Mot en helhetlig helsetjeneste. En casestudie av Stokka intermediæravdeling.

Master's thesis in Change managementDenne masteroppgaven er utført som del av endringsledelsesstudiet ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven er en casestudie av samhandlingsprosjektet mellom Stavanger Kommune og Stavanger Universitetssykehus om Stokka intermediæravdeling, IMA. IMA ble opprettet høsten 2008 i tråd med nasjonal helseplan (St. prp. nr. 1 (2006-2007)) og “Mestring, muligheter og mening” (St. meld. nr. 25 (2005 - 2006), 2006). Bakgrunnen for etableringen var at Stavanger kommune ønsket å utvikle et mer differensiert tilbud i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, som et ledd i en bedre eldreomsorg. Oppgaven setter fokus på et aktuelt og mye diskutert tema innen helsevesenet i Norge, og slik sett også et interessant tema for en masteroppgave innen endringsledelse. Formålet med denne studien, er å beskrive og analysere samhandlingspraksisen mellom Stavanger universitetssykehus (SUS) og Stavanger kommune (SK). Samhandlingsreformen vil tre i kraft tidlig i 2012, og i den forbindelse pekes det på samhandling som en del av løsningen på fremtidens utfordringer for velferdsstatens helse- og omsorgstjenester. Casestudien har en kvalitativ tilnærming, og består i tillegg til skriftlige kilder av 12 individuelle dybdeintervjuer med ansatte i SK og SUS. I oppgaven benyttes tre analytiske perspektiver, myte- struktur- og kulturperspektivet, for å studere samhandlingspraksisen. Vi argumenterer for at anvendelsen av de tre perspektiver til sammen har gitt en bedre forståelse av IMA som organisasjonsløsning, både hvorfor den oppstod og hvordan den virker. Den komplementære tilnærmingen har dermed sine fortrinn, men studien viser også at det ikke er så lett å fastslå om ett perspektiv er viktigere enn et annet. Veileder har vært forsker ved IRIS, Ståle Opedal, som har vært koplet opp mot studien ”Learning from different experiences: Multilevel Governance of health and care services in Denmark and Norway”. Resultatene fra vår studie viser at utfordringen er størst når IMA konfronteres med pasienter som ikke helt passer til målgruppen og uenigheter mellom partene oppstår. Aktørene i IMA responderer på denne type utfordringer med å vise til egne organisasjoners regler, prosedyrer og struktur. Samtidig ser vi hvordan nettverksmodellen IMA ikke gir svar på utfordringer i forhold til IKT- og fagsystemer som ikke ”snakker” sammen. Det mest slående med IMA er hvordan samhandling presenteres på overflaten i form av positiv retorikk, og i saker hvor pasientinntak til avdelingen ikke gir grobunn for uenigheter og konflikt. Samhandling oppfattes som bra og riktig, men normene for handling er i stor grad preget av etablerte praksiser mellom SK og SUS. På det retoriske planet ser vi trekk av en felles kultur. Når vi går dypere ned i kulturelle faktorer ser vi at det noen ganger oppstår en kløft mellom SK og SUS som IMA ikke klarer å bygge bro over. Studien avdekker at gamle kulturer som tradisjonelt har splittet kommune og sykehus i et “de og oss” fortsatt kommer til overflaten. På bakgrunn av oppgavens funn, reises nye spørsmål det kan være hensiktsmessig og interessant å studere videre. IMA er en ny og hybrid organisasjonsform. Vår vurdering er at spørsmål knyttet til pasientsikkerhet og -rettigheter bør debatteres videre. Det bør også forskes videre på øvrige implikasjoner på fremveksten av nye nettverksbaserte organisasjonsformer i helsetjenesten i skjæringspunktet mellom stat og kommune. Med stadig flere nedenfra-og-opp styrte initiativ melder flere spørsmål seg: Hvem bestemmer egentlig? Er dette tjenesteytende organisasjoner fritatt for den demokratiske og administrative kontroll andre typer virksomheter er underlagt? Og til slutt, hvordan skal IKT systemer i fremtiden integreres i denne type organisasjoner? IMA er et barn av sin tid. Intermediæravdelinger har etter hvert fått gjennomslagskraft som en god modell for oppgaveløsing i skjæringspunktet mellom sykehus og kommuner, som vi antar vi både vil se og høre mer om i tiden som kommer

System for monitorering av forskerrekruttering : Dokumentasjon av, og resultater fra, et pilotprosjekt

Dette arbeidsnotatet dokumenterer arbeidet med pilotstudien av forskerrekrutteringsmonitoren, som er et samarbeid mellom NIFU og SSB, og med NSD som dataleverandør. Fokuset er på metode og prosess, men vi presenterer også noen resultater. Arbeidet med å etablere en forskerrekrutteringsmonitor er en del av FoU-statistikkavtalen som NIFU og SSB har med Forskningsrådet. Vi har i pilotstudien tatt for oss personer som har inngått doktorgradsavtaler i årene 2008, 2011 og 2012. Hovedformålet med pilotstudien har vært å teste grunnlagsdata, med mål om å sikre best mulig datakvalitet, samt utarbeide rutiner for en fullskala rekrutteringsmonitor

High frequency of fusion transcripts involving TCF7L2 in colorectal cancer: Novel fusion partner and splice variants

VTI1A-TCF7L2 was reported as a recurrent fusion gene in colorectal cancer (CRC), found to be expressed in three out of 97 primary cancers, and one cell line, NCI-H508, where a genomic deletion joins the two genes [1]. To investigate this fusion further, we analyzed high-throughput DNA and RNA sequencing data from seven CRC cell lines, and identified the gene RP11-57H14.3 (ENSG00000225292) as a novel fusion partner for TCF7L2. The fusion was discovered from both genome and transcriptome data in the HCT116 cell line. By triplicate nested RT-PCR, we tested both the novel fusion transcript and VTI1A-TCF7L2 for expression in a series of 106 CRC tissues, 21 CRC cell lines, 14 normal colonic mucosa, and 20 normal tissues from miscellaneous anatomical sites. Altogether, 42% and 45% of the CRC samples expressed VTI1A-TCF7L2 and TCF7L2-RP11-57H14.3 fusion transcripts, respectively. The fusion transcripts were both seen in 29% of the normal colonic mucosa samples, and in 25% and 75% of the tested normal tissues from other organs, revealing that the TCF7L2 fusion transcripts are neither specific to cancer nor to the colon and rectum. Seven different splice variants were detected for the VTI1A-TCF7L2 fusion, of which three are novel. Four different splice variants were detected for the TCF7L2-RP11-57H14.3 fusion. In conclusion, we have identified novel variants of VTI1A-TCF7L2 fusion transcripts, including a novel fusion partner gene, RP11-57H14.3, and demonstrated detectable levels in a large fraction of CRC samples, as well as in normal colonic mucosa and other tissue types. We suggest that the fusion transcripts observed in a high frequency of samples are transcription induced chimeras that are expressed at low levels in most samples. The similar fusion transcripts induced by genomic rearrangements observed in individual cancer cell lines may yet have oncogenic potential as suggested in the original study by Bass et al

No excess long-term mortality in stage I-IIA Hodgkin lymphoma patients treated with ABVD and limited field radiotherapy

When treating limited stage classical Hodgkin lymphoma (cHL), balancing treatment efficacy and toxicity is important. Toxicities after extended-field radiotherapy are well documented. Investigators have aimed at reducing toxicity without compromising efficacy, mainly by using combined modality treatment (CMT), i.e. chemotherapy and limited-field radiotherapy. In some clinical trials, radiotherapy has been omitted. We evaluated 364 patients with stage I-IIA cHL treated between 1999 and 2005. Patients were treated with two or four cycles of doxorubicin, bleomycin, vinblastine and dacarbazine (ABVD) according to presence of risk factors, followed by 30 Gy limited-field (reduced compared to involved-field) radiotherapy. After a median follow-up of 16 years for survival, freedom from progression at five and ten years was 93% and overall survival at 5 and 10 years was 98% and 96%, respectively. Only two relapses, out of 27, occurred after more than 5 years. There was no excess mortality compared to the general population. Of the analysed subgroups, only patients with progression within five years showed significant excess mortality. The absence of excess mortality questions the concept of omitting radiotherapy after short-term chemotherapy, a strategy that has been associated with an elevated risk of relapse but not yet with a proven reduced long-term excess mortality