-De la veldig mye vekt på det derre "rette med grønt" da ... : en kvalitativ studie av hva slags opplæring i elevvurdering fire norske allmennlærerstudenter som avsluttet utdannelsen i 2007 fikk, sammenlignet med fire lærerstudenter utdannet i samme periode i Queensland, Australia

PROBLEMSTILLING Hva slags opplæring i elevvurdering fikk norske allmennlærerstudenter som avsluttet utdannelsen i 2007, sammenlignet med lærerstudenter utdannet i samme periode i Queensland, Australia? METODE Kvalitativ casestudie med intervju av åtte lærestudenter fordelt på casene Norge og Queensland. To studenter med fordypning i morsmålsfaget, og to med fordypning i matematikk, ble intervjuet begge steder. Dokumentanalyse ble gjennomført for å kartlegge casenes kontekst. Dokumentgrunnlag i Norge: Læreplaner, stortingsvedtak, stortingsmeldinger, lover, forskrifter, rammeplan for allmennlærerutdanningen, høyskolens program for allmennlærerutdanningen og tilhørende fagplaner og relevant pensum. Dokumentgrunnlag i Queensland: Læreplaner; akkrediteringsprosedyrer for lærerutdanninger, lærerregistreringsprosedyrer, «profesjonelle standarder» for lærere, universitetets programplaner for utdanning av secondary-lærere med tilhørende fagplaner og relevant pensum. HOVEDKONKLUSJONER Studien avdekket omfattende organisatoriske ulikheter mellom de to lærerutdanningene, som framholdes som en av forklaringene på de store forskjellene i lærerstudentenes kunnskaper om elevvurdering. Den norske allmennlærerutdanningen var rettet mot hele grunnskolen. Studentene hadde fått opplæring i tre fag (Norsk, Matematikk og KRL) i løpet av de første to årene, og deretter valgt mellom to og fem undervisningsfag de siste to årene. I Queensland var lærerutdanningen delt mellom primary og secondary. Secondary-studentene valgte to undervisningsfag som de fikk opplæring i gjennom alle fire årene. Lærerne i Queensland anses i langt større grad for å være faglærere, mens «klasselæreren», som kan undervise i en bredde av fag og gjennom hele grunnskolen, har vært en bevisst distriktspolitisk prioritering i Norge. Studien dokumenterer hvordan de organisatoriske rammene i Queensland bidro til at man hadde mer tid til både faglig fordypning innenfor de to undervisningsfagene og i generell pedagogikk, herunder elevvurdering, sammenlignet med utdanningen i Norge. Det er ventet at man i Norge innfører en todeling av allmennlærerutdanningen med spesialisering mot barnetrinnet og ungdomstrinnet, der ungdomsskolelærerutdanningen også skal være rettet mot mellomtrinnet. Studien anskueliggjør mulige fordeler ved en langt mer vidtrekkende reform av allmennlærerutdanningen, der utdanning av ungdomsskolelærere og lærere for videregående skole samordnes på universitetene, slik det gjøres i Queensland. Videre framholdes Queenslands modell for akkreditering av lærere og lærerutdanninger som en interessant måte å kvalitetssikre innholdet, og ikke bare omfanget, av fagene på lærerutdanningene. På denne måten kunne man blant annet kontrollert om alle lærerstudenter får tilstrekkelig opplæring i elevvurdering. Studien viser at de norske lærerstudentene som ble intervjuet gjennomgående hadde fått lite teori- og praksisopplæring i elevvurdering. Mens temaet i liten grad var tilstede i fag og lærebøker i Norge, så hadde de i Queensland et obligatorisk fag om elevvurdering med tilhørende pensumlitteratur, i tillegg til at temaet ble tatt opp grundigere i forbindelse med læreplananalyser og planlegging av undervisningsøkter i undervisningsfagene. Alle de norske studentene etterlyste opplæring i karaktervurdering, og ga uttrykk for at de ikke var tilstrekkelig forberedt til å håndtere karaktersetting ved inngangen til læreryrket. I Queensland fikk studentene mer erfaring med karaktersetting gjennom praksis, men også her var det dette studentene i størst grad etterlyste mer opplæring i. Funnene gir grunnlag for å reise spørsmål om det legges nok vekt på karaktersetting i teoriopplæringen i de to utdanningene. Fraværet av karaktersetting i barneskolen, og den ideologiske dragkampen som har pågått i Norge siden 1970-årenes karakterstrid, framholdes som mulige årsaker til det tilsynelatende fraværet av fokus på karaktervurdering i norsk allmennlærerutdanning. Oppgavens tittel er utdrag fra en av de norske studentenes svar på spørsmålet om hva slags pensumlitteratur de hadde hatt om elevvurdering. Tre av de norske studentene trakk fram en læreboks anvisninger om å «rette med grønt», i stedet for rødt. De forklarte at uttrykket ga anvisninger om å gi mer positive «grønne» tilbakemeldinger, i stedet for å bruke den tradisjonelle røde korrigerende pennen. Det er godt dokumentert at generell ros og oppmuntring har liten effekt, og norske lærere har tidligere blitt kritisert for å i stor grad gi slike tilbakemeldinger. To studenter så ut til å være kjent med denne kritikken, mens de andre var opptatt av å gi «positiv feedback hele tiden». Studien gir grunnlag for å reise spørsmål om alle i norsk allmennlærerutdanning har tatt inn over seg denne kritikken. Selv om det isolert sett er bra at formativ vurdering ble sterkt vektlagt ved den norske allmennlærerutdanningen, er det betenkelig at studentene hadde lært mest om, var det bare halvparten som hadde oppdatert kunnskap om. En mulig grunn til at de norske lærerstudentene festet seg ved metaforen «rette med grønt», kan være at de generelt ikke hadde lært mye om elevvurdering. Studentene i Queensland, fortalte til sammenligning mye om hva de hadde lært om utforming og bruk av vurderingskriterier. Et paradoks avtegnet seg i teori- og analysematerialet, som gir grunnlag for å utfordre en etablert oppfatning. Mange framholder at karakterer og belønninger i liten grad bidrar til, eller kan stå i veien for, forbedrede læringsresultater. Man sier gjerne at de summative vurderingene «overkjører» de formative vurderingene. Bildet som avtegnet seg i Queensland var helt annerledes, ved at kriteriene for summativ vurdering også dannet utgangspunktet for den formative vurderingen. Innenfor en standard- og kriteriebasert tradisjon er det naturlig at også formative vurderinger forankres i vurderingskriteriene som legges til grunn ved karaktervurdering, slik at elevene lettere kan forstå hva de må gjøre for å oppnå bedre læringsresultater. Således kan det hevdes at man i det formative vurderingsarbeidet i norske skoler, særlig på barnetrinnet, lider av en svak eller fraværende summativ vurderingskultur, når man skal gjennomføre standards- eller kriteriebasert vurdering. IMPLIKASJONER Studien har vist at både i Norge og Queensland fikk studentene lite eller ingen trening i karaktersetting på høyskolen eller universitetet. Hvordan man kan gi lærerstudenter bedre opplæring i karaktersetting framholdes som et viktig område å utforske. Studien har vist at systemer for akkreditering av lærere og lærerutdanninger kan gi mer forutsigbare rammer for lærerutdanningen. Det anbefales å undersøke nærmere hvordan et slikt akkrediteringssystem kan bidra til kvalitetssikring av innholdet, og ikke bare omfanget, av fagene på lærerutdanningene. Studien har også vist hvordan den norske allmennlærerutdanningen bar preg av at elevvurdering som fagfelt er svakt utviklet i Norge. Utvikling av formelle vurderingskriterier som kan danne grunnlag for både summativ og formativ vurdering, framholdes som et viktig område for videre forskning

New modes of policy legitimation in education: (Mis)using comparative data to effectuate assessment reform

Identifying three modes of policy legitimation in education, illustrated by shifts in Swedish educational assessment and grading policies over the past decades, the paper demonstrates significant trends with regard to national governments' policymaking and borrowing. We observe a shift away from collaboracy - defined as policy legitimation located in partnerships and networks of stakeholders, researchers and other experts - towards more use of supranational agencies (called agency), such as the Organisation for Economic Co-operation and Development, the European Union and associated networks, as well as the use of individual consultants and private enterprises (called consultancy) to legitimate policy change. Given their political and high-stakes character for stakeholders, assessment and grading policies are suitable areas for investigating strategies and trends for policy legitimation in education. The European Union-affiliated Eurydice network synthesises policy descriptions for the European countries in an online database that is widely used by policymakers. Analysing Eurydice data for assessment and grading policies, the paper discusses functional equivalence of grading policies and validity problems related to the comparison of such policy information. Illuminating the roles of the Swedish Government and a consultant in reviewing and recommending grading policies, the paper discusses new fast policy' modes of policy legitimation in which comparative data is used to effectuate assessment reform

The multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.

Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt.Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæringThe multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.publishedVersionNivå

Policy Legitimation of Educational Assessment Reforms: The Cases of Norway and Sweden

This thesis investigates how policymakers engage in international research and policy discourses when legitimising nation-states’ educational assessments and testing policies, and examines the associated tensions related to the purposes of assessment. It proposes distinctions between assessments used to certify, govern and support learning and instruction and uses this analytical framework to investigate tensions between assessment purposes. The four articles explore: 1. the reform to the national curriculum and associated grading regulations in Norway; 2. the reform of age policies related to formal grading in Sweden; 3. the legitimation of the national testing programmes in Norway and Sweden; and 4. transnational trends and cultures of educational assessment. The conventional distinction between formative and summative assessment is exposed as being rhetorical and political rather than theoretical and practical, both in the contemporary Assessment for Learning policy and research discourses and in Michael Scriven’s original distinction, coined in relation to research on curriculum programme evaluation in the United States in 1967. Investigations into ongoing policymaking related to national testing and grading in Sweden illustrate principle problems associated with educational assessment. Increased emphasis on fairness can be related to politicians’ commitment to ensuring public confidence in the assessments. However, due to fundamental validity and reliability tensions, this promise can never be met. This constitutes a legitimacy crisis, which in turn is the driver of the use of policy borrowing to legitimise assessment reforms. The thesis illuminates how transnational trends related to meritocracy, accountability, and Assessment for Learning throughout the 20th century have shaped policy discourses and given rise to new modes of policy legitimation. One result of these transnational semantics of assessment reform is that the highly idiosyncratic reform representations are deepened continuously. Thus, while a shared language may present an attractive veneer for similarity across educational contexts, in fact, it erodes policymakers’ and researchers’ understanding of the investigated phenomenon

Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæring

Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt

Betygssystem i internationell belysning

Skolverket har gett en projektgrupp ledd av Christian Lundahl i uppdrag att ta fram en jämförelse mellan olika länders betygssystem med särskilt fokus på kunskapskrav och deras funktion att stödja elevernas lärande. Rapporten har tagits fram inom tidsramen oktober 2015 till juli 2016, och behandlar temat betyg och kunskapskrav ur ett internationellt och komparativt perspektiv. Den första delen består av ett inledande kapitel med fokus på metod och urval (kapitel 1) och en genomgång av teoretiska perspektiv och centrala begrepp (kapitel 2). Därefter följer empiriska analyser av de fem nordiska länderna, sex övriga europeiska länder och fem länder från övriga världen (kapitel 3-18). Rapporten avslutas med en sammanfattande diskussion där de empiriska materialen diskuteras utifrån teori och vår analys av forskning på området (kapitel 19). I bilaga 2 redovisar vi en översikt om betygssystem i Europa utifrån den information som finns i Europeiska kommissionens databas Eurydice. Denna översikt har vi tidigare tagit fram på engelska (Lundahl, Hultén, Klapp och Mickwitz, 2015) men här har den översatts till svenska och innehåller en fördjupad förklaring av de många utmaningar som finns vid jämförelser av olika länders betygssystem baserad på den information som finns i Eurydice. Projektgruppen har förutom Christian Lundahl (projektledare) också bestått av Magnus Hultén och Sverre Tveit. Christian Lundahl är professor vid Örebro universitet. Magnus Hultén är biträdande professor vid Linköpings universitet. Han är vetenskaplig ledare för ett pågående projekt om betyg och betygssystem med finansiering från Vetenskapsrådet. Sverre Tveit är universitetslektor i pedagogik vid universitet i Agder och i slutskedet av ett komparativt avhandlingsarbete under handledning av Christian Lundahl, i vilket Sveriges och Norges betygspolitik och provsystem jämförs. Doktoranden Judit Novak vid Uppsala universitet har också varit projektet behjälplig med visst översättningsarbete. Ett stort tack riktas också till Tina Isaacs vid The Institute of Education i England, Ann-Catherine Henriksson vid Åbo akademi i Finland, Bettina Vogt vid Vergleichende und Internationale Erziehungswissenschaft, Humboldtuniversitet i Berlin, Tyskland, som har varit behjälpliga med att validera information vi har tagit fram för dessa respektive länder. I Skolverkets uppdrag till oss finns sex frågor som myndigheten önskat få kartlagda: Vad är betyg och betygens funktion i andra jämförbara länder (ex. de nordiska länderna samt ett urval av övriga PISA-länder)? Existerar kunskapskrav motsvarande de svenska i dessa jämförbara länder? Hur sätts betyg i andra länder? Från vilken ålder/årskurs får elever betyg i dessa länder? Vilken typ av betyg får eleverna? Vad säger internationell och nationell forskning om betygens betydelse för elevers kunskapsutveckling (inkl. typ av betyg, startålder etc.)? Samtliga frågor utom den sista frågan redovisas i denna rapport, medan den sjätte frågan har redovisats i ett annat underlag till Skolverket. För att svara på fråga ett har vi sett det som nödvändigt att utveckla en begreppsapparat som bättre skiljer mellan betygs- och bedömningsinstrumentens olika syften och funktioner. Detta är komplicerade frågeställningar om är djupt invävda i både policy- och praktikfältets vokabulär. Vi presenterar därför inledningsvis en begreppsapparat och definierar hur vi använder dessa begrepp i rapportens efterföljande kapitel. I teorikapitlet begrundas klassificeringen av begrepp för att beskriva betyg, bedömningsinstrument (så som prov) och kunskapskravs syften. Vi vill redan här uppmärksamma att vi försöker bryta upp den utbredda distinktionen mellan formativ och summativ bedömning för att bättre kunna skildra syften och funktioner i olika bedömningspolicyer. Genom att klassificera betygens syften som certifiering, styrning och stöd, blir det tydligare hur länder skiljer sig åt eller inspirerar varandras policy och praktik (’policy borrowing’) än om vi använder distinktionen formativ och summativ, som dominerar både i forskningslitteraturen och i policybeskrivningar. Vår förhoppning är att rapporten kan vara ett underlag i Skolverkets pågående arbete med att utreda det svenska betygssystemet och i synnerhet läroplanens kunskapskrav. För projektgruppen, Christian Lundahl, professor i pedagogik, Örebro universite

Key words in business

Study objectives: The objective was to investigate the prevalence of heart attack, angina pectoris, stroke, hypertension, diabetes mellitus, chronic obstructive pulmonary disease, asthma and obesity in relation to the presence and severity of obstructive sleep apnea. Methods: The sample consisted of 1887 patients, with mean age of 48.6 years (range 16–83 years), referred to a university hospital on suspicion of obstructive sleep apnea. The patients filled out a questionnaire asking whether they were previously diagnosed with the comorbidities in interest. Obstructive sleep apnea was diagnosed and categorized based on a standard respiratory polygraphic sleep study using a type 3 portable monitor. The patients’ weight, height and blood pressure were measured during the consultations. Results: In total, 37.9% were categorized as not having obstructive sleep apnea (Apnea-hypopnea index <5), 29.6% mild obstructive sleep apnea (Apnea-hypopnea index 5–14.9), 17.3% moderate obstructive sleep apnea (Apnea-hypopnea index 15–29.9), and 15.2% severe obstructive sleep apnea (Apnea-hypopnea index ≥30). The prevalence of heart attack, angina pectoris, hypertension, measured systolic blood pressure ≥140 mmHg, measured diastolic blood pressure ≥90 mmHg, diabetes mellitus and obesity (body mass index≥30) were higher with greater obstructive sleep apnea severity. Logistic and linear regression analyses showed that these comorbidities were positively associated with obstructive sleep apnea severity. This was not the case for stroke, chronic obstructive pulmonary disease and asthma. After adjustment for sex, age, alcohol and smoking in the logistic regression analyses, hypertension, measured systolic blood pressure ≥140 mmHg, measured diastolic blood pressure ≥90 mmHg and obesity remained positively associated with obstructive sleep apnea severity. Conclusions: A higher prevalence of heart attack, angina pectoris, hypertension, diabetes mellitus, and obesity was seen with greater obstructive sleep apnea severity. Obesity and hypertension, conditions easy to clinically assess, appear as the most central comorbidities with greater obstructive sleep apnea severity.publishedVersio

Logistic regression analyses with heart attack, angina pectoris, stroke, hypertension, diabetes mellitus, COPD, asthma, and obesity as the dependent variables and OSA severity as co-variate among patients (n = 1887) referred to a university hospital with suspicion of obstructive sleep apnea.

<p>Logistic regression analyses with heart attack, angina pectoris, stroke, hypertension, diabetes mellitus, COPD, asthma, and obesity as the dependent variables and OSA severity as co-variate among patients (n = 1887) referred to a university hospital with suspicion of obstructive sleep apnea.</p