Siden arkeologiens begynnelse har studiene av tidligneolitikum i Oslofjordområdet hovedsakelig argumentert for tilstedeværelsen av et tidlig jordbruk. Tolkningene har tatt utgangspunkt i spredningen av traktbegerkulturens ledeartefakter. Dette har ført til et likhetstegn mellom disse ledeartefaktene og introduksjonen av jordbruket i Sør-Norge. Avhandlingen har, med utgangspunkt i megalittgraver, boplasser og pollenanalyser, samt spissnakkete og tynnakkete økser, undersøkt hvorvidt vi kan argumentere for et tidlig jordbruk i Østfold og Sørvest-Sverige.
Målet med undersøkelsen har vært å finne mønstre og konsentrasjoner i spredningen av dette materialet i forhold til israndslinjer og vannveier. Videre har avhandlingen forsøkt å forklare hvilke sosiale mekanismer som kan ha ligget til grunn for traktbegerkulturens utbredelse og innflytelse i området. Resultatet viser at vi kan skille ut to funnkonsentrasjoner: ved Glommas utløp og Skee med omegn. Konsentrasjonen av traktbegerkulturens ledeartefakter i disse to områdene er tolket som et resultat av sosiale nettverk mellom lokale jeger- og sankersamfunn og traktbegerkulturen i Sør-Skandinavia. Spredningen av ledeartefaktene er forklart som et resultat av slektskapsallianser og gavebytterelasjoner
