Improving Salmonid Monitoring by Nocturnal Counting in Rivers

Accurate abundance estimates are crucial for evidence-based fisheries management. In rivers, drift dive counting and electrofishing are commonly used for quantifying fish abundance. However, the likelihood that fish are detected by these counting methods is affected by a range of factors, with substantial potential implications for the outcomes. Fish behavior and distribution also differs with light intensity, yet diel variation in abundance estimates produced by common enumeration methods has received little attention. Here, we present a comparison of diurnal and nocturnal counts of the landlocked population of Atlantic Salmon Salmo salar, known as “småblank,” and Brown Trout Salmo trutta in a Norwegian river. Six drift dive transects and 12 electrofishing sites were surveyed at day and night in early autumn. During drift dives, småblank were exclusively observed at night. Brown Trout were observed by snorkelers both day and night but in significantly higher numbers at night (six times more Brown Trout per 100 m at night versus in the day). Catch per unit effort of backpack electrofishing was significantly higher at night than at daytime for both småblank and Brown Trout older than age 0 (202% and 108% higher, respectively). We argue that differences in drift dive counts were mainly caused by fish hiding in the substrate during the day and being more active at night, resulting in diel differences in detection rate. Further studies are needed to determine whether differences in electrofishing catches were caused by diel fish migrations or higher catchability at night.publishedVersio

Genetiske analyser av aure i Gloppenelva

I Gloppenelva ble det åpnet en laksetrapp i Eidsfossen i 1972, men trappen ble stengt i 2014 etter store skader under en flomhendelse, og det er ikke avklart om trappen skal restaureres. Inntil 1972 var Eidsfossen vandringshinder for anadrom fisk i Gloppenvassdraget. Det er ikke kjent om sjøaure vandret opp trappen og reproduserte oppstrøms i perioden 1971 til 2014, og det er ikke gjennomført kultivering med sjøaure oppstrøms Eidsfossen eller flyttet sjøaure forbi fossen. For å avklare om sjøaure har vandret opp og satt genetiske avtrykk i aurebestandene oppstrøms trappen i Eidsfossen ble det gjennomført genetiske analyser av aure på elvestrekningen mellom Eidsfossen og Trøselfossen som er neste vandringshinder oppstrøms, og i sideelva Ryssdalselva på denne strekningen.Genetiske analyser av aure i GloppenelvapublishedVersio

Inferring Atlantic salmon post-smolt migration patterns using genetic assignment

Understanding migratory patterns is important for predicting and mitigating unwanted consequences of environmental change or anthropogenic challenges on vulnerable species. Wild Atlantic salmon undergo challenging migrations between freshwater and marine environments, and the numbers of salmon returning to their natal rivers to reproduce have declined over several decades. Mortality from sea lice linked to fish farms within their seaward migration routes is proposed as a contributing factor to these declines. Here, we used 31 microsatellite markers to establish a genetic baseline for the main rivers in the Hardangerfjord, western Norway. Mixed stock analysis was used to assign Atlantic salmon post-smolts caught in trawls in 2013–2017 back to regional reporting units. Analyses demonstrated that individuals originating from rivers located in the inner region of the fjord arrived at the outer fjord later than individuals from middle and outer fjord rivers. Therefore, as post-smolts originating from inner rivers also have to migrate longer distances to exit the fjord, these data suggest that inner fjord populations are more likely to be at risk of mortality through aquaculture-produced sea lice, and other natural factors such as predation, than middle or outer fjord populations with earlier exit times and shorter journeys. These results will be used to calibrate models estimating mortality from sea lice on wild salmon for the regulation of the Norwegian aquaculture industry.publishedVersio

Evaluation of genetic effects on wild salmon populations from stock enhancement

Many salmonid populations are of conservation concern, and the release of hatchery-produced juveniles is a frequently used measure to alleviate declines and increase harvest opportunities. While such releases may be of conservation value for some populations, stocking may also decrease the effective population size and subsequently impose additional strain on already threatened populations. In this study, we assessed how the cohort-wise effective number of breeders in five populations of Atlantic salmon (Salmo salar) were affected by supplementation. Altogether, 19 cohorts were studied (2–7 cohorts per population) by estimating the proportion hatchery-released individuals and the effective number of wild and captive breeders in each cohort of the respective populations. We show that the effect of releasing captive-bred individuals varies both between populations and between years within the same population. A Ryman–Laikre effect—where the effective number of breeders has decreased as a consequence of supplementation—was observed for 11 cohorts. We discuss how supplementation can be adapted to optimize the effective population size, demonstrate that evaluation of supplementation can be reliably achieved, and show that supplementation programmes that lead to high proportions of hatchery-origin fish on spawning grounds are more likely to induce a Ryman–Laikre effect. Atlantic salmon, effective population size, population genetics, Ryman–Laikre effect, Salmo salar, stockingpublishedVersio

Iteroparity and its contribution to life-history variation in Atlantic salmon

Evolution of iteroparity is shaped by the trade-off between current and future reproduction.We studied variation in iteroparity among 205 050 individual Atlantic salmon caught in 179 rivers spanning 14◦ of latitude. The proportion of repeat spawners (iteroparous individuals) averaged 3.8% and ranged from 0% to 26% across rivers. Females were more often repeat spawners than males and had lower cost of reproduction in terms of lost body mass between spawning events. Proportion of repeat spawners for a given sea age at maturity, and the ratio of alternate to consecutive repeat spawners, increased with increasing population mean sea age at maturity. By combining smolt age, sea age at maturity, and age at additional spawning events, we identified 141 unique life-history types, and repeat spawners contributed 75% of that variation. Our results show that repeat spawners are important for life-history variation and suggest that the association between mean sea age and the frequency of repeat spawning is adaptive rather than a pleiotropic side effect arising from selection on sea age. age at maturity, life-history evolution, local adaptation, repeat spawning, trade-offpublishedVersio

Predicting the nationwide outmigration timing of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts along 12 degrees of latitude in Norway

publishedVersio

Time series covering up to four decades reveals major changes and drivers of marine growth and proportion of repeat spawners in an Atlantic salmon population

publishedVersio

Regnbueørret (Onchorhynchus mykiss); produksjon og interaksjoner med stedegne arter

publishedVersio

Vurdering av heterogenitet i lakselusindusert villfiskdødelighet innen produksjonsområder i 2020 og 2021

Denne rapporten belyser om utvandrende smolt av laks fra sårbare og viktige bestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. Rapporten er utarbeidet av medlemmer av Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet på oppdrag for styringsgruppen og Nærings- og fiskeridepartementet. Til sammenlikning vurderer hovedrapporten til ekspertgruppen hvert produksjonsområde som helhet (Vollset mfl. 2021). Å utføre slike heterogenitetsanalyser var blant anbefalingene til en ekspertgruppe som hadde til oppdrag å vurdere og gi råd om faglig vurdering av naturfaglige kriterier som kan brukes til å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet (Thorstad mfl. 2021). Vurderingen gjøres for fire grupper av sårbare og viktige bestander: (1) bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i Kvalitetsnormen for villaks, (2) bestander som er knyttet til nasjonale laksevassdrag, (3) bestander definert som små og/eller sårbare og (4) bestander under reetablering etter behandling mot sur nedbør eller parasitten Gyrodactylus salaris. Utvandrende smolt fra sårbare og viktige bestander er vurdert å ha en høyere kategori av lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet i følgende tilfeller: - Bestander under reetablering i produksjonsområde 8 i 2020 og i produksjonsområde 11 i 2021 - Bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial i produksjonsområde 10 i 2020 og i produksjonsområder 9 og 10 i 2021 - Små og/eller sårbare bestander i produksjonsområder 8 og 10 i 2021 For hvert av disse syv tilfellene er usikkerheten i kategoriseringen stor. Gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet for hver av de andre gruppene av sårbare og viktige bestander er vurdert å være i samme kategori eller i en lavere kategori enn produksjonsområdet som helhet. Vi har også vurdert om usikkerheten til konklusjonene for sårbare og viktige bestander avviker fra usikkerheten til konklusjonen for produksjonsområdet som helhet. Dersom usikkerheten er mindre for sårbare og viktige bestander enn for produksjonsområdet som helhet, vil dette samlet sett kunne styrke tilliten til hovedkonklusjonen. Et slikt avvik i usikkerhet kan blant annet inntreffe hvis sårbare og viktige bestander er bedre dekket av observasjonsdata eller har lengre utvandringsruter enn flertallet av bestandene i produksjonsområdet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være mindre enn for produksjonsområdet som helhet i åtte tilfeller. Dette gjelder blant annet for konklusjonen om høy lakselusindusert dødelighet i produksjonsområde 4 i 2021, der usikkerheten er liten til middels for tre grupper av sårbare og viktige bestander, mens usikkerheten er stor for produksjonsområdet som helhet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være større enn for produksjonsområdet som helhet i 11 tilfeller. I flere produksjonsområder tydet dataene på betydelige geografiske forskjeller i lakselusindusert dødelighet samtidig som ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere gjennomsnittlig dødelighet enn produksjonsområdet som helhet. Årsaken er at de fleste gruppene av sårbare og viktige bestander er spredt over ulike deler av produksjonsområdet. Det kan være betydelig heterogenitet innen en gruppe av sårbare og viktige bestander samtidig som gjennomsnittet er på nivå med produksjonsområdet som helhet. Et eksempel er produksjonsområde 5 i 2020, der ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet (lav dødelighet med middels usikkerhet). Imidlertid vurderer vi det som sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var i moderat kategori for smolt fra bestander i indre fjordstrøk på Sunnmøre, i den sørligste delen av produksjonsområdet. Dette inkluderer trolig også et nasjonalt laksevassdrag og flere bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial. Dette eksempelet tyder på en heterogenitet i produksjonsområdet som ikke blir plukket opp av heterogenitetsanalysen som de blir gjort i denne rapporten. Produksjonsområde 5 var ett av tre produksjonsområder der lakselusindusert dødelighet var vurdert til forskjellig kategori i 2020 og 2021. De andre var produksjonsområder 2 og 4. Det er spesielt interessant å få informasjon om det var sårbare og viktige bestander som skilte seg ut med høyere dødelighet i året med lavest dødelighet i toårsperioden (dvs. produksjonsområde 2 i 2021, produksjonsområde 4 i 2020 og produksjonsområde 5 i 2020). Eksempelet fra produksjonsområde 5 i 2020 viser at det trolig var geografiske områder med sårbare og viktige bestander som hadde høyere dødelighetskategori enn produksjonsområdet som helhet, selv om dette ikke ble fanget opp i hovedanalysene. Vi fant ikke et slikt mønster for produksjonsområde 2 i 2021 og produksjonsområde 4 i 2020. Til slutt brukes erfaringene fra analysene i denne rapporten til å skissere hvordan heterogeniteten i lakselusindusert dødelighet kan synliggjøres bedre i framtidig trafikklysarbeid

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio