Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, januar 2009

Denne rapporten er laga av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. SSB har i oppdrag å gjennomføre ei undersøking av foreldrebetalinga for fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar i januar og august kvart år. Undersøkinga er no basert på ei totalteljing av alle kommunane i landet. Data frå kommunane blir henta inn elektronisk gjennom det nasjonale informasjonssystemet KOSTRA (Kommune-STat-RApportering). Det er likevel fråfall ved kvar rapportering, og bak endringstala i årets rapport ligg det 397 av 428 kommunar til grunn. Opplysningar frå dei private barnehagane blir framleis henta inn postalt frå eit representativt utval barnehagar og omfattar i stor grad dei same spørsmåla som til kommunane. Datainnsamlinga blir gjennomført i både januar og august kvart år. Det blir laga ein rapport i året basert på data per januar og arbeidet med datamaterialet vil bli avslutta i juni kvart år

Konsumprisindeksen for Svalbard 2007 og 2008

Rapporten beskriver prisutviklingen i perioden oktober 2006 til oktober 2008 for varer og tjenester som konsumeres av husholdninger på Svalbard. Rapporten dokumenterer også det arbeidet som er gjort for å utarbeide konsumprisindeksen og redegjør videre for resultatene fra undersøkelsene i 2007 og 2008. Konsumprisindeksen for Svalbard viser at konsumprisene samlet sett steg med 8,2 prosent fra oktober 2006 til oktober 2008. Sterkest prisvekst har det vært for konsumgruppene "Transport", "Bolig, lys og brensel", "Hotell- og restauranttjenester" samt "Matvarer og alkoholfrie drikkevarer". Prisfall var det bare innen konsumgruppen "Post- og teletjenester", mens prisutviklingen for konsumgruppene "Utdanning", "Klær og skotøy" samt "Kultur og fritid" bidro til å dempe den generelle prisveksten. Til sammenligning steg konsumprisindeksen for fastlandet med 5,3 prosent i samme periode, og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer (KPI-JA) steg med 5,2 prosent

National EPOS initiatives and participation to the EPOS integration plan

European Plate Observing System (EPOS) is designed on a three-level architecture. The national research infrastructures (NRIs) constitute the backbone of the EPOS delivery framework, where data are generated, processed, analyzed and archived. These data are then integrated by thematic core services (TCS) and distributed through the centralized integrated core services (ICS). In this architecture, data provision from the NRIs is an essential element for the sustainable operation of the EPOS research infrastructure (RI). National EPOS initiatives in various countries in Europe are developed thanks to the increased awareness of the importance of FAIR (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable) data management in science. As such, out of the 14 countries (13 members and one observer) that constitute the EPOS European Research Infrastructure Consortium (EPOS-ERIC), 11 have dedicated EPOS consortia established and included in the national roadmaps for research infrastructures. Moreover, there are in total 24 countries involved in the EPOS delivery framework where 10 are not yet members of EPOS-ERIC. However, the diversity of regulations and procedures adopted in different countries, hampers the development of dedicated EPOS consortia contributing to sustainability. In this paper, the national EPOS initiatives are discussed in order to emphasize synergies achieved and the shared efforts to build the EPOS RI during its life-cycle (the design, preparation, implementation, and pilot operational phases), tackling the challenge of sustainable operation.publishedVersio

Transnational Access to Research Facilities: an EPOS service to promote multi-domain Solid Earth Sciences in Europe

Transnational access (TNA) allows cross-border, short-term and frequently free-of-charge access to world-class research facilities, to foster collaborations and exchanges of experience. Specifically, TNA aims to encourage open science and innovation and to increase the efficient and effective use of scientific infrastructure. Within EPOS, the European Plate Observing System, the Volcano Observatories and Multi-scale Laboratories communities have offered TNA to their high-quality research facilities through national and European funding. This experience has allowed the definition, design, and testing of procedures and activities needed to provide transnational access inn the EPOS context. In this paper, the EPOS community describes the main objectives for the provision of transnational access in the EPOS framework, based on previous experiences. It includes practical procedures for managing transnational access from a legal, governance, and financial perspective, and proposes logistical and technical solutions to effectively execute transnational access activities. In addition, it provides an outlook on the inclusion of new thematic communities within the TNA framework, and addresses the challenges of providing market-driven access to industry.publishedVersio

Antiinflammatory Therapy with Canakinumab for Atherosclerotic Disease

Background: Experimental and clinical data suggest that reducing inflammation without affecting lipid levels may reduce the risk of cardiovascular disease. Yet, the inflammatory hypothesis of atherothrombosis has remained unproved. Methods: We conducted a randomized, double-blind trial of canakinumab, a therapeutic monoclonal antibody targeting interleukin-1β, involving 10,061 patients with previous myocardial infarction and a high-sensitivity C-reactive protein level of 2 mg or more per liter. The trial compared three doses of canakinumab (50 mg, 150 mg, and 300 mg, administered subcutaneously every 3 months) with placebo. The primary efficacy end point was nonfatal myocardial infarction, nonfatal stroke, or cardiovascular death. RESULTS: At 48 months, the median reduction from baseline in the high-sensitivity C-reactive protein level was 26 percentage points greater in the group that received the 50-mg dose of canakinumab, 37 percentage points greater in the 150-mg group, and 41 percentage points greater in the 300-mg group than in the placebo group. Canakinumab did not reduce lipid levels from baseline. At a median follow-up of 3.7 years, the incidence rate for the primary end point was 4.50 events per 100 person-years in the placebo group, 4.11 events per 100 person-years in the 50-mg group, 3.86 events per 100 person-years in the 150-mg group, and 3.90 events per 100 person-years in the 300-mg group. The hazard ratios as compared with placebo were as follows: in the 50-mg group, 0.93 (95% confidence interval [CI], 0.80 to 1.07; P = 0.30); in the 150-mg group, 0.85 (95% CI, 0.74 to 0.98; P = 0.021); and in the 300-mg group, 0.86 (95% CI, 0.75 to 0.99; P = 0.031). The 150-mg dose, but not the other doses, met the prespecified multiplicity-adjusted threshold for statistical significance for the primary end point and the secondary end point that additionally included hospitalization for unstable angina that led to urgent revascularization (hazard ratio vs. placebo, 0.83; 95% CI, 0.73 to 0.95; P = 0.005). Canakinumab was associated with a higher incidence of fatal infection than was placebo. There was no significant difference in all-cause mortality (hazard ratio for all canakinumab doses vs. placebo, 0.94; 95% CI, 0.83 to 1.06; P = 0.31). Conclusions: Antiinflammatory therapy targeting the interleukin-1β innate immunity pathway with canakinumab at a dose of 150 mg every 3 months led to a significantly lower rate of recurrent cardiovascular events than placebo, independent of lipid-level lowering. (Funded by Novartis; CANTOS ClinicalTrials.gov number, NCT01327846.

Forbedringspotensialer ved sikkerhetskulturen hos Knutsen OAS Shipping AS

Rapporten omhandler temaet sikkerhetskultur. Sikkerhetskultur kom på dagsorden i Norge for ca 10 år siden. Organisatoriske og menneskelige faktorer får i dag mer og mer oppmerksomhet innenfor ulykkesgranskning og risikoanalyser. Årsaken til dette er at nyere forskning viser at mennekselige og organisatoriske feilhandlinger ofte er den bakenforliggende årsaken til en uønsket hendelse. Dersom en organisasjon har en god sikkehretskultur, vil sannsynligheten for at menneskelig og organisatorisk svikt oppstår minke. Knutsen OAS Shipping AS har i dag et godt forhold til sikkerhet. De ønsker å forbedre seg, og det er derfor blitt sett på forbedringspotenisaler ved sikkerhetskulturen i denne rapporten. For å komme frem til forbedringspotensialer ved sikkerhetskulturen, er det blitt utført inertvju, en grovanalyse og videre en feiltreanalyse. Intervjuene ble utført for å få et innblikk i hvilke forhold de ansatte har til begrepet sikkerhet. Grovanalysen avdekket uønskede hendelser, og videre fant en de utløsende årsaker til de uønskede hendelsene ved hjelp av en feiltreanalyse. Det er de uløsende årsakene som kan føre til potensielle farer ved sikkerhetskulturen. Årsakene er videre drøftet for å finne hvilke årsaker som er potensielle farer for Knutsen OAS Shipping AS i dag. Ved hjelp av metodene har en kommet frem til at bedriften generelt har en god sikkerhetskultur. Analysene avdekket ikke konkrete problemområder, men det finnes likevel områder som kan forbedres. Dette kan være med på å øke sikkerheten og de ansattes trivsel. Områdene bedriften bør fokusere på er å lære av sine egne feil, ha et godt rapporteringsverktøy, klare ansvarsroller, fokus på familiarisering, tidsmangel og kunnskap. Den største utfordringen til bedriften er at de ansatte muligens ikke har god nok kunnskap om begrepet sikkerhetskultur og hva dette innebærer

Kvartærgeologi på ytre del av Haugesundshalvøya

Hovedfagsoppgav

Havner- teknologisk endring, globalisering og økonomisk aktivitet : Et case-studie av Tema havn, Ghana

Utvikling i transportteknologi bidrar til reduksjon av handelsbarrierer i form av lavere transportkostnader, og er således en viktig medvirkende faktor til økonomisk globalisering. Lavere transportkostnader er imidlertid et resultat av tilgjengelig infrastruktur, og etterspørsel etter transport. Utviklingen har dermed ikke vært lik for alle typer gods, transportmidler og destinasjoner. På grunn av svingninger i etterspørsel, mange landlåste land og utilstrekkelig transportinfrastruktur har Afrika sør for Sahara store utfordringer i denne sammenheng. I lys av dette studerer oppgaven hvordan teknologisk utvikling og globalisering har påvirket driften av Tema havn i Ghana. Innvirkningen av havnevirksomhet på Ghanas økonomi og lokal økonomisk aktivitet i Tema kommune vil også belyses for å illustrere betydningen av effektiv havnedrift

Prestasjonsemosjoner og læringsklima i kroppsøving

Bakgrunn: Mange elever trives i dag i kroppsøvingsfaget, noe som kan tydet på at vi oppnår fagets mål om livslang bevegelsesglede. Dessverre er det fortsatt noen elever som gruer seg til kroppsøvingstimene og opplever skam når de mislykkes. Emosjonelle aspekter begynner å vise seg i utarbeidelsen av de nye læreplanene, der emosjonelle ferdigheter og emosjonell læring inkluderes i det utvidede kompetansebegrepet. En viktig del av arbeidet med å utvikle emosjonelle ferdigheter vil være å registrere og forstå spesifikke emosjoner elever faktisk opplever i undervisningen og hvordan de påvirkes av læringsklimaet. Dette vil undersøkes i denne avhandlingen. Formål: Målet med denne avhandlingen er å undersøke i hvilken grad oppfattet læringsklima kan forklare prestasjonsemosjonene glede, skam og angst hos 10. klassinger i kroppsøving. Mer spesifikt undersøkes det om mestringsklima og prestasjonsklima virker ulikt på hver av de tre emosjonene. Relasjonen mellom emosjoner og karakter, samt emosjoner og kjønn ble også utforsket. Metode: Designet var basert på et tverrsnittsdesign hvor data ble samlet inn ved bruk av en spørreundersøkelse, og registrert både på papir og digitalt. 212 10.klasseelever, fordelt på 6 skoler og 14 klasser, deltok på spørreundersøkelsen etter å ha blitt rekruttert gjennom et bekvemmelighetsutvalg. For å registrere elevenes klasserelaterte emosjoner ble måleinstrumentet Achievement Emotion Questionnaire – Kroppsøving Ungdom (AEQ – KU) brukt. Måleinstrumentet er oversatt fra engelsk og måler de tre prestasjonsemosjonene glede, skam og angst. Elevene ble bedt om å tenke på typiske opplevelser før, under og etter kroppsøvingsundervisningen. Et eksempel fra en påstand fra skalaen til glede er: «Jeg liker kroppsøving så godt at jeg kunne hatt det i timevis». Det oppfattede psykologiske læringsklimaet ble registrert ved bruk av en redusert versjon av spørreskjemaet Perceived Physical Education Class Climate Scale (PECCS). Spørreskjemaet måler det oppfattede læringsklimaet i form av et mestringsklima eller et prestasjonsklima. Et eksempel på en påstand om oppfattet prestasjonsklima er: «I min klasse i kroppsøving føler elevene seg mest fornøyde når de klarer å gjøre det bedre enn andre i klassen». Dataene ble analysert ved bruk av faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og hierarkisk multippel regresjon. Resultat: Det ble funnet signifikant forskjell i opplevde emosjoner blant gutter og jenter. Jenter opplevde mindre glede og mer skam og angst sammenlignet med gutter. Regresjonsanalysene viste at karakter i faget var den variabelen som forklarte mest av variansen i alle de tre emosjonene. Høye karakterer forutså mer glede og mindre skam og angst. Mestringsklima forklarte en mindre, men fortsatt meningsfull del av variansen i glede. Mestringsklima var også svakt, negativt assosiert med skam og angst. Prestasjonsklima forklarte ikke noe av variansen i glede, men kunne positivt forutse skam og angst. Det er verdt å merke seg at av de to subskalaene som bygde opp skalaen til prestasjonsklima, var det «Worries about Mistakes» og ikke «Class Performance Orientation» som forklarte variansen. Konklusjon: Et oppfattet mestringsklima var knyttet til mer klasserelatert glede og mindre skam og angst. Et prestasjonsklima var knyttet til mer skam og angst der det spesielt var bekymringer for å gjøre feil som sto for assosiasjonen. Funnene understreker viktigheten av å fremme et mestringsklima for å redusere sosial sammenligning og bekymringer rundt det å gjøre feil for å bidra til utviklingen av mer glede og mindre skam og angst. Høye karakterer var assosiert med mer glede og mindre skam og angst. Elever med høye karakterer virker derfor å ha en mer positiv emosjonell balanse. Det er vanskelig å si hvilken vei denne assosiasjonen virker, men forskningslitteraturen peker mot at de virker gjensidig over tid. Det bør derfor være et mål i seg selv at elever får oppleve glede i forbindelse med kroppsøvingsundervisningen. Jenter opplevde henholdsvis mindre glede og mer skam og angst enn gutter. Tidligere forskning peker mot at kroppsøvingsundervisningen er bedre tilpasset guttenes preferanser, noe som kan øke deres subjektive kontroll som er mer positivt for utviklingen av glede framfor skam og angst. Tilpasset opplæring må tilse at begge kjønnene får tilfredsstilt sine preferanser i kroppsøving. Videre forskning bør arbeide mot å kartlegge flere prestasjonsemosjoner for å få en bedre forståelse av følelseslivet i kroppsøving. Det bør også vurderes å ta med mål rundt subjektiv kontroll og verdi, ettersom det kan bidra til å forklare kjønnsforskjellene i opplevde emosjoner