En studie av mellomtrinnslæreres didaktiske refleksjoner rundt den femte grunnleggende ferdigheten.

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan mellomtrinnslærere inkluderer den femte grunnleggende ferdigheten i sine didaktiske refleksjoner. Vår forskning har søkt å få innblikk i de didaktiske refleksjonene som blir foretatt før undervisningen, og ikke de vurderingene som blir gjort i etterkant av undervisningsforløpet. Da Digitale ferdigheter ble innført som den femte grunnleggende ferdigheten i Kunnskapsløftet, medførte dette en likestilling av digitale ferdigheter med de andre grunnleggende ferdighetene. Denne endringen la føringer om et tydeligere fokus på digitale verktøy i undervisningen. I tiden etter dette har en rekke undersøkelser likevel vist at bruken av digitale verktøy er lavere enn forventet. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan den femte grunnleggende ferdigheten i dag er inkludert i lærerens didaktiske refleksjoner. Problemstillingen vår i dette arbeidet har vært: Hvordan inkluderer mellomtrinnslærerne (5.-7. klasse) den femte grunnleggende ferdigheten i sine didaktiske refleksjoner. Ut i fra denne problemstillingen utformet vi følgende forskningsspørsmål for å forsøke å besvare denne: 1. Hvordan begrunner mellomtrinnslærerne sin bruk/fraværende bruk av digitale verktøy i undervisningen? 2. På hvilken måte er disse begrunnelsene knyttet opp mot skolens lokale planer? Vi ønsket å studere den sosialt konstruerte verdenen som lærerne på mellomtrinnet hadde skapt, med fokus på de didaktiske refleksjonene rundt digitale verktøy i egen undervisning. Basert på dette valgte vi en fenomenologisk tilnærming til undersøkelsen vår, med det til hensikt å få innblikk i informantenes perspektiv, opplevelser og erfaringer (Postholm, 2010). For å gjøre dette benyttet vi fokusgruppeintervju, da denne intervjuformen er godt egnet til å kartlegge menneskers holdninger, meninger og erfaringer (Barbour & Kitzinger, 1998). Intervjuene ble gjennomførte ved fire skoler i en vestlandskommune, og omfattet 32 lærere. Dokumentanalysen vår var en kvalitativ analyse av innholdet, hvor vi har sett på hvordan digitale læringsmål og ferdigheter er behandlet i planene. Teoretisk rammeverk for vår analyse av intervjuene har vært TPACK-modellen (s.24) til Mishra & Koehler (2008) og Krumsvik sin modell om lærerens digitale kompetanse ((s. 38)) (Krumsvik, 2007). Teoretisk rammeverk for dokumentanalysen har vært SAMR-modellen til Puetendura (s. 33) (Puetendura, 2010). Funnene fra intervjuene viser at lærerne har en tydelig pedagogisk begrunnet forankring til hvordan de inkluderer den femte grunnleggende ferdigheten. Gjennom uttalelsene begrunnet de bruken av digitale verktøy med at de kunne bidra til variasjon i undervisningen, øke elevaktiviteten, øke motivasjon hos elevene og forenkle den tilpassete undervisningen. Et annet funn var at lærerne hadde få uttalelser som knyttet de didaktiske refleksjonene til hvordan digitale verktøy påvirker fagenes egenart. Skolenes planer viste at skolene i liten grad har operasjonalisert kunnskapsmål fra K06 ned til delmål/ferdighetsmål. Et annet funn var at vi fant få eksempler hvor digitale verktøy var tatt inn som arbeidsmåte. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet er lite synlig i det planmaterialet vi har sett på