere video på kan visualisere de yngste barna, barnehagelærernes og andre aktørers tilstedeværelse, interaksjoner og praksiser. En visuell vending mot poetisk videotranskripsjon, multimodal transkripsjon, og en hybrid mellom tegninger og transkripsjon som forskeren har kalt tegneserietranskripsjon, kan begrense marginalisering av de forskjellige aktørene og deres mangefasetterte bidrag. Å bryte ordets hegemoni over det visuelle kan gjøre kroppslige, romlige og materielle ressurser synlige. En fusjon mellom ord og bilder kan produsere nye former for kunnskap, samt bidra til transparens og en høy epistemologisk standard.publishedVersio

Geoturisme i Rana, Nordland: Turistkarakteristika, opplevelser og forståelse av egen miljøpåvirkning

Turister har i flere tiår blitt trollbundet av storslått natur, og naturen har til gjengjeld flere attraksjoner å by på. Det finnes flere typer natur-attraksjoner. En del turister ønsker å oppsøke geologiske attraksjoner som grotter og andre karst forekomster. I Norge fins det en særlig konsentrasjon av karst i Rana, Nordland. Geoturisme som fenomen har blitt noe studert, men vi vet fremdeles lite om geoturistene, spesielt her i Norge. Vi vet lite om hva som kjennetegner dem, hvordan de opplever attraksjonene, og hvilken kunnskap har de om attraksjonen, men også om mulige miljøpåvirkninger av besøket. Denne studien har som mål å ta første steg i retningen av å kunne svare på disse spørsmålene. Metoden som ble brukt i studiet er kvalitativ, og det ble gjennomført 24 semistrukturerte intervjuer hvor informantene ble trukket tilfeldig på fem attraksjoner. Det ble også gjennomført observasjoner av turister ved de fem forskjellige delcase områdene: Grønligrotta, Setergrotta, Pluragrotta, Marmorslottet og Pikhågan. Resultatene viser at geoturistene ved delcase områdene kan klassifiserer som: Grønligrotta -accidental og serendipitous geotourists, Setergrotta - intentional geotourist, Marmorslottet - intentional geotourist, Pikhågan – purposeful geotourist og Pluragrotta - purposeful geotourist. Videre viser resultatene at turistene ved de forskjellige delcase områdene i stor grad ser på attraksjonene som vanlige naturopplevelser, men dette er tydeligst ved overflateforekomstene Marmorslottet og Pikhågan. De fleste motiveres av at det er knyttet fysisk aktivitet til opplevelsen, og de bruker ulike sanser som syn, følesans og smak for å oppleve eller ta inn fenomenene. Alle attraksjonene tilbyr opplevelser som vi kan kategorisere som adventure tourism. Turistene mener hovedsakelig at de geologiske attraksjonene er mindre sårbare enn andre naturtyper, og at det ikke er forskjell på å besøke geologiske fenomener og andre typer natur attraksjoner. Informantene er kjent med at turisme påvirker miljøet, og turistene prøver å minske sin belastning på miljøene de besøker, men de gjør ikke noe spesielt når de besøker geologiske fenomener og noen oppfatter geologiske attraksjoner som mer slitesterke enn naturen ellers.For several decades, tourists have been captivated by magnificent nature, and in return, nature has several attractions to offer. There are various types of natural attractions. Some tourists want to visit geological attractions such as caves and other karst formations. In Norway, there is a particularly high concentration of karst in Rana, Nordland. Geotourism as a phenomenon has been studied, but we still know little about geotourists, especially here in Norway. We know little about what characterizes them, how they experience the attractions, and what knowledge they have about the attractions, as well as possible environmental impacts of their visit. This study aims to take the first steps towards answering these questions. The method used in the study is qualitative, and 24 semi-structured interviews were conducted where informants were randomly selected at five attractions. Observations of tourists were also made at five different sub-case areas: Grønligrotta, Setergrotta, Pluragrotta, Marmorslottet and Pikhågan. The results show that geotourists at the sub-case areas can be classified as: Grønligrotta – accidental and serendipitous geotourists, Setergrotta – intentional geotourist, Marmorslottet – intentional geotourist, Pikhågan – purposeful geotourist, and Pluragrotta – purposeful geotourist. Furthermore, the results show that tourists at the different sub-case areas largely see the attractions as common nature experiences, but this is most evident at Marmorslottet and Pikhågan, the two surface attractions. Most are motivated by the fact that physical activity is associated with the experience, and they use various senses such as sight, touch, and taste to experience or take in the phenomena. All attractions offer experiences that we can categorize as adventure tourism. Tourists mainly believe that geological attractions are less vulnerable than other types of nature, and that there is no difference between visiting geological phenomena and other types of natural attractions. Informants are aware that tourism affects the environment, and tourists try to reduce their impact on the environments they visit, but they do not do anything special when visiting geological phenomena, and some perceive geological attractions as more durable that nature otherwise

Kunstdidaktisk praksis i en barnehage utsmykket med kunst

Masteroppgaven “Kunstdidaktisk praksis i en barnehage utsmykket med kunst” har til hensikt å identifisere hvilken kunstdidaktikk som skapes gjennom førskolelærernes ulike didaktiske strategier for å gi barna erfaringer med kunsten og for å tilrettelegge for barnas kunstmøter. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse, i form av en spørreundersøkelse, som antydet hvordan man best skulle gå frem for å avdekke førskolelærernes didaktiske arbeid. Pilotstudien ble fulgt opp av en kvalitativ studie som samlet inn dybdeinformasjon i en barnehage. Dybdeinformasjonen som ble samlet inn består av intervjuer med førskolelærerne, analyser av førskolelærernes pedagogiske dokumentasjoner, inklusive en av førskolelærernes video dokumentasjon av seg selv i samhandling med barna om kunsten. Den bygger også på notater som forskeren har gjort under observasjon av en av førskolelærernes kunstprosjekt. Forskeren opplever at rådende kunstdidaktisk teori ikke er tilstrekkelig utviklet til å beskrive det som skjer i barnehagekonteksten og har som konsekvens videreutviklet den kunstdidaktiske teorirammen for å gi en mer presis beskrivelse av hvilken kunstdidaktikk som finnes i barnehager med kunst. Forskningen viser at kunstdidaktikken som utøves av førskolelærerne, for å fremme barnas kunstopplevelser og samhandlingen mellom førskolelæreren, barna, og kunstutsmykningen er karakterisert av å være fenomenografisk, og kan brytes ned i tre kategorier; lyskastende, lyttende og perspektiverende kunstdidaktikk. Disse kategoriene beskriver den typen kunstdidaktikk som oppstår i en barnehage utsmykket med kunst. &nbsp

Leading inquiry-based learning with groups of children : A part of kindergarten teachers’ pedagogical practices in ECEC

Orchestrating inquiry-based learning (IBL) with children and teaching assistants in ECECs requires teacher leadership. This chapter connects leadership with inquiry, addressing the research question: How can kindergarten teachers’ leadership practices with children, during IBL processes, be understood in light of a theoretical IBL framework? Most Norwegian kindergarten teachers work closely with children as teacher leaders, holding the formal position of peda-gogical leaders. Within this context, pedagogical leadership concerns leading groups of children and co-workers towards children’s formative development through play, care and learning. Drawing upon practice-based and collective approaches to leadership, qualitative data from naturally occurring interaction between a group of two-year-old children, their teacher and teacher assistant have been generated through a micro-ethnographic study. Video data formed the basis for textual transcripts, and the development of what the researcher have named cartoon transcripts, which make sociomaterial practices visible. An abductive approach, moving back and forth between the empirical and theoretical dimensions of the study, has been fruitful, resulting in the author’s creation of a circuit model of inquiry-based leadership practices in teaching. The kindergarten teachers embodied leadership practices can be understood as part of a flexible cycle of leading and co-leading up to six inquiry phases

Visuelle vendinger i videoanalyse : Transkripsjon i møte med barnehagens marginaliserte og målbundne materialiteter

Dette kapittelet er en metodologisk og etisk utforskning av følgende problemstilling: Hvordan transkribere og analysere tilstedeværelsen og praksisene til barnehagens yngste barn, og andre menneskelige og ikke-menneskelige aktører, på en måte som viser deres agentskap og bidrag? Innen samfunnsvitenskapelig forskning er videoopptak en vanlig metode for datagenerering, og det kan være utfordrende for forskere å bringe de rike audiovisuelle dataene inn i akademiske tekster. Tradisjonelt har videoopptak i stor grad blitt forvandlet til rene tekstlige representasjoner kalt transkripsjon. Ofte har det vært de hørbare talehandlingene som har blitt vektlagt i transkripsjon og analyse, på bekostning av det visuelle i videoopptakene. Det kroppslige, erfaringsbaserte, estetiske, materielle og multimodale kan være vanskelig å gjengi gjennom det skriftlige språket alene. Betydningen av materialitet, nonverbale handlinger og kroppslig interaksjon forsterkes med ett og to år gamle barn, som i stor grad uttrykker seg nonverbalt. Gjennom eksempler fra pedagogisk videoforskning i barnehagen utforskes det i dette kapittelet hvordan ulike måter å transkribere og analysere video på kan visualisere de yngste barna, barnehagelærernes og andre aktørers tilstedeværelse, interaksjoner og praksiser. En visuell vending mot poetisk videotranskripsjon, multimodal transkripsjon, og en hybrid mellom tegninger og transkripsjon som forskeren har kalt tegneserietranskripsjon, kan begrense marginalisering av de forskjellige aktørene og deres mangefasetterte bidrag. Å bryte ordets hegemoni over det visuelle kan gjøre kroppslige, romlige og materielle ressurser synlige. En fusjon mellom ord og bilder kan produsere nye former for kunnskap, samt bidra til transparens og en høy epistemologisk standard

Art-pedagogics in a kindergaten decorated with art

Masteroppgaven “Kunstdidaktisk praksis i en barnehage utsmykket med kunst” har til hensikt å identifisere hvilken kunstdidaktikk som skapes gjennom førskolelærernes ulike didaktiske strategier for å gi barna erfaringer med kunsten og for å tilrettelegge for barnas kunstmøter. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse, i form av en spørreundersøkelse, som antydet hvordan man best skulle gå frem for å avdekke førskolelærernes didaktiske arbeid. Pilotstudien ble fulgt opp av en kvalitativ studie som samlet inn dybdeinformasjon i en barnehage. Dybdeinformasjonen som ble samlet inn består av intervjuer med førskolelærerne, analyser av førskolelærernes pedagogiske dokumentasjoner, inklusive en av førskolelærernes video dokumentasjon av seg selv i samhandling med barna om kunsten. Den bygger også på notater som forskeren har gjort under observasjon av en av førskolelærernes kunstprosjekt. Forskeren opplever at rådende kunstdidaktisk teori ikke er tilstrekkelig utviklet til å beskrive det som skjer i barnehagekonteksten og har som konsekvens videreutviklet den kunstdidaktiske teorirammen for å gi en mer presis beskrivelse av hvilken kunstdidaktikk som finnes i barnehager med kunst. Forskningen viser at kunstdidaktikken som utøves av førskolelærerne, for å fremme barnas kunstopplevelser og samhandlingen mellom førskolelæreren, barna, og kunstutsmykningen er karakterisert av å være fenomenografisk, og kan brytes ned i tre kategorier; lyskastende, lyttende og perspektiverende kunstdidaktikk. Disse kategoriene beskriver den typen kunstdidaktikk som oppstår i en barnehage utsmykket med kunst.  The purpose of the research presented in this thesis “Art-pedagogics in a kindergarten decorated with art”, is to study and to identify the art-pedagogics developed or created by the preschool teachers, when planning and implementing different strategies, to give the children of the kindergarten art experiences. Including art-pedagogics that occur during their own interaction with the visual art and the children. This has been done through a preliminary survey amongst preschool teachers in preschools with art, to establish how to best uncover what happens in the art-pedagogic work the preschool teacher undertakes, and a qualitative in-depth study of one preschool. The indepth study’s data collection is composed of interviews with the preschool teachers, examinations of their pedagogic documentation including one of the preschool teachers own video documentations where she is interacting with the art together with the children. It also consists of the researchers notes taken during observations of the preschool teacher’s art-project. It is revealed that the art-pedagogics applied by the preschool teachers to facilitate the children’s art experiences, and the interaction between preschool teacher, children and the artworks are characterized by being phenomenographic, which again can be broken down into three categories; Spotlighting, listening and contextualizing art-pedagogics. Through these categories the research describes the sort of artpedagogics that occurs in a kindergarten decorated with art. &nbsp

Development of a Consumption-based Environmental Performance Index

Exceeding pressure is put on the Earth s ecosystems through increased consumption and human activities. Maintaining a sustainable level of resource use and keeping environmental impacts within acceptable limits is one of the greatest challenges of today. Several efforts have been made to quantify sustainability (e.g. the United Nations Millennium Goals (MDGs)) and measure environmental impacts. Setting specific targets for sustainability is an important part of promoting sustainable policy making. However, the traditional method used for these quantifications are based on a territorial (production-based) accounting (PBA) scheme, and impacts embodied in trade are not accounted for. An alternative accounting scheme using consumption-based accounts (CBA), or footprinting, can be applied to correct this problem through the use of Environmentally Extended multiregional input-output (EE MRIO) analysis. This thesis combines the production-based 2014 Environmental Performance Index (EPI) with the EE-MRIO database EXIOBASE v3 to create an alternative consumption-based index. By incorporating CBA data into the EPI index an improved tool for sustainable decision-making may be achieved. The alternative index s applicability in sustainability assessment is evaluated by comparing the original EPI and the alternative index. First the reproducibility of the EPI is examined. The two aforementioned indices are then investigated in detail for the year 2011 and furthermore a timeline comparison is conducted between 2002 and 2011 using China, Norway and the United States as example countries. The EPI showed an appropriate level of reproducibility, both for the score values and for the weightings. Despite less reproducibility between data sources and raw data, the index methodology was deemed fit for further modification. For 2011, the results show significant methodological difference between the EPI and the alternative index compared to the differences from using different accounting schemes. The timeline results for three countries show trends in correspondence with the expectations for the relationship between production and consumption based accounting schemes from other research. However, the alternative indicators only amount to 37 % of the total index resulting in lowered influence on the final index. The alternative CO2 Intensity indicator was compared to the greenhouse gas (GHG) impact results of the EXIOBASE v3 for the three countries over time. Points of similarity were found, but Norway stood out with a noticeably different curve likely caused by its net export of materials embodied in trade. Signs of absolute decoupling were detectible for all three countries. The alternative index is suffering from the methodological differences observed, but still shows promising signs of accurately depicting the effects of switching accounting schemes (PBA to CBA). Improvements to the weightings and targets are necessary for the alternative index to provide a good alternative to the current EPI. If these adjustments are achieved however, such a consumption-based index could provide policymakers with an improved tool for decision-making, and thus contributing to a sustainable future with continued decoupling of environmental impacts from the economic development. It is recommended to continue the development of the alternative index with a focus on targets and weightings in order to provide a robust consumption-based index that can be considered as a realistic alternative to the EPI