To what extent did the United Nations Mission for Justice Support (MINUJUSTH) strengthen the rule of law in Haiti between 2017 and 2019? A Case Study on MINUJUSTH.

Masteroppgave i demokratibyggingSAMPOL650MASV-DEMO

Determinants of domestic cat ocurrence in forests in southeastern Norway

Domestic cats can pose a significant threat to local wildlife in urban and rural areas because of their high densities and proficiency as predators. However, few attempts have been made to quantify the impact of domestic cats on natural areas like forests, and even the extent to which cats use forests and areas further away from human influence remain uncertain. I estimated cat occupancy at 411 forest locations in southeastern Norway from April 2018 to March 2021 using camera traps. I investigated how cat occupancy and detection probability was impacted by human infrastructure, habitat and the terrain. Subsequently, I used the best supported occupancy models to predict occupancy across forests in southeastern Norway. Cat occupancy decreased strongly further away from houses, and cats if present were more likely to be detected closer to houses and forest edges. The best-supported models predicted that cats were present at 70% and 47% of forest sites 100 and 200m away from houses respectively, and cat presence only dropped below 10% more than 900m from residential houses. The model also predicted that cats were present in 12.5% (95% CI: 10-15%) of forests in southeastern Norway. This study corroborates previous findings that cats are more likely to use natural areas near houses, but also show that cat activity may extend further away from houses into forests than previously thought. However, more information on cat abundance and hunting habits in forests is needed to assess the impacts cats have on forest fauna. This study represents the first population-level study on what determines where cats occur in a large forested area, while simultaneously accounting for habitat characteristics and imperfect detection.M-ECO

Akvakulturnæringens tilsyns- og rapporteringsplikt – og konsekvenser ved brudd på dem

Avhandlingen tar for seg en systematisk gjennomgang av tilsyns- og rapporteringsplikten, i akvakulturnæringen. Videre ut i avhandlingen drøftes forvaltningens myndighet til å følge opp, og konsekvensene ved brudd på disse pliktene

Batteri Dietl: Betydningen av det tyske forsvaret av Vestfjorden, konsekvensene for fangene og sivilsamfunnet

Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hva var Batterie Dietls betydning i det tyske invasjonsforsvaret, og hvordan ble det bygget og finansiert? Hvilke konsekvenser fikk utbyggingen for de sovjetiske krigsfangene og sivilsamfunnet i Steigen? Denne oppgaven presenterer militærstrategiske og tekniske detaljer om det tyske invasjonsforsvaret i Vestfjorden. Dette gjøres for å kunne forstå helheten til Batterie Dietls dimensjoner og hvordan dette påvirket sivilsamfunnet i Steigen. Oppgaven forklarer hvilken militærbetydning Batterie Dietl og invasjonsforsvaret i Vestfjorden hadde for okkupasjonsmakten og hvilke konsekvenser dette fikk for sivilsamfunnet i Steigen og de sovjetiske krigsfangene som ble plassert på Engeløya. Denne oppgaven gir innsikt i kampsystemet til det tyske invasjonsforsvaret av Vestfjorden og hvilken rolle Batterie Dietl spilte i dette forsvaret. Dietl-batteriet var en del av et landsdelsdekkende system, det vil si et system som virker på operasjonelt nivå. Dietl-batteriet kunne i motsetning til de taktiske batteriene legge ild i hele Vestfjorden og bruke egne og andre batteriers målestasjoner/kommandoplasser samt lyskastere og lyskanoner i området. Byggingen av invasjonsforsvaret i Vestfjorden var et omfattende prosjekt. Store betongstrukturer og annen militær infrastruktur sammen med et stort antall tyske soldater påvirket Steigen på flere områder. Noen av disse områdende var helse, økonomi, infrastruktur og yrkesutøvelse. Batterie Dietl var et kystfort med moderne skipskanoner og utgjorde sammen med andre mindre kanonbatteri en trussel til enhver fiende som ønsket å ta seg inn i Vestfjorden

Politiets bruk av TikTok og plattformens særegenhet – fra ungdoms perspektiv

Bakgrunnen for dette prosjektet er dagens digitale kultur hvor sosiale medier ikke lenger er et nytt fenomen, men har blitt en helt sentral del av hverdagen, og da kanskje spesielt for ungdom. Dette har ført til at også virksomheter forflytter seg over til slike plattformer, for å kunne nå ut med budskapet sitt til en yngre brukergruppe. Politiet er en slik seriøs virksomhet i samfunnet vårt, som vil nå ut med viktig innhold til barn og ungdom, og bruker blant annet plattformen TikTok til dette. Med utgangspunkt i politiets nettpatrulje vest sin TikTok-profil er målet for denne studien å se på rollen mediet TikTok selv spiller inn på innholdet som deles av Politiet på plattformen, samt hvilken betydning plattformens egenskaper har for ulike brukere. For å forske på dette har oppgaven konkretisert følgende problemstilling: Hvilken betydning har TikToks affordanser for @politivest sitt mål om å nå ut til de unge? Med tanke på teori er begrepet affordanser valgt ut som teoretisk rammeverk som utdyper om TikToks sosiale og teknologiske egenskaper, muligheter og begrensinger, samt forventninger og forestillinger ungdom tilegner plattformen. Med utgangspunkt i dette rammeverket er det benyttet triangulering og mixed metods som metode, i form av både intervju og spørreskjema av ungdom om deres mediebruk og forventninger og en plattformsensitiv tekstanalyse av nettpatrulje vest sin profil og utvalgte videoer. Masteroppgavens resultater viser at TikTok befinner seg innenfor et mangfold av medier som ungdom bruker, hvor TikTok forestilles som en underholdningsplattform av ungdommene, og hvor individuelt brukertilpasset videoinnhold er det sentrale i appen. Ungdommene fra intervjuet forventer å møte på variert, populært og interessant innhold som er tilpasset deres egne interesser. Videoene forventes også å fange oppmerksomheten med en gang, for at ungdommene ikke skal scrolle videre, og videoene må helst være korte for at de skal se dem. Disse forestillingene og forventningene om TikTok preger også hva de forventer av innhold fra politiet på TikTok, siden aktøren befinner seg på denne plattformen. Et annet tydelig kjennetegn på TikTok, som kommer frem ved analysen av politiets nettpatrulje vest, er deltakerkulturen som plattformens affordanser fremhever ved å oppfordre til remixing og skapelse av memes, som kan spres både innenfor og utenfor appen. Affordansene i plattformen som bidrar til dette felleskapet blir også analysert som en del av forretningsmodellen, som driver slike plattformer. Denne modellen handler om at skapere og annonsører får goder i form av fortjeneste når «vanlige» brukere, også kalt sluttbrukere, er fornøyde og bruker tid inne på appen. Et eksempel som viser dette er den teknologiske affordansen algoritmer, som velger hva som blir synlig av innhold for brukeren etter en gitt oppskrift, basert på hva brukeren liker. Denne affordansen blir fremhevet som sentral for hvordan plattformen gjør alle brukerne fornøyde og er dermed viktig for å forstå hvordan plattformen fungerer og gir fortjenester til visse brukergrupper. Videre med tanke på politiets mål om å nå ut til ungdom kan man se ut ifra tall på popularitet og fra funn i intervjuene at de har tilpasset seg deltakerkulturen og algoritmene som finnes i TikTok, og dermed får de flere av videoene sine spredt ut til ungdom. Oppgaven konkluderer derfor med at politiet har klart å nå ut til ungdom med deler av innholdet sitt ved å tilpasse seg TikToks affordanser. Disse affordansene i TikTok tilføyer også en underholdningsverdi til politiets videoer som gjør dem mer interessante og mer ufarlige, samt en tidsbegrensing som gjør innholdet kort og konkret. Likevel bidrar også plattformens affordanser til at de mer seriøse videoene til politiet ikke når ut til ungdom. Dette fører til at ungdom forbinder politiet kun med det som kjennetegner videoene som dukker opp og de får dermed et ganske ensidig syn på deres TikTok bruk – noe som kanskje ikke er en fordel for politiet.The background for this project is today’s digital culture where social media no longer is a new phenomenon, but rather a central part of our daily lives. This is especially true for teenagers. Today’s youth have the whole world in their pockets and can access it constantly through their smartphones. This has led many corporations to move their activity to these platforms, so they can reach a younger target audience. The police force is one of the key players in Norway who seeks to get important messages across to the youth. One of the ways they aim to achieve this is through the app TikTok. The goal of this study has been to delve deeper into the role TikTok itself has on the content shared by the police on the platform and what effects the app’s affordances have on different users. To explore this, I use the TikTok account run by the online police patrol «nettpatrulje vest» as a base. I narrowed my assignment down to the following topic question: What effect does TikToks affordances have on @politivest’s goal of reaching teenagers? Here, the term affordances are chosen as a theoretic framing device containing TikTok’s social and technological affordances, possibilities, and limitations, as well as teenagers’ own expectations and view of the platform. With this framework as a base, I use data triangulation and mixed methods to investigate the topic, both in the form of interviews and surveys with teenagers regarding their media habits and experience, as well as a platform sensitive text analysis of the police’s profile and a selection of their videos. The results show that TikTok is part of a diverse group of apps used by teenagers, where TikTok is seen as an entertainment platform by the teens themselves. The individually tailored content is what is most typical of the app. The teens in the interview expect to find varied, popular, and interesting content specific to their interests. The videos are expected to draw their attention quickly, to keep them from scrolling on to the next video. They should also preferably be short in order for them to watch the entire clip. These expectations and the view of the app also impact what content they expect from the police on TikTok, since they are on this same platform. Another clear characteristic of TikTok, that comes to light in the analysis of @politivest, is the participation culture that the app’s affordances contribute to by making it possible to expand other users´ creations, create remixes and memes that spread easily both inside and outside of the app. This creates a sense of community and togetherness. Said affordances is also analyzed as a part of the business model that lies behind these kinds of platforms. The model makes it, so the creators and sponsors get rewarded through revenue when users are satisfied and spend time on the app. For example, technical algorithms – that pick out content the specific user is highly likely to watch and interact with – are brought up as central to how the app can make so many of the users satisfied. It is therefore also important when trying to understand how the platform functions. Moreover, if we consider the police’s goal of reaching a younger audience we find – based on popularity and findings from the interviews – that they have adapted to the existing participation culture and algorithms on TikTok, and some of their videos are reaching youth. The study further concludes that the police has succeeded with reaching a younger audience with some of their content, by adapting to the affordances on TikTok. Here the affordances contribute to an entertainment value in the police’s videos that makes them seem more interesting and less intimidating, as well as a time limit making the content shorter and more concrete. Nevertheless, the platform’s affordances make the serious videos the police first and foremost want to spread less available since they are not promoted as often. This in turn leads to a one-sided impression of them from the youth’s perspective based on the videos they actually sees – which may not be an advantage for the police

The importance of role distribution in working groups : an evaluation of two different groups working in the same environment based on self-evaluation and observer-reported data by the use of SPGR-Systematizing the Person Group Relation

ABSTRACT The present thesis examines personal and group relations. Two groups served as the study context: one group of doctors and one group of nurses. SPGR – Systematizing the Person Group Relation – was used as a framework. SPGR is a theory on how behaviour and relations develop in groups and organizations. The purpose of the study was to investigate typical tendencies in groups to identify the prevailing functions based on the formative SPGR dimensions Nurture, Dependency, Control and Opposition. Group sessions were held on two occasions, with both sessions being videotaped. The results were based on both self-reporting data and observer-reported data. The findings were that the nurses tended to be more caring than the doctors, in addition to the nurses having a more even role distribution than the doctors. The doctors tended to have a more distinct hierarchy in the group than the nurses. The findings in this thesis support existing theories

Rektorers erfaring med skolebasert kompetanseheving i kroppsøving: Nyttig – men tidkrevende!

Sammendrag Dette masterprosjektet har hatt hensikt å studere hvordan rektorer erfarer å være med i et skolebasert kompetansehevingsprosjekt i kroppsøving. For å få et best mulig bilde av det har jeg også sett på rektorers syn på kroppsøvingsfaget generelt. For å utvikle en forståelse for rektorers erfaringer og tanker rundt kompetansehevingsprosjektet har denne studien benyttet John Deweys teori knyttet til erfaring, refleksjon og vekst. En kvalitativ metode, med intervjudata som empirisk grunnlag, er benyttet i denne studien. Intervjudataene har blitt utviklet gjennom en tematisk analysemetode, som resulterte i seks ulike temaer. Temaene er «Kroppsøving et viktig fag», «Et fag i endring», «Erfarer at prosjektet øker kroppsøvingsfagets bevissthet og status», «Praktisk gjennomføring erfares krevende», «Praktisk gjennomføring erfares krevende», «Viktigheten av å sette av tid til fagdiskusjoner» og «Gir lærerne muligheten til å oppdatere seg og øke kompetansen». Studien viser at største utfordringene rektorene står ovenfor ved et fagutviklingsprosjekt er tid- og ressursbruk. Det vil være grunnlag for å si at gjennom å ha et kompetansehevingsprosjekt gående i kroppsøving har faget fått mer oppmerksomhet, status og blitt prioritert på skolene. Rektorene har vist at de ser viktigheten av faget. Nøkkelord: skolebasert kompetanseheving, kroppsøving, rektor,Abstract This master thesis has aimed to study how principals experience being part of a school-based skills development project in physical education. In order to get the bigger picture, I have also studied the principals’ thoughts about physical education in general. To develop an understanding of the principals’ experiences and thoughts regarding the competence enhancement project, this study has used John Dewey’s theory about experience, reflection and growth. In this study a qualitative method, with interview data as an empirical basis has been used. The interview data has been developed through a thematic analysis method, which resulted in six different interview themes. The themes are as followed «Physical education, an important subject», «A subject in change», «Experiences that the project increases the awareness and status of the physical education subject», «Practical implementation is experienced as challenging», «The importance of making time for discussions», «Gives teachers the opportunity to develop and increase their competence». The study shows that the biggest challenges the principals experience in having the school participate in a competence enhancement project, is the time and resources consumed. By having a competence enhancement project implemented in physical education, the subject has received more attention, the status of the subject has raised, and it has been more prioritized in the schools. The principals have proven that they understand the importance of the subject. Keywords: school-based competence enhancement, physical education, principal

Hvordan kan sykepleier gjennom pre-operativ informasjon og undervisning fremme trygghet og mestring i postoperativ fase?

Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 201

Our genes, our selves: hereditary breast cancer and biological citizenship in Norway

This is a post-peer-review, pre-copyedit version of an article published in "Medicine, Health Care and Philosophy". The final authenticated version is available online at: http://dx.doi.org/10.1007/s11019-016-9737-y.In this paper we explore the rise of ‘the breast cancer gene’ as a field of medical, cultural and personal knowledge. We address its significance in the Norwegian public health care system in relation to so-called biological citizenship in this particular national context. One of our main findings is that, despite its claims as a measure for health and disease prevention, gaining access to medical knowledge of BRCA 1/2 breast cancer gene mutations can also produce severe instability in the individuals and families affected. That is, although gene testing provides modern subjects with an opportunity to foresee their biological destiny and thereby become patients in waiting, it undoubtedly also comes with difficult existential dilemmas and choices, with implications that resonate beyond the individual and into different family and love relations. By elaborating on this finding we address the question of whether the empowerment slogan, which continues to be advocated through various health, BRCA and breast cancer discourses, reinforces a naïve or an idealized notion of the actively responsible patient: resourceful enough to seek out medical expertise and gain sufficient knowledge, on which to base informed decisions, thereby reducing the future risk of developing disease. In contrast to this ideal, our Norwegian informants tell a different story, in which there is no apparent heroic mastery of genetic fates, but rather a pragmatic attitude to dealing with a dire situation over which they have little control, despite having complied with medical advice through national guidelines and follow-up procedures for BRCA 1/2 carriers. In conclusion we claim that the sense of safety that gene testing and its associated medical solutions allegedly promise to provide proved illusory. Although BRCA-testing offers the potential for protection from adverse DNA-heritage, administered through possibilities for self-monitoring and self-management of the body, the feeling of ‘being in good health’ has hardly been reinforced by the emergence of gene technology.acceptedVersio

Hvordan kan sykepleier gjennom pre-operativ informasjon og undervisning fremme trygghet og mestring i postoperativ fase?

Studentarbeid i sykepleie (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 201