Passiv medvirkning

Oppgaven ser på passivitetsansvarets plassering i den alminnelige medvirkningslæren, og angir på bakgrunn av rettspraksis og teori hvilke vilkår som gjør seg gjeldende ved anvendelsen av et slikt ansvar

Informasjon virker: tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer

Helsedirektoratet har som et av tiltakene i Nevroplan 2015 forvaltet et tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Målet for tilskuddet har vært å øke kunnskap og bevissthet blant beslutningstakere, omsorgstjenestens ytere, brukere og pårørende om nevrologiske skader og sykdommer. Med nevrologiske skader og sykdommer menes skader og sykdommer i det sentrale nervesystemet, som eksempel multippel sklerose, cerebral parese, parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker, kreft med videre. Tilskuddet skulle benyttes til å styrke informasjons- og veiledningsarbeid i regi av aktuelle brukerorganisasjoner for å gi brukere, pårørende og tjenesteytere i kommunen mer kunnskap om nevrologiske skader og sykdommer, spesielt hvordan det er å leve med nevrologiske tilstander. Styrking av bruker- og pårørendeorganisasjonenes informasjons- og veiledningsarbeid kan fremme brukermedvirkning gjennom økt bevissthet om hvordan brukergruppen selv definerer hva som er viktigst å formidle. Det kan igjen påvirke utforming av tilbud og tjenester til målgruppen

Lameness and Claw Lesions of the Norwegian Red Dairy Cattle Housed in Free Stalls in Relation to Environment, Parity and Stage of Lactation

Approximately 88% of Norwegian dairy cattle are housed in tie stalls. Free stall housing for all dairy cattle will be implemented within 20 years. This means that the majority of existing stalls will be rebuilt in the near future. Fifty-seven free stall herds of the Norwegian Red breed were randomly selected and 1547 cows and 403 heifers were trimmed by 13 claw trimmers during the late winter and spring of 2002. The claw trimmers had been taught diagnosing and recording of claw lesions. Environment, management- and feeding routines were also recorded. Fifty-three herds had concrete slatted alleys while 4 had solid concrete. Thirty-five herds had concrete as a stall base, while 17 had rubber mats, 2 had wood and 3 had deep litter straw beds. The prevalence of lameness was 1.6% in hind claws. Models for lameness and claw lesions were designed to estimate the influence of different risk factors and to account for the cluster effects within herd and claw trimmer. Detected risk factors for lameness were: parity three and above and narrow cubicles; for heel horn erosions: lactation stage around 5–7 months after calving and solid concrete alleys; for haemorrhages of the white line: lactation stage around 3–5 months after calving and solid concrete alleys; for haemorrhages of the sole: parity one, lactation stage around 5–7 months after calving and short cubicles, for white line fissures: slatted concrete alleys; for asymmetrical claws: parities two and above and for corkscrewed claws: solid concrete alleys. The prevalence of lameness in heifers was low, however 29% had one or more claw lesions. Heifers that were housed in pens or free stalls had more heel-horn erosions, haemorrhages of the sole and white-line fissures than heifers in tie stalls. As new free stalls are being built, it is important to optimise the conditions for claw health

Evaluering av studiet «Pårørendearbeid innen lindrende omsorg»

Mange pårørende står i utfordrende omsorgsoppgaver uten nok støtte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). En ny pårørendepolitikk er nødvendig, hvor det er svært viktig å ta vare på pårørende med store omsorgsbelastninger. Arbeidet med pårørende til alvorlig syke og døende er utfordrende for helsepersonell (Landmark, Svenkerud, & Grov, 2012). En av grunnene til dette kan være manglende kompetanse innen området (Runkle, Wu, Wang, Gordon, & Frankel, 2008). Prosjektets overordnede mål var å styrke kompetansen til ansatte i Hamar kommune i pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune har utviklet et høgskolestudium som har fått navnet Pårørendearbeid innen lindrende omsorg (15 studiepoeng). Studiet ble gjennomført med første studentkull våren 2014. Målgruppen for studiet var personer som bidrar i det lindrende omsorgstilbudet i kommunen, institusjoner og i frivillige organisasjoner i lokalmiljøet. Studiet har blitt evaluert gjennom både spørreskjema før og etter studiet og intervjuer i etterkant. Resultatene fra spørreskjema før studiet viste at det var flere områder hvor studentene hadde behov for økt kompetanse. Gjennom studiet har studentene særlig fått økt kompetanse innen forskning og utviklingsarbeid på området, verktøy og metoder innen lindrende omsorg og den lindrende omsorgens posisjon i sentrale dokumenter

Undersøkelse om vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten - Omfang og årsaker til vikarbruk, samt kompetansebehov

Bakgrunn Bruken av vikarer har vært sterkt økende siden 2012. En studie viser til at det ikke bare var nesten en dobling i det man brukte på vikarer fra 625 000 000 NOK i 2012 til 1221 000 000 NOK i 2019. Det var også en kraftig økning i antall årsverk fra 26 000 i 2012 til 32 100 i 2019 (Reppen 2020). Noen av årsakene som har blitt oppgitt for behov for å bruke vikarer er ferieavvikling, sykdom, ekstra bemanning ved urolige beboere, fastvakt til døende og kompetanseheving (ansatte som er på kurs for eksempel (kommune 2018). Statistikker viser også at det ikke bare er en høy vikarbruk, men det er også en høy andel deltidsstillinger, der to av tre ansatte i den kommunale helse og omsorgstjenesten jobber deltid. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen var 80%. Variasjonen i stillingsstørrelsen er stor, og små stillinger på for eksempel 20% er ikke uvanlig i dette feltet. Deltidsstillinger er spesielt vanlig blant helsefagarbeidere, men også sykepleiere jobber deltid (Foss 2018). Denne utbredte bruken av deltidsarbeid kan også ha store negative konsekvenser, og det etterspørres økt oppmerksomhet fra helsemyndighetene på hvilke problemer mye deltidsarbeid fører til når det kommer til kvalitet/pasientsikkerhet, rekruttering/bemanning og helse. Høyt sykefravær blant ansatte kan gi redusert kvalitet på tjenesten, og mindre tid til hver tjenestemottaker. Et stort omfang av nyansatte kan også gi mindre forutsigbarhet for pasient/bruker. Ustrakt bruk av vikarer kan også føre til at viktig erfaring går tapt, eller erfaringen må opparbeides på nytt over tid (Foss 2018). Blant tiltakene som har blitt prøvd for å redusere behovet for vikarer er ulike turnusordninger, bruk av timebank, vikarpool, fokus på heltidskultur, og spesialisering av arbeidskraften (Moland and Bråthen 2012, Ludvigsen and Danielsen 2014). Det oppleves dog ikke som at det største problemet med vikarbruken er når det er ekstraordinære hendelser, som for eksempel sykdom og ferieavvikling, men heller når man er avhengig av vikarer for å få den ordinære driften til å gå rundt (Moland and Bråthen 2012). Denne undersøkelsen har som formål å undersøke omfanget av og årsakene til vikarbruken i den kommunale helse og omsorgstjenesten i året før COVID-19 pandemien (2019) og under COVID-19 pandemien (2020)

En må jo ha ei hånd: en kvalitativ undersøkelse av hvordan pårørende til personer med nevrologiske lidelser opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har

Pårørende utfører viktige omsorgsoppgaver og er en verdifull ressurs i omsorgsfelleskapet. Mange pårørende har store og tyngende omsorgsoppgaver. Det er derfor viktig at pårørende verdsettes for innsatsen de gjør, mottar veiledning og støtte når det er behov for det. Et godt samspill mellom pårørende og tjenesteyter, hvor de kjenner hverandres roller, behov og innsats, vil bidra til forutsigbarhet og trygghet i omsorgssituasjonen

Innføring av hverdagsrehabilitering i Gjøvik kommune

Rapporten beskriver utprøving av hverdagsrehabilitering i deler av Gjøvik kommune. Prosjektet har vektlagt kompetanseheving og er evaluert gjennom fokusgrupper. Anbefalinger om videreføring og aktuell modell gis.Prosjektet «Innføring av hverdagsrehabilitering i Gjøvik kommune» ble igangsatt ved Haugtun, Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, i desember 2012. Noe av bakgrunnen for prosjektet var erfaringer med at rehabiliteringstiltak i avdeling ikke blir fulgt opp godt nok etter hjemkomst, og det var ønske om å rette fokus på dette. Rehabilitering er et av satsningsområdene i Gjøvik kommunes virksomhetsplan 2015, og det var relevant å gjennomføre et prosjekt knyttet til dette. Hverdagsrehabilitering er et nasjonalt satsningsområde, og prosjektet ble også satt i sammenheng med «Hverdagsrehabilitering i Norge», som er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og KS. To hjemmetjenesteavdelinger, rehabiliteringsavdeling og somatisk korttids-avdeling i Gjøvik kommune har deltatt i prosjektet. Ved hver av disse ble det dannet en arbeidsgruppe med fire personer. 1-2 personer fra hver av disse har deltatt som prosjektgruppedeltakere og dermed hatt en mer sentral rolle i prosjektarbeidet. I prosjektperioden har det vært lagt vekt på kompetanseheving i arbeidsgruppene gjennom kurs, konferanser og fagdag. Videre har det blitt utarbeidet prosedyre/mal for gjennomføring av målsamtale og modell for utprøving av hverdagsrehabilitering. Utprøving av hverdagsrehabilitering ble deretter gjennomført med til sammen fem brukere fra tre av avdelingene i prosjektet. I sluttfasen av prosjektet er det utarbeidet forslag til innhold i modell for hverdagsrehabilitering i Gjøvik kommune. Denne er lagt fram i ledergruppa for helse- og omsorg i Gjøvik kommune. Prosjektet er evaluert gjennom fokusgruppeintervju. Det er i arbeidsgruppa oppnådd økt kompetanse om hverdagsrehabilitering. Erfaringene i utprøvingen viser at det er utfordrende å gjøre ting på nye måter, men at det oppleves veldig motiverende når en ser effekt av tiltakene som ble igangsatt for brukere i utprøvingen. Det er oppnådd større fokus på hverdagsrehabilitering og interesse for å jobbe videre med dette. For å lykkes med hverdagsrehabilitering er det viktig å ha fokus på suksesskriterier, deriblant god planlegging, kompetanseheving, tverrfaglighet og forankring på alle nivå.Helsedirektoratet; Norsk Ergoterapeutforbun

Claw and limb disorders in 12 Norwegian beef-cow herds

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The main aim of the study was to assess the prevalence of claw and limb disorders in Norwegian beef-cow herds.</p> <p>Methods</p> <p>Twenty-six herds with ≥15 cow-years were selected by computerized systematic assignment from the three most beef cattle-dense regions of Norway. The study population consisted of 12 herds with 28 heifers and 334 cows. The animals were trimmed and examined once by claw trimmers during the late winter and spring of 2003. The seven claw trimmers had been taught diagnosing and recording of claw lesions. Environment, feeding and management routines, age and breed, culling and carcass characteristics were also recorded.</p> <p>Results</p> <p>Lameness was recorded in 1.1% of the animals, and only in hind claws. Pericarpal swellings were recorded in one animal and peritarsal lesions in none. In total, claw and limb disorders including lameness were recorded in 29.6% of the animals, 4.1% with front and 28.2% with hind limb disorders, respectively. Most lesions were mild. Laminitis-related claw lesions were recorded in 18.0% of the animals and infectious lesions in 16.6%. The average claw length was 84 mm in front claws and 89 mm in hind claw. Both laminitis-related and infectious claw lesions were more prevalent with increasing age. Carcasses from animals with claw and limb disorders were on average 34 kg heavier than carcasses from animals without such disorders (p = 0.02). Our results also indicate association between some management factors and claw lesions.</p> <p>Conclusion</p> <p>The study shows that the prevalence of lameness was low in 12 Norwegian beef-cow herds compared to beef-cattle herds in other countries and also that there were less claw and limb disorders in these herds compared to foreign dairy-cattle herds. The prevalence of lameness and white-line fissures was approximately the same as in Norwegian dairy herds whereas less dermatitis, heel-horn erosions, haemorrhages of the sole and the white line and sole ulcers were recorded.</p

Evaluering av studiet «Pårørendearbeid innen lindrende omsorg»

Mange pårørende står i utfordrende omsorgsoppgaver uten nok støtte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). En ny pårørendepolitikk er nødvendig, hvor det er svært viktig å ta vare på pårørende med store omsorgsbelastninger. Arbeidet med pårørende til alvorlig syke og døende er utfordrende for helsepersonell (Landmark, Svenkerud, & Grov, 2012). En av grunnene til dette kan være manglende kompetanse innen området (Runkle, Wu, Wang, Gordon, & Frankel, 2008). Prosjektets overordnede mål var å styrke kompetansen til ansatte i Hamar kommune i pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune har utviklet et høgskolestudium som har fått navnet Pårørendearbeid innen lindrende omsorg (15 studiepoeng). Studiet ble gjennomført med første studentkull våren 2014. Målgruppen for studiet var personer som bidrar i det lindrende omsorgstilbudet i kommunen, institusjoner og i frivillige organisasjoner i lokalmiljøet. Studiet har blitt evaluert gjennom både spørreskjema før og etter studiet og intervjuer i etterkant. Resultatene fra spørreskjema før studiet viste at det var flere områder hvor studentene hadde behov for økt kompetanse. Gjennom studiet har studentene særlig fått økt kompetanse innen forskning og utviklingsarbeid på området, verktøy og metoder innen lindrende omsorg og den lindrende omsorgens posisjon i sentrale dokumenter

Impact of lameness and claw lesions in cows on health and production

Lameness is one of the most important endemic diseases of cattle, particularly in the dairy sector. It has a significant impact on health and welfare and leads to a range of production losses. This article reviews the English language peer reviewed literature on the impacts of lameness in cattle on measures of health and production. There is a wealth of evidence from around the world demonstrating that lameness reduces milk yield. The extent of the reductions identified is difficult to summarise, however when losses have been calculated across a whole lactation, most are between 270 and 574kg. It is noteworthy that there is now strong evidence that lameness is a disease of high milk production i.e. high yielding animals are more likely to become lame. The impacts of lameness on nutrition and body condition appear complex. Overall the literature suggests that lameness leads to a reduction in the time spent feeding. A positive correlation between low body condition score and lameness has been demonstrated in a range of studies. Historically it was considered that lame cows lost weight as a consequence of the largely negative impacts of disease, on nutrition. Increasingly, evidence is appearing which suggests that the association between body condition score and lameness may in fact be the other way around i.e. high yielding cows which loose body condition during periods of negative energy balance become lame. The effect of lameness on fertility, measured in studies from around the world, is unequivocal. Lameness has substantial negative effects on fertility performance and reproductive parameters across a wide range of areas. Evidence on the association between lameness and culling is mixed. The majority of published work suggests that animals which suffer from lameness are more likely to be culled, although the converse has also been demonstrated. A review of the literature in this area demonstrates just how substantial the negative effects of lameness are on cattle health and production. The impacts are wide ranging and significant from both a welfare and an economic performance perspective. Further work is urgently required to control this important and prevalent condition