Turnus-/skiftarbeid og dets effekt på fysisk aktivitet og treningsvaner hos vernepliktige vaktsoldater - En kvantitativ studie ved Baseforsvarsbataljonen på Ørland Hovedflystasjon

Hver dag driver vernepliktige vaktsoldater med vakthold av Forsvarets militære baser. Tjenesten som vakt- og sikringssoldat går ut på å gjennomføre rutineoppgaver som å sitte på vaktpost og gå patruljer. I tillegg er vaktsoldatene på beredskap for å rykke ut på oppdukkende hendelser som forstyrrer ro og orden. Alle Forsvarets baser har døgnkontinuerlig vaktbemanning. Skiftet til en vaktsoldat varer vanligvis 12 timer, med påfølgende 12 timer hvile. På grunn de lange skiftene og den høye arbeidsbelastningen, har de fleste vakttropper en form for turnusordning (Forsvaret, 2021). For eksempel at et vaktlag går to uker på dagskift etterfulgt av én uke utdanning, deretter én uke permisjon før man neste måned går to uker nattskift, én uke utdanning og én uke permisjon. Slik kan en turnus gå kontinuerlig for å sørge for at leiren er bevoktet til alle døgnets tider, samtidig som man får gjennomført utdanning og permisjon for soldatene. Førstegangstjenesten som vaktsoldat er dynamisk og tidvis fysisk krevende. Parallelt med et vaktoppdrag som byr på tidvis høy arbeidsbelastning skal vaktsoldatene også gjennomføre utdanning i grunnleggende militære ferdigheter (GMF). Dette krever at soldaten deltar på øvelser og annen fysisk krevende utdanning. Videre stilles det også fysiske minstekrav for at soldaten skal regnes som skikket til tjeneste. Å ha evne til å vedlikeholde og utvikle sin fysiske form er altså essensielt for en vaktsoldat. Med en tjenestehverdag bestående av 12-timersskift og tidvis fysisk krevende tjeneste kan det være utfordrende å utvikle og ivareta den fysiske formen som kreves gjennom tilstrekkelig fysisk trening med høy nok intensitet (Bahr, 2015, s. 10). Samtidig har det de siste årene kommet ny forskning på de fysiologiske og psykologiske konsekvensene av turnus- og skiftarbeid på blant annet sykepleiere (Kecklund & Axelsson, 2016) og flere andre yrker med turnusordning (Hulsegge et.al, 2017; Hulsegge et.al, 2021). I tillegg har det kommet nyere forskning som tilsier at man ikke nødvendigvis oppnår god helse eller fysisk form ved å ha en fysisk aktiv jobb (Holtermann et al, 2018). Hvorvidt turnus-/skiftordningen har effekt på vaktsoldatenes fysiske aktivitetsnivå og treningsvaner er derfor høyst relevant å få mer kunnskap om, for både offiserer og befal som er ledere innenfor døgnbemannede vaktfunksjoner i Forsvaret. Hensikten med denne oppgaven er derfor å belyse temaet ved å undersøke følgende problemstilling: «Hvilken effekt har turnus-/skiftarbeid på fysisk aktivitet og treningsvaner hos vernepliktige vaktsoldater?»publishedVersio

Quantifying the escape mortality of trawl caught Antarctic krill (Euphausia superba)

<div><p>Antarctic krill (<i>Euphausia superba</i>) is an abundant fishery resource, the harvest levels of which are expected to increase. However, many of the length classes of krill can escape through commonly used commercial trawl mesh sizes. A vital component of the overall management of a fishery is to estimate the total fishing mortality and quantify the mortality rate of individuals that escape from fishing gear. The methods for determining fishing mortality in krill are still poorly developed. We used a covered codend sampling technique followed by onboard observations made in holding tanks to monitor mortality rates of escaped krill. Haul duration, hydrological conditions, maximum fishing depth and catch composition all had no significant effect on mortality of krill escaping 16 mm mesh size nets, nor was any further mortality associated with the holding tank conditions. A non- parametric Kaplan-Meier analysis was used to model the relationship between mortality rates of escapees and time. There was a weak tendency, though not significant, for smaller individuals to suffer higher mortality than larger individuals. The mortality of krill escaping the trawl nets in our study was 4.4 ± 4.4%, suggesting that krill are fairly tolerant of the capture-and-escape process in trawls.</p></div

Size Selection of Antarctic Krill (Euphausia superba) in Trawls

Trawlers involved in the Antarctic krill (Euphausia superba) fishery use different trawl designs, and very little is known about the size selectivity of the various gears. Size selectivity quantifies a given trawl’s ability to catch different sizes of a harvested entity, and this information is crucial for the management of a sustainable fishery. We established a morphological description of krill and used it in a mathematical model (FISHSELECT) to predict the selective potential of diamond meshes measuring 5–40 mm with mesh opening angles (oa) ranging from 10 to 90u. We expected the majority of krill to encounter the trawl netting in random orientations due to high towing speeds and the assumed swimming capabilities of krill. However, our results indicated that size selectivity of krill is a well-defined process in which individuals encounter meshes at an optimal orientation for escapement. The simulation-based results were supported by data from experimental trawl hauls and underwater video images of the mesh geometry during fishing. Herein we present predictions for the size selectivity of a range of netting configurations relevant to the krill fishery. The methods developed and results described are important tools for selecting optimal trawl designs for krill fishing

Physiological responses of Atlantic salmon (Salmo salar L.) fed very low (3%) fishmeal diets supplemented with feeding-modulating crystalline amino acid mixes as identified in krill hydrolysate

Crystalline amino acids and nucleotides, previously identified as potential feed-intake modulators in krill hydrolysate (KH), were mixed into low fish meal diets for Atlantic salmon in five combinations: A1) Arg, A2) Arg + Ala + Pro, A3) Arg + Ala + Pro + Leu + Phe, A4) Arg + Ala + Pro + Leu + Phe + nucleotides (AMP, GMP, CMP, IMP), and A5) Arg + Ala + Pro + Leu + Phe + nucleotides + rest free amino acids as in KH. Each compound mix was added to one of five otherwise identical 3% fishmeal diets. A 15% fishmeal (MFM) diet and a 3% fishmeal diet (LFM) served as positive and negative controls, respectively. The experimental diets were fed to seven triplicate populations of 60 salmon smolts for a period of 83 days. The initial mean body weight of the fish was 130 g while the final weights for the different treatments ranged between 500 and 560 g, with feed efficiency ratio (FCR) values of 0.8 or lower. The compound mixes were efficient in modulating feed intake rates, A1 negatively and A3, A4 and A5 positively, and resulted in a complex matrix of differential physiological responses related to growth, apparent nutrient digestibility, plasma and liver lipids and appetite-regulating neuropeptide relative gene expression, which are analysed in this paper.submittedVersio

Survival probability in individual hauls 60 hours after the catch arrived on deck against different operational parameters: haul duration, sea temperature, max. fishing depth, codend catch weight, cover catch weight, seawater salinity.

<p>The lines in the plots represent the fit of the individual single parameter models.</p

Summary of mortality inspections made for control groups.

<p>X: no inspection made.</p

Summary for linear models for effect on 60 hours survival rate.

<p>Summary for linear models for effect on 60 hours survival rate.</p