Moving beyond hand hygiene monitoring as a marker of infection prevention performance: Development of a tailored infection control continuous quality improvement tool.

BACKGROUND: Infection control practice compliance is commonly monitored by measuring hand hygiene compliance. The limitations of this approach were recognized in 1 acute health care organization that led to the development of an Infection Control Continuous Quality Improvement tool. METHODS: The Pronovost cycle, Barriers and Mitigation tool, and Hexagon framework were used to review the existing monitoring system and develop a quality improvement data collection tool that considered the context of care delivery. RESULTS: Barriers and opportunities for improvement including ambiguity, consistency and feasibility of expectations, the environment, knowledge, and education were combined in a monitoring tool that was piloted and modified in response to feedback. Local adaptations enabled staff to prioritize and monitor issues important in their own workplace. The tool replaced the previous system and was positively evaluated by auditors. Challenges included ensuring staff had time to train in use of the tool, time to collect the audit, and the reporting of low scores that conflicted with a target-based performance system. CONCLUSIONS: Hand hygiene compliance monitoring alone misses other important aspects of infection control compliance. A continuous quality improvement tool was developed reflecting specific organizational needs that could be transferred or adapted to other organizations

E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Krøgenes D1. Boplass fra eldre og yngre steinalder. Krøgenes, 511/6, Arendal, Aust-Agder.

Lokaliteten Krøgenes D1 fordelte seg på tre ulike terrasser mellom 16 og 22 moh. i nordøstvendt, slakt hellende terreng. Ved utgravingen ble de tre terrassene behandlet som en enhet, til tross for høydeforskjellene. Prøverutegraving i undersøkelsens trinn 1 viste at funnfrekvensen var høy på den midtre av de tre terrassene, men svært lav på de to andre. Utgravingen av Krøgenes D1 ble derfor konsentrert til den midtre og største terrassen, 19–20 moh. Det flate kurven i landhevingsforløpet viser at Krøgenes D1 har ligget nært sjøkanten over en lengre periode fra seinmesolitikum, gjennom tidligneolitikum og til og med mellomneolitikum. Ved utgravingen av lokaliteten ble det samlet inn ca. 7000 funn (C59688), hvorav drøyt halvparten av flint. Funnmaterialet rommer en hel del diagnostiske redskaper, blant annet flekkeredskaper av flint, pilspisser av både flint og kvarts samt flere økser og et fiskesøkke av bergart. Både seinmesolittiske, tidligneolittiske og mellomneolittiske gjenstandstyper foreligger blant funnene. Videre var tettheten av strukturer stedvis svært høy, og et tyvetall kullholdige nedgravinger ble dokumentert og undersøkt på den midtre terrassen på lokaliteten. Til sammen ti kullprøver fra Krøgenes D1 er C14-datert. Ni av C14-resultatene bekrefter en langvarig bruk av stedet mens lokaliteten lå henvendt til en smal, grunn fjordarm: fem prøver er datert til seinmesolitikum (ca. 4600–4000 f.Kr.), to til tidligneolitikum (ca. 3950–3550 f.Kr.), én til overgangen tidligneolitikum– mellomneolitikum A (ca. 3500–3100 f.Kr.) og én til mellomneolitikum B (ca. 2600–2450 f.Kr.). Den siste C14-dateringen til eldre jernalder (ca. 330–530 e.Kr.) kan ikke ses i sammenheng med det innsamlede funnmaterialet, men skal knyttes til seinere aktiviteter på stedet. Prosjektleder: Lars Sundström

Boplasser med hus fra førromersk jemalder (R1 ) samt folkevandringstid og middelalder (R3). Bind 2. Vedlegg. Bjørnstad 195/3 (R1 ), Vister,185/2,7 (R3), Eidsberg, Østfold.

Vedlegg til rapport, se http://urn.nb.no/URN:NBN:no-57019 Prosjektleder. Jes Martens

Boplasser med hus fra førromersk jernalder (R1) samt folkevandringstid og middelalder (R3), Bjørnstad 195/3 (R1) Vister, 185/2,7 (R3), EIDSBERG, ØSTFOLD

Høsten 2010 ble det undersøkt tre lokaliteter på Hærland. Da lokalitet R2 på gården Revhaug 186/2 ble avskrevet omhandler rapporten utelukkende Lokalitet R3 på Vister 185/2 og 7 og Lokalitetet R1 på Bjørnstad 195/3. Ved registreringene foretatt av Østfold fylkeskommune i 2001 ble det ved prøvesjakting påvist et større antall boplassindikerende strukturer i form av stolpehull og kokegroper på de to øvrige lokaliteter. Dette kunne bekreftes ved utgravningen hvor det ble funnet 109 førreformatoriske strukturer på Vister i tillegg til 76 innenfor traseen på Bjørnstad. Lokalitetene er ikke totalundersøkt, da begge strekker seg uten for tiltaksområdet. På Vister ble det erkjent tre hustomter; Hus I, II og III. I tillegg ble det undersøkt en avfallsgrop som er samtidig med Hus I og II. Hus I og II er svært godt bevart. Hus I har tre rom med ulike funksjoner. Huset kan ha hatt smie eller fjøs i søndre del og boligdel i midtre del. I nordre del har det vært en ulokalisert ovn for røsting/tørking av korn. Det ble gjort en rekke funn i Hus I som for eksempel et spinnehjul og sort glittet dekorert keramikk som trolig er fra et hankekar. Hus II har på et tidspunkt blitt utvidet med en ny grind og ny veggrøft. Med utgangspunkt i husenes likartede konstruksjon og orientering samt funn og 14C-dateringer kan husene dateres til folkevandringstid. Hus III som kun er fragmentarisk erkjent kan 14C-dateres til middelalder, hvilket stemmer overens med funn av et kleberkar i en grop med ukjent funksjon. På Bjørnstad ble det innenfor traseen funnet to hustomter (I og II), en avfallsgrop og et antall kokegroper. Hustomtene ligger oven i hverandre og det er mulig at Hus I skal ses som en ombygging av eller tilbygging til Hus II. Strukturer knyttet til Hus I skjærer Hus II, og i tillegg skjæres begge husene av en stor avfallsgrop med keramikk og brent leirklining. Hus I har flere veggstolper og takbærende stolper bevart, mens Hus II kun kan identifiseres på grundlag av veggrøftene. Øvrige stolper i området er usikkert relatert til Hus II. 14C-dateringer og keramikk og hustypologi daterer samstemmende lokalitetet til eldre førromersk jernalder. Prosjektleder: Jes Marten

Steinalderlokalitet fra mellommesolitikum- FV152 Trolldalen. Skorkeberg, 11/10, Frogn, Akershus.

Kulturhistorisk museum gjennomførte fra 12. mai til 6. juni 2014 arkeologisk utgravning på en steinalderlokalitet ved Rv152 Trolldalen i forbindelse med vedtak om kurveutretting og ny gang- og sykkelvei langs Rv152. Lokaliteten ligger på en sadel som avgrenses av berg i alle himmelretninger og begrenser seg til et område på ca. 80 m2. Sadelen ligger 75 moh. på en berghylle og terrenget rundt er bratt med stor helling. Berg i dagen avgrenser lokaliteten tydelig og går i en jevn linje i nord-sør langs det forhøyde platået som sadelen og aktivitetsområdet ligger på. Undergrunnen bestod av rødbrun silt med gulspettet grus og småstein. Undersøkelsene avdekket ett ildsted og et mulig kulturlag i tillegg til 1448 littiske funn og to hasselnøttskall. Ildstedet ble C14-datert til 1038-1153 e. Kr., men det er usikkert hvorvidt dateringen har vært forurenset eller representerer en reell aktivitet på stedet i vikingtid/middelalder. Det mulige kulturlaget ble datert til 7033-6826 f. Kr., det vil si mellommesolitikum. Flintmateriale viser at det har vært flekkeproduksjon og utstrakt bruk av linjaler på stedet. I tillegg ble det funnet en prikkhugget bergartsøks, ett meiselemne, flekkebor, skrapere, knakkesteiner og en fragmentert slipeplate. Funnmaterialet gir en entydig typologisk datering av aktiviteten til sen mellommesolitikum. Lokaliteten vil egne seg godt for fremtidige studier av mellommesolitikum og spesielt for en sammenstilling av mellommesolittiske boplasser rundt indre Oslofjord for å se nærmere på strandlinjedateringer i kontrast til C14-dateringer, steinteknologi og topografi. Prosjektleder: Almut Schülke

Kokegroper, Enger søndre, 75/3 ASKIM, ØSTFOLD

Østfold fylkeskommune gjennomførte i høsten 2006 registrering av ny trase for Rv115. Det ble påvist et forhistorisk aktivitetsområde med graver og boplasspor S for Engerveien og et mindre antall kokegroper og noen mulige stolpehull N for Engerveien. Hovedaktivitetsområdet ble regulert til bevaring, mens det ble dispensert for kulturminnene nord for veien med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk undersøkelse av de frigitte kulturminner i perioden 6. – 29. september 2010. Det ble avdekket knap 3400 m2 hvor ved det fremkom 8 forhistoriske kokegroper. Kokegropene var generelt dårlig bevart på grunn av hård pløying. 6 av gropene ligger relativt samlet innen for et mindre område i nord, mens to groper ligger ganske nær grensen til området regulert til bevaring. 6 kullprøver ble sendt til vedartsbestemmelse og datering. Vedartsanalysene viste at bjørk er brukt som brensel i alle kokegropene selv om det forekommer et lite innslag av eik i en av kokegropene. Alle gropene ble datert til eldre førromersk jernalder. Keramikken fra det bevarte området kan derimot dateres til romertid-folkevandringstid. Prosjektleder. Jes Marten

E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Krøgenes D5. Boplass fra mellomneolitikum. Krøgenes tjern, 511/67, Arendal, Aust-Agder.

Krøgenes D5 ble undersøkt i 2014 i regi av prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal. Lokaliteten lå på en godt skjermet, liten flate omkranset av berg 14 meter over dagens havnivå. De ca. 2600 funnene fra utgravningen består nær utelukkende av flint, foruten et lite antall skår av keramikk og enkelte funn av kvarts og bergart. Det innsamlede funnmaterialet omfatter en rekke typologisk daterbare artefakter, deriblant pilspisser av type B og C, flere stykker flint slått fra slipte flintøkser samt et betydelig flekkemateriale. Flekkematerialet domineres av kraftige, brede og regelmessige flekker som vitner om målrettet serieproduksjon av flekker fra til dels store flekkekjerner. Dertil ble det samlet inn avfallsmateriale som trolig er spor etter produksjon av en firesidig flintøks på stedet. Det ble ikke avdekket noen nedgravninger med daterbart, organisk innhold ved undersøkelsen av Krøgenes D5. Derfor foreligger det ingen C14-dateringer fra lokaliteten. Lokalitetens høyde over havet samt typologiske og teknologiske trekk ved funnmaterialet viser imidlertid at de innsamlede funnene fra Krøgenes D5 kan dateres til andre halvdel av mellomneolittisk tid. Krøgenes D5 er med det den yngste av alle de strandbundne lokalitetene som ble undersøkt ved prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal. Av ulike årsaker er få MN-lokaliteter blitt gravd ut de seinere årene. Det innsamlede funnmaterialet fra Krøgenes D5 representerer derfor et verdifullt innblikk i typologiske, teknologiske og kronologiske forhold i mellomneolittisk tid i landsdelen. Prosjektleder: Lars Sundström

Helganeset - en produksjonsplass for selolje. Spekk-kokegroper i en sørlig kontekst.

Ytterst i havgapet på Helganeset ved Haugesund lufthavn i Karmøy kommune, Rogaland, ble det sommeren 2011 gjennomført arkeologiske undersøkelser. På en av de utgravde lokalitetene ble det avdekket to kokegroper fra eldre jernalder (ca. 500. f.Kr.–550 e.Kr.) som inneholdt olje fra selspekk. I Nord-Norge finnes det hundretalls groper med spor etter olje fra sel- og hvalspekk, såkalte hellegroper. Hellegropene er blitt knyttet til produksjon av olje, og har hittil vært et nordnorsk fenomen. Oljen har vært tolket som en viktig handelsressurs i yngre jernalder (ca. 550–1030 e.Kr.) mellom nord og sør (Henriksen 1996, 2006). Kokegropene på Helganeset representerer dermed noe nytt. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på de arkeologiske og naturvitenskapelige analysene og prøve å besvare hvilken funksjon gropene har hatt. Selv om den undersøkte lokaliteten var en flerfaset boplass fra både yngre steinalder og eldre jernalder, vil fokuset her være på spekk-kokegropene og tilhørende aktivitet

Interregional interaksjon : traktbegerkulturens innflytelse og utbredelse i Østfold og Sørvest-Sverige

Siden arkeologiens begynnelse har studiene av tidligneolitikum i Oslofjordområdet hovedsakelig argumentert for tilstedeværelsen av et tidlig jordbruk. Tolkningene har tatt utgangspunkt i spredningen av traktbegerkulturens ledeartefakter. Dette har ført til et likhetstegn mellom disse ledeartefaktene og introduksjonen av jordbruket i Sør-Norge. Avhandlingen har, med utgangspunkt i megalittgraver, boplasser og pollenanalyser, samt spissnakkete og tynnakkete økser, undersøkt hvorvidt vi kan argumentere for et tidlig jordbruk i Østfold og Sørvest-Sverige. Målet med undersøkelsen har vært å finne mønstre og konsentrasjoner i spredningen av dette materialet i forhold til israndslinjer og vannveier. Videre har avhandlingen forsøkt å forklare hvilke sosiale mekanismer som kan ha ligget til grunn for traktbegerkulturens utbredelse og innflytelse i området. Resultatet viser at vi kan skille ut to funnkonsentrasjoner: ved Glommas utløp og Skee med omegn. Konsentrasjonen av traktbegerkulturens ledeartefakter i disse to områdene er tolket som et resultat av sosiale nettverk mellom lokale jeger- og sankersamfunn og traktbegerkulturen i Sør-Skandinavia. Spredningen av ledeartefaktene er forklart som et resultat av slektskapsallianser og gavebytterelasjoner