Remote and Connected

The Web offers new possibilities to link remote and rural places into economic, political and social activities in ways that transcend earlier restrictions of distance. Dyroy Kommune, off the northern coast of Norway, welcomes Web Science students to undertake research on its digital strategy

En studie av mellomtrinnslæreres didaktiske refleksjoner rundt den femte grunnleggende ferdigheten.

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan mellomtrinnslærere inkluderer den femte grunnleggende ferdigheten i sine didaktiske refleksjoner. Vår forskning har søkt å få innblikk i de didaktiske refleksjonene som blir foretatt før undervisningen, og ikke de vurderingene som blir gjort i etterkant av undervisningsforløpet. Da Digitale ferdigheter ble innført som den femte grunnleggende ferdigheten i Kunnskapsløftet, medførte dette en likestilling av digitale ferdigheter med de andre grunnleggende ferdighetene. Denne endringen la føringer om et tydeligere fokus på digitale verktøy i undervisningen. I tiden etter dette har en rekke undersøkelser likevel vist at bruken av digitale verktøy er lavere enn forventet. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan den femte grunnleggende ferdigheten i dag er inkludert i lærerens didaktiske refleksjoner. Problemstillingen vår i dette arbeidet har vært: Hvordan inkluderer mellomtrinnslærerne (5.-7. klasse) den femte grunnleggende ferdigheten i sine didaktiske refleksjoner. Ut i fra denne problemstillingen utformet vi følgende forskningsspørsmål for å forsøke å besvare denne: 1. Hvordan begrunner mellomtrinnslærerne sin bruk/fraværende bruk av digitale verktøy i undervisningen? 2. På hvilken måte er disse begrunnelsene knyttet opp mot skolens lokale planer? Vi ønsket å studere den sosialt konstruerte verdenen som lærerne på mellomtrinnet hadde skapt, med fokus på de didaktiske refleksjonene rundt digitale verktøy i egen undervisning. Basert på dette valgte vi en fenomenologisk tilnærming til undersøkelsen vår, med det til hensikt å få innblikk i informantenes perspektiv, opplevelser og erfaringer (Postholm, 2010). For å gjøre dette benyttet vi fokusgruppeintervju, da denne intervjuformen er godt egnet til å kartlegge menneskers holdninger, meninger og erfaringer (Barbour & Kitzinger, 1998). Intervjuene ble gjennomførte ved fire skoler i en vestlandskommune, og omfattet 32 lærere. Dokumentanalysen vår var en kvalitativ analyse av innholdet, hvor vi har sett på hvordan digitale læringsmål og ferdigheter er behandlet i planene. Teoretisk rammeverk for vår analyse av intervjuene har vært TPACK-modellen (s.24) til Mishra & Koehler (2008) og Krumsvik sin modell om lærerens digitale kompetanse ((s. 38)) (Krumsvik, 2007). Teoretisk rammeverk for dokumentanalysen har vært SAMR-modellen til Puetendura (s. 33) (Puetendura, 2010). Funnene fra intervjuene viser at lærerne har en tydelig pedagogisk begrunnet forankring til hvordan de inkluderer den femte grunnleggende ferdigheten. Gjennom uttalelsene begrunnet de bruken av digitale verktøy med at de kunne bidra til variasjon i undervisningen, øke elevaktiviteten, øke motivasjon hos elevene og forenkle den tilpassete undervisningen. Et annet funn var at lærerne hadde få uttalelser som knyttet de didaktiske refleksjonene til hvordan digitale verktøy påvirker fagenes egenart. Skolenes planer viste at skolene i liten grad har operasjonalisert kunnskapsmål fra K06 ned til delmål/ferdighetsmål. Et annet funn var at vi fant få eksempler hvor digitale verktøy var tatt inn som arbeidsmåte. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet er lite synlig i det planmaterialet vi har sett på

Analysis of punctuality data : the impact of freight train departure delays on arrival delays and punctuality

For å sikre fremtidens godstransport på bane er det en forutsetning å tilfredsstille transportkjøpernes preferanser til kvalitet, herunder punktlighet. Dog ligger punktligheten i Norge under Jernbaneverkets målsetning på 90 prosent ved endestasjon for godstog. Antagelser og årsaksregistreringer hos aktørene i jernbanesektoren gir indikasjoner på at forsinkede avganger er en viktig faktor i forklaringen på denne kvalitetsbristen. Men årsaksregistreringene i seg selv, sammen men forhold som rutetabell og slakk, prioriteringsregler og avvikshåndtering – samt følgeforsinkelser, bidrar til å komplisere denne sammenhengen. Foreliggende oppgave undersøker avgangsforsinkelsene sin betydning for ankomstforsinkelsene. De avdekte sammenhengene har til formålet å tjene som faktagrunnlag i punktlighetsforbedring, samt indikere forventet effekt på ankomster gitt en bedring i avganger For å besvare problemstillingen er det i studien benyttet statistiske analyser anvendt på punktlighetsdata fra TIOS, samt fulgt Jernbaneverkets egenutviklede metode for punktlighetsoppfølging; PIMS-metodikken. Resultatene peker på enkelte ukedager og tidspunkter som er forbundet med flere avgangsforsinkelser og tilhørende dårligere ankomstpunktlighet. Det er også indikasjoner på en sterk positiv samvariasjon mellom avgangs- og ankomstforsinkelser. En lineær beskrivelse av denne sammenhengen syntes imidlertid å samsvare dårlig med hensyn til den praktiske betydningen av forsinkelsene. Forbedring i avganger vil likevel sørge for en direkte effekt på ankomstpunktlighet. Men påvirkningen på transportkjøpernes preferanser synes å komme fra reduksjon i forsinkelsestimer heller enn økning i punktlighet. Punktlighetsmålet blir i så måte noe overflødig i denne sammenheng og er nok bedre egnet i et produksjonssystem med mindre variasjon og større presisjon, som for eksempel for persontrafikk.A prerequisite to ensure the future of rail freight is to satisfy transport buyers' preferences for quality, including punctuality. The punctuality for freight trains hoewer, is below the objectives of 90 percent at end station. Assumptions and cause registers by agents in the railway sector indicates that delayed departures is a major factor in the explanation of this shortfall in quality. The context is complemented by causal registrations in itself, as well as conditions such as timetable and slack, priority rules, exception handling, and follow delays. This task examines departure delays impact on arrival delays. The revealed correlations aim to serve as a factual basis in punctuality improvement, and indicate the expected effect given an improvement in departures. To test the hypothesis the study used statistical analysis applied to punctuality data from TIOS and have followed the proprietary punctuality monitoring method from Jernbaneverket: The PIMS-methodology. The results disclose that certain individual weekdays and times are associated with multiple departure delays and leading to poorer arrival punctuality. There are also indications of a strong positive correlation between the departure and arrival delays. A linear description of this relationship appeared to match poorly with regard to the practical meaning of the delays. Improvement in departures will still bring about a direct effect on arrival punctuality. But the effects on the transport buyers' preferences seem to come from a reduction in hours of delay rather than an increase in punctuality. The measure of punctuality will therefore be somewhat redundant in this context and is probably better suited to a production system with less variability and greater accuracy, such as passenger trains.M-Ø

Tre rektorers syn på innføringen av LOG-modellen i skolen.

NIFU gjennomførte i 2014 en undersøkelse blant lærere, som viste at åtte av ti lærere i løpet av de tre siste årene har hatt elever med psykiske vansker. Undersøkelsen viste at lærerne ytret ønske om at skolen skal arbeide mer systematisk med elevenes psykiske helse. Både for å forbygge psykiske utfordringer og for å fremme en god psykisk helse hos elevene. «Et lag rundt eleven» oppstod som et resultat av tidligere forskningsprosjekt om flerfaglig samarbeid i skolen. Disse forskningsprosjektene viste at det trengtes en systematikk rund arbeidet med å få til et økt flerfaglig samarbeid i skolen. På bakgrunn av dette valgte forskere ved OsloMet i samarbeid med UiT å starte forskningsprosjektet, «Et lag rundt eleven». Forskningsprosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. Det er fire kommuner i landet som skal delta i forskningsprosjektet, «Et lag rundt eleven». Forskningsprosjektet er en klyngerandomisert effektstudie hvor halvparten av grunnskolene i de fire kommunen er trukket ut til å være tiltaksskoler, mens resterende grunnskoler er sammenligningsskoler. Forskerne i prosjektet har laget en systematisk modell, kalt LOG-modellen, som skolelederne skal bruke i innføringen av «Et lag rundt eleven». Forkortelsen LOG står for Ledelse, Organisering og Gjennomføring. I forbindelse med innføringen av «Et lag rundt eleven» ønsket jeg å finne svar på problemstillingen: Hvilke erfaringer sitter rektorer igjen med etter innføringen av «Et lag rundt eleven»

Foreldrerollen - når barnet har dysleksi. En kvalitativ studie om foreldres erfaringer ved å følge opp sitt barn med dysleksi.

Denne studien vil ta for seg foreldreperspektivet når barnet har dysleksi. Å være foreldre til et barn som har dysleksi innebærer omfattende oppfølging på mange områder. Min problemstilling vil få frem hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt med dysleksi. Delforskerspørsmål var hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt knyttet til emosjonelle følger, hjelp med lekser og samarbeidet med skolen. Teorigrunnlaget for oppgaven gjør rede for relevant teori. Det er benyttet kvalitativ metode med intervju. Informantene er fire mødre som har barn med dysleksi på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Funn viser at alle foreldrene var opptatte av hvordan barnet tenker om seg selv, og jobber kontiunelig med dette. Det kom fram at foreldrene hadde både gode og dårlige erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen. Alle foreldrene så viktigheten av å følge opp barnet tett i leksesituasjon. Flere av foreldrene fortalte om hvordan deres følelsesliv ble preget og fikk uheldige konsekvenser etter mange negative møter med skolen. Likevel stod foreldrene i det, og fortsatte å kjempe for barna, til barna fikk den hjelpen og støtten på skolen de trengte og hadde krav på

Stillelesing på ungdomstrinnet

Stillelesing er en arbeidsmetode med lang tradisjon i skolen. Samtidig er det gjort relativt lite forskning på dette feltet i norsk sammenheng. Hensikten med denne studien er å undersøke hva et utvalg på ni elever og tre lærere på ungdomstrinnet gjør under stille leseøkter, og hvilke forventninger de har til utbyttet av stillelesing. Med utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming søker vi svar på følgende problemstilling: Hvilke forestillinger om læringsutbytte ligger til grunn for arbeidet med stille leseøkter hos et utvalg ungdomsskoleklasser, og hvordan organiseres leseøktene for å skape størst mulig utbytte for elevene? I dette prosjektet ser vi på samhandling i klasserommet under stille leseøkter. Det innebærer at vi har tatt hensyn til både elev- og lærerperspektivet i våre observasjoner og intervju. De tilfellene av samhandling som vi fant spesielt interessante, innebar veiledning fra lærer i valg av lesestoff og samtaler mellom elevene om lesestoffet. Flere av elevene trekker frem at deres forventninger til læreren dreier seg om å skulle holde ro i klasserommet. Dette svarer også til våre observasjoner knyttet til aktiviteten i klasserommet. Vi har gjennomført datainnsamlingen innenfor rammene av lærernes allerede planlagte undervisning, og vi har forsøkt å utnytte de mulighetene dette ga. De tre lærerne hadde ulike måter å organisere og gjennomføre leseøktene på, noe som viser seg i avsatt tid til stillelesing, valg av lesestoff og bruken av for- og etterarbeid. Samtidig rapporterte lærerne om ulike formål med lesingen. Deres valg av fremgangsmåte under lesingen gjenspeiles av hva som var deres ønskede læringsutbytte med undervisningsopplegget. To av lærerne vektla henholdsvis en estetisk og en efferent lesemåte, mens den tredje læreren benyttet seg av både estetisk og efferent lesemåte. Mange av elevene forteller at de ikke vet hvorfor de har stillelesing på skolen. Samtidig som det er store variasjoner i om elevene pleier å lese hjemme, fremkommer det av vårt datamateriale at elevene liker å lese på skolen. Stillelesing er en arbeidsmetode som er kjent for elevene, og våre observasjoner tilsier at de fleste benyttet den avsatte tiden til å lese stille. Samlet tyder observasjonene og resultatene våre på at stillelesing som skoleaktivitet kan bidra til å gi elevene økt teksterfaring, gode leseopplevelser og dermed også muligheter for å øke deres leseferdigheter

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser – for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre å kunne beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for å arbeide videre med å utvikle gode indikatorer på utbredelsen. Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de rammer andre enn dem som inntar substansene. I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dårligere grunnlag for å sammenligne den relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør. Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse, også rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbru

Public attitudes towards alcohol control policies in Scotland and England: Results from a mixed-methods study

The harmful effects of heavy drinking on health have been widely reported, yet public opinion on governmental responsibility for alcohol control remains divided. This study examines UK public attitudes towards alcohol policies, identifies underlying dimensions that inform these, and relationships with perceived effectiveness. A cross-sectional mixed methods study involving a telephone survey of 3477 adult drinkers aged 16-65 and sixteen focus groups with 89 adult drinkers in Scotland and England was conducted between September 2012 and February 2013. Principal components analysis (PCA) was used to reduce twelve policy statements into underlying dimensions. These dimensions were used in linear regression models examining alcohol policy support by demographics, drinking behaviour and perceptions of UK drinking and government responsibility. Findings were supplemented with a thematic analysis of focus group transcripts. A majority of survey respondents supported all alcohol policies, although the level of support varied by type of policy. Greater enforcement of laws on under-age sales and more police patrolling the streets were strongly supported while support for pricing policies and restricting access to alcohol was more divided. PCA identified four main dimensions underlying support on policies: alcohol availability, provision of health information and treatment services, alcohol pricing, and greater law enforcement. Being female, older, a moderate drinker, and holding a belief that government should do more to reduce alcohol harms were associated with higher support on all policy dimensions. Focus group data revealed findings from the survey may have presented an overly positive level of support on all policies due to differences in perceived policy effectiveness. Perceived effectiveness can help inform underlying patterns of policy support and should be considered in conjunction with standard measures of support in future research on alcohol control policies

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler