Architecture Design Options for Federated Data Spaces

The massive growth of data and the increasing potential of data analytics in industrial production fuel the emergence of data spaces and corresponding platforms that realize data ecosystems and enable data-driven sustainability applications. To leverage their benefits of demand-driven and scalable data integration, the stakeholders of emerging data space initiatives must make informed decisions about their data space support platforms (DSSPs). This study proposes a conceptual framework based on federated architectures and by considering existing endeavors of data infrastructures. Based on existing literature about data ecosystem resources and an explorative single case study of an industrial data space with sustainability-focused applications, we elaborate on the key design options of data, services, and computing infrastructures. The resulting conceptual framework guides design decisions for DSSPs. The framework captures not only the resources involved but also the operational concepts of federated services and shared services to introduce governance mechanisms and sustainability policies

Kooperation und Reflexion als Strategien der Professionalisierung in schulischen Netzwerken

Der folgende Beitrag möchte sich mit einer spezifischen und im deutschen Schulsystem noch relativ jungen Strategie zur Professionalisierung von Lehrkräften beschäftigen: der Professionalisierung durch Kooperation in schulischen Netzwerken. Um sich dem Untersuchungsgegenstand thematisch anzunähern, erfolgt zunächst eine kurze theoretische Auseinandersetzung mit verschiedenen Professionalisierungsansätzen, um vor diesem Hintergrund das Potenzial einer netzwerkbasierten, auf Reflexion und Kooperation aufbauenden Professionalisierung zu skizzieren und anhand von Daten aus dem Projekt Schulen im Team empirisch zu explorieren. Der Beitrag endet mit einer Diskussion der Chancen und Grenzen netzwerkbasierter Professionalisierung und einem Ausblick für sich ergebende weitere Untersuchungsfragen. (DIPF/Orig.

From doing to learning : læringsorientering i elevers arbeidsplaner og ved bruk av arbeidsplaner i klasserommet

Problemstilling Problemområdet for denne studien er læringsorientering og bruk av arbeidsplaner for elever. Læringsorientering innebærer et fokus på egen læring, øke ens egen kompetanse, ønske om å forstå og en verdsetting av det som blir lært. Den overordnede problemstillingen for denne studien er: Hvordan kommer læringsorientering til uttrykk i elevers arbeidsplaner og i bruk av arbeidsplaner i klasserommet? Formålet med denne studien er å belyse hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i selve arbeidsplanene til elevene, og hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i lærers interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplaner. I sammenheng med beskrivelse av arbeidsplaner tar studien et historisk tilbakeblikk og knytter arbeidsformen til tidligere pedagogiske strømninger. Metoder og kilder Analysen som er gjennomført i forbindelse med denne studien, er en sekundæranalyse av datamateriale fra forskningsprosjektet PISA+. Analysen er todelt: 1) tekstanalyse av arbeidsplaner og 2) videoanalyse av læreres interaksjon med elever ved bruk av arbeidsplaner. Oppgaven har i hovedsak 2 datakilder for de empiriske analysene. 1) Arbeidsplaner fra 9. trinn på en skole, som strekker seg over 3 uker, og 2) ca. 2 timers videomateriale fra timer brukt til individuelt arbeid med arbeidsplaner ved skolen. Videomateriale er valgt ut for å belyse interaksjon mellom lærere og elever mens elevene jobber med arbeidsplaner. Det er to lærere til stede på ulike tidspunkt i observasjonsmaterialet. Det har vært et poeng å dekke begge lærerne likt tidsmessig for å kunne fange opp likheter og forskjeller på tvers og i mellom lærerne. Hovedkonklusjoner I forhold til problemstillingen for oppgaven drøftes funnene fra analysen opp mot hovedkonklusjoner i tre forskjellige deler. Først i forhold til hva arbeidsplaner er og hvilke historiske røtter arbeidsformen har. Deretter med henblikk på hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i selve arbeidsplanene. I denne forbindelse rettes også et blikk på arbeidsplanen som et verktøy for læringsorientering i seg selv. Til slutt trekkes det hovedkonklusjoner i lys av lærernes interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplanen. I lys av hva arbeidsplaner er og hvilke historiske røtter arbeidsformen har, kan vi i denne studien konkludere med følgende: Arbeidsplaner skal være et læringsverktøy med formål om tilpasset opplæring og ansvarslæring. Dette henger sammen med arbeidsformens historiske røtter som vi kan knytte til reformpedagogiske strømninger som amerikansk progressivisme og aktivitetspedagogikk. Det er grunn til å anta at lærere og skoleledere ikke er bevisste arbeidsformens historisk navngitte forankring. Dagens bruk av arbeidsplaner i Norge og Sverige sees på som et eksempel på en arbeidsform som ikke introduseres gjennom egne direktiver eller satsninger, men som noe som har vokst fram ut i fra skolens behov og et verktøy for å løse utfordringer som er knyttet til tilpasset opplæring og elevaktiv skole. Det er både likheter og forskjeller mellom dagens bruk av arbeidsplaner sammenlignet med bruken vi finner skissert i bruk av arbeidsplaner fra begynnelsen av forrige århundre. Funn i denne studien tyder på at dagens bruk av arbeidsplaner bare inntar deler av en opprinnelig form sammenlignet med en opprinnelig tankegang skissert i arbeidsformens historiske røtter. Med blikk på arbeidsplanen som læringsverktøy i seg selv og på hvordan læringsorientering kommer til uttrykk i arbeidsplanene ved skole 4, kan vi i denne studien konkludere med følgende: Arbeidsplanen kan ikke betraktes som et verktøy for støtte av læringsorientering i seg selv. Til dette er det observert for mye inkonsistens i planene med henhold til læringsorientering. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom forskjeller mellom fag. Videoanalysen viser også hvor avhengig man er av lærers interaksjon for at elementer som støtter læringsorientering i arbeidsplanene skal fungere tilfredsstillende. Arbeidsplanene ved skolen som er undersøkt har mye ved seg som kan gi støtte til utvikling av læringsorientering hos elevene. Elementer som er verdt å trekke frem er oppgaver med variasjon i vanskelighetsgrad, spesifikke og korte læringsmål, tilrettelegging for valg og medbestemmelse og åpning for tilbakemeldinger i privat form. Det er imidlertid også et utviklingspotensial her. Spesielt gjelder dette mer konsistent formulering av læringsmål, både formuleringen i seg selv og at nivåinndeling mer følger nivå på læringsmål fremfor mengde læringsmål og oppgaver. En mer bevisst bruk av heterogene grupper som samarbeider om læring savnes også i arbeidsplanene. Dette kan bidra som støtte til læringsorientering, samt demme opp for en utvikling mot for stor grad av individualisering. Arbeidsplanene ved skolen som er undersøkt støtter til en viss grad et krav om multidimensjonalitet; at man kan jobbe forskjellig ut i fra samme læringsmål. I selve arbeidsplanene ligger det et potensial til ytterligere utnyttelse av multidimensjonalitet gjennom tydelig formulering av læringsmål og mer åpne oppgaver. I lys av lærernes interaksjon med elevene ved bruk av arbeidsplanen, kan vi i denne studien konkludere med følgende i forhold til læringsorientering: Tiden som er avsatt til bruk av arbeidsplaner, åpner i stor grad for muntlige vurderingshandlinger/tilbakemelding i privat form. Dette støtter læringsorientering og blir utnyttet i stor grad av lærerne. Det er imidlertid stor forskjell mellom lærerne. Vi finner eksempel på en lærer som underbruker læringssituasjoner og står i fare for å underminere det potensial som ligger i arbeidsplanens utforming i forhold til læringsorientering. Her foreligger det et stort skoleringspotensial med henblikk på type kommunikasjon som støtter læringsorientering. Kanskje finnes det et stort skoleringspotensial i forhold til bruk av arbeidsplaner og læringsorientering i sin helhet

Hydrological challenges in the Cauvery River basin, South India. Défis hydrologiques dans le bassin de la rivière Cauvery, Inde du Sud

publishedVersio

Implications of Rigid Gripping Constraints on Clubhead Dynamics in Steel Golf Shafts

Research and equipment testing with golf robots offers much greater control and manipulation of experimental variables compared to tests using human golfers. However, whilst it is acknowledged that the club gripping mechanism of a robot is dissimilar to that of a human, there appears to be no scientific findings on the effects of these gripping differences on the clubhead at ball impact. Theoretical and experimental strain propagation rates from the clubhead to the grip and back to the clubhead were determined during robot testing with a 9-iron to determine if this time interval was sufficiently short to permit the gripping mechanism to have an effect on the clubhead during impact. Longitudinal strain appears to propagate the most quickly, but such deflections are likely to be small and therefore of little meaningful consequence. Shaft bending was not a primary concern as modes of large enough amplitude appear to propagate too slowly to be relevant. Torsional strain propagates at a rate which suggests that constraints at the grip end of a golf club could potentially influence impact dynamics for steel shafted irons; however, this effect seems unlikely to be significant, a likelihood that decreases further for longer irons. As such, it is considered reasonable to treat the influence of a robot’s gripping mechanism on clubhead dynamics at impact as negligible, and therefore comparisons between robot and human data in this regard are valid

Exploring Organizational Level Continuance of Cloud-Based Enterprise Systems

As cloud computing has become a mature technology broadly being adopted by companies across all industries, cloud service providers are increasingly turning their attention to retaining their customers. However, only little research has been conducted on investigating the antecedents of service continuance in an organizational context. To address this gap in research, we carried out a quantitative-empirical study. We developed a conceptual model that builds on previous research on organizational level continuance. We tested this model, using survey data gathered from IT decision makers of companies which have adopted cloud enterprise systems. The data was analyzed using PLS. The results show that continuance intention can be predicted both by socio-organizational and technology-related factors, explaining 55.9 % of the dependent variable’s variance. Besides cloud specific findings, the study also enhances knowledge in the area of organizational level system continuance as well as its connection to IS success

Should We Stay or Should We Go? Analyzing Continuance of Cloud Enterprise Systems

As cloud computing has become a mature technology that companies across all industries have adopted, cloud service providers have increasingly begun to turn their attention to retaining their customers. However, little research has investigated the antecedents of service continuance in an organizational context. To address this gap in research, we carried out a quantitative empirical study. We developed a conceptual model that builds on previous research on organizational level continuance. We tested this model using survey data gathered from decision makers of companies that have adopted cloud enterprise systems. We analyzed the data using PLS. The results show that socio-organizational and technology-related factors can be used to predict continuance intention of cloud computing use. Besides cloud-specific findings, the study also enhances knowledge in organizational-level system continuance and its connection to IS success

Incremental prognostic value of troponin I and echocardiography in patients with acute pulmonary embolism

Background To test the hypothesis that troponin I and echocardiography have an incremental prognostic value in patients with pulmonary embolism (PE). Methods and results In 91 patients with acute PE, echocardiography was performed within 4h of admission. Troponin I levels were obtained on admission and 12h thereafter. The 0.06μg/l troponin I cut-off level was identified as the most useful, high-sensitivity cut-off level for the prediction of adverse outcome by receiver operating characteristic analysis with a sensitivity and specificity of 86%, respectively. Twenty-eight (31%) patients had elevated troponin I levels (4.9±3.8μg/l). Twenty-one (23%) patients had adverse clinical outcomes including in-hospital death in five, cardiopulmonary resuscitation in four, mechanical ventilation in six, pressors in 14, thrombolysis in 14, catheter fragmentation in three, and surgical embolectomy in three. The area under the receiver operating characteristic curve from multivariate regression models for predicting adverse outcome without troponin I and echocardiography (0.765), with troponin I (0.890) or echocardiography alone (0.858), and the combination of both tests (0.900) was incremental. Three-month survival rate was highest in patients with both a normal troponin I level and a normal echocardiogram (98%). Positive predictive value for adverse clinical outcomes of the combination of echocardiography and troponin I was higher (75% (95%CI 55-88%)) compared with each test alone (echocardiography: 41%, 95% CI 28-56%; troponin I: 64%, 95% CI 46-79%). Conclusions While troponin I measurements added most of the prognostic information for identifying high-risk patients, a normal echocardiogram combined with a negative troponin I level was most useful to identify patients at lowest risk for early deat