Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Hydropeaking Effects on Riverine Benthic Invertebrate Fauna Composition and Drift

In earlier studies, changes have been detected in the composition of the lotic benthic macroinvertebrate fauna as a consequence of hydropeaking. Rapid fluctuations in discharge lead to sudden dewatering of river bed area when discharge drops. Stranding of organisms is a well known consequence of dewatering. But also in the water column, hydropeaking leads to frequent changes in the habitats. In rivers, where stranding in greater or lesser extent always occurs with rapid discharge fluctuations, it may be difficult to distinguish whether the observed changes in invertebrate fauna is caused by the stranding, or if other factors play a role as well. An experiment was therefore performed with rapid discharge fluctuations in a setup with semi-natural stream channels in Paltamo, Finland, where dewatering of the river bed was eliminated. The stream channels were kept under two different discharge regimes in both a winter and a summer experimental period. Abiotic factors and total water flow throughout the experimental periods was identical for each of the stream channels. Hence, we could test if rapid discharge fluctuations without dewatering changed the benthic macroinvertebrate density, diversity and drift. The study revealed no significant changes in the total density of benthic macroinvertebrates or for the density within the taxonomic groups. Small indications of changes within individual groups could be observed, though. Drift samples show the same indication of changes in some lower taxonomic levels, but mostly no changes were detectable. This is consistent with earlier studies in which it have been shown that drift densities of macroinvertebrates are higher immediate after a peaking operation. The results from this study imply along with the earlier findings that the major challenges for the lotic fauna under a hydropeaking discharge regime are dewatering and stranding

Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017

Bremset, G., Holthe, E., Museth, J., Jensås, J.G., Sollien, V.P. & Ulvan, E.M. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017. NINA Rapport 1508. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg gjennomføres det årlige gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2017. I slutten av august 2017 ble det gjennomført elektrisk båtfiske i Røssåga på 18 stasjoner mellom Sjøforsen og Røssåauren. Samlet fisketid var omtrent 230 minutter, samlet lengde på stasjonene var om lag 6 500 meter, og det ble fanget til sammen 730 individer av seks arter. Disse fordelte seg i 295 lakser, 410 aurer, én røye, én pukkellaks, fire trepiggete stingsild og 19 skrubber. Gjennomsnittlig fangst per innsatsenhet var om lag 1,3 laksunger og 1,7 aureunger per minutt, og om lag 4,5 laksunger og 6,0 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av laksunger ble gjort i øvre del av undersøkelsesområdet, mens aureungene var forholdsvis jevnt fordelt over mesteparten av undersøkelsesområdet. Det ble fanget ungfisk av begge arter på 16 av de 18 undersøkte stasjonene. På den nederste stasjonen ved Røssåauren ble det bare fanget aureunger, mens det på en stasjon noen hundre meter lenger oppe i elva bare ble fanget laksunger. Det ble funnet en tallmessig overvekt av store laksunger, og 79 % av de fangete laksungene var lengre enn ni centimeter. Det var et spesielt høyt innslag av laksunger mellom ni og tolv centimeter, noe som tilsier at det var en god del presmolt i Røssåga som vil gå ut som smolt i løpet av 2018. Den sterke årsklassen med ettåringer i 2016 synes å dominere tallmessig som toåringer i 2017. Aurefangstene under det elektriske båtfisket var i likhet med laksefangstene dominert av store individer, med et økende innslag av aurer i de tre lengdegruppene mellom seks og 15 centimeter. Det var spesielt mange aureunger i lengdegruppene 9-12 centimeter (33 % av samlet fangst) og 12-15 centimeter (37 % av samlet fangst). Det er fortsatt litt for tidlig i undersøkelsesperioden til å forsøke å gi en forklaring på denne noe uvanlige størrelsesfordelingen i ungfiskbestand av sjøaure. Som en del av reetableringsarbeidet etter gjennomførte utryddingstiltak i perioden 2003-2004 har det blitt satt ut laks i Røssåga og Leirelva. I de senere år har det blitt satt ut yngel, settefisk og smolt. De yngste livsstadiene er merket med fargebading som gir et synlig merke i otolitt, mens de eldre livsstadiene (ettårs settefisk og smolt) blir merket ved at fettfinnen klippes bort. Fra og med 2017 har også de eldre livsstadiene blitt merket med Alizarin. I et utvalg på 214 laksunger fra Røssåga ble det ikke oppdaget noen otolittmerker. I Leirelva ble det analysert 92 otolitter fra laksunger samlet inn under strandnært elektrisk fiske. Samlet merkeandel i dette materialet var på 19,6 %. Samlet tetthet av lakseunger i Leirelva var moderat med 47 individer per 100 m2, mens samlet tetthet av aureunger var svært lav med bare sju individer per 100 m2. Av 55 skjellprøver fra voksen laks som kunne analyseres med tilstrekkelig grad av sikkerhet, var det 50 naturlig produserte lakser (72,5 %), fire utsatte lakser (5,8 %) og én rømt oppdrettslaks (1,4 %). I tillegg ble det undersøkt skjellprøver fra 14 lakser som ikke kunne bestemmes med sikkerhet. Dette skyldtes enten at det var for få og dårlige skjell til at det kunne gjøres sikre analyser med hensyn til opphav, eller fordi det var usikkerhet om fiskene var naturlig produserte, utsatte eller rømte oppdrettsfisker. For noen av de innleverte skjellkonvoluttene var det dårlig samsvar mellom påførte opplysninger og resultatene fra skjellanalysene. I 23 av tilfellene manglet skjellprøver i skjellkonvoluttene. En foreløpig erfaring er at det foreligger et betydelig forbedringspotensial for skjellprøvetaking fra laks fanget under sportsfiske i Røssåga. Under drivtelling i oktober 2017 ble det registrert til sammen 117 gytelakser i Røssåga som ut fra ytre kjennetegn ble vurdert å være villaks. Antall observerte gytelakser i Røssåga høstene 2016 og 2017 var lav sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i perioden 2008-2013, da det ble det registrert mellom 200 og 553 gytelakser i Røssåga. Det ble observert 231 antatt gytemodne og 286 antatt umodne sjøaurer i Røssåga i oktober 2017. Den relative tettheten av gytefisk var 24 lakser og 47 sjøaurer per kilometer elvestrekning i Røssåga. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gjort årlige vurderinger av hvorvidt gytebestandsmålet har blitt oppfylt i norske laksevassdrag. I siste årsrapport som foreligger vurderte VRL at 2012 trolig var siste gang gytebestandsmålet ble oppnådd i Røssågavassdraget, og den foreløpige vurderingen fra VRL er at det er høyst sannsynlig at gytebestandsmålet for Røssåga ikke ble oppnådd høsten 2017

Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017

Bremset, G., Holthe, E., Museth, J., Jensås, J.G., Sollien, V.P. & Ulvan, E.M. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017. NINA Rapport 1508. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg gjennomføres det årlige gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2017. I slutten av august 2017 ble det gjennomført elektrisk båtfiske i Røssåga på 18 stasjoner mellom Sjøforsen og Røssåauren. Samlet fisketid var omtrent 230 minutter, samlet lengde på stasjonene var om lag 6 500 meter, og det ble fanget til sammen 730 individer av seks arter. Disse fordelte seg i 295 lakser, 410 aurer, én røye, én pukkellaks, fire trepiggete stingsild og 19 skrubber. Gjennomsnittlig fangst per innsatsenhet var om lag 1,3 laksunger og 1,7 aureunger per minutt, og om lag 4,5 laksunger og 6,0 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av laksunger ble gjort i øvre del av undersøkelsesområdet, mens aureungene var forholdsvis jevnt fordelt over mesteparten av undersøkelsesområdet. Det ble fanget ungfisk av begge arter på 16 av de 18 undersøkte stasjonene. På den nederste stasjonen ved Røssåauren ble det bare fanget aureunger, mens det på en stasjon noen hundre meter lenger oppe i elva bare ble fanget laksunger. Det ble funnet en tallmessig overvekt av store laksunger, og 79 % av de fangete laksungene var lengre enn ni centimeter. Det var et spesielt høyt innslag av laksunger mellom ni og tolv centimeter, noe som tilsier at det var en god del presmolt i Røssåga som vil gå ut som smolt i løpet av 2018. Den sterke årsklassen med ettåringer i 2016 synes å dominere tallmessig som toåringer i 2017. Aurefangstene under det elektriske båtfisket var i likhet med laksefangstene dominert av store individer, med et økende innslag av aurer i de tre lengdegruppene mellom seks og 15 centimeter. Det var spesielt mange aureunger i lengdegruppene 9-12 centimeter (33 % av samlet fangst) og 12-15 centimeter (37 % av samlet fangst). Det er fortsatt litt for tidlig i undersøkelsesperioden til å forsøke å gi en forklaring på denne noe uvanlige størrelsesfordelingen i ungfiskbestand av sjøaure. Som en del av reetableringsarbeidet etter gjennomførte utryddingstiltak i perioden 2003-2004 har det blitt satt ut laks i Røssåga og Leirelva. I de senere år har det blitt satt ut yngel, settefisk og smolt. De yngste livsstadiene er merket med fargebading som gir et synlig merke i otolitt, mens de eldre livsstadiene (ettårs settefisk og smolt) blir merket ved at fettfinnen klippes bort. Fra og med 2017 har også de eldre livsstadiene blitt merket med Alizarin. I et utvalg på 214 laksunger fra Røssåga ble det ikke oppdaget noen otolittmerker. I Leirelva ble det analysert 92 otolitter fra laksunger samlet inn under strandnært elektrisk fiske. Samlet merkeandel i dette materialet var på 19,6 %. Samlet tetthet av lakseunger i Leirelva var moderat med 47 individer per 100 m2, mens samlet tetthet av aureunger var svært lav med bare sju individer per 100 m2. Av 55 skjellprøver fra voksen laks som kunne analyseres med tilstrekkelig grad av sikkerhet, var det 50 naturlig produserte lakser (72,5 %), fire utsatte lakser (5,8 %) og én rømt oppdrettslaks (1,4 %). I tillegg ble det undersøkt skjellprøver fra 14 lakser som ikke kunne bestemmes med sikkerhet. Dette skyldtes enten at det var for få og dårlige skjell til at det kunne gjøres sikre analyser med hensyn til opphav, eller fordi det var usikkerhet om fiskene var naturlig produserte, utsatte eller rømte oppdrettsfisker. For noen av de innleverte skjellkonvoluttene var det dårlig samsvar mellom påførte opplysninger og resultatene fra skjellanalysene. I 23 av tilfellene manglet skjellprøver i skjellkonvoluttene. En foreløpig erfaring er at det foreligger et betydelig forbedringspotensial for skjellprøvetaking fra laks fanget under sportsfiske i Røssåga. Under drivtelling i oktober 2017 ble det registrert til sammen 117 gytelakser i Røssåga som ut fra ytre kjennetegn ble vurdert å være villaks. Antall observerte gytelakser i Røssåga høstene 2016 og 2017 var lav sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i perioden 2008-2013, da det ble det registrert mellom 200 og 553 gytelakser i Røssåga. Det ble observert 231 antatt gytemodne og 286 antatt umodne sjøaurer i Røssåga i oktober 2017. Den relative tettheten av gytefisk var 24 lakser og 47 sjøaurer per kilometer elvestrekning i Røssåga. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gjort årlige vurderinger av hvorvidt gytebestandsmålet har blitt oppfylt i norske laksevassdrag. I siste årsrapport som foreligger vurderte VRL at 2012 trolig var siste gang gytebestandsmålet ble oppnådd i Røssågavassdraget, og den foreløpige vurderingen fra VRL er at det er høyst sannsynlig at gytebestandsmålet for Røssåga ikke ble oppnådd høsten 2017

Gytefisktellinger i Austerelva og Ferja (Årgårdsvassdraget). Årsrapport 2018

Sollien, V.P., Havn, T.B., Pettersen, O., Nielsen, L.E., Sandodden, R., Ulvan, E.M. & Solem, Ø. 2019. Gytefiskundersøkelser i Austerelva og Ferja (Årgårdsvassdraget). Årsrapport 2018. NINA Rapport 1635. Norsk institutt for naturforskning. De tre elvene Austerelva, Ferja og Øyensåa renner sammen til Årgårdselva. Til sammen utgjør disse Årgårdsvassdraget. Årgårdsvassdraget er et regionalt viktig vassdrag for laks og sjøørret. I Øyensåa overvåkes gytebestandene med en fisketeller med kamera i Berrefossen, men i Austerelva og Ferja er det ikke gjort noen tellinger tidligere. Gjennomføring av gytefisktellinger i Austerelva og Ferja høsten 2018 var krevende på grunn av vær og vannføring. Mye nedbør ga høy vannføring og redusert sikt. Gytefisktellingene ble gjennomført på de to dagene i gytetida (15. og 16. oktober) det var best forhold for lysfiske, men likevel var det mulig å observere kun en liten andel av fisken som oppholdt seg der. At tellingene først lot seg gjennomføre da en stor del av gytingen tilsynelatende var unnagjort kan også ha bidratt til at det ble observert lite fisk. Under gytefisktellingene i Austerelva ble det registrert 24 laks (omtrent 50 % av anadrom strekning ble forsøkt undersøkt). Basert på kjønnsfordelingen ble det beregnet at dette tilsvarer omtrent 10 kg hunnlaks. I Ferja ble det registrert 83 laks og 19 sjøørret (omtrent 35 % av anadrom strekning ble forsøkt undersøkt). Dette ble beregnet til å tilsvare omtrent 40 kg hunnlaks. Samlet gytebestandsmål for laks i de to elvene er 2512 kg (1884 kg og 3139 kg som nedre og øvre grense) hunnlaks. På grunn av de dårlige forholdene da tellingene ble gjennomført er resultatene fra denne undersøkelsen mindre egnet til å brukes til vurdering av oppnåelse av gytebestandsmålet i de to elvene. Imidlertid var forholdene for telling gode på enkelte deler av strekningene som ble undersøkt, og det er verdt å merke seg at det også der ble observert svært lite fisk. I begge elvene er det vanskelig å si noe om størrelse på gytebestandene av sjøørret, siden hoveddelen av gytinga mest trolig var over på tidspunktet tellingene ble gjennomført. Skjellanalyser fra laks fanget under gytefisktellingene viste ikke innslag av rømt oppdrettslaks i noen av elvene. I Austerelva gjorde den relativt høye vannføringen at det kun ble tatt skjellprøve av én laks. I Ferja ble det samlet inn skjellprøver av 19 laks, ni hunnlaks og ti hannlaks. To av hunnene og én hann hadde gytt tidligere. Alle flergangsgyterene hadde vært totalt to vintre i sjøen. De fleste laksene hadde vært to eller tre år i elva før de gikk ut som smolt. Gjennomsnittlig sjøalder var 1,3 år. Det anbefales at det blir gjort et nytt forsøk på å registrere gytefisk i Ferja under mer gunstige forhold i 2019. Austerelva anses som mindre egnet for gytefisktellinger, og det anbefales ikke nye tellinger der. Forholdene i Ferja i 2018 var såpass krevende at det var vanskelig å vurdere hvor mye av strekningen som er egnet for lysfiske i et normalår. Men selv om ikke hele elva lar seg undersøke hvert år, vil tellinger på utvalgte strekninger trolig kunne gi informasjon om hvor stor gytebestandene er. Drivtelling vurderes som en mindre egnet metode i Ferja. Det anbefales også at ungfiskundersøkelser ved strandnært el-fiske gjennomføres i tillegg til gytefisktellingene i 2019. Disse undersøkelsene vil øke kunnskapen om bestandsstatus hos laks og sjøørret. Tilslaget av årsyngel i 2019 vil kunne gi et tegn på hvor representative gytefisktellingene i 2018 var

Introgression from farmed escapees affects the full life cycle of wild Atlantic salmon

After a half a century of salmon farming, we have yet to understand how the influx of genes from farmed escapees affects the full life history of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the wild. Using scale samples of over 6900 wild adult salmon from 105 rivers, we document that increased farmed genetic ancestry is associated with increased growth throughout life and a younger age at both seaward migration and sexual maturity. There was large among-population variation in the effects of introgression. Most saliently, the increased growth at sea following introgression declined with the population’s average growth potential. Variation at two major-effect loci associated with age at maturity was little affected by farmed genetic ancestry and could not explain the observed phenotypic effects of introgression. Our study provides knowledge crucial for predicting the ecological and evolutionary consequences of increased aquaculture production worldwide.publishedVersio

Gytefisktellinger i Børsaelva, Skjenaldelva, Snilldalselva og Vigda. Årsrapport 2018

Solem, Ø., Ulvan, E.M., Holthe, E., Havn, T.B., Pettersen, O., Sollien, V.P., Nielsen, L.E., Fugger, S. Fugger, K., Nøstum, B.L., Kleven, R. & Bremset, G. 2019. Gytefisktellinger i Børsaelva, Skjenaldelva, Snilldalselva og Vigda. Årsrapport 2018. NINA Rapport 1622. Norsk institutt for naturforskning. Gytefiskundersøkelsene som har vært gjennomført de siste årene er en viktig del av bestandsovervåkingen for Børsaelva, Skjenaldelva, Snilldalselva og Vigda. Det var generelt dårlige forhold for gytefisktellinger i 2018 med mye nedbør, stor vannføring og dårlig sikt. Det gjorde at det ikke var mulig med en fullstendig registrering av gytefisk i elvene. Dermed ble både totalt antall gytefisk og antall kilo hunnlaks underestimert. Under gytefisktellingene i Børsaelva ble det registrert 78 gytelaks, fordelt på 59 smålaks (≤ 3 kg) og 19 mellomlaks (3-7 kg). Det ble ikke registrert storlaks (≥ 7 kg). Kjønnsfordelingen var 58 % hanner blant smålaksen og 73 % hanner blant mellomlaksen. Dette tilsier at det under tellingen i Børsa ble observert 45 kg hunnlaks på 52 % av den lakseførende strekningen. Under tellingene i Skjenaldelva ble det registrert 183 laks på 53 % av den lakseførende strekningen i vassdraget. Av disse var 100 smålaks, 77 mellomlaks og seks storlaks. Kjønnsfordelingen var 59 % hanner blant smålaksen, 40 % hanner blant mellomlaksen og 33 % hanner blant storlaksen. Beregninger tilsier at det ble registret 258 kg hunnfisk i de undersøkte delene av vassdraget i 2018. Det ble registrert 48 laks på 90 % av den lakseførende strekningen i Snilldalselva. Andelen smålaks var mye lavere enn i 2017, noe som kan skyldes at dårlig sikt under tellingen gjorde det vanskeligere å oppdage små enn stor fisk. Basert på det observerte antallet gytelaks i Snilldalselva ble det beregnet minimum 63 kg hunnlaks i vassdraget. I Vigda ble det registrert 318 laks på 91 % av lakseførende strekning. Det tilsier at det minimum var 397 kg gytende hunnlaks i vassdraget. Rapportert fangst i løpet av fiskesesongen 2018 var 26 laks, noe som tilsier en uforholdsmessig lav beskatning dette året. Under gytefisktellingene i Vigda ble det registrert store områder hvor bunnsubstratet var tettpakket, og for lengre strekninger så det ut til å være lite skjul for eldre ungfisk (≥1+). Det ble også observert økt sedimentering i form av finmateriale i store områder i nedre halvdel av vassdraget. Det kan ikke utelukkes at dette kan bidra til lavere produksjon av laks i vassdraget. Vigda og Børsaelva er lokalt og regionalt viktige sjøaurevassdrag, med innslag av storvokst gytefisk. Historisk sett har trolig sjøaure vært den dominerende arten i vassdragene. Hovedprioritet for undersøkelsene i 2018 var å dokumentere gytebestanden hos laks, og siden sjøaure gyter tidligere enn laks hadde trolig mesteparten av sjøauren vandret ut av vassdragene når gytefisktellingene ble gjennomført. Derfor er det forbundet en del usikkerhet med tellingene og det er vanskelig å si noe sikkert om størrelse på gytebestandene av sjøaure. Analyser av skjell fra 30 laks fanget under lysfiske i Snilldalselva viste én rømt oppdrettslaks og én laks som kunne ikke bestemmes med sikkerhet grunnet dårlig kvalitet på skjellprøven. Skjellanalysene viste ingen forekomst av oppdrettslaks blant 119 laks fanget under gytefisktellingene i Børsaelva, Vigda og Skjenaldelva, men én av laksene fanget i Børsa kunne ikke bestemmes med sikkerhet på grunn av for dårlig prøvekvalitet. På grunnlag av innsamlete skjellprøver ble gjennomsnittlig smoltalder beregnet til 2,2 år i Børsaelva, 2,7 år i Skjenaldelva, 2,6 år i Snilldalselva og 2,7 år i Vigda. Av de totalt 146 som skjellanalysen bekreftet som villaks hadde 42 gytt tidligere. I tillegg var det 12 individer som ble klassifisert som usikre med hensyn til om de hadde gytt før eller ikke. Gytefisktellingene var en videreføring av et årlig overvåkingsprosjekt som ble startet i Børsaelva og Vigda i 2014, utvidet med Snilldalselva i 2017 og Skjenaldelva i 2018. For å få et sammenhengende datasett fra samme vassdrag over flere år, og dermed kunne si noe om mellomårsvariasjoner, er det viktig og verdifullt å følge opp undersøkelsene i alle de fire vassdragene i 2019. I tillegg anbefales det å overvåke situasjonen i Vigda ved å følge opp med nye ungfiskundersøkelser tilsvarende de som ble gjennomført i 2015 og 2017. En god bestandsovervåking vil være et viktig verktøy i forvaltningen av vassdragene. Ikke minst vil dette være viktig i Vigda hvor ungfiskundersøkelsene i 2015 og 2017 viste lave til svært lave tettheter av eldre ungfisk, uten at det er avklart hva som er årsaken til dette

R code for analysis and figures

Comments are added within the cod

Introgression from farmed escapees affects the full life cycle of wild Atlantic salmon

After a half a century of salmon farming, we have yet to understand how the influx of genes from farmed escapees affects the full life history of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the wild. Using scale samples of over 6900 wild adult salmon from 105 rivers, we document that increased farmed genetic ancestry is associated with increased growth throughout life and a younger age at both seaward migration and sexual maturity. There was large among-population variation in the effects of introgression. Most saliently, the increased growth at sea following introgression declined with the population’s average growth potential. Variation at two major-effect loci associated with age at maturity was little affected by farmed genetic ancestry and could not explain the observed phenotypic effects of introgression. Our study provides knowledge crucial for predicting the ecological and evolutionary consequences of increased aquaculture production worldwide

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

publishedVersio