Drama as democratic and inclusive practice

This article examines how two devising theater projects with 43 seventh grade pupils respond to values in adaptive education: inclusion, appreciation, variation, experience, relevance, context, and participation. We focus on statue work and the formation of ideas through negotiation processes. The project responds to and concretizes democratic working methods and a pupil perspective in adaptive education. The article suggests that exploratory ensemble-based forms of learning offer the pupils an opportunity to discover their own and the other’s voice, which opens up inclusion into a community

Klasserommet som Agora – et reelt demokratisk rom?

I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt en spesifikk dramapraksis kan bidra til å styrke klasserommets potensial som demokratisk arena. Det vil fremgå av analysen hva dette potensialet kan være og hva vi legger i «demokrati» i klasseromskonteksten. Den estetiske praksisen som analyseres i artikkelen,er gjennomført med to elevgrupper på henholdsvis 21 og 22 elever på 7.trinn(felt1 og felt 2). Den forgikk på to forskjellige norske skoler, hvermed varighet på en uke. Praksisen er en del av studien «Demokratiske og estetiske rom» (2015–2018), etph.d.-prosjekt som undersøker dramapedagogisk praksissett i lys av ulike demokratiske problemstillinger

The Disconnected Brain and Executive Function Decline in Aging

Abstract Higher order speeded cognitive abilities depend on efficient coordination of activity across the brain, rendering them vulnerable to age reductions in structural and functional brain connectivity. The concept of "disconnected aging" has been invoked, suggesting that degeneration of connections between distant brain regions cause cognitive reductions. However, it has not been shown that changes in cognitive functions over time can be explained by simultaneous changes in brain connectivity. We followed 119 young and middle-aged (23-52 years) and older (63-86 years) adults for 3.3 years with repeated assessments of structural and functional brain connectivity and executive functions. We found unique age-related longitudinal reductions in executive function over and above changes in more basic cognitive processes. Intriguingly, 82.5% of the age-related decline in executive function could be explained by changes in connectivity over time. While both structural and functional connectivity changes were related to longitudinal reductions in executive function, only structural connectivity change could explain the age-specific decline. This suggests that the major part of the age-related reductions in executive function can be attributed to micro-and macrostructural alterations in brain connectivity. Although correlational in nature, we believe the present results constitute evidence for a "disconnected brain" view on cognitive aging

Corticosteroids and regional variations in thickness of the human cerebral cortex across the lifespan

International audienceExposures to life stressors accumulate across the lifespan, with possible impact on brain health. Little is known, however, about the mechanisms mediating age-related changes in brain structure. We use a lifespan sample of participants (n = 21 251; 4–97 years) to investigate the relationship between the thickness of cerebral cortex and the expression of the glucocorticoid- and the mineralocorticoid-receptor genes (NR3C1 and NR3C2, respectively), obtained from the Allen Human Brain Atlas. In all participants, cortical thickness correlated negatively with the expression of both NR3C1 and NR3C2 across 34 cortical regions. The magnitude of this correlation varied across the lifespan. From childhood through early adulthood, the profile similarity (between NR3C1/NR3C2 expression and thickness) increased with age. Conversely, both profile similarities decreased with age in late life. These variations do not reflect age-related changes in NR3C1 and NR3C2 expression, as observed in 5 databases of gene expression in the human cerebral cortex (502 donors). Based on the co-expression of NR3C1 (and NR3C2) with genes specific to neural cell types, we determine the potential involvement of microglia, astrocytes, and CA1 pyramidal cells in mediating the relationship between corticosteroid exposure and cortical thickness. Therefore, corticosteroids may influence brain structure to a variable degree throughout life

Den teatrale kroppen – i spennet mellom disiplinering og lek

In this article, I examine how selected basic exercises in drama and theater practice activate the theatrical body – in the tension between the disciplined and playful body. The study examines the student's experience and the drama teacher's own practice. The data is from the research project "Democratic and aesthetic space", which consists of videotapes of basic exercises, student interviews and a research journal from fieldwork with two groups of 7th grade students. The concept of embodied literacy (Frambaugh-Kritzer et al., 2015) is discussed and Foucault and Gadamer's theories are used in perspectives on the disciplined and the playful body. The study shows that activating the theatrical body involves training in presence, interaction, response and receptivity with the body as meaning-creating tools and communicative idiom. At the same time, some basic exercises can result in caricaturing of already stereotyped ideas about role categories. Further, the fictional framework of the basic exercises through the "theatrical gaze" gives students opportunities in the "playspace" to activate the theatrical body. Focusing on spontaneity and reducing blockages is important for strengthening students' practices of the self. I want to expand the discourse and place drama and theater practice into an expanded physical activity perspective.Sammendrag I denne artikkelen undersøker jeg hvordan utvalgte grunnlagsøvelser i drama- og teaterpraksis aktiviserer den teatrale kroppen i spennet mellom den disiplinerte og den lekende kroppen. Studien undersøker elevens erfaring og dramapedagogens egen praksis. Datamaterialet er fra forskningsprosjektet «Demokratiske og estetiske rom» som består av videoopptak av grunnlagsøvelser, elevintervjuer og forskerdagbok fra feltarbeid i to syvendeklasser. Begrepet kroppsliggjort kompetanse (Frambaugh-Kritzer et al., 2015) diskuteres, og Foucault og Gadamers teorier anvendes i perspektiver på den disiplinerte og den lekende kroppen. Studien viser at aktivisering av den teatrale kroppen innebærer trening i tilstedeværelse, samspill, respons og mottagelighet med kropp som meningsskapende verktøy og kommunikativt formspråk. Samtidig kan noen grunnlagsøvelser resultere i karikering av allerede stereotype ideer om rollekategorier. Videre gir grunnlagsøvelsenes fiksjonelle ramme, gjennom «det teatrale blikket», elevene muligheter i «lekerommet» til å aktivisere den teatrale kroppen. Fokus på spontanitet og å redusere blokkeringer har betydning for å styrke elevenes selvforvaltning. Jeg ønsker å utvide diskursen og plassere drama- og teaterpraksis inn i et utvidet fysisk aktivitetsperspektiv

Den teatrale kroppen - i spennet mellom disiplinering og lek

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan utvalgte grunnlagsøvelser i drama- og teaterpraksis aktiviserer den teatrale kroppen i spennet mellom den disiplinerte og den lekende kroppen. Studien undersøker elevens erfaring og dramapedagogens egen praksis. Datamaterialet er fra forskningsprosjektet «Demokratiske og estetiske rom» som består av videoopptak av grunnlagsøvelser, elevintervjuer og forskerdagbok fra feltarbeid i to syvendeklasser. Begrepet kroppsliggjort kompetanse (Frambaugh-Kritzer et al., 2015) diskuteres, og Foucault og Gadamers teorier anvendes i perspektiver på den disiplinerte og den lekende kroppen. Studien viser at aktivisering av den teatrale kroppen innebærer trening i tilstedeværelse, samspill, respons og mottagelighet med kropp som meningsskapende verktøy og kommunikativt formspråk. Samtidig kan noen grunnlagsøvelser resultere i karikering av allerede stereotype ideer om rollekategorier. Videre gir grunnlagsøvelsenes fiksjonelle ramme, gjennom «det teatrale blikket», elevene muligheter i «lekerommet» til å aktivisere den teatrale kroppen. Fokus på spontanitet og å redusere blokkeringer har betydning for å styrke elevenes selvforvaltning. Jeg ønsker å utvide diskursen og plassere drama- og teaterpraksis inn i et utvidet fysisk aktivitetsperspektiv

Klasserommet som Agora – et reelt demokratisk rom?

I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt en spesifikk dramapraksis kan bidra til å styrke klasserommets potensial som demokratisk arena. Det vil fremgå av analysen hva dette potensialet kan være og hva vi legger i «demokrati» i klasseromskonteksten. Den estetiske praksisen som analyseres i artikkelen,er gjennomført med to elevgrupper på henholdsvis 21 og 22 elever på 7.trinn(felt1 og felt 2). Den forgikk på to forskjellige norske skoler, hvermed varighet på en uke. Praksisen er en del av studien «Demokratiske og estetiske rom» (2015–2018), etph.d.-prosjekt som undersøker dramapedagogisk praksissett i lys av ulike demokratiske problemstillinger

Demokratisk samhandling: drama- og teaterpedagogiske læringsformer som demokratisk praksis og tilpasset opplæring i skolen

Overordnet del av læreplan for grunnskolen slår fast at man i fremtidens skole bør anvende elevaktive undervisningsmetoder som en form for demokratisk praksis. Vi kan lese at «/…/ elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 8). Opplæringen må sørge for at demokratiske verdier fremmes og bidrar til at elevene behersker deltakelse i demokratiske prosesser (Kunnskapsdepartementet 2017). Pedagogikkforskerne Hallvard Håstein og Sidsel Werner (2014, s. 51) poengterer at praktisk demokrati ikke bare handler om samtale, men også om samhandling. De hevder at mange elever foretrekker dette framfor diskusjoner. Phd.-kandidat Gro Lorentzen og professor Åse Røthing (2017) har på sin side undersøkt hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen i skolen. De finner at pensumbøker tilbyr kunnskap om demokrati, mens grunnlaget mangler for aktivt å utvikle demokratisk praksis og kritisk tenkning. Dette støttes videre av pedagogene Mirjam H. Olsen, Alf Rune P. Mathisen og Elisabeth Sjøblom (2016) som finner at arbeidsmåter varieres i liten grad i norsk skole, og at det blant annet får betydning for elevers opplevelse av svak faglig inkludering. Forskning peker med andre ord på at undervisning om demokrati ikke nødvendigvis er det samme som læring gjennom demokratisk praksis. Med utgangspunkt i en kollektiv og estetisk læringsform vil denne artikkelen belyse drama- og teaterundervisning som en form for demokratisk praksis. Denne praksisen vil inkludere alle, trene barns medansvar for egne kommunikative handlinger, og oppøve mot til å uttrykke og bearbeide egne stemmer og sine kunnskaper (Rasmussen & Gjærum, 2017, s. 195). Artikkelen er tilknyttet forskningsstudien «Demokratiske og estetiske rom» (Storsve, 2015−2018), og har et demokratisk fokus på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring har vært en lovfestet rett i norsk grunnskole siden 1975, og med et begrep om likeverdig opplæring (NOU 2014:7) står denne retten nært et demokratisk ideal. Likeverdig opplæring rommer både individet og fellesskapet og skal kunne gjennomføres med varierte metoder som utgår fra en forståelse av læring som sosial prosess (NOU: 2014:7, s. 25). Vi betrakter likeverd og inkludering som del av skolens demokratiske mandat og vil i denne studien undersøke hvordan en spesifikk drama- og teaterfaglig arbeidsmetodikk svarer på følgende verdier i tilpasset opplæring; inkludering, verdsetting, variasjon, erfaringer, relevans, sammenheng og medvirkning (Håstein & Werner 2014, s. 29)

Longitudinal changes in white matter tract integrity across the adult lifespan and its relation to cortical thinning

A causal link between decreases in white matter (WM) integrity and cortical degeneration is assumed, but there is scarce knowledge on the relationship between these changes across the adult human lifespan. We investigated changes in thickness throughout the cortical mantle and WM tract integrity derived from T1 and diffusion weighted magnetic resonance imaging (MRI) scans in 201 healthy adults aged 23–87 years over a mean interval of 3.6 years. Fractional anisotropy (FA), mean (MD), radial (RD) and axial (AD) diffusivity changes were calculated for forceps minor and major and eight major white matter tracts in each hemisphere by use of a novel automated longitudinal tractography constrained by underlying anatomy (TRACULA) approach. We hypothesized that increasing MD and decreasing FA across tracts would relate to cortical thinning, with some anatomical specificity. WM integrity decreased across tracts non-uniformly, with mean annual percentage decreases ranging from 0.20 in the Inferior Longitudinal Fasciculus to 0.65 in the Superior Longitudinal Fasciculus. For most tracts, greater MD increases and FA decreases related to more cortical thinning, in areas in part overlapping with but also outside the projected tract endings. The findings indicate a combination of global and tract-specific relationships between WM integrity and cortical thinning