Effects of Shift Length on Nursing Staff’s Productivity, Safety, and Well-being

In this thesis the relationship between normal shift length for nurses and fatigue, burnout, intention to leave job, and patient outcomes and satisfaction. A review of literature has been done and conclusions have been made about the previous research reviewed in the thesis. A proposal for further research has been included and details how the author plans to provide further clarification to the questions at hand in order to better clinical nursing practice for the future. The proposed study includes sending out a survey to members of the Sigma Theta Tau Honors Nursing Society. It will inquire about shift length, job satisfaction, percentage of work finished, intention to leave job, as well as state of mental and physical health. The data will be analyzed using ANOVA to compare the means of data using shift length, which will be separated into three incremental categories, to compare. The aim of the study will be to use the existing literature and expand upon it looking specifically at nurses in the San Francisco Bay Area and even more specifically at members of Sigma Theta Tau Honors Society

The Iowa Pest Resistance Management Plan: A community-based approach to address pest resistance in Iowa

Pest resistance to chemical, genetic, and agronomic management practices is a widespread and increasing problem in Iowa. Evolution of pest resistance to current management technologies is occurring at a faster rate than new technologies are being developed. Though many resistance management practices (RMPs) are well described and validated, their adoption has been slow. This project aims to bridge the gap between knowledge and adoption by engaging all sectors of Iowa agriculture utilizing a community-based approach, a tactical imperative when dealing with mobile pests that cross field boundaries. By increasing adoption of RMPs, valuable pest management tools will be preserved and long-term farm profitability will be protected

The Impacts of Sex and Myogenic Cell Transplantation on Collateral Capillary Arteriogenesis

Current treatments for peripheral arterial occlusive disease (PAOD) have limited success, so there is a need to develop more effective treatments. Because patients with native collaterals have a better prognosis, promoting collateral arteriogenesis is a potential PAOD treatment. Additionally, female PAOD patients have a worse response to treatment and a worse prognosis compared to males, which could be due to impaired collateralization. Cell transplantation is a potential treatment option to promote collateral arteriogenesis. Bone marrow derived stem cells are the main cell type that has been investigated, but they have had limited clinical success. Delivering a stem cell type native to the tissue like myogenic stem cells could have improved outcomes. In this study, the lateral spinotrapezius feed artery was ligated in male and female Balb/C mice to induce collateral capillary arteriogenesis, and 7 days post ligation ­­­­arterialized collateral capillary (ACC) number and diameter were determined. There were no differences between sexes, which could be because young, healthy mice were used in this study rather than aged and diseased models. Because we observed no sex differences, we then assessed the effect of myogenic cell transplantation in male mice only. Immediately following ligation of the spinotrapezius feed artery, mice were treated with myogenic cells, thrombin, or vehicle, and 7 days post ligation ACC number and diameter were determined. Thrombin increased ACC number, but myogenic cells had no effect. However, myogenic cells increased ACC diameter, and both myogenic cells and thrombin decreased ACC number in the region of the muscle with the largest collateral, and increased the maximum ACC diameter. Another factor that could affect ACC formation is a pre-existing collateral (PEC), which only some Balb/C mice have, so we also separated mice into PEC and non-PEC groups for analysis. In mice with a PEC, thrombin increased ACC number, and both myogenic cells and thrombin increased ACC diameter. There was a trend toward smaller arterialized capillaries in mice with a PEC, which could be because the majority of the blood flow is redirected through the PEC, so the PEC was the main vessel to remodel. These results are consistent with previous studies that indicated that thrombin augments arteriogenesis as well as increasing V-CAM, and suggest that myogenic cells have a similar effect possibly by secreting arteriogenic factors such as VEGF and MMPs. Because myogenic cells increase arteriogenesis, and macrophages are an essential regulator of arteriogenesis, we also tested the hypothesis that myogenic cells would increase macrophage content. Macrophage number increased with ligation, but there was no difference in macrophage number between any of the treatment groups. The lack of difference in macrophage number could be because the day 7 timepoint was too late, as macrophage content peaks at day 3. Because myoblasts increased arteriogenesis, they also may have increased the number M2 macrophages, which are the main macrophage contributor to arteriogenesis, but we used a general macrophage marker and could not detect an increase in M2 macrophages. In future studies, to determine if there is an increase in M2 macrophages a stain specific to M2 macrophages like CD206 could be added. Additionally, a diabetic Balb/C strain could be used to determine if arteriogenesis is impaired in males compared to females in a diseased model

Promoting Active Citizenship: Markets and Choice in Scandinavian Welfare

This book analyses the considerable variation in the shares of private provision for core services in education, health and social services, in the Scandinavian countries. The chapters compare countries, service areas, and the for-profit, non-profit and public sectors. Each focuses on different levels of change: the mix of welfare providers, national laws and regulations, governance in municipalities, nursing homes and schools, and finally, the consequences experienced by the users of the services. The authors ask which combinations of governance structures, service sector providers, and user choice give the best results for active citizenship. Promoting Active Citizenship will be of interest to students and scholars across a range of disciplines, including Public Administration and Management, Non-Profit Management, Social Policy, Innovation in Public Service, Social Care and Education and School Research

Managing expectations by projecting the future school : Observing the Nordic future school reports via temporal topologies

This study focuses on the politics of time in education by analysing 'The Future School' reports published by Nordic state authorities between 2010 and 2015. Building on a system-theoretical understanding of social time, steering and second-order observations, we investigate how temporal political communication frames the future of Nordic basic education. By applying semantic analysis, we identified four temporal topologies according to which these reports deal with the future: (a) calculated futures based on future projections with numbers; (b) unpredictable futures based on future projections contrasting learning with adaptivity; (c) technology-determined futures; and (d) personalised futures based on child well-being. Whereas these topologies constitute a shared semantical base for discussing the future of school education, a comparison of the reports also reveals differences and paradoxes between the temporal topologies in the Nordic welfare state context.Peer reviewe

”Enda en plan…?” Hvilke faktorer hemmer og fremmer igangsetting av individuell plan for rusmiddelavhengige? : en kvalitativ undersøkelse av sosialarbeidere i praksis

Bakgrunn: Retten til individuell plan ble fra 1. januar 2004 lovfestet i lov om sosiale tjenester. En individuell plan er et styringsverktøy som kan anvendes i et tverrfaglig samarbeid i endringsprosesser - med bruker i fokus. Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan dersom de ønsker det. Likevel er det få personer med rusmiddelavhengighet som har en slik plan. Formål: Hovedmålsettingen med oppgaven er å identifisere faktorer som hemmer og fremmer igangsetting av individuell plan for rusmiddelavhengige. De funn som synes å være hemmende i dette arbeidet, drøftes ut fra kognitive motivasjonsteorier, for å få en dypere forståelse av disse faktorenes innvirkning på de ansatte i den kommunale rusomsorgen. Metode: For å få svar på forskningsspørmålet, gjennomførte jeg en kvalitativ intervjuundersøkelse med fem sosialarbeidere i den kommunale rusomsorgen i Oslo kommune, nærmere bestemt i Rusmiddeletaten. Resultater: Undersøkelsen synliggjorde både faktorer som synes å fremme arbeidet med igangsetting individuell plan med rusmiddelavhengige, og faktorer kan virke hemmende på dette arbeidet. Faktorer av positiv karakter er at alle institusjonene i undersøkelsen kunne vise til en fast møtestruktur med fagfora til å ta opp ulike temaer, blant annet individuell plan. I tillegg opplevde informantene i stor grad både å ha tilstrekkelig med tid til å følge opp brukere og derigjennom opparbeide gode relasjoner med dem. Når det gjelder kompetanse og forståelse av individuell plan som verktøy, så mener alle informantene at de selv har tilstrekkelig grunnleggende kompetanse på området. Faktorer som synes å hemme igansetting av arbeidet med individuell plan var blant annet at ingen institusjoner i undersøkelsen hadde utarbeidet skriftlige rutiner for dette arbeidet, utover det som er pålagt i loven og individuell plan tas opp i svært liten grad som tema i de faglige møtepunktene på insitusjonene. I tillegg råder det fortsatt noe usikkerhet rundt hvilken rolle og ansvar de ansatte i Rusmiddeletaten har i forhold til igangsetting av IP og informantene var usikre på om alle deres kollegers og ledere hadde tilstrekkelig kompetanse på dette området. 5 Konklusjon: Studien viser at selv om det er mange faktorer som fremmer igangsetting av arbeidet med individuelle planer for personer med rusmiddelavhengighet, er det fortsatt store utfordringer på dette feltet. Det synes nødvendig å fortsatt ha et tydelig fokus på viktigheten av å utarbeide individuell planer for å koordinere tjenestetilbudet til brukere som har behov for langtidsoppfølging av helse- og sosiale tjenester.Master i sosialt arbei

Regional Policy Spaces, Knowledge Networks, and the “Nordic Other”

Peer reviewe

Seniorers deltakelse i frivillig arbeid: Betydningen av alder og livssituasjon

Befolkningen i Norge bidrar med et antall timer frivillig arbeid for frivillige organisasjoner som er på et internasjonalt høyt nivå, og andelen av som deltar er rekordhøy. Blant seniorene, dvs. aldersgruppene over 50 år, blir imidlertid andelen av befolkningen som deltar og det gjennomsnittlige antallet timer frivillig arbeid de utfører lavere jo eldre de blir. Andelen av de frivillige arbeidstimene reduseres raskt fra 60-års alder. Siden deltakelse i frivillig arbeid innebærer mange positive muligheter for den enkelte og er viktig for samfunnet, er det av stor betydning å finne ut hva dette skyldes. Analysene er basert på Omnibusundersøkelsen fra mai/april 2004, en representativ utvalgsundersøkelse av befolkningen mellom 16 og 79 år. Resultatene viser at kvinnelige seniorer har en lavere deltakelsesrate og bidrar med en mindre andel av de frivillige arbeidstimene. Nedgangen inntrer ved lavere alder enn for menn. Det er ingen systematiske forskjeller mellom landsdeler, men det er en mindre andel aktive seniorer i storbyene. De bidrar med en mindre andel av det frivillige arbeidet enn på mindre steder. Gruppene med høyere utdanning har jevnt over høyere deltakelsesrate og bidrar med flere timer i gjennomsnitt enn andre. Deltakelsen i frivillig arbeid øker også med inntektsnivå. De som har barn under 20 år eller som lever i et parforhold, deltar i større grad og med flere timer frivillig arbeid enn andre. Enslige seniorer har de laveste deltakelsesratene. Yrkesaktive seniorer har dessuten en høyere deltakelsesrate enn ikke yrkesaktive. I hovedtrekk er de gruppene som bruker mindre tid på frivillig arbeid enn andre gjengangere som underrepresenterte på mange viktige samfunnsområder som for eksempel når det gjelder betydningsfulle stillinger i arbeidsliv og politikk. Dette kan skyldes at mange frivillige organisasjoner er preget av selektiv integrasjon. Ulike alders- og befolkningsgrupper deltar i ulik grad og i ulike organisasjoner. Mange av de samme utstøtelsesmekanismene ser ut til å gjøre seg gjeldende i frivillig arbeid som i arbeidslivet. Det stilles høyere krav til utdannelse, relevant erfaring, nettverk, personlige egenskaper og at man er mest mulig lik de mest toneangivende personene i miljøet. Dermed er de gruppene som kunne hatt mest nytte av å delta i frivillig arbeid med tanke på å utvikle seg personlig, lære nye ting, få sosial kontakt og større nettverk, blant de minst aktive. Holdninger og manglende tilrettelegging i organisasjonene kan være årsaker til dette. I tillegg kan hindre for bevegelseshemmede og folk med orienteringsvansker i offentlig transport, gatemiljø og bygninger medvirke. Dette må imidlertid bli temaer for videre forskning