Amphipods and sea anemones, an update

We present an updated survey of the Amphipoda that live in association with sea anemones. These amphipods can be divided into four groups: 1) symbiotic amphipods using sea anemones mainly for protection, but feeding largely independently; 2) amphipods feeding on sea anemones, but not permanently associated; 3) symbiotic amphipods living permanently among the tentacles of the sea anemones; and 4) symbiotic amphipods living permanently in the gastrovascular cavity of the sea anemones. Contrary to previous speculations, it appears that the amphipods in groups 3 and 4 mainly feed on host tissue, and the anemone-eating amphipods can therefore generally be classified as micropredators (group 2), ectoparasites (group 3), and almost endoparasites (especially those species in group 4 that spend their entire life cycle inside their hosts). Although the associates in the latter two groups show various minor morphological, reproductive, and physiological adaptations to the symbiosis, these associations evolved many times independently. We provide new information on feeding ecology and a discussion of the evolution of these associations

Carolina Ãverlien (2012). Vold i hjemmet â barns strategier.

Carolina Ãverlien har skrevet en bok om barn som opplever vold hjemme. Formålet med boka er å gi en forståelse av handlingsstrategiene deres, og den situasjon de befinner seg i. Hun har et solid faglig grunnlag for å gjøre akkurat det. Intervjuer med 25 unge mennesker utgjør den empiriske basis for boka, og barndomssosiologi og narrativ teori har gitt føringer for analysene. Ãverlien har en ambisjon om å gi et annet og alternativt bilde til det som dominerer forskningsfeltet om barn og vold, der hovedvekten legges på symptomer og effekter. Dette prosjektet er ikke nytt. Ãverlien har gitt viktige bidrag til å styrke et barnesentrert perspektiv i en årrekke, og vi er flereà som har delt dette prosjektet med henne. En bok åpner for langt flere ord enn det knappe artikkelformatet. Forfatteren har brukt denne muligheten godt

Et kjønnsperspektiv på innovasjonsledelse

Avhandlingen utforsker kjønnsmangfold og innovasjon i organisasjoner. Den omhandler sammenhenger mellom lederes biologiske kjønn, kjønnsrolleidentitet, holdninger til likestilling og opplevelse av egen lederstil og innovasjonsklimaet i den arbeidsgruppen de leder. Undersøkelsen er et bidrag til norsk kjønns- og ledelsesforskning. En spørreundersøkelse er foretatt blant 917 topp- og mellomledere i privat sektor i Norge. De inkluderte variablene er demografisk informasjon (biologisk kjønn, alder, ledernivå), organisatorisk informasjon (antall kvinner i bedriften og i arbeidsgruppen, likestillingsmål og – tiltak), kjønnsrolleidentitet (maskulin, feminin), holdninger til likestilling (rettferdig, attraktivt, effektivt), lederstil (fasilitering) og innovasjonsklima i arbeidsgruppen (innovasjonsstøtte, visjon, deltagertrygghet, saksorientering). Spørreskjemaet inneholder egenkonstruerte ledd for ulike holdninger til likestilling og for en fasiliterende lederstil, samt Bem Sex Role Inventory (BSRI) som måler kjønnsrolleidentitet og Team Climate Inventory (TCI) som måler innovasjonsklima. Flere hypoteser ble fremmet, blant annet at kvinnelige ledere ville skåre høyere på fasilitering og innovasjonsklima enn mannlige ledere, at ledere klassifisert som androgyne ville skåre høyere på en fasiliterende lederstil enn de klassifisert som maskuline eller feminine, at det ville være en positiv sammenheng mellom lederens holdning til likestilling og grad av fasilteringsevne, og at en fasiliterende lederstil ville mediere effekten av lederes kjønnsrolleidentitet og holdninger til likestilling på innovasjonsklimaet i arbeidsgruppen. Statistiske analyser viser ikke særlige forskjeller på hvordan kvinnelige og mannlige ledere oppfatter seg selv. Et sentralt funn er at androgyne ledere skårer høyere på en fasiliterende lederstil enn de som er maskuline eller feminine. De androgyne skårer dessuten høyere på visjon og deltagertrygghet i arbeidsgruppene enn ledere med maskulin eller feminin kjønnsrolleidentitet. Ledere som mener at likestilling bør være basert på rettferdighet, attraktivitet og effektivitet skårer også høyt på fasilitering og indikerer høy skåre på innovasjonsklima. Det er funnet sterk positiv sammenheng mellom lederes opplevelse av å ha en fasiliterende lederstil og et godt innovasjonsklima i den arbeidsgruppen de leder. Regresjonsanalyser viser at fasiliterende lederatferd har en medierende effekt i utvalget. Dette gjelder for ledere klassifisert som androgyne og som oppfatter at de har et godt innovasjonsklima i arbeidsgruppene sine. Resultatene viser også sammenheng mellom lederes kjennskap til bedriftens likestillingstiltak, deres oppfatning av fasiliteringsevne og et godt innovasjonsklima i arbeidsgruppen. Lederes holdninger til likestilling har en direkte sammenheng med deres opplevelse av innovasjonsklimaet i arbeidsgruppen. Teorien om glasstaket blir belyst som en del av den konteksten lederne i utvalget operer i til daglig i hierarkiske organisasjoner. Konklusjonen er at det ikke eksisterer noen særlige effekter av glasstak i dette tverrsnittutvalget av ledere. Korrelasjonsanalyser viser at i arbeidsgrupper med høy kvinneandel er lederen oftere kvinne enn mann, og i arbeidsgrupper med høy mannsandel er lederen oftere mann enn kvinne. På den måte gjelder homoseksuell reproduksjon som en del av glasstaksteorien like mye for kvinner som for menn. Det viser seg dessuten at menn skårer svakere på likestilingsholdninger enn kvinner og at eldre ledere er mer opptatt av likestilling enn yngre. Undersøkelsen viser at et vitenskapelig kjønnsperspektiv bestående av biologisk kjønn, kjønnsrolleidentitet og likestillingsholdninger kan øke kunnskapen om hva ledere oppfatter som god innovasjonsledelse

Intensjoner, adaptasjoner og leserposisjoner - En studie av pedagogiske skjermtekster for den begynnende lese- og skriveopplæringa, og av hvordan barn i førsteklasse engasjerer seg i og med dem

Sammendrag: Den overordna hensikten med denne studien er å bidra til økt forståelse for hvilke faktorer som virker inn på førsteklasseelevers engasjement og meningsskaping i møte med pedagogiske skjermtekster for den begynnende lese- og skriveopplæringa. Særlig retter studien et fokus mot hvordan pedagogiske teksters innhold, form og bruk påvirker de pedagogiske intensjonene og meningsskapinga i aktualiseringa. Studien har en kvalitativ metodologisk tilnærming inspirert av etnografiske og narrative metoder, og kan karakteriseres som en klasseromsstudie. Det empiriske datamaterialet består av to pedagogiske skjermtekster, observasjoner av seks elevers aktualisering av skjermtekstene i en stasjonsundervisningskontekst og intervjuer med lærere og elever i den aktuelle klassen. Studien følger de to pedagogiske skjermtekstene gjennom tre faser. I skapelsesfasen studeres forfatters og forlagets intensjoner med og adaptasjoner av de pedagogiske tekstene slik de foreligger. I tilretteleggingsfasen er det lærerens adaptasjoner av tekstene for bruk i en spesifikk klasseromskontekst som har fokus. Den tredje og siste fasen omhandler elevenes aktualisering av skjermtekstene i en stasjonsundervisningskontekst. Her bidrar den adaptasjonsteoretiske tilnærminga til å belyse både hvordan elevene gjennom en tosidig adaptasjonsprosess tilpasser seg sjøl til tekstenes forutsetninger og tekstene til sine egne forutsetninger og behov. Det hermeneutiske er til stede i alle nivåer i studien, da tolkning og forståelse står sentralt både med hensyn til elevenes aktualisering av de pedagogiske tekstene og til mine fortolkninger og analyser av empirien. Denne tolkninga og forståelsen settes i sammenheng med de forutsetningene de sosiale rammene setter for både studiens aktører og studien som sådan. Det vil si at studien også er basert på et sosiokulturelt syn på tekst, pedagogikk og menneskelige handlinger. Et av hovedfunnene i studien er at elever i første klasse gjerne er motiverte for læring og at de engasjerer seg og skaper mening med pedagogiske skjermtekster, også når disse framstår som nokså meningsløse, men da gjerne med utgangspunkt i situasjonskonteksten. Man kan derfor vanskelig kalle elevers lesing for meningsløs. Det leder fram mot et annet funn, nemlig at pedagogiske skjermtekster kan stille svært ulike krav til lærerens adaptasjon eller tilrettelegging for at elevene skal kunne skape mening med dem på en måte som korresponderer med lærerens og/eller forfatterens pedagogiske intensjoner. Dette kan synes som en selvfølgelighet, men denne studien viser at det ikke nødvendigvis tas til følge i praksis. Et tredje funn er at de pedagogiske skjermtekstenes ytre utforming kan synes å ha større betydning for den meningsskapinga som skjer enn hva innholdet og den øvrige indre utforminga har. Et fjerde og siste funn jeg vil nevne her, er at undervisningsorganiseringa kan veie vel så tungt som kvaliteter angående innhold og pedagogiske intensjoner når skjermtekster skal velges og brukes.Abstract: The aim of this research is to contribute to an increased understanding of the factors that influence the engagement and meaning-making of pupils in first grade (age 6) when they encounter educational screen texts during preliminary reading and writing instruction. The focus of the study is on how the content, form and use of these educational texts influences the educational aims and eventual creation of meaning by the children within the classroom environment. This classroom study takes a qualitative methodological approach, inspired by ethnographic and narrative methods. The empirical data consists of two educational screen texts, observations of six pupils' use of the screen texts within a station teaching context, (a method where children move around the classroom from teaching centre to teaching centre as the lesson progresses), and interviews with teachers and pupils in the relevant class. The study follows the two educational screen texts over three phases, referred to as creation, adaption and usage phases and utilises an adaptation-theoretical approach, which in the third phase aims to highlight the way the children both adapt to the requirements of the texts and adapt the texts to their own needs and qualifications. Hermeneutics feature at all levels of the study, both in the interpretation and comprehension of the empirical data and within the pupils' use of educational texts. This analysis is contextualised within a social framework which sets the conditions for both those involved in the study and the study itself, i.e. that the study is also based on a socio-cultural view of text, education and human actions. One of the main findings of the study is that first year pupils are motivated to learn and that they engage and make meaning with educational screen texts, even when these appear to be rather meaningless; which is often due to the situational context. Although the screen texts could be assessed as meaningless the pupils' reading is to an extent meaningful. A second finding focuses on the different requirements that educational screen texts can place on the teacher's ability to adapt and use them as a tool to support the classes learning aim. Despite the text authors’ aims when writing the texts, teachers have to use them in such a way that pupils will be able to create meaning and learn as they interact with the texts. Although it could be suggested that the teachers ability to adapt and adopt texts in a meaningful way would be an obvious requirement before such an educational approach, this study discovered that this is not necessarily taken into account in practice. Other findings point to the importance of the external design (or form) of the educational screen texts that may have greater significance in the creation of meaning than the actual content and that the way in which teaching is organised can be as important a quality as the content and educational aims when selecting and using screen texts

Gammarid amphipods (Crustacea) in Norway, with a key to the species

Thirteen species in the amphipod family Gammaridae have been reported from Norway. This paper gives a survey of the distribution and habitat of all 13 species of the family Gammaridae occurring or expected to occur in Norwegian waters: both marine, brackish and fresh, including Svalbard, in addition to four species found in close neighbouring waters. It also provides a short history of the study of Gammaridae in Norway, as well as an illustrated identification key to all species in the area

"The never ending story-"

Masteroppgave i helseledelse (EMBA) - Universitetet i Nordland, 2012Vi hadde som formål med denne masteroppgaven å kunne belyse lokalmedias rolle tilknyttet funksjonsfordelingsprosesser i helseforetaket. Derfor valgte vi i denne masteroppgaven å ta utgangspunkt i tre lokalaviser, og analyse deres opptreden i forbindelse med to sentrale funksj onsfordelingsprosesser i Helgelandssykehuset HF. Problemstillingen ble derfor utformet som følgende: «På hvilken måte opptrådte lokalavisene i funksjonsfordelingsprosessene knyttet til omleggingen av akuttkirurgien og intensivnivåinndelingen på Helgeland?» Med underspørsmål som: Hvor mange artikler er skrevet om disse prosessene? Hvem er aktørene i disse artiklene? Hvilke koblinger er det mellom avisoppslagene og styresakene? Får å besvare disse spørsmålene har vi tatt for oss teori omhandlet lokalmedia, interessentmodeller og interessenter, aktører og nettverk. I tillegg har vi belyst problemstillingen også i et lokalhistorisk perspektiv. Oppgaven hviler på dokumentstudier av styrevedtak gjort i styrene til Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF, samt avisoppslag i tre lokalaviser på Helgeland. Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og Helgelands Blad. Styrevedtakene og avisoppslagene er hentet i tidsrommet 2002-2011. Videre har vi anvendt relevant faglitteratur og egne erfaringer. Våre hovedfunn i denne masteroppgaven er: 1. Media har en stor rolle med mange avisoppslag 2. Media opptrer både som aktør og talerør 3. Sakens karakter er aktør i seg selv 4. Nær kobling i tid mellom avisoppslag og behandling av styresaker Vi har konkludert i denne masteroppgaven at, lokalavisene opptrådte som lokale patrioter. Der de tre lokalavisene inntok i hovedsak tre ulike roller i fremstillingen av disse to sakene

Sex differences in parent–offspring recurrence of attention-deficit/hyperactivity disorder

Background Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) is a highly heritable neurodevelopmental disorder sharing genetic risk factors with other common psychiatric disorders. However, intergenerational recurrence patterns of ADHD from parents to sons and daughters are not known. We aimed to examine the risk of ADHD in offspring of parents with ADHD and parents with other psychiatric disorders by parental and offspring sex, using parents without the specific disorders as comparison. Methods In a generation study linking data from several population-based registries, all Norwegians born 1967–2011 (n = 2,486,088; Medical Birth Registry of Norway) and their parents were followed to 2015. To estimate intergenerational recurrence risk, we calculated prevalence differences (PD) and the relative risk (RR) of ADHD in offspring by parental ADHD, bipolar disorder (BD), schizophrenia spectrum disorder (SCZ), major depression (MDD), all by parental and offspring sex. Results The absolute prevalence of ADHD in offspring of parents with ADHD was very high, especially in sons of two affected parents (41.5% and 25.1% in sons and daughters, respectively), and far higher than in offspring of parents with BD, SCZ or MDD. Intergenerational recurrence risks were higher for maternal than paternal ADHD (RRmaternal 8.4, 95% confidence interval (CI) 8.2–8.6 vs. RRpaternal 6.2, 6.0–6.4) and this was also true on the absolute scale (PDmaternal 21.1% (20.5–21.7) vs. PDpaternal 14.8% (14.3–15.4)). RRs were higher in daughters, while PDs higher in sons. Parental SCZ, BD and MDD were associated with an approximately doubled risk of offspring ADHD compared to parents without the respective disorders, and estimates did not differ significantly between daughters and sons. Conclusions The intergenerational recurrence risks of ADHD were high and higher from mothers with ADHD than fathers with ADHD. Other parental psychiatric disorders also conferred increased risk of offspring ADHD, but far lower, indicating a sex- and diagnosis-specific intergenerational recurrence risk in parents with ADHD.publishedVersio