Grein. A New Non-Linear Cryptoprimitive

In this thesis, we will study a new stream cipher, Grein, and a new cryptoprimitive used in this cipher. The second chapter gives a brief introduction to cryptography in general. The third chapter looks at stream ciphers in general, and explains the advantages and disadvantages of stream ciphers compared to block ciphers. In the fourth chapter the most important building blocks used in stream ciphers are explained. The reader is excepted to know elementary abstract algebra, as much of the results in this chapter depend on it. In the fifth chapter, the stream cipher Grain is introduced. In chapter six, the new stream cipher, Grein, is introduced. Here, we look at the different components used in the cipher, and how they operate together. In chapter seven, we introduce an alteration to the Grein cryptosystem, which hopefully have some advantagesMaster i InformatikkMAMN-INFINF39

Zircon provenance of Devonian deposits in Western Norway

The provenance of the Devonian deposits of western Norway has been studied by detrital zircon geochronology. These deposits are found in the Fensfjorden -, Solund -, Kvamshesten -, Hornelen - and Smøla basin. A total of 9 samples were collected, and extracted for detrital zircons (n = 713), which were analyzed with laser ablation ICP-MS to determine their U/Pb age. The detrital U/Pb zircon ages provide three distinct groups: ~400-500 Ma, 900-1200 Ma, and 1400-1700 Ma, which are correlated rocks formed during Caledonian, Sveconorwegian, and Gothian orogeny, respectively. The zirkon population of the samples from the Fensfjorden and the Solund basins, which are the two southernmost basins, are dominated by Sveconorwegian zircons. The Lindås Nappe (Middle Allochthon) appears to be the most likely source of these zircons. To the north there is a marked change to more Gothian zircons in the Kvamshesten basin. This is consistent with the Gothian ages reported from the Middle Allochthon in this area (the Dalsfjord Suite). Assuming that the Middle Allochthon is the main source of the Proterozoic zircons of these basins, then this supports a marked change in the ages of the Middle Allochton form an Sveconorwegian-dominated Lindås Nappe in the south - to a Gothian-dominated Dalsfjord Nappe towards the north. In the Hornelen and Smøla basins there are a large component of Caledonian zircons with the Upper Allochthon as a main source. In the Hornelen basin in particular, there is a population of zircons with a young Caledonian age (410 - 415 Ma). Potential source rocks for this component is as yet only reported from the Middle/Lower Allochthons in the footwall of the Nordfjord-Sogn Detachment Zone and from the Western Gneiss Region.Master i GeovitenskapGEOV399MAMN-GEO

How word decoding, vocabulary and prior topic knowledge predict reading comprehension. A study of language-minority students in Norwegian fifth grade classrooms

This study examined the contribution of word decoding, first-language (L1) and second-language (L2) vocabulary and prior topic knowledge to L2 reading comprehension. For measuring reading comprehension we employed two different reading tasks: Woodcock Passage Comprehension and a researcher-developed content-area reading assignment (the Global Warming Test) consisting of multiple lengthy texts. The sample included 67 language-minority students (native Urdu or native Turkish speakers) from 21 different fifth grade classrooms in Norway. Multiple regression analyses revealed that word decoding and different facets of L2 vocabulary explained most of the variance in Woodcock Passage Comprehension, but a smaller proportion of variance in the Global Warming Test. For the Global Warming Test, prior topic knowledge was the most influential predictor. Furthermore, L2 vocabulary depth appeared to moderate the contribution of prior topic knowledge to the Global Warming Test in this sample of language minority students

(I can't get no) satisfaction: A comparative study of healthcare recommodification in Europe, 2010-18

European health reforms during the last decades have strengthened patient rights and introduced choice, competition and financial incentives in a sector that has typically been state-directed and centrally controlled. The marketisation of health care has also drawn out profit and introduced private provision. The main argument behind this trend is that market competition will improve service quality and deliver health services more efficiently. Such reforms often fall under the umbrella of New Public Management (NPM), and there is a lack of empirical research on their effects. The purpose of this paper is to investigate the association between healthcare marketisation and health system outcomes across European nations. In order to measure a country's degree of healthcare marketisation we employed indicators of healthcare decommodification. The concept refers to the extent to which an individual's access to healthcare is dependent upon their market position and the extent to which a country's provision of health is independent from the market. These indicators are three measures that assess the financing, provision and coverage of the private sector, and thus reflects the varied role of the market in a health care system: private health care expenditure as amount of GDP, private hospital beds as amount of total hospital bed stock, and public healthcare coverage. As indicator of health system outcome, we employed a measure that has not previously been investigated in the context of healthcare marketisation: satisfaction with health care system. We used multilevel analyses on five waves (2009–2017) of the biannual European Social Survey (ESS), with our final models including more than 120,000 individuals from 21 countries. Our methodological approach allowed us to study both cross-sectional and longitudinal relationships. The strongest substantial associations were between coverage and satisfaction, with high public healthcare coverage being associated with higher satisfaction.publishedVersio

Dyrevelferdsloven § 23 om dyrs levemiljø, og dens bidrag til oppfyllelse av god dyrevelferd

Sammenhengen mellom dyrs levemiljø og dyrevelfer

Kvinnelig kjønnslemlestelse i den norske helsestasjonen : hvilke utfordringer står helsesøster overfor?

Tanken på å skrive om helsesøsters arbeid mot og forhold til kvinnelig kjønnslemlestelse kom etter en erfaringssamling i Helsedirektoratet der jeg deltok sammen med en lokalt bosatt somalisk kvinne. Det var en samling der norske helsearbeidere og andre involvert i forebygging av kvinnelig kjønnslemlestelse møtte sammen med kvinner fra kulturer der tradisjonen er levende. Både før og etter har det vært mye samarbeid med innvandrerkvinner på mange arenaer. Tradisjonen med kvinnelig omskjæring er brutal og har mange konsekvenser for den som utsettes for det. Den har også konsekvenser for de kvinnene som lever i kulturen og ikke er omskjært. Foreldres valg om å omskjære døtrene utfordrer norske helsearbeideres forståelse av hva som er godt, riktig og viktig i livet. Jeg har spurt helsesøstre hva de har lært om tradisjonen og hvor de har hentet sin lærdom fra. Dette feltet kan helsesøster ikke overse fordi skadene etter kjønnslemlestelse kan være store både fysisk og psykisk. Vi er lovpålagt å forebygge at dette skjer mot jenter i alle aldre. Jeg lurte på hvilken måte helsesøstre jobbet med temaet omskjæring, og hvordan deres forståelse av innvandreres liv her i landet var. I feltarbeidet har jeg fått intervjue fire kolleger som har delt sine tanker om kjønnslemlestelse. Det har dreid seg om reaksjoner på tradisjonen, om de har kontakt med familier fra land der tradisjonen praktiseres, og hva de gjør i forebyggingsøyemed. Samtidig har jeg reflektert i lys av egne erfaringer. Behovet for egen refleksjon har vært stort fordi temaet ikke er ofte framme i kollegiet. Helsesøster arbeider mye alene i møtet med kvinner, barn og familier på helsestasjonen. Hun skal ivareta kvinna som er omskåret, og hindre at det samme skjer med jentebarnet. Hennes kunnskap om kjønnslemlestelse og evne til å kommunisere med foreldre blir viktig hvis hun skal nå fram med budskapet om helseskader fra tradisjonen. Vi tenker ut fra et helseperspektiv, mens for kvinna er det et spørsmål om kultur og tradisjon, endatil om godt liv i et hardt samfunn. Trenger vi andre metoder for forebygging? I oppgaven har jeg prøvd å finne ut hva en norsk helsearbeider forstår av kompleksiteten som ligger i feltet når vi møter våre nye landsmenn

Sammenligning mellom arbeidstakere på tilkallingskontrakter og deltidsansatte om rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid

Master i rettsvitenskapJUS399MAJU

Å se meninga i arbeidet

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012.Var sperra for utlån til 2013-06-01Fra jeg begynte i arbeidslivet har arbeidet vært en viktig del av mitt liv. Fordi det er viktig for meg, har jeg også et behov for at det skal være en mening med, og mening i, arbeidet jeg utfører. Derfor har jeg også hatt et ønske om å forstå mer av hva det er som gjør at arbeidet oppleves meningsfullt eller ikke. Mange av oppgavene som utføres i dagens arbeidsliv er kompliserte og krever ansatte med både avansert og spesialisert kunnskap for å komme fram til gode løsninger. Ofte kreves det at ansatte med ulik fagbakgrunn må samarbeide for å kunne lage et godt produkt. På min arbeidsplass, Nasjonalbiblioteket, er tverrfaglig samarbeid en vanlig arbeidssituasjon for mange av oss ansatte. A få tverrfaglige samarbeid til å fungere godt kan være krevende. Med utgangspunkt i seks ulike erfaringer fra denne typen arbeid, har jeg forsøkt å forstå mer av det som gjør at samarbeidet oppleves godt eller ikke for oss som deltar i det. Min erfaring er at de gode opplevelsene gir oss arbeidsglede og mening med arbeidet. Vi bruker mye tid på arbeid. Det må derfor være viktig å vite mest mulig om hva som gjør at vi opplever at tida og innsatsen på arbeid gir arbeidsglede og mening. Et felles arbeid kan utføres på ulike måter. I fortellingene som er mine kilder i dette arbeidet, tyder det på at det er en sammenheng mellom det å ha en helhetlig forståelse av arbeidet og arbeidsplassen, og det å oppleve arbeidet som meningsfullt. I tverrfaglig samarbeid ser det ut som det krever at de ansatte har en forståelse som går ut over eget fagområde. Ulike fagområder skal virke sammen for å skape nye løsninger. A få mulighet til en mer overordna forståelse av sammenhengene i arbeidet gir oss perspektiv. Jeg har forsøkt å vise hvordan vi forstår, og hvordan en felles arbeidsprosess er sentralt for å forstå, og dermed skape noe som er nytt. Dessuten hvordan vi klarer å få perspektiv på vårt eget bidrag i sammenheng med de andres. Om vi skal forstå målet vi arbeider mot, krever det at vi også forstår en del av de andre fagområdene som trengs for å nå målet. A få perspektiv gir oss forutsetninger for å tenke sjøl. Jeg opplever at jeg gjennom Masterutdanninga i praktisk kunnskap har utviklet min egen forståelse for arbeidshverdagen. A få reflektere over min egen virkelighet og de ulike lagene den består av - med bakgrunn i det jeg har lært i denne utdanninga - har gitt meg et annet perspektiv på det jeg er omgitt av

Å skape trygghet i utrygghet: Delirium hos eldre på sykehus

Som en konsekvens av akutt sykdom og medisinsk behandling og pleie hos eldre, kan delirium oppstå ved en sykehusinnleggelse. Delirium er en akutt svikt i hjernens funksjon. I tillegg til å være en skremmende opplevelse, er tilstanden forbundet med dårligere prognose ved sykdom, funksjonssvikt, lenger sykehusopphold og økte kostnader. Til tross for dette blir delirium oversett hos ca. halvparten av pasientene som blir innlagt i sykehus. Hensikten med studien er å undersøke noen av de utfordringene som oppstår ved ivaretakelsen av eldre pasienter med delirium, sett i lys av pasienters og sykepleieres egne opplevelser og erfaringer. Mangel på kunnskap og kompetanse hos sykepleiere synes å være en stor utfordring i håndteringen av eldre pasienter med delirium, og påvirker identifisering, ivaretakelse og tilpasning av pleien. Mulighetene begrenses gjerne av mangel på tid og ressurser