Economic incentives for flexible district heating in the nordic countries

By analysing four types of district heating plants, ranging from fully integrated with an electricity system (combined heat and power and electric boiler) to no integration with an electricity system (wood chip boiler), operation and investment incentives for flexible district heating plants under current Danish, Finnish, Norwegian and Swedish framework conditions have been investigated. Hourly-based operation optimisation over 20 years using the modelling software energyPRO showed that the largest investment incentive in Finland, Norway and Sweden was for combined heat and power with an electric boiler. This is largely driven by subsidies. Conversely, the less-subsidised Danish case incentivised investment in wood chip boilers. Untaxed biomass is the major energy source in all scenarios, while electricity use is limited. Capacity component-based tariffs can eliminate operation of electric boilers, while less costly energy component-based tariffs can increase the operation of electric boilers. Heat storage was found to be a no-regrets solution for optimising operation and lowering costs in all cases

Naturskadeforsikrings- og erstatningsordninger i seks land

Denne studien har kartlagt ansvarsfordelingen og viktige etater for klimatilpasning i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike og Canada. Rapporten presenterer ordningene for naturskadeerstatning og/eller forsikring i de nevnte landene for å avdekke hvor stor grad det ligger insentiver til forebygging, fremfor gjenoppretting, i ordningene. Rapporten er basert på en kombinasjon av dokumentstudier og dybdeintervjuer med representanter fra myndigheter og/eller forsikrings-/finansforbund i de respektive land. Kommunene har hovedansvar for gjennomføring og oppfølging av klimatilpasning i alle landene i studien. Øverste ansvarlige myndighet og involverte underorganer varierer mellom landene, men strukturen på ansvarsfordelingen har en rekke likhetstrekk. Ansvarsfordelingen er i stor grad definert, og ofte lovbestemt. Tyskland og Canada skiller seg mest ut i studien, hovedsakelig som følge av at de er forbundsstater, og at ansvarsfordelingen for klimatilpasning reflekterer dette. Klimatilpasning er et relativt nytt fokusområde sammenliknet med arbeidet for reduksjon av klimagassutslipp. EU er blitt en pådriver for klimatilpasningsarbeid i Europa og lanserte i 2013 unionens strategi for klimatilpasning. Strategien legger vekt på å styrke beslutningsgrunnlaget for klimatiltak og støtte opp om koordinering og finansiering av handling på nasjonalt nivå. Strategien legger ansvaret for utforming av tiltak til hvert enkelt medlemsland og subsidierer tiltak for å utvikle de nasjonale kunnskapsgrunnlagene som igjen legger grunnlaget for å identifisere tiltak. Dekning (kompensasjon) av naturskader på eiendom består generelt av tre deler; • Forsikring • Selvassuranse (eieren må være forberedt på å dekke kostnadene ved eventuelle skader selv) • Statlige midler fra regjeringen, departementet eller regionalt myndighetsnivå De ulike ordningene utløses av ulike skadeårsaker og skadeobjekter. Hvilke skadeårsaker og skadeobjekter de ulike ordningene dekker varierer mellom landene i studien. Grensene mellom ordningene kan være uklare, blant annet gjennom statens rolle som formell og uformell reassurandør av forsikringsselskapene. I Finland har det foreløpig ikke vært behov for å etablere et statlig sikkerhetsnett i form av regionale, nasjonale eller EU-midler. I Norge og Frankrike er naturskadeerstatnings- og forsikringsordningene delvis offentlige. Dette innebærer at ordningene er solidariske, og at forsikringspremien ikke er risikobasert. I Frankrike er kompensasjonsordningen ved naturskade organisert som et fond, finansiert av en viss andel (12 prosent) av forsikringspremiene. Denne andelen har økt over tid, og finansierer også klimatilpasningstiltak som overvåkning, kartlegging, kommunale planer, studier og informasjonsspredning, samt ekspropriasjon og evakuering. I Norge er andelen av brannforsikringspremien som øremerkes til å erstatte naturskader på 0,065 promille, men dekker primært gjenoppretting til opprinnelig standard. I Sverige, Finland, Tyskland og Canada er ordningene i all hovedsak private forsikringsordninger. I Sverige, Finland og Canada omtales forsikring av bygninger allikevel som semi-frivillig, ettersom bankene krever at låntakeren har tegnet forsikring før de innvilger lån. Dersom man ikke trenger å ta opp lån, er tegning av forsikring frivillig. Dekningsgraden i disse landene er derfor omtrent like høy som dekningsgraden i Norge og Frankrike. En privat ordning gir insentiver til forebygging gjennom egenandeler og risikobaserte premier. Samtidig kan eksistensen av et parallelt, statlig sikkerhetsnett dempe insitamentene for forebygging av naturskader. Et annet element som demper insentivene til forebygging av skade, er at det i dag er vanlig praksis blant forsikringsselskapene å dekke kostnadene til gjenoppretting ut over opprinnelig standard etter en naturskade. Noen forsikringsselskap legger inn veiledning til klimatilpasningstiltak i forsikringsavtalen, og forsikringstaker kan få avkortning dersom disse ikke er hensyntatt. Selv om det finnes enkelte insitamenter i og utenfor ordningene, vurderes det som for passivt i forhold til forventninger til effektene av klimaendringer. Det er opp til hvert enkelt forsikringsselskap å tilby ulike tilleggsforsikringer, men privat infrastruktur dekkes som regel ikke. I Norge har man en egen statlig ordning som erstatter naturskader på privat infrastruktur, som veier, kaier og moloer. Store private selskaper kan tegne egne forsikringsavtaler på infrastruktur. Dette har blitt gjort blant annet på enkelte bruer i Sverige, flytog-infrastrukturen fra Arlanda og på jernbaneinfrastrukturen i Norge. Statlige aktører er selvassurandører i alle land. Naturskadeforsikrings- og erstatningsordningene i de ulike landene er ulike, og samtlige av ordningene har nylig blitt endret eller er under endring. Det er allikevel ikke mulig å se en generell trend i utviklingen. Finland gikk fra en privat-offentlig ordning til privat ordning i 2014, samtidig som Canada er i ferd med å utvide de offentlige ordningene som følge av at det private markedet ikke tilbyr tilfredsstillende flomforsikring. Den norske ordningen er utredet, men det er foreløpig ikke blitt vedtatt noen endring. Det solidariske elementet gjør at både det norske og det franske systemet har høy kredibilitet. Andre områder hvor insentiv for klimatilpasning kan komplementere insentivene i dagens forsikrings- og erstatningsordninger inkluderer byggtekniske forskrifter og klimatilpasningslån. Byggtekniske forskrifter kan bidra til å øke insentivene for forebygging gjennom å kreve større grad av klimatilpasning. Flere land er i ferd med å revidere og inkludere klimatilpasningstiltak i de byggtekniske forskriftene, men foreløpig er det liten grad av spesifikke krav. Markedet for grønne obligasjoner er sterkt voksende, og klimatilpasningslån kan videre bli en insentivordning på lik linje med grønne lån for energieffektive bygg. Satt i sammenheng kan for eksempel forsikringspremie avhenge av tiltak som også utløser klimatilpasningslån og sertifisering av klimatilpassede bygninger. Dette krever imidlertid også en utvikling av klimatilpasningsindikatorer. En naturlig videreføring av dette studiet er å utvikle alternative utforminger av naturskadeforsikrings- og erstatningsordningen som både beholder solidaritetsprinsippet, samtidig som de gir ytterligere insentiver til forebygging av naturskader.publishedVersio

Fur glowing under ultraviolet: in situ analysis of porphyrin accumulation in the skin appendages of mammals

Examples of photoluminescence (PL) are being reported with increasing frequency in a wide range of organisms from diverse ecosystems. However, the chemical basis of this PL remains poorly defined, and our understanding of its potential ecological function is still superficial. Among mammals, recent analyses have identified free-base porphyrins as the compounds responsible for the reddish ultraviolet-induced photoluminescence (UV-PL) observed in the pelage of springhares and hedgehogs. However, the localization of the pigments within the hair largely remains to be determined. Here, we use photoluminescence multispectral imaging emission and excitation spectroscopy to detect, map, and characterize porphyrinic compounds in skin appendages in situ. We also document new cases of mammalian UV-PL caused by free-base porphyrins in distantly related species. Spatial distribution of the UV-PL is strongly suggestive of an endogenous origin of the porphyrinic compounds. We argue that reddish UV-PL is predominantly observed in crepuscular and nocturnal mammals because porphyrins are photodegradable. Consequently, this phenomenon may not have a specific function in intra- or interspecific communication but rather represents a byproduct of potentially widespread physiological processes.publishedVersio

Indikatorer for klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner. Testing i Trondheim kommune

Denne rapporten oppsummerer resultater i prosjektet Testing av indikatorer for klimatilpasning. Det er Trondheim kommune som har fått støtte fra Miljødirektoratet for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet knyttet til seg en sommerstudent og SINTEF har vært forskningspartner. Prosjektet bygger på et rammeverk med indikatorer for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur for kommuner, og i dette prosjektet har et utvalg av disse indikatorene blitt testet ut av relevante fagenheter i Trondheim kommune. Basert på erfaringene fra uttestingen ble det gjort en revisjon og oppdatering av rammeverket og foreslått nye indikatorer. Det er videre samlet inn data og beregnet indikatorverdier for de utvalgte indikatorene. Indikatorsettet i denne rapporten er utviklet i tett dialog og samspill med representanter fra klimatilpasningsgruppa i Trondheim kommune. Indikatorene har blitt vurdert etter ulike kriterier for egnethet, deriblant at indikatorene skal ha relevans for andre kommuner. Vi håper at små, mellomstore og store kommuner kan ta dette rammeverket i bruk, for å kunne følge opp og måle effekten av klima-tilpasningsarbeidet som gjøres i kommunen.publishedVersio

Elektrifisering av sokkelen som klimatiltak : Når hensynet til kostnadseffektivitet blir satt til side

Denne oppgaven ser nærmere på den pågående debatten om elektrifisering av sokkelen som klimatiltak. Ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt synes dette ikke å være et godt virkemiddel i bekjempelsen av global oppvarming. Siden petroleumssektoren er kvotepliktig, vil utslippsreduksjoner i denne næringen kun føre til at utslippene flyttes til en annen kvotepliktig virksomhet innenfor kvotesystemet, med mindre utslippstillatelsene som frigjøres slettes. CO2-utslipp er et globalt problem. Et tonn CO2 tilført atmosfæren er et tonn CO2, uavhengig av hvor utslippskilden er lokalisert. Dersom tiltakskostnaden er høyere enn alternativkostnaden (det vil si karbonprisen), er tiltaket heller ikke kostnadseffektivt. De kostnadseffektive klimatiltakene er i teorien avgifter og kvotesystemet. Aktører foretar utslippsreduksjoner på eget initiativ dersom tiltakskostnaden er lavere enn karbonprisen. Elektrifiseringen fremstår som et av de viktigste tiltakene i norsk klimapolitikk, og det bejubles blant annet av miljøbevegelsen, samt av flertallet på Stortinget. Hvorfor er det slik? Er det andre faktorer enn kostnadseffektivitet man burde ta hensyn til når klimapolitikk skal utformes, og i så fall hvilke? Det er disse spørsmålene denne oppgaven forsøker å besvare, og for å besvare dem, er metoden intervju valgt. Oppgaven fremlegger hovedargumentene både for og mot elektrifisering. Informantene gjenspeiler debatten ved å representere motstand mot, skepsis til, positiv innstilling til, og entusiasme for tiltaket. Motstanderne mener tiltaket ikke skal iverksettes, fordi det har svært høye kostnadsanslag og ikke medfører globale utslippsreduksjoner. Skeptikerne bruker samme argumentasjon, men har større tro på forbildeeffekten. Med forbildeeffekt menes at andre vil følge etter og/eller at det vil bli lettere for EUs politikere å stramme inn kvotemarkedet når foregangslandene kan vise til faktiske utslippsreduksjoner nasjonalt. Motargumentet er at forbildeeffekten motvirkes av at insentiv til å foreta seg noe reduseres dersom noen andre tar ansvaret. De som stiller seg positive til elektrifisering har tro på forbildeeffekten og mener tiltaket er nødvendig for at vi skal kunne nå de nasjonale klimamålene, selv om de er innforståtte med motargumentene. Entusiastene mener kostnadsanslagene er for høye, og at elektrifisering er å regne som et godt energieffektiviseringstiltak, hvor de viser til at elektrifiseringsprosjekter realiseres av lønnsomhetsgrunner i dag. Norge har undertegnet Kyoto-protokollen, hvor det slås fast at i-landene må foreta utslippskutt hjemme. At Norge skal være et foregangsland er et av hovedprinsippene i norsk klimapolitikk. Det følger av klimaforliket at Norge skal ha en ambisiøs klimapolitikk, blant annet at 15-17 millioner tonn norske CO2-utslipp skal reduseres innen 2020. Et ekspertpanel kalt Klimakur 2020 har vurdert ulike tiltaks potensial til utslippskutt nasjonalt, og har kommet frem til at virkemidler under et kostnadstak på 1100 kroner per tonn må gjennomføres dersom vi skal nå klimamålene. Tiltakskostnaden for elektrifisering har et spenn på mellom 400 og 4000 kroner per tonn CO2. CO2-avgiften er i dag mellom på 93-266 kroner per tonn, avhengig av om det er gass, olje eller kondensat som utvinnes. Forventet kvotepris for 2020 er rundt 350 kroner. CO2-avgiften må derfor økes betraktelig dersom elektrifisering av en tilstrekkelig stor andel av sokkelen skal iverksettes på oljeselskapenes eget initiativ. Den samfunnsøkonomisk lønnsomme karbonprisen er lik for alle aktører. Med alle aktører menes alle utslippsgenererende virksomheter i alle land. Siden aktørene har ulike marginalkostnader knyttet til rensing, vil dette ha negative fordelingsvirkninger. Økonomenes løsning på dette er sidebetalinger. I dag har vi en situasjon hvor ikke alle virksomheter i alle land er underlagt kvotesystemet eller møter en CO2-avgift. Innføres en særavgift for en sektor innenfor et land, kan dette medføre at bedriftene flytter til land hvor de ikke trenger å forholde seg til en slik avgift. Særtiltak innenfor kvotepliktig sektor medfører lavere kvotepris og at utslippene flyttes. Skal man nå nasjonale klimamål kostnadseffektivt, må man få til internasjonale avtaler slik at all utslippsgenererende virksomhet i alle land møter den samme karbonprisen. Dersom Norge trekker seg ut av kvotesystemet og innfører et særnorsk kvotesystem eller lik CO2-avgift for alle virksomheter i Norge, kan vi få karbonlekkasje fra konkurranseutsatt sektor, og økte produktpriser eller nedleggelser i skjermet sektor. Særtiltak vil føre til nasjonale utslippskutt, men ikke nødvendigvis globale. Skal vi, i tillegg til å oppfylle kravet om kostnadseffektivitet, få til globale utslippsreduksjoner, kan vi bidra til utslippsreduksjoner i land utenfor kvotesystemet, eksempelvis skogbevaring, eller slette utslippstillatelsene som frigjøres gjennom dobbel virkemiddelbruk. I dag er imidlertid karbonprisen så lav at vi ikke har kostnadseffektive virkemidler nok til at vi når det nasjonale klimamålet ved iverksetting av kun disse. Skal elektrifisering være et kostnadseffektivt virkemiddel, må karbonprisen opp på nivå med tiltakskostnaden. Skal elektrifisering i tillegg bidra til globale utslippsreduksjoner, må utslippstillatelsene som frigjøres gjennom elektrifisering slettes

Natural perils insurance and compensation arrangements in six countries

This study has made an assessment of the allocation of responsibility for the climate change adaptation of buildings and infrastructure among key agencies in Norway, Sweden, Finland, Germany, France and Canada. The report presents the various natural perils insurance and compensation schemes prevailing in these countries with the aim of revealing the extent to which emphasis is placed on incentives to implement preventive measures in preference to building restoration. The report is based on a combination of document studies and in-depth interviews with representatives either from the public authorities or from insurance or financial institutions in the countries in question. Local municipalities have overall responsibility for the implementation and supervision of climate change adaptation strategies in all the countries examined in this study. Executive authority and the nature of the subordinate state agencies vary from country to country, but the frameworks for the allocation of responsibility exhibit a number of similarities. The allocation of responsibility is to a large extent well-defined and often under statutory regulation. Germany and Canada are particularly distinctive among the countries examined in this study, primarily because the allocation of responsibility for adaptation strategies reflects the fact that they are federal states. Compared with the work to reduce greenhouse gas emissions, climate change adaptation represents a relatively new area of focus. The EU has evolved into a driving force for climate change adaptation activities in Europe, and in 2013 launched its own adaptation strategy. The strategy focuses on consolidating the foundation for decision-making related to adaptation measures, and on supporting the coordination and funding of actions taken at national level. It delegates responsibility for national strategy development to each member state, and subsidises initiatives for the development of national expertise, which in turn form the basis for the identification of appropriate measures. In general terms, compensation for the impact of natural perils on property consists of three components; • Insurance • Self-assurance (by which the property owner must be prepared to cover the costs of any losses himself) • State-funded compensation provided by governments, a ministry or a regional public authority The ways in which these various schemes are triggered depend on both the causes of damage and the nature of the property that incurs damage. The extent to which any given scheme places emphasis either on the cause or the nature of the property varies from country to country. The distinctions between the schemes may be unclear, for instance, in terms of the role of the state as both a formal and informal underwriter for the insurance companies. In Finland, there has to date been no need to establish a state-funded safety net in the form of regional, national or EU funding. In Norway and France, natural perils insurance and compensation schemes are in part incorporated into the public sector. Insurance premiums are not risk-based, entailing a certain element of public solidarity associated with the schemes. In France, the state-funded compensation scheme is structured as a fund, twelve percent of which is provided by the insurance premiums. This percentage has increased over time, and also finances climate change adaptation measures such as monitoring, mapping, municipal planning, research and the dissemination of information, as well as expropriation and evacuation measures. In Norway, a 0.065 part of fire insurance premiums is allocated to provide compensation for losses caused by natural phenomena, and is used primarily to cover the restoration of damaged buildings to their original standard. In Sweden, Finland, Germany and Canada, natural perils insurance and compensation is provided mainly via private sector insurance schemes. In Sweden, Finland and Canada, building insurance is nevertheless referred to as semi-voluntary, because the banks will only grant loans for property to those who have also taken out property insurance. If a property owner has no need to take out a loan, he is not obliged to insure the property. The extent of coverage in these countries is thus approximately just as high as that in Norway and France. A private sector scheme is able to provide incentives to implement preventive measures by means of excess payments and risk-based premiums. At the same time, the existence of a parallel, state-funded, safety net may act to weaken any incentive to take action to prevent damage caused by natural phenomena. Another factor that may weaken incentives to implement preventive measures is that it is currently common practice among insurance companies to cover property restoration costs above and beyond their original standard following damage caused by natural phenomena. Some insurance companies offer guidelines on climate change adaptation in their policies, and the party taking out the insurance may incur a payout reduction if the guidelines are not adhered to. Even if certain incentives exist either within or outside the schemes, these are considered to be too passive in relation to the expected impacts of climate change. It is the prerogative of individual insurance companies to offer supplementary cover. However, as a rule, private sector infrastructure is not insured. In Norway, a state-funded scheme provides compensation for losses resulting from natural phenomena to private sector infrastructure such as roads, quaysides and harbour walls. Large private sector companies can take out exclusive insurance policies to cover their infrastructure. This has been the case for a number of bridges in Sweden, the express train infrastructure connecting Stockholm Arlanda airport, and rail infrastructure in Norway. State institutions act as self-insurers in all the countries examined in this study. The natural perils insurance and compensation schemes that operate in the various countries are different, and all of them have recently been amended or are in the process of revision. However, it is not possible to identify an overall trend in this process. Finland moved away from a private-public scheme to an entirely private sector arrangement in 2014. However, Canada is currently in the progress of developing public sector schemes in response to the refusal by the private sector to offer adequate flood insurance. The Norwegian system has been the subject of review but, to date, no decisions have been taken regarding modification.The solidarity principle infuses both the Norwegian and French systems with high levels of credibility. Other areas in which the incentive to adopt adaptation measures can complement incentives set out in current insurance and compensation schemes include statutory building regulations and climate change adaptation loans. By requiring higher levels of climate change adaptation, statutory building regulations may contribute towards boosting incentives for property owners to implement preventive measures. Many countries are in the process of revising their statutory building codes to incorporate requirements for adaptation measures. However, our findings indicate that to date, the specificity of these requirements is very limited. The market for green bonds is expanding rapidly and, in the future, climate change adaptation loans may act to provide incentives in the same way as green loans do to promote energy-efficient buildings. For example, in the right context, the level of an insurance premium could be fixed based on the implementation of measures that also triggers a climate change adaptation loan and certification of the adapted buildings. However, such a scenario will also require developments in the field of adaptation performance indicators. A natural extension of this study will be the development of alternative structures for natural perils insurance and compensation schemes that not only retain the solidarity principle, but which also offer further incentives to building owners to implement preventive measures.publishedVersio