Økologisk dyrking av tomat

Økologisk dyrking av tomat foregår i Norge enten i bakken eller i sekker uten noen form for tilleggslys. I dag er arealet av økologisk tomat ca 6,5 daa. For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å ta ut en avling som betaler innsatsen i form av arbeid og energi. Økologisk tomatproduksjon er på mange områder ganske lik konvensjonell produksjon

Dyrkingsveiledning økologisk agurk i veksthus

Dyrking av økologisk agurk med nedfiringsmetoden har foregått siden 2007 i Norge. I storskala økologisk dyrking er det eneste metode i dag. I Norge dyrkes det økologisk agurk på 3 daa. Kulturen må styres klimatisk optimalt hele året og må være mest mulig fri for sykdommer og skadedyr. Det må tilføres CO2 i tilstrekkelige mengder, og lysnivået må holdes oppe. Gjødsel og dyrkningsmedium skiller økologisk veksthusproduksjon av agurk fra konvensjonell produksjon

Heidegger and the Earth Essays in Environmental Philisophy

Some of the fundamental questions of our time are ecological - urgent environmental problems demand newly conceived solutions for the betterment and preservation of life on this planet. In this newly revised and greatly expanded edition of Heidegger and the Earth, the contributors approach contemporary ecological issues through the medium of Heidegger\u27s thought. Amid pressing concerns about wildlife and wilderness preservation, agricultural practices, and technological innovation, contributors discuss how thinking with Heidegger in the twenty-first century yields creative ideas about the natural world that are unconstrained by traditional theoretical frameworks. The conflicting viewpoints in some of the essays will inspire further conversation and debate among readers and break apart established thought patterns. Unconventional and provocative, Heidegger and the Earth urges us to set aside what we think we know in order to work through ecological problems and to discover new ways of living in the world.https://scholarship.richmond.edu/bookshelf/1092/thumbnail.jp

Erfaring med brukermedvirkning i kommunehelsetjenesten blant personer rammet av kronisk obstruktiv lungesykdom

Bakgrunn: Omlag 64 millioner mennesker er rammet av KOLS på verdensbasis, og det forventes en økning på 30% de neste ti årene dersom det ikke igangsettes økte forebyggende tiltak. KOLS kan ikke kureres, men ved å la de som er rammet være delaktige i pleie og behandling kan man bidra til at de blir bedre i stand til å håndtere sykdommen. Dette kan være med på å fremme helse og livskvalitet, som igjen trolig kan bidra til å redusere antall sykehusinnleggelser. KOLS-forverringer er blant de hyppigste årsakene til innleggelser ved norske sykehus, og en reduksjon vil trolig være positivt både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og for pasientene. Hensikt: Å utforske og beskrive hvilke erfaringer personer rammet av KOLS har med brukermedvirkning i kommunehelsetjenesten. Teoretisk forankring: Studien er forankret i teori om helse, helsefremming, brukermedvirkning og empowerment. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført semistrukturerte individuelle intervju med åtte personer rammet av KOLS som mottar hjelp fra hjemmetjenesten. Data er tolket gjennom kvalitativ innholdsanalyse. Funn og fortolkninger: Funn og fortolkninger tyder på at respondentene opplever både å få medvirke og å ikke få medvirke. Mangel på ressurser, kontinuitet i pleie og kunnskap om KOLS ser ut til å påvirke negativt, mens å bli møtt med interesse og respekt ser ut til å virke positivt inn. Positive opplevelser ble hovedsakelig knyttet til stabile sykdomsfaser, mens negative oftest fant sted etter utskrivelse fra sykehus og i forverringsfaser.Master i helse og empowermen

Dyrkingsveiledning krydder i veksthus

Helårsproduksjon av økologisk krydder i potter i veksthus er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 daa med økologisk krydderproduksjon i Norge. Denne veiledningen beskriver produksjon i potter på flo og fjære-bord med tilleggslys. For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å produsere nok krydderpotter i forhold til innsatsfaktorene arbeid og energi. Dette krever at kulturen styres klimatisk og at den er mest mulig fri for skadedyr og sykdommer

Investigating the human jejunal microbiota

Descriptions of the small intestinal microbiota are deficient and conflicting. We aimed to get a reliable description of the jejunal bacterial microbiota by investigating samples from two separate jejunal segments collected from the luminal mucosa during surgery. Sixty patients with morbid obesity selected for elective gastric bypass surgery were included in this survey. Samples collected by rubbing a swab against the mucosa of proximal and mid jejunal segments were characterized both quantitatively and qualitatively using a combination of microbial culture, a universal quantitative PCR and 16S deep sequencing. Within the inherent limitations of partial 16S sequencing, bacteria were assigned to the species level. By microbial culture, 53 patients (88.3%) had an estimated bacterial density of < 1600 cfu/ml in both segments whereof 31 (51.7%) were culture negative in both segments corresponding to a bacterial density below 160 cfu/ml. By quantitative PCR, 46 patients (76.7%) had less than 104 bacterial genomes/ml in both segments. The most abundant and frequently identified species by 16S deep sequencing were associated with the oral cavity, most often from the Streptococcus mitis group, the Streptococcus sanguinis group, Granulicatella adiacens/para-adiacens, the Schaalia odontolytica complex and Gemella haemolysans/taiwanensis. In general, few bacterial species were identified per sample and there was a low consistency both between the two investigated segments in each patient and between patients. The jejunal mucosa of fasting obese patients contains relatively few microorganisms and a core microbiota could not be established. The identified microbes are likely representatives of a transient microbiota and there is a high degree of overlap between the most frequently identified species in the jejunum and the recently described ileum core microbiota.publishedVersio

The ongoing nutrition transition thwarts long-term targets for food security, public health and environmental protection

The nutrition transition transforms food systems globally and shapes public health and environmental change. Here we provide a global forward-looking assessment of a continued nutrition transition and its interlinked symptoms in respect to food consumption. These symptoms range from underweight and unbalanced diets to obesity, food waste and environmental pressure. We find that by 2050, 45% (39–52%) of the world population will be overweight and 16% (13–20%) obese, compared to 29% and 9% in 2010 respectively. The prevalence of underweight approximately halves but absolute numbers stagnate at 0.4–0.7 billion. Aligned, dietary composition shifts towards animal-source foods and empty calories, while the consumption of vegetables, fruits and nuts increases insufficiently. Population growth, ageing, increasing body mass and more wasteful consumption patterns are jointly pushing global food demand from 30 to 45 (43–47) Exajoules. Our comprehensive open dataset and model provides the interfaces necessary for integrated studies of global health, food systems, and environmental change. Achieving zero hunger, healthy diets, and a food demand compatible with environmental boundaries necessitates a coordinated redirection of the nutrition transition. Reducing household waste, animal-source foods, and overweight could synergistically address multiple symptoms at once, while eliminating underweight would not substantially increase food demand